Europautvalget - Møte i Europautvalget mandag den 21. oktober 2019 *

Dato: 21.10.2019

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 1

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen vil redegjøre for følgende: Det nye bærekraftskapittelet som EFTA-ministrene la frem på EFTAs ministermøte i juni samt handelsavtalen mellom EFTA og Mercosur. Forordning om geoblokkering og ikke-diskriminering i det indre marked, som forventes å bli innlemmet i EØS-avtalen i løpet av året. EØS/EFTA-kommentaren om det indre marked etter 2019, som ble sendt til EU 18. september 2019.

Talere

Lederen: Da gir jeg ordet til næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen: Takk for invitasjonen og anledningen til å komme. Handelspolitikken blir stadig viktigere, og det har vært bred enighet i Norge om at handelspolitikken er blant de aller viktigste virkemidlene for å oppnå verdiskaping og sikre arbeidsplasser, og dessuten sikre norske konsumenter og bedrifter tilgang til varer og tjenester som vi ikke selv produserer.

I en tid med økende handelskonflikt og bruk av tiltak for å straffe handelspartnere er vårt arbeid med frihandelsavtaler blitt stadig viktigere. Norsk næringsliv har behov for forutsigbarhet og gode rammevilkår. Vi forhandler frem moderne avtaler som i størst mulig grad skal ivareta behovene til et næringsliv som i økende grad er utadrettet, og i de globale verdikjedene henger handel med varer, tjenester og investeringer sammen. Våre avtaler omfatter derfor en rekke områder som sammen bidrar til at handelen flyter lettere.

Jeg skal først si noe om regjeringens arbeid sett i lys av det økte fokuset på og viktigheten av bærekraftig handel og EFTAs nye modelltekst for kapittelet om handel og bærekraftig utvikling i frihandelsavtalene. Deretter skal jeg gå litt konkret inn på nylig fremforhandlet frihandelsavtale med handelsblokken Mercosur, og til slutt om geoblokkeringsforordningen og bare to ord om EØS/EFTAs kommentar til den nye Europakommisjonen om prioriteringer for det indre marked etter 2019.

Først til ny EFTA-modelltekst for handel og bærekraftig utvikling. Det overordnede målet for oss i forhandlingene om frihandelsavtaler er å bidra til økt handel og sikre best mulig konkurransevilkår og forutsigbarhet for norske bedrifter. Samtidig skal avtalen understøtte regjeringens, og dermed også Stortingets, politikk for en bærekraftig utvikling, og bl.a. bidra til å sikre arbeidstagerrettigheter, naturmangfold og bærekraftig forvaltning av naturressurser, implementering av Parisavtalen, bedrifters samfunnsansvar og likestilling. Norge har derfor vært en pådriver i EFTA for å utvikle ny modelltekst for handel og bærekraftig utvikling som ivaretar våre posisjoner på disse områdene. Det arbeidet startet i 2018, og vi ble enige om det reviderte kapittelet i juni i år. Teksten vil legges frem for alle våre nye partnere og vil også foreslås i oppdateringer av eldre avtaler.

Under utviklingen av det nye kapittelet har Norge fått gjennomslag for viktige posisjoner knyttet til bl.a. miljø, klima, arbeidstagerrettigheter og likestilling. Sammenlignet med den tidligere modellteksten inneholder nå kapittelet nye og mer ambisiøse bestemmelser på disse områdene. Modellteksten vil legge til rette for økt dialog mellom frihandelsavtalepartene og økt samarbeid om disse temaene. På denne måten har vi en mulighet til å påvirke utviklingen før det eventuelt oppstår en tvist. I tillegg har vi etter modell fra EUs avtaler, styrket implementeringen av kapittelet ved å åpne for bruk av ekspertpaneler ved eventuelle tvister. Dette viser at Norge og EFTA tar den internasjonale utviklingen alvorlig ved at vi har styrket denne delen av frihandelsavtalene. Vi har lykkes med å enes om et kapittel som støtter opp under våre internasjonale forpliktelser, samtidig som man sørger for at bestemmelsene er handelsrelevante, og det er viktig.

Jeg vil understreke at det er viktig av flere grunner. For det første har det en egenverdi i seg selv at Norge overholder sine internasjonale forpliktelser og er en pådriver for klima, miljø, arbeidstagerrettigheter og likestilling. I tillegg er det sånn at det kan være bra for forretningene og for næringslivet også å vektlegge disse områdene. Det er en stor og viktig makrotrend innenfor internasjonal handel at konsumenter og bedrifter i økende grad etterspør produkter som er bærekraftig produsert.

Norsk næringsliv må gjennom hele verdikjeden vise til høy standard for bærekraft når det gjelder både miljø og arbeidstagerrettigheter og vil på den måten ha et konkurransefortrinn. Denne effekten vil øke fremover. Derfor er en av våre hovedprioriteringer i frihandelsforhandlingene å få størst mulig gjennomslag for den nye modellteksten vår.

23. august i år ble Norge sammen med de andre EFTA-landene enig med handelsblokken Mercosur, bestående av landene Brasil, Argentina, Paraguay og Uruguay, om et utkast til en frihandelsavtale. Avtalen omhandler handel med varer og tjenester samt rammebetingelser for investeringer, immaterielle rettigheter, offentlige anskaffelser og handel og bærekraftig utvikling. Avtalen sikrer betydelig forbedret markedsadgang for en rekke av våre viktigste interesser til en allerede viktig handelspartner. 99,3 pst. av nåværende eksport kan med bakgrunn i avtalen eksporteres tollfritt til Mercosur, et marked bestående av mer enn 250 millioner mennesker. 59 pst. av eksporten vil være unntatt toll allerede fra avtalens ikrafttredelse. For andre varer vil det være en gradvis nedtrapping av tollen over en periode på mellom 4 og 15 år. Avtalens bestemmelser om ikke-tariffære handelssyndere gir samlet sett økt forutsigbarhet for norske eksportører og vil bidra til bedre flyt i eksporten. For norske tjenesteytere og investorer vil avtalen gi forutsigbare rammevilkår med like god behandling som for nasjonale tjenesteytere og investorer i en rekke sektorer. Avtalen gir f.eks. markedsadgang og likebehandling for en rekke maritime tjenester samt forpliktelser om at Mercosur skal trappe ned enkelte handelshindringer overfor norske tilbydere.

Forhandlingene var utfordrende og Mercosur-landene har sterke eksportinteresser innenfor bl.a. jordbruk. Begge parter måtte gi og ta, men prisen vi måtte betale i form av markedsadgang inn til Norge for landbruksprodukter, var lav. Det har vært viktig for Norge å gi konsesjoner innenfor eksisterende landbrukspolitikk. Sensitive jordbruksprodukter har vi derfor skjermet, og vi har i hovedsak gitt Mercosur bilaterale kvoter og tollettelser på jordbruksvarer der vi allerede har import i dag, og der importen ikke går på bekostning av norsk produksjon.

Verken for storfekjøtt, soya eller andre fôrprodukter måtte vi strekke oss vesentlig lenger enn den markedsadgang Norge allerede gir i dag. 500 tonn storfekjøtt trekkes fra GSP-systemet og gis til Mercosur som bilateral kvote. Den totale kvotemengden vil altså ikke øke. Det opprettes også en bilateral kvote for soyamel på 5 000 tonn. I tillegg gis det bl.a. kvoter for hester, kylling – 300 tonn – honning og bearbeidede poteter.

Som nevnt inneholder også avtalen et kapittel om handel og bærekraftig utvikling. Forhandlingene med Mercosur har pågått siden 2017 og startet således før vi initierte arbeidet med EFTAs nye modellkapittel. Derfor er det ikke direkte basert på den teksten, men den er i tråd med våre nyeste avtaler, og vi lyktes også med å få inn flere elementer fra den nye modellteksten. Kapittelet støtter på en god måte opp under Norges politikk når det gjelder klima, miljø og arbeidstagerrettigheter. Avtalen sier at partene skal søke å sikre at deres lovgivning bidrar til et høyt beskyttelsesnivå for arbeidstagerrettigheter og miljø. For første gang har vi inntatt en bestemmelse om handel og bærekraftig landbruk. Avtalen inneholder også en egen bestemmelse om klimaendringer med gjensidige forpliktelser om å gjennomføre Parisavtalens klimamål. Bestemmelse om handel og bærekraftig forvaltning av skog, hvor partene bl.a. påtar seg forpliktelser om å bekjempe ulovlig hogst, har vært spesielt viktig for Norge. Kapittelet understøtter det norske ønsket og norsk politikk om en bærekraftig forvaltning av Amazonas.

Avtalen gir et ytterligere forum for dialog om handel og bærekraftig utvikling med Mercosur-landene, et forum vi ikke ville hatt uten en slik avtale. Fokuset på dialog og samarbeid er tilsvarende tilnærmingen EU har i alle sine frihandelsavtaler, inkludert deres nye avtale med Mercosur, og det er en tilnærming jeg mener er riktig. Som en liten nasjon avhengig av velfungerende multilaterale systemer må Norge bygge opp under samarbeidsrettede mekanismer. Gjensidige sanksjonsmuligheter undergraver internasjonalt samarbeid og fører ikke frem innenfor rammene av en slik frihandelsavtaleforhandling.

Nå arbeides det med teknisk og juridisk gjennomgang av hele avtaleteksten. Vanlig tradisjon i EFTA er å offentliggjøre avtaleteksten ikke før en frihandelsavtale har vært gjennomgått og signert. Avtalen vil trolig signeres en gang til neste år. Så vil vi legge frem en proposisjon for Stortinget, hvor vi ber om samtykke til at Norge ratifiserer avtalen. Først når Stortinget har gitt sin tilslutning, vil avtalen bli ratifisert av Norge og tre i kraft.

Så noen ord til slutt om geoblokkeringsforordningen og EU-innspill. Geoblokkeringsforordningen er en viktig del av Europakommisjonens digitale indre markedsstrategi fra 2015 og et element i den såkalt e-handelspakken, som ble fremmet av Europakommisjonen 25. mai 2016. Pakken omfatter tiltak for å styrke samarbeid om forbrukervern, bedre grensekryssende forsendelser av pakker og tiltak mot ulovlig geoblokkering. Geoblokkering innebærer å blokkere eller begrense kunders tilgang til en næringsdrivendes nettside basert på kundens nasjonalitet eller geografisk tilhørighet. De fleste har nok opplevd det.

Forordningen har bestemmelser om salg av varer og tjenester samt krav om ikke-diskriminerende i tilbud av betalingsmåte. Formålet med geoblokkeringsordningen er å bidra til vekst og økt valgfrihet for forbrukere i det indre marked. Forordningen omfatter levering til både forbrukere og næringsdrivende. I tillegg til næringsdrivende som er etablert i EØS, vil regelen også gjelde for virksomheten i tredjeland som leverer varer eller tjenester til EØS. Det vil med den nye forordningen bli enklere å forholde seg til diskrimineringsforbudet i tjenesteloven. Det er fordi reglene i forordningen innebærer en spesifisering av det mer generelle diskrimineringsforbudet i tjenesteloven. Det legges opp til at saken behandles i EØS-komiteen 6. desember 2019. En stortingsproposisjon med nødvendige lovendringer og innhenting av Stortingets samtykke vil deretter bli lagt frem.

Så har Norge sammen med andre EØS/EFTA-land oversendt en kommentar som et innspill til den nye Europakommisjonen som skal tiltre i løpet av våren. I kommentaren redegjøres det for EØS-avtalen og hvordan den har fungert både i EØS/EFTA-landene og i EU-landene de siste 25 årene den har eksistert. Den tar også for seg prioriterte områder som videreutvikling og styrking av det indre marked samt viktigheten av digitalisering, bærekraft og den sosiale dimensjonen. I tillegg går kommentaren inn på noen utvalgte sektorer der vi har særlige interesser – varer, tjenester, konkurransepolitikk, energi og miljø, for å nevne noen.

Regjeringen har lenge sagt at vi skal ivareta den norske interessen ved å medvirke tidlig i prosesser og politikkutforming i EU. Ved å oversende en slik kommentar på det tidspunktet vi gjør, bidrar vi til nettopp det.

Lederen: Da åpner jeg for spørsmål.

Svein Roald Hansen (A): Takk for orienteringen. Dette nye bærekraftskapittelet tror jeg de fleste vil synes er veldig bra. Det ble presentert under ministermøtet i Malbun. Da fikk man det på bordet, og man rakk så vidt å lese det. Innholdet tror jeg ikke det var mange negative reaksjoner på, men det ble reagert på prosessen. Her hadde det blitt jobbet med det et par år, men man benyttet ikke de to konsultative komiteene, altså arbeidslivets parter og parlamentarikerkomiteen. Jeg vil sterkt oppfordre til at man ved nye revideringer også konsulterer de konsultative partene. Det ble det reagert sterkt på.

Det vil komme innspill både fra parlamentarikerkomiteen og fra arbeidslivets parter til noen endringer i kapittelet. Fra vår side vil det gå på implementering og konsultasjon og å gjøre den litt mer åpen og involvere litt flere med i de jevnlige vurderingene av hvordan avtalen fungerer. Jeg håper at ministrene tar imot de innspillene og vurderer dem, slik at vi i hvert fall i etterkant får en prosess.

Så vil jeg peke litt på det med offentliggjøring. Det ligger ute vel syv sider om avtalen på EFTAs hjemmesider. Hvis man går på EUs hjemmesider på handelspolitikk, ser man en langt mer offensiv presentasjon av slike avtaler. Så det vil jeg også be statsråden ta med seg til kollegene sine, og vurdere om han ikke skal prøve ytterligere å forbedre det, ta de forbeholdene om den juridiske gjennomgangen osv. Det uheldige i denne situasjonen er at vi får en debatt om en avtale ingen har sett godt nok, basert på det som skjer i Amazonas.

Til slutt et spørsmål litt utenom denne avtalen: Er det noen vurderinger i EFTA nå om å starte opp igjen forhandlingene med Thailand, etter det som har skjedd der? Det er vel sånn at EU vurderer det. Nå skal vi møte formannskapet i Brussel i november, og da kan vi jo kanskje få en tilbakemelding på det.

Audun Lysbakken (SV): Takk for orienteringen. Jeg har tre spørsmål til næringsministeren. Grunnen til at det har blitt så mye oppmerksomhet rundt denne EFTA-avtalen, er at inngåelsen av den – på det tidspunktet det ble offentliggjort at man var enig – ble en betydelig diplomatisk og politisk seier for Brasils president, akkurat på det tidspunktet regjeringen var under betydelig press, både innenlandsk og internasjonalt, for å stoppe avskoging og branner i Amazonas. Da lurer jeg på tre ting:

For det første: Når det sies at avtalen innebærer forpliktelser til å bekjempe ulovlig hogst av skog, hvordan kan regjeringen vurdere at det vil ha avgjørende innflytelse på omfanget av sånn hogst, når vi ser at det nå under sittende president har vært en kraftig økning i den hogsten? Det er derfor en har spurt om det finnes noen form for mekanisme her som sikrer etterlevelse av fine ord og løfter om stopp i avskogingen. Det er det første.

Det andre er om det er aktuelt fra EFTA-siden fram til signeringstidspunktet som det her skissers er en gang neste år, å vurdere etterlevelse på det punktet som gjelder hogst. Er det mulig for regjeringen å signere hvis en ser at avskogingen fortsetter utover i 2020?

Det tredje spørsmålet er knyttet til det som skjer i EU, der både Frankrike og Østerrike har signalisert at de vil fryse prosessen. Vil det som skjer på EU-siden, ha noe å si for EFTAs håndtering av avtalen videre?

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): For det første hadde jeg noen av de samme spørsmålene som Lysbakken hadde når det gjelder det som går på situasjonen i Brasil og når det gjelder avskoging, så de skal jeg ikke gjenta.

Men jeg har et annet spørsmål, og det gjelder konsekvenser for norske interesser. Du var så vidt inne på det som går på landbruk. I din beskrivelse framstår det som om dette vil ha liten eller ingen konsekvenser for import av kjøtt til Norge. Det er en ganske annen beskrivelse enn det som blir gitt fra næringen selv. Da har jeg to spørsmål til det.

Det første er hva slags dialog som har vært med næringen om dette, og hva slags signal som har blitt gitt. Og dernest om det ikke er riktig at en går fra en situasjon der det har vært redusert tollsats og ikke fullt utnyttet GSP-kvote, til en situasjon nå med tollfrihet og forventning om at en GSP-kvote blir utnyttet fullt ut i årene som kommer, og hva slags konsekvenser det vil kunne få for norske interesser.

Lederen: Da er det ikke flere som har tegnet seg, og jeg gir ordet til næringsministeren, vær så god.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen: Takk for gode spørsmål og kommentarer.

Først til Svein Roald Hansen. Vi møtes jo også i EFTA-sammenhengene. Jeg tror min erfaring fra den perioden jeg har vært der, er at det alltid er rom for å forbedre prosessene. Det er selvfølgelig en balansegang. Når det gjelder EFTA, er det regjeringen som sitter der på vegne av Norge, men så har man også de konsultative organene. Jeg tror jeg skal nøye meg med å si at jeg tror det er rom for forbedringer i kommunikasjonen der. Når det kommer innspill fra parlamentarikersiden eller fra NGO-ene, er det selvfølgelig innspill som må diskuteres og vil bli tatt imot.

Så til det andre spørsmålet, om offentliggjøring. Hvis man skal være litt uærbødig, kan man si at dette tidligere kanskje ikke har vært en problemstilling fordi handelsavtaler har blitt fremforhandlet, og så har det kommet en notis i en avis, og så har noen utvalgte næringer blitt fornøyde eller litt misfornøyde. Nå er nok situasjonen en helt annen. Norge har i EFTA-sammenheng alltid vært pådriver for større åpenhet, generelt vært tilhenger av større åpenhet. Jeg tror også at diskusjonen om når avtaleteksten skal legges frem, på hvilket stadium, rett og slett presser seg frem. Det er ikke bare det at man ikke har tradisjon for å legge den frem før etter at den har hatt den juridiske vasken – det er nå én ting – men man har heller ikke tradisjon for å offentliggjøre før etter signering. Som jeg svarte Stortinget etter et spørsmål fra nettopp Svein Roald Hansen, har vi i denne sammenhengen fått aksept for at vi må gjøre det annerledes, dvs. at vi må legge det frem etter den juridiske vaskingen, ikke vente til etter signering.

Så var det et spørsmål om Thailand. Det har vært suspendert på grunn av den politiske situasjonen i Thailand. På møtet i juni – dette tar jeg fra hukommelsen, for jeg var ikke forberedt på det – snakket vi om at hvis den politiske situasjonen bedrer seg, og det var det kanskje antydninger til, ville man ta opp igjen tråden med Thailand. Så har vi ikke møttes, i hvert fall har ikke jeg møttes med mine ministerkollegaer i EFTA-sammenheng etter det, så noen ytterligere nyheter om det har jeg ikke p.t. Det er mulig embetsverket har det. Lederen får velge om man skal slippe til dem for å si noe om det, hvis det er interessant.

Ok, da er det ikke noe mer å si om det, men vi kommer tilbake til det når vi møtes.

Til Lysbakkens spørsmål har jeg en overordnet kommentar. Som jeg sa i min innledning, kan ikke handelsavtalene våre alene bidra til å løse alle disse utfordringene – som avtaler – men det handelsavtalene skal gjøre, er å bygge opp under det som er norsk politikk på andre områder gjennom at det også inkluderes i handelsavtalene. Og hva betyr det? Ta Parisavtalen – den er et godt eksempel. Parisavtalen – med sine styrker og svakheter – står alene som et avtaleverk, men vi vil at Parisavtalen også skal omtales i handelsavtaler, særlig fordi det kan være handelspolitisk relevant. Det betyr ikke at det er handelsavtalen som løser klimautfordringene – det er det Parisavtalen og rammeverket som gjør – men handelspolitikken må også bygge opp under Norges målsettinger på f.eks. klima eller avskoging.

Så til det konkrete spørsmålet, altså forpliktelser på ulovlig hogst. Det ligger ikke inne i selve handelsavtalen en mekanisme som f.eks. sier at man skal sette ned en komité som eksplisitt skal se på hogst mellom Mercosur og EFTA-landene. Den type mekanisme ligger ikke inne. Det betyr at det er ikke sånn at Norge, gjennom denne handelsavtalen alene, vil få et nytt verktøy, men ulovlig hogst-forpliktelsene er der fordi de bygger opp under resten av Norges politikk for å motvirke ulovlig hogst. Så kan det komme situasjoner – det blir litt vanskelig å spekulere i hva de skulle være – der Norge sier at vi mener politikken og praksisen i Amazonas har ført til økt ulovlig hogst, noe som er på tvers av det vi ble enige om, og dermed løfter det som et spørsmål, f.eks. med hele Mercosur-blokken eller kanskje til og med enkeltland.

Når det gjelder det andre spørsmålet, om å vurdere etterlevelse på hogst – jeg skal forsøke å trekke trådene sammen i svaret på spørsmål nummer tre – er det ikke noen mekanisme der hvor regjeringen frem til avtalen, som jo inneholder denne forpliktelsen, skal vurdere situasjonen. Det ligger ikke noe av det i avtalen, og det er litt vanskelig å vurdere situasjonen i lys av en avtale som ikke er ratifisert.

Så er det spørsmål nummer tre, og det handler mer om det overordnede politiske bildet, om EU vil få noen påvirkning.

Grunnen til at denne diskusjonen kom så raskt, var ikke at Norge valgte å offentliggjøre, men at også Brasil har en president som er på Twitter. Det er flere av dem for tiden. Det gjorde at vi veldig raskt – og det mener jeg var et riktig valg – måtte gå ut og kommentere avtalen, selv om vi ideelt sett skulle hatt lengre tid, bl.a. for å kunne forberede godt informasjonsmateriale til offentligheten. Vi mener – som jeg har argumentert for, og kommer til å argumentere for – at denne avtalen støtter opp under Norges politikk på andre områder, bl.a. regnskog, så det er ingen ting p.t. som fra regjeringens side tilsier at vi ikke kommer til å anbefale en ratifisering. Men det er også sånn at det er ganske lang tid til denne saken kommer til Stortinget, og som prosessen i EU viser, kan det bli stor diskusjon om dette. Det er allerede diskusjon om det i det norske stortinget, og det er klart at den diskusjonen har ikke regjeringen noen intensjon eller ønske om å styre eller begrense. Den er helt naturlig. Det betyr at det som skjer i EU f.eks., klart får konsekvenser for den norske diskusjonen.

Vi skal nå gjøre ferdig vårt arbeid med avtalen, men vil legge den frem og mener fortsatt at den burde ratifiseres. Per dags dato er det ikke noe som tyder på at vi kommer til å endre konklusjon på det. Men det er som sagt naturlig at det er en politisk debatt, og den debatten vet vi at også politikere, myndigheter og NGO-er i Brasil f.eks. følger med på.

Så til Sigbjørn Gjelsvik, som spør hvordan dette er forankret med organisasjonene. Svaret på det er at det er gjennom EFTA-komiteene, gjennom konsultativ, rådgivende komité, hvor også landbruksorganisasjonene sitter – for øvrig også sjømatorganisasjonene, norsk industri, arbeidstakerorganisasjonene etc. Men det er jo ikke sånn at vi forelegger konkrete forhandlingsresultater for dem og ber dem gi tommelen opp eller ned. Det er det forhandlerne og regjeringen som avgjør.

Så kan man selvfølgelig diskutere opp og ned hvorvidt det er et godt resultat. Jeg ser at det er forskjellige meninger om dette, men jeg tror at hvis man ser på diskusjonen som var på forhånd – hva man fryktet at vi måtte gi, særlig på landbrukssiden og særlig kjøtt – er det å veksle inn en GSP-kvote og gjøre det om til en bilateral kvote et godt resultat for Norge. Vi har fått mye på våre offensive interesser – maritim og sjømat og en rekke andre ting – samtidig som vi har et mer enn akseptabelt resultat på landbrukssiden, vil jeg si.

Lederen: Da er det ikke flere spørsmål til næringsministeren, men han får kort ordet for å komme med en presisering.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen: Det skulle ikke være «konsultativ» komité. NGO-komiteen er riktigere å si, dialogkomiteen.

Lederen: Jeg la merke til at næringsministeren snakket om dette med Twitter og to twitterpresidenter. Både næringsministeren og jeg har vært enige om at utenriksministeren i grunnen bør komme seg på Twitter. Jeg vil understreke til utenriksministeren at det å ha manglende impulskontroll er ikke noe som forsvinner med Twitter, så det er ikke mediet som er problemet her. Det er fullt mulig å ha den saklige stilen som utenriksministeren har, også hvis hun på et tidspunkt velger å komme seg på Twitter.

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide: Jeg er veldig glad for at Europautvalget ikke har vedtakskompetanse akkurat nå.