Listeforslag
Komiteen viser til
at det i kapittel 5 om listeforslag foreslås en del endringer i
forutsetningene for å kunne stille liste. For at registrerte partier
skal kunne levere listeforslag etter de forenklede krav om underskrift av
to tillitsvalgte for listen, må partiet ha fått minst 5 000 stemmer
i hele landet ved forrige stortingsvalg. Dagens krav om 500 stemmer
i valgdistriktet er dermed erstattet med et antall i hele landet. Komiteen viser videre til at det for
de øvrige lister foreslås en endring fra et fast antall på 300 underskrifter
til at det må være underskrifter som tilsvarer 1 pst. av antall
personer med stemmerett ved forrige valg i valgdistriktet. Dette
vil gjelde både for stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunevalg.
For kommunevalg foreslås det at listen likevel minst må underskrives
av så mange personer som det skal velges representanter til kommunestyret.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Venstre merker seg at valglovutvalget foreslo
å redusere minimumskravet til antall kandidater på listeforslaget,
og at kravet til antall kandidater skal avhenge av hvor mange medlemmer
som skal velges, og merker seg at departementet motsetter seg begge
forslagene. Disse medlemmer er enig
med valglovutvalget, som mener dagens minimumskrav til kandidater
er for strengt og bør endres, jf. punkt 19.2 i proposisjonen.
Disse medlemmer støtter
valglovutvalgets forslag om at listeforslaget skal inneholde minst
fem kandidater ved stortingsvalg, som tilsvarer det antall kandidater
som kreves for å utnevne en representant og vararepresentanter dersom
partiet får en kandidat valgt inn på Stortinget.
Disse medlemmer støtter
forslaget til valglovutvalget om å differensiere kravet til antall
kandidater på listeforslag til fylkestingsvalg ut fra antall medlemmer
i fylkestinget. Disse medlemmer støtter
utvalgets forslag om å differensiere kravet til antall kandidater på
listeforslagene ut fra antall medlemmer i fylkestinget. Utvalget
foreslår at ved valg til fylkesting som har 35–41 medlemmer, skal
listeforslaget ha minst fem kandidater på listen. Kravet økes deretter
med to navn, slik at det må være minimum syv kandidater når fylkestinget
har 43–49 medlemmer, og minimum ni kandidater når fylkestinget har
minst 51 medlemmer.
Disse medlemmer foreslår
følgende:
«I valgloven skal § 5-2 første og annet ledd
lyde:
§ 5-2 Antall kandidater
på listeforslaget
(1) Ved stortingsvalg skal listeforslaget inneholde navnet
på minst fem kandidater. Forslaget kan maksimalt inneholde seks
flere navn enn det skal velges representanter fra valgdistriktet.
(2) Ved fylkestingsvalg skal listeforslaget
inneholde navnet på minst fem kandidater når fylkestinget har fra 35
til 41 medlemmer. Når fylkestinget har fra 43 til 49 medlemmer,
skal listeforslaget inneholde navnet på minst syv kandidater. Når
fylkestinget har 51 eller flere medlemmer, skal listeforslaget inneholde
navn på minst ni kandidater. Forslaget kan maksimalt inneholde seks
flere navn enn det skal velges representanter.»
Disse medlemmer støtter
også valglovutvalgets forslag om at det ved kommunestyrevalg bør
beholdes et minimumskrav til antall kandidatnavn på listene, men
at det ved kommunestyrevalg, som ved andre valg, i første rekke
er partienes eget ansvar å sørge for et tilstrekkelig antall navn
på listene. Disse medlemmer viser til
at utvalget mener det er store forskjeller mellom antall medlemmer
i kommunestyrene, og at dette taler for å differensiere kravet til
antall kandidatnavn på listene ved kommunestyrevalg. Kravet til
antall kandidater bør etter disse medlemmers mening avhenge
av hvor mange medlemmer det er i kommunestyret. Disse
medlemmer støtter utvalget, som mener at for kommunestyrer
med inntil 33 medlemmer bør det settes et krav om minimum fem kandidater
på listeforslaget. Kravet bør økes til seks kandidater for kommunestyrer
med 35–41 medlemmer og til syv for kommunestyrer med 43 eller flere
medlemmer. En slik gradvis økning i kravet til antall kandidater
på listeforslagene vil øke sannsynligheten for at partiene og gruppene
har et tilstrekkelig antall kandidater på listene til å kunne fylle
de plassene de får ved valget. Samtidig vil minimumskravene være
lave nok til at alle grupper og partier som ønsker å stille liste,
har mulighet til det.
Disse medlemmer foreslår
følgende:
«I valgloven skal § 5-2 tredje og fjerde
ledd lyde:
(3) Ved kommunestyrevalg skal listeforslaget
inneholde navnet på minst fem kandidater når kommunestyret har fra
11 til 33 medlemmer. Når kommunestyret har fra 35 til 41 medlemmer,
skal listeforslaget inneholde navnet på minst seks kandidater. Når
kommunestyret har 43 eller flere medlemmer, skal listeforslaget inneholde
navnet på minst syv kandidater. Forslaget kan maksimalt inneholde
seks flere navn enn det skal velges representanter.
(4) Navnene til kandidatene skal settes opp
i rekkefølge.»
Komiteens medlem
fra Venstre synes det er skuffende at regjeringen ikke følger
anbefalingen fra valglovutvalgets flertall om å utvide personvalget
ved stortingsvalg og innføre en ordning med svakt personvalg. Dette medlem er av den oppfatning at
det ville vært en positiv utvidelse av demokratiet å gi velgerne mulighet
til å påvirke hvem som skal være deres representanter på Stortinget.
Partienes rolle i å rekruttere, utvikle og nominere kandidater er
svært viktig for demokratiet. En løsning med svakt personvalg ville
ivaretatt dette, samtidig som velgerne ville fått mulighet til å
gi uttrykk for preferansene sine.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«I valgloven skal § 5-3 lyde:
§ 5-3 Stemmetillegg
(1) De som setter fram listeforslag, kan gi
stemmetillegg til kandidatene på listeforslaget.
(2) Kandidater med stemmetillegg får et tillegg
i sitt personlige stemmetall som tilsvarer 25 pst. av det antallet
stemmesedler som listen får ved valget.
(3) Ved stortingsvalg og fylkestingsvalg kan
forslagsstillerne gi stemmetillegg til det antall kandidater de ønsker.
(4) Ved kommunestyrevalg kan forslagsstillerne
gi et visst antall av de øverste kandidatene på listeforslaget stemmetillegg.
Forslagsstillerne kan gi stemmetillegg til følgende antall kandidater:
-
a. inntil fire kandidater
når kommunestyret har fra 11 til 23 medlemmer
-
b. inntil seks kandidater når kommunestyret
har fra 25 til 53 medlemmer
-
c. inntil ti kandidater når kommunestyret
har 55 eller flere medlemmer.
(5) Navnene til kandidater med stemmetillegg
skal stå øverst på listeforslaget og med uthevet skrift.»
Komiteens medlem
fra Rødt støtter forslaget fra mindretallet i valglovutvalget
om at kravet til underskrifter ved stortings- og fylkesvalg bør
settes til 0,5 pst. av de stemmeberettigede ved forrige valg. Dette medlem kan se behovet for å skjerpe
kravene noe, men mener at 1 pst. kan bli urimelig vanskelig og kostbart
for partiene å oppnå. Dette medlem støtter også
mindretallets vurdering av at dagens krav om 300 underskrifter i
kommunestyrevalg bør videreføres.
Komiteens medlem
fra Venstre er av den oppfatning at kravet om antall underskrifter
bør settes til 0,5 pst. av de stemmeberettigede ved forrige valg. Dette
vil også medføre en økning fra dagens krav for de fleste valgdistriktene,
men likevel sikre at partier og grupper som ønsker å stille liste,
har mulighet til å oppnå kravet uten altfor store omkostninger.
Når det gjelder kommunestyrevalg, er dette
medlem enig med valglovutvalget i at det bør innføres en fast
øvre grense for hvor mange underskrifter som alltid vil være tilstrekkelig
for å fremme et listeforslag. I større kommuner, som Oslo eller
Bergen, vil et krav om signatur fra 1 pst. innebære at veldig mange
stemmeberettigede må skrive under på listeforslaget. Dette medlem mener derfor at dagens krav
om at det alltid er tilstrekkelig med 300 underskrifter, bør videreføres.
Komiteens medlemmer
fra Rødt og Venstre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«I valgloven skal § 5-4 annet ledd lyde:
(2) Øvrige listeforslag skal være underskrevet
av minst så mange personer som tilsvarer 0,5 pst. av antall personer
med stemmerett ved forrige valg i valgdistriktet. Ved kommunestyrevalg
skal listeforslaget likevel være underskrevet av minst like mange
personer som det skal velges medlemmer til kommunestyret. Ved kommunestyrevalg
er underskrift fra 300 personer uansett alltid tilstrekkelig.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Rødt og Venstre, merker seg at det i § 5-5 bokstav
c foreslås innført et krav om at forslagsstillerne skal legge ved
samtykke fra kandidatene om at de vil være kandidat på listeforslaget. Flertallet har forståelse for ønsket
om å ansvarliggjøre de som fremmer listeforslag, men vil samtidig
peke på at uten tilrettelagte systemer vil et omfattende arbeid
med å samle samtykkebekreftelsene kunne være en begrensende faktor
for enkelte som ønsker å stille liste. Det er ikke ønskelig. Flertallet viser videre til at det vil
være en betydelig mengde samtykker som skal behandles både av partier/listeforslag
og av valgmyndighetene. Det er ikke tydeliggjort i hvilken form
slike samtykker kan skaffes til veie og leveres inn. Flertallet mener det fortsatt er mye
uklart rundt et slikt krav, og at det derfor ikke er riktig å innføre
endringen nå.
Flertallet ber regjeringen
følge opp dette gjennom å få etablert en praktisk og lett tilgjengelig
løsning som kan fungere godt både for partiene/listene, for kandidatene
og for valgmyndighetene, og komme tilbake til Stortinget med forslag
til endring i valgloven når dette er på plass. Etter at fristen
for listeforslag er passert, bør det etableres en rimelig frist
for å få på plass samtykke fra kandidatene.
Flertallet fremmer
på denne bakgrunn ikke regjeringens forslag til bokstav c i § 5-5.
Bokstavene d og e blir etter dette bokstav c og d.
Som en konsekvens av dette er det behov for
endringer også i § 3-4 første ledd og i § 5-10.
Flertallet foreslår
at § 3-4 første ledd skal lyde:
«(1) Alle plikter å la seg føre opp
på en valgliste, med mindre de gir skriftlig melding om at de ikke
ønsker å bli ført opp på den aktuelle valglisten innen den fristen som
distriktsvalgstyret, fylkesvalgstyret eller valgstyret setter.»
Flertallet foreslår
videre et nytt fjerde ledd i § 5-10, som skal lyde:
«(4) Valgmyndighetene skal gi melding
til samtlige kandidater på listeforslagene om at de er satt opp
på et listeforslag, og opplyse om at kandidatene etter § 3-4 har
rett til å bli fritatt fra å stå på valglisten.»
Fjerde og femte ledd blir etter dette
femte og sjette ledd.
I § 5-7 i lovforslaget åpnes det
for at kommunestyret kan utsette fristen for listeforslag til 30. april
dersom det er levert inn færre enn to listeforslag. Komiteen støtter dette.
Komiteen viser til
at § 5-13 fastsetter at departementet nå får et nytt ansvar for
at det trykkes en stemmeseddel uten kandidatnavn ved alle valg.
Seddelen skal inneholde navnet på alle registrerte partier som fikk
minst 5 000 stemmer ved forrige valg eller er registrert i Partiregisteret
etter forrige stortingsvalg. Stemmeseddelen skal brukes der velgeren
stemmer utenfor sitt valgdistrikt ved å sette et kryss for det partiet
velgeren vil stemme på eller å føre opp navnet på en annen liste.