Innhold

5. Merknader til lovbestemmelsene

5.1 Merknader til endringer NIM-loven

Til lovens tittel og omtalen av NIM i loven

Lovens tittel og omtalen av institusjonen i lovteksten endres til «Norges institusjon for menneskerettigheter», forkortet til «institusjonen». Endringen innebærer at begrepsbruken i loven blir i samsvar med det som faktisk benyttes som det offisielle navnet på institusjonen i dag. Det å utelate ordet «nasjonal» fra institusjonens navn anses ikke å være i strid med Paris-prinsippene. Det presiseres likevel innledningsvis i § 1 at loven etablerer en nasjonal institusjon for menneskerettigheter, for å forhindre uklarhet om hvorvidt tittelendringen er ment å innebære noe annet enn kun et navneskifte.

I forlengelsen av navneendringen endres institusjonens navn til «Norges institusjon for menneskerettigheter» alle steder i loven der det er relevant. «Den nasjonale institusjonen» foreslås gjennomgående erstattet med «Institusjonen» i lovteksten.

«NIM-loven» fastsettes videre som offisiell korttittel på loven.

Til § 1 Formål og virkeområde

Første ledd fastslår at formålet med loven er å etablere en nasjonal institusjon for menneskerettigheter, «Norges institusjon for menneskerettigheter».

Endringen innebærer ingen realitetsendringer ut over at institusjonens offisielle navn endres.

Til § 2 Forholdet til Stortinget

Som et resultat av at NIMs virksomhet i sin helhet reguleres i lov, oppheves gjeldende instruks og § 2 første punktum. Bestemmelser som regulerer forholdet til Stortinget, er nå samlet i § 2, som får endret tittel til «Forholdet til Stortinget».

Første ledd fastslår at Norges institusjon for menneskerettigheter utfører sine oppgaver selvstendig og uavhengig, og at NIM selv bestemmer hvordan arbeidet skal innrettes og organiseres. Dette er en videreføring av nåværende § 2 andre punktum.

Andre ledd første punktum regulerer at institusjonen skal gi Stortinget årlig melding om sin virksomhet og utviklingen av menneskerettighetssituasjonen i Norge. Dette er en videreføring av nåværende § 11 første ledd. Annet punktum fastsetter at slike meldinger skal gis innen 1. april hvert år og omfatte institusjonens virksomhet i perioden 1. januar til 31. desember det foregående året. Dette er en videreføring av regelen i den nåværende instruks § 7, med den endring at «tidsrommet» er erstattet med «perioden» for å harmonisere ordlyden med sivilombudsloven § 5 og lov om Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret § 5. Omformuleringen innebærer ingen realitetsendring.

Tredje ledd inneholder en ny bestemmelse som fastslår at NIM, dersom institusjonen avdekker forhold av en slik karakter at Stortinget bør varsles, kan gi særskilte meldinger til Stortinget. Bestemmelsen innebærer at NIM – i likhet med Stortingets øvrige eksterne organer – har mulighet til å avgi meldinger i tillegg til årsmeldingen. Det forutsettes likevel at slike særskilte meldinger i hovedsak vil være aktuelle dersom institusjonen avdekker forhold av en slik karakter at det anses påkrevd at Stortinget varsles om dette utenom eller i tillegg til den årlige meldingen. Det legges derfor til grunn at det kun unntaksvis vil være aktuelt at NIM avgir slik særskilt melding. Dette er også i tråd med uttalelser fra utvalget til å utrede Stortingets kontrollfunksjon i Dokument 21 (2020–2021) punkt 6.10, hvor det uttrykkes at særskilt melding fra et eksternt organ er aktuelt dersom «det oppdager noe av alvorlig karakter». Det vises til drøftelse i punkt 4.1.4.

Fjerde ledd fastslår at meldingene skal være offentlige. Dette gjelder både den årlige meldingen regulert i andre ledd og eventuelle særskilte meldinger som omtalt i tredje ledd. Prinsippet om offentlighet følger i dag av gjeldende § 11 andre ledd, hvor det heter at meldingen trykkes og offentliggjøres av institusjonen. Mens regelen om at NIMs meldinger skal være offentlige foreslås videreført, foreslås det å oppheve regelen om at meldingene skal trykkes, da det bør være opp til institusjonen selv å vurdere hvordan meldingene mest hensiktsmessig kan publiseres.

Etter femte ledd kan Stortinget gi utfyllende bestemmelser om institusjonens virksomhet. Stortinget gis med dette mulighet til å fastsette utfyllende, generelle bestemmelser til loven ved alminnelig stortingsvedtak. Det vises til nærmere omtale i punkt 4.1.2.

Til § 3 Institusjonens oppgaver

Loven § 3 fastsetter institusjonens oppgaver og er justert språklig i tråd med institusjonens nye offisielle navn. Formuleringen i instruksen § 1 om at institusjonen skal bidra til å styrke gjennomføringen av menneskerettighetene «i samsvar med Paris-prinsippene om nasjonale institusjoners status», tas inn i loven § 3 første ledd. Presiseringen innebærer ingen realitetsendring. NIM har et bredt mandat og prioriterer selv sine oppgaver innenfor gjeldene lovverk og rammer for øvrig.

Til § 4 Institusjonens ledelse

Loven § 4 fastsetter at NIM skal ledes av et styre og en direktør. Det er kun gjort språklige endringer i bestemmelsen i tråd med endret tittel og begrepsbruk i loven.

Til § 5 Styrets sammensetning og oppnevning

Første ledd endres i tråd med endret tittel og begrepsbruk i loven.

Tredje ledd fastslår at Stortinget velger NIMs styre, herunder leder og nestleder. I bestemmelsen foreslås det presisert at dette skjer etter innstilling fra Stortingets presidentskap, hvilket er i samsvar med etablert praksis. Stortingets presidentskap, eller den det gir fullmakt, skal aktivt informere om adgangen til å fremme forslag til kandidater til styret. Dette var tidligere regulert i NIM-instruksen § 2 og tas nå inn i loven, med enkelte språklige forenklinger. Det tas i tillegg inn en presisering i lovteksten som slår fast at oppnevningen av styret skal skje etter et åpen og konsultativ prosess. Det er en klar forutsetning at prosessen for oppnevning av nytt styre skjer i samsvar med en prosedyre en som ivaretar prinsippet om pluralisme og bred representasjon, som omtalt i Paris-prinsippene. Det anses imidlertid ikke nødvendig å fastslå dette konkret i loven.

Bestemmelser om funksjonstid og adgang til gjenoppnevning, som i dag følger av § 5 tredje ledd andre punktum, er flyttet til et nytt fjerde ledd. I første punktum videreføres regelen om at styremedlemmene velges for en periode på fire år. Etter andre punktum kan styrets medlemmer gjenvelges, men ingen kan sitte i styret i mer enn to perioder. Dette innebærer en viss innstramming sammenlignet med nåværende lov § 5 tredje ledd, hvor det er fastsatt at «ingen kan sitte sammenhengende i styret i mer enn to perioder». Nytt tredje punktum fastslår at det bør unngås at flere enn tre medlemmer skiftes ut samtidig. Bestemmelsen har en parallell i EOS-kontrolloven § 3 om utvalgets sammensetning. Det vises også til Dokument 21 (2020–2021) punkt 6.9.4, hvor det blant annet uttales følgende:

«Utvalget mener at styremedlemmene bør velges for fire år av gangen, og at maksimal funksjonstid bør være åtte år. Kontinuitetshensyn tilsier at ikke alle styremedlemmene byttes ut samtidig, slik at tilnærmet halvparten fortsetter ved utløpet av en valgperiode, og oppnevningen bør knyttes til stortingsperioder.»

Nytt femte ledd regulerer at Stortingets presidentskap fastsetter godtgjørelse til styrets medlemmer. Sistnevnte bestemmelse er flyttet fra instruksen § 2 siste ledd, som kom inn ved en endring fastsatt 17. juni 2021, jf. Innst. 668 S (2020–2021) fra Stortingets presidentskap.

Til § 6 Styrets oppgaver

Første ledd regulerer styrets oppgaver. Det er i første og andre punktum kun gjort språklige endringer i bestemmelsen i tråd med endret begrepsbruk i loven. I bestemmelsen fastslås det uttrykkelig at styret skal avgi årsregnskap og fremme forslag til budsjett overfor Stortingets presidentskap. Det er derfor ikke behov for i tillegg å inkorporere den særskilte bestemmelsen om dette i instruksen § 9.

Tredje punktum er nytt og innebærer at det skal fastsettes et eget økonomireglement basert på statens økonomireglement. Det forutsettes at reglementet oversendes Stortinget til orientering. Tilsvarende bestemmelse foreslås i EOS-kontrolloven § 20 første ledd, og det vises til omtale i punkt 3.2.5 og til kontroll- og konstitusjonskomiteens uttalelser i Innst. 392 S (2020–2021) pkt. 2 om at det er naturlig at de øverste organene i virksomheten fastsetter økonomireglementet, og at statens økonomireglement legges til grunn.

Andre ledd fastslår at styret er beslutningsdyktig når minst tre medlemmer er til stede. Bestemmelsen er flyttet fra instruksen § 2 femte ledd. Øvrig regulering av gjennomføring av styremøtene i instruksen § 2 fjerde ledd anses det ikke nødvendig å videreføre i lovs form.

Til § 7 Direktøren

Første ledd fastsetter at NIMs daglige virksomhet ledes av en direktør. Nåværende bestemmelse i første ledd om at direktøren oppnevnes av Stortinget etter ekstern kunngjøring og innstilling fra Stortingets presidentskap, foreslås opphevet og erstattet med nye bestemmelser i andre ledd om at styret ansetter direktøren.

Andre ledd første punktum fastsetter at direktøren ansettes for en periode på seks år av institusjonens styre etter ekstern kunngjøring. Det vises til nærmere omtale av dette i punkt 3.1.6 ovenfor. Oppnevningsperioden på seks år er uendret. Bestemmelsen i andre punktum om at direktøren kan ansettes for ytterligere én periode på seks år, er imidlertid ny. Ifølge gjeldende § 7 andre ledd er det ikke adgang til gjenoppnevning. Denne endringen er i tråd med anbefaling fra utvalget til å utrede Stortingets kontrollfunksjon, jf. Dokument 21 (2020–2021) punkt 6.8.2, omtalt nærmere under punkt 4.1.6.

I andre ledd nytt andre punktum slås det fast at styret fastsetter direktørens lønn, pensjon og øvrige arbeidsvilkår etter de avtaler og bestemmelser som gjelder for arbeidstakere i statlig stilling. Bestemmelsen erstatter instruksen § 3 siste ledd, som fastsetter at direktørens lønn, pensjon og øvrige arbeidsvilkår fastsettes av Stortingets presidentskap. Når direktøren nå skal ansettes av styret, anses det naturlig at også lønn og øvrige arbeidsvilkår bestemmes av styret.

Fjerde og femte ledd i gjeldende § 7 inneholder bestemmelser om konstituering av midlertidig direktør og nærmere vilkår for oppsigelse – dette på bakgrunn av kompetansen som etter gjeldende lov er lagt til Stortinget i egenskap av ansettelsesmyndighet. På bakgrunn av at styret nå skal ansette direktør, oppheves bestemmelsen i fjerde ledd. Det anses å ligge innenfor styrets alminnelige fullmakter å eventuelt konstituere en direktør midlertidig, skulle det oppstå behov for det, og videreføring av denne bestemmelsen er dermed ikke nødvendig. I henhold til gjeldende § 7 femte ledd har imidlertid direktøren et utvidet stillingsvern sammenlignet med det som gjelder etter statsansatteloven for ledere i staten. Det vises til Dokument 16 (2014–2015) s. 27, hvor forholdet til Paris-prinsippenes krav om selvstendighet og uavhengighet drøftes. Denne bestemmelsen videreføres i nytt fjerde ledd med enkelte språklige justeringer knyttet til at det nå er styret som er ansettelsesmyndighet. Endringene medfører ikke realitetsendringer.

I fjerde ledd siste punktum tas det inn en henvisning til statsansatteloven for å unngå uklarhet om direktøren, som i egenskap av ansatt i NIM vil være omfattet av lov om statens ansatte. Denne loven har prosessuelle regler som får anvendelse blant annet i avskjedssaker.

I henhold til § 7 nytt femte ledd har direktøren ansvaret for den daglige administrative, personalmessige og faglige ledelse av institusjonen og for institusjonens interne organisering innenfor de rammer som styret fastsetter. Direktøren er sekretær for styret, forbereder og gir sin anbefaling i saker som legges fram for styret, og er ansvarlig for å iverksette styrevedtak. Direktøren deltar i styremøtene, men har ikke stemmerett. Bestemmelsene er flyttet fra instruksen § 2 sjette ledd og § 3 første ledd og innebærer ingen realitetsendring sammenlignet med gjeldende regulering.

Instruksens § 3 andre ledd om direktørens ansvar for driften foreslås ikke videreført i loven. Mer detaljerte bestemmelser om den interne ansvarsdelingen mellom styre og direktør – som at ansvaret for at driften skal skje i samsvar med gjeldende regelverk, ansvar for utarbeidelse av budsjettforslag og årsregnskap for styret, budsjettdisponeringsmyndighet mv. – anses det ikke hensiktsmessig å regulere i lovs form. Dette er spørsmål som mer hensiktsmessig kan reguleres i institusjonens økonomireglement og nærmere avtaler og instrukser mellom styre og direktør. Det vises til at det i § 6 første ledd nytt tredje punktum foreslås fastsatt at styret skal fastsette eget økonomireglement basert på statens økonomireglement.

Til § 8 Personalet

I første ledd første og andre punktum foreslås enkelte begrepsmessige endringer uten realitetsbetydning. I nytt tredje punktum fastslås det at statsansatteloven §§ 4 til 7 om utlysning, innstilling og ansettelse gjelder. Dette er materielt sett en videreføring av instruksen § 5 første ledd om at bestemmelsene i tjenestemannsloven §§ 2 til 5 skal gjelde for institusjonen så langt de passer. Den tidligere tjenestemannsloven ble i 2017 erstattet av ny lov om statens ansatte mv. (statsansatteloven). I fjerde punktum foreslås det at tvister om fortrinnsrett etter statsansatteloven § 13 avgjøres av styret. Bestemmelsene i tredje og fjerde punktum er innført etter modell av sivilombudsloven § 29 første ledd andre og tredje punktum.

Bestemmelser om institusjonens personalreglement foreslås flyttet fra første ledd siste punktum til andre ledd. Andre ledd fastslår med dette at nærmere regler om framgangsmåten ved ansettelse og adgang til delegering av styrets myndighet fastsettes av styret i et personalreglement, og at Stortingets presidentskap kan revidere personalreglementet. Etter gjeldende bestemmelse skal Stortingets presidentskap godkjenne personalreglementet. En tilsvarende ordning er fastsatt i sivilombudsloven § 29 andre ledd. Det vises til nærmere omtale under punkt 4.1.7. Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.

Nytt fjerde ledd viderefører bestemmelsen i gjeldende lov § 8 tredje ledd og instruksen § 4 andre ledd andre punktum om at direktøren fastsetter lønn, pensjon og arbeidsvilkår for ansatte i institusjonen etter de avtaler og bestemmelser som gjelder for arbeidstakere i statlig stilling. Terminologien er imidlertid endret i samsvar med ny lov om statens ansatte. Blant annet er «tjenestemennene» erstattet med «de ansatte».

Tidligere bestemmelse i instruksen § 4 første ledd som fastslo at styret er ansvarlig for å opprette og nedlegge stillinger ved den nasjonale institusjonen, anses overflødig og videreføres ikke. Dette er ikke ment å innebære realitetsendringer.

I nytt femte og sjette ledd er det tatt inn bestemmelser om saksbehandlingen i saker som gjelder institusjonens ansatte. Slike regler er i dag gitt i instruksen § 9. Det følger av bestemmelsene at forvaltningsloven gjelder i saker om ordensstraff, oppsigelse, suspensjon eller avskjed. Klageorganet er Stortingets presidentskap. Lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister gjelder for ansatte i institusjonen. Bestemmelsene er utformet etter modell av tilsvarende bestemmelser i sivilombudsloven § 29.

Til § 9 Rådgivende utvalg

Første ledd første punktum fastsetter at styret oppnevner et rådgivende utvalg tilknyttet institusjonen, bestående av minst 10 og høyst 15 medlemmer. Bestemmelsen er kun justert språklig og innebærer ingen realitetsendring.

Nytt tredje og fjerde ledd erstatter NIM-instruksen § 6 første og tredje ledd og fastslår at det rådgivende utvalget skal bestå av medlemmer fra frivillige organisasjoner, det akademiske miljø eller andre særlig kvalifiserte profesjonsgrupper, Sivilombudet, Barneombudet, Likestillings- og diskrimineringsombudet og andre særlig berørte offentlige institusjoner. Minst ett medlem skal ha særskilt kjennskap til samiske spørsmål. Direktøren kaller inn og leder møtene i det rådgivende utvalget.

Instruksens § 6 annet ledd om at hvert kjønn skal være representert med minst 40 pst. i utvalget, foreslås ikke videreført i loven, ettersom likestillings- og diskrimineringsloven § 28 om kjønnsbalanse i offentlige utvalg mv. uansett gjelder for institusjonens virksomhet.

Til § 10 Offentlige myndigheters bistand til institusjonen.

Bestemmelsen fastslår at offentlige myndigheter og andre som utfører oppgaver på vegne av det offentlige, skal yte den bistand som er nødvendig for at Norges institusjon for menneskerettigheter kan utføre sine oppgaver etter denne loven. Bestemmelsen er kun justert språklig, og det foreslås ingen realitetsendring.

Til § 11 Årlig melding

Bestemmelsens innhold er foreslått flyttet til § 2 om forholdet til Stortinget, og gjeldende § 11 foreslås derfor opphevet.

Til ny § 11 Dokumentoffentlighet

Første ledd fastsetter at alle kan kreve innsyn i institusjonens saksdokumenter, journaler og lignende registre. Bestemmelsene i offentleglova med tilhørende forskrifter gjelder tilsvarende så langt de passer. Bestemmelsen viderefører gjeldende § 8 første ledd, men er omredigert på bakgrunn av at gjeldende instruks oppheves. Dette innebærer ikke realitetsendringer. I tredje punktum fastslås det at dokumenter som utveksles mellom Stortinget og institusjonen, og som gjelder institusjonens budsjett og interne administrasjon, kan unntas fra offentlighet. Dette var tidligere regulert i instruksen § 8 første ledd og tas nå inn i loven.

Andre ledd regulerer at arkivlova kapittel II gjelder for institusjonens virksomhet, med unntak av §§ 7 og 8. Tilhørende forskrifter gjelder så langt de passer. Bestemmelsen er flyttet fra instruksen § 8 tredje ledd, men er omformulert i tråd med tilsvarende bestemmelse i sivilombudsloven § 26 sjette ledd.

Tredje ledd fastslår at direktøren, eller den direktøren bemyndiger, avgjør om et dokument helt eller delvis skal unntas fra offentlighet. Slike avgjørelser kan påklages til styret. Denne bestemmelsen er flyttet fra § 12 andre ledd og innebærer ingen endring.

Til ny § 12 Taushetsplikt

Nåværende § 13 blir ny § 12. Det er kun gjort språklige endringer i første ledd første punktum i tråd med endret tittel på institusjonen. Dette innebærer ingen realitetsendring.

Til ny § 13 Behandling av personopplysninger

Bestemmelsen er ny og regulerer forholdet til personopplysningsregelverket. Det fastslås at NIM kan behandle personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når dette er nødvendig for å utføre oppgaver etter loven her.

Se nærmere omtale under punkt 4.1.8.

Det nevnes for ordens skyld at det ikke anses å være behov for å fastsette en særskilt hjemmel for viderebehandling av personopplysninger. Det vises i den forbindelse til drøftelse av dette i relasjon til EOS-kontrolloven under punkt 3.2.6 flg. NIMs lovfestede oppgaver tilsier dessuten at det i liten grad vil være aktuelt å viderebehandle personopplysninger som er innhentet fra for eksempel forvaltningen. Av samme grunn, og fordi NIM ikke behandler klager på enkeltvedtak, er det heller ikke tatt inn en bestemmelse om at krav på kopi av personopplysninger i saksdokumenter som er utarbeidet eller innhentet under forvaltningens opprinnelige behandling av en sak, rettes mot vedkommende forvaltningsorgan, jf. personvernforordningen artikkel 15 nr. 3 og sml. sivilombudsloven § 29 annet ledd.

Til ny § 14 Sikkerhetslovens anvendelse

Bestemmelsen er ny og regulerer forholdet til sikkerhetsloven.

Første ledd fastsetter at for institusjonens styre og personale gjelder bestemmelsene om behandling av sikkerhetsgradert informasjon og personellsikkerhet i sikkerhetsloven med forskrifter samt beskyttelsesinstruksen. Stortingets administrasjon er klareringsmyndighet. Stortingets presidentskap er klagemyndighet for avgjørelser truffet av Stortingets administrasjon.

Andre ledd regulerer at i tilfeller hvor institusjonen er i tvil om graderingen av en opplysning i en melding, eller mener at av- eller nedgradering av de aktuelle opplysningene bør skje, forelegger institusjonen spørsmålet for vedkommende offentlige myndighet som har utlevert opplysningene. Denne myndighetens avgjørelse er bindende for institusjonen.

Det vises til nærmere omtale under punkt 4.1.9.

5.2 Merknader til endringer i EOS-kontrolloven

Til § 1 Kontrollområdet

I fjerde ledd erstattes formuleringen «instruks» med «bestemmelser». Siste delsetning om at Stortinget fastsetter bestemmelser om utvalgets «sammensetning, funksjonsperiode og sekretariat», foreslås opphevet, da dette ikke har noen selvstendig betydning. Bestemmelser om utvalgets sammensetning, funksjonsperiode og sekretariat følger direkte av loven. I den grad det skulle være behov for supplerende bestemmelser om dette, kan disse fastsettes innenfor den generelle fullmakten til å gi bestemmelser innenfor rammen av loven. Det vises til nærmere omtale under punkt 4.2.1.

Til § 3 Utvalgets sammensetning

Første ledd første og andre punktum endres slik at oppnevningsperioden for utvalgets medlemmer endres fra fem til fire år. Samtidig endres perioden et medlem maksimalt kan inneha vervet, fra ti til åtte år. Det vises til nærmere omtale under pkt. 4.2.2.

Til § 4 Utvalgets sekretariat

Den nåværende bestemmelsen i første punktum endres slik at leder for utvalgets sekretariat ikke lenger skal ansettes av Stortingets presidentskap, men av EOS-utvalget selv. Det foreslås derfor fastsatt en generell regel om at sekretariatet ansettes av utvalget. Samtidig foreslås stillingen som sekretariatsleder omgjort til en åremålsstilling på seks år med mulighet for forlengelse én gang. Bestemmelser om ansettelser foreslås skilt ut i et nytt første ledd. Det vises ellers til nærmere omtale under punkt 4.2.3.

Bestemmelser om personalreglement tas inn i et nytt annet ledd. Gjeldende regel i § 4 annet punktum om at personalreglementet skal fastsettes av Stortingets presidentskap, foreslås erstattet med en bestemmelse om at personalreglementet fastsettes av EOS-utvalget, og at Stortingets presidentskap kan ta personalreglementet opp til revisjon. Det vises til nærmere omtale under punkt 4.2.4.

Til § 18 b Behandling av personopplysninger

Bestemmelsen er ny og regulerer forholdet til personopplysningsregelverket.

Første ledd fastslår at EOS-utvalget kan behandle personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når dette er nødvendig for å utføre oppgaver etter loven her. Det presiseres at bestemmelsen ikke innebærer at EOS-utvalget gis noen utvidet innsynsrett sammenlignet med det som allerede følger av EOS-kontrolloven § 8. Se nærmere omtale under punkt 3.2.6 flg.

I annet ledd foreslås det at rettighetene som nevnt i personvernforordningen artikkel 12-22 og 34 ikke får anvendelse for behandling av personopplysninger som ledd i EOS-utvalgets kontrollvirksomhet. De omfattende unntakene er begrunnet i utvalgets vide innsynsrett i sikkerhetsgraderte opplysninger i forvaltningen og utvalgets allmenne taushetsplikt. Utvalget vil regelmessig behandle personopplysninger om personer som aldri kan få vite at utvalget har gjort dette, både ved inspeksjoner, klagesaker og saker av eget tiltak.

I tredje ledd er det tatt inn egne regler om sletteplikt. Det anses ikke å være behov for en særlig bestemmelse om viderebehandling.

Til § 20 Økonomiforvaltning, utgiftsdekning til innkalte og sakkyndige

Gjeldende bestemmelse i § 20 første ledd om at utvalget skal fastsette egen instruks for sin økonomiforvaltning som skal være godkjent av Stortingets presidentskap, erstattes med en bestemmelse om at utvalget fastsetter eget økonomireglement basert på statens økonomireglement. Det vises til nærmere omtale under punkt 4.2.5.

5.3 Merknader til endringer i lov om Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret

Til § 4 Tilsyn

Gjeldende § 4 andre, tredje og femte ledd om tilsyn endres med bakgrunn i blant annet kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader til Ombudsnemndas årsmelding i Innst. 417 S (2021–2022). Bestemmelsen i gjeldende § 4 fjerde ledd om dokumentoffentlighet oppheves og videreføres delvis i § 14. Se nærmere merknader til denne nedenfor.

I § 4 andre ledd fastslås det at Ombudsnemnda, innenfor sitt ansvarsområde – uten hinder av taushetsplikt og opp til og med sikkerhetsgraden KONFIDENSIELT – har rett til enhver opplysning og ethvert dokument som er nødvendig for å ivareta Ombudsnemndas oppgaver etter loven. Ombudsnemnda skal i samme utstrekning gis tilgang til steder under Forsvarets kontroll, med mindre tungtveiende sikkerhetsmessige hensyn ikke tillater det.

I § 4 nytt tredje ledd slås det fast at Forsvaret skal tilrettelegge for at Ombudsnemnda får opplysninger og tilgang som nevnt i andre ledd. Ombudsnemnda har videre rett til å motta forklaringer fra stedlig personell.

I § 4 nytt fjerde ledd presiseres det at nemnda ikke skal søke et mer omfattende innsyn i graderte opplysninger eller tilgang til de steder underlagt Forsvarets kontroll der særlige sikkerhetsmessige hensyn gjør seg gjeldende, enn det som er nødvendig ut fra nemndas formål og mandat. En tilsvarende begrensning gjelder for EOS-utvalgets kontrollvirksomhet, jf. EOS-kontrolloven § 8 tredje ledd første punktum. For forsvarsombudsnemnda fastsetter imidlertid § 4 fjerde ledd andre punktum i tillegg at dersom opplysninger eller dokumenter som etterspørres, er gradert høyere enn KONFIDENSIELT, skal Forsvaret gjøre en konkret vurdering av om innsyn kan gis og opplysninger nedgraderes i lys av ombudets ansvar etter § 1. Det forutsettes at denne regelen praktiseres slik at nemndas faktiske mulighet til å utøve sine tilsynsoppgaver ikke påvirkes på en utilbørlig måte, og at Stortinget orienteres dersom nemnda møter utfordringer knyttet til å få tilgang til informasjon som er nødvendig for at nemnda skal kunne ivareta sine oppgaver etter loven.

Femte ledd fastsetter at Ombudsnemnda i etterkant av et tilsyn skal skrive en rapport. Rapporten bør påpeke eventuelle kritikkverdige forhold og gi anbefalinger om det er behov for det. Det presiseres i andre punktum at rapporten offentliggjøres i en ugradert versjon, men at den før offentliggjøring skal forelegges Forsvarsdepartementet til uttalelse.

Femte visepresident, Ingrid Fiskaa viser til merknad under punkt 4.3.3.

Til § 14 Dokumentoffentlighet

Bestemmelsens tittel endres fra «Offentlighet» til «Dokumentoffentlighet» for å oppnå bedre samsvar med tilsvarende bestemmelser i lovene for Stortingets øvrige eksterne organer.

Første ledd fastsetter at alle kan kreve innsyn i nemndas saksdokumenter, journaler og lignende registre. Bestemmelsene i offentleglova med tilhørende forskrifter gjelder tilsvarende så langt de passer, med unntak som nevnt i bokstav a og b. Bestemmelsen er omredigert på bakgrunn av at gjeldende § 4 fjerde ledd oppheves, samt for å oppnå bedre samsvar med tilsvarende bestemmelser i blant annet NIM-loven. Dette innebærer ikke realitetsendringer. Forholdet til offentleglova var tidligere regulert i § 4 fjerde ledd andre punktum og tas nå inn i § 14 første ledd. Det anses ikke nødvendig å videreføre bestemmelsen i gjeldende § 14 tredje ledd andre punktum, hvor det fastslås at Ombudsnemnda kan gjøre journaler og andre dokumenter allment tilgjengelig på internett. Dette følger av offentleglova § 10.

Andre ledd fastslår at den administrative lederen, eller den vedkommende bemyndiger, avgjør om et dokument helt eller delvis skal unntas fra offentlighet. Slike avgjørelser kan påklages til nemnda. Bestemmelsen er flyttet fra gjeldende § 14 fjerde ledd og innebærer ingen realitetsendringer.

Nåværende § 14 femte ledd, som regulerer at arkivlova kapittel II gjelder for institusjonens virksomhet med unntak av §§ 7 og 8, samt at tilhørende forskrifter gjelder så langt de passer, flyttes til nytt tredje ledd.