Fung. leder: Jeg gir først ordet til landbruks- og matministeren.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad: Tusen takk. Jeg har aldri vært i denne komiteen før, så det er veldig hyggelig. Det å få lov til å redegjøre for en del av de tingene som foregår på matområdet i EU og EØS, er spennende, og det er en del som foregår.

Jeg har lyst til å begynne med at det er en sak som ligger i næringskomiteen allerede, som gjelder ny kontrollforordning. Det er en sak som trer i kraft i EU fra 14. desember. Det er også opp mot dyrehelse, dyrevelferd og planter, for det handler om kontroll og kontrollrutiner. Så snart Stortinget får behandlet den, blir det samkjørt.

Så vil jeg gå til det som handler om dyrehelse. EU vedtok en ny forordning om dyrehelse i mars 2016. Den erstatter 40 EØS-rettsakter på dyrehelseområdet. Samtidig arbeides det i EU med å lage nytt utfyllende regelverk til det.

Dyrehelseforordningen og underliggende rettsakter trer i kraft i EU i april 2021. Norske myndigheter arbeider nå med å vurdere dette regelverket. Vi bidrar også aktivt inn i arbeidet med å påvirke det underliggende regelverket som er under utvikling. Det tas sikte på at regelverkspakken skal tre i kraft i Norge samtidig med EU.

Dyrehelseforordningen har som formål – og det er ganske viktig – å forebygge og bekjempe dyresykdommer som kan overføres til andre dyr eller til mennesker. Regelverket vil tydeliggjøre ansvarsfordelingen mellom myndigheter og næringsaktører og minske de administrative byrdene.

Regelverket er en overordnet rettslig ramme med harmoniserte prinsipper for hele dyrehelseområdet. Det gjelder både landdyr og akvatiske dyr. Den omfatter alle dyreslag – både ville og holdte dyr, avlsprodukter og produkter av animalsk opprinnelse.

Det nye regelverket gir bestemmelser om følgende: prioritering og kategorisering av sykdommer – som intensivsykepleier synes jeg det er veldig viktig – forebygging gjennom tidlig oppdagelse av sykdom, overvåking og bekjempelse, beredskap, registrering og sporbarhet, samhandling med EU, innførsel til EU og eksport, ikke-kommersiell forflytting av kjæledyr og ulike nødtiltak eller beskyttelsestiltak.

Regelverket tar også opp i seg bestemmelser om animalske biprodukter og sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker. På disse områdene er det imidlertid ikke gjort endringer i forhold til dagens regelverk.

Jeg har store forventninger til forenklingen som det legges opp til. De nye reglene gir tydeligere retning for nasjonale myndigheter, slik at det blir enklere å prioritere det viktigste i bekjempelsen av dyresykdommer.

Norsk husdyrproduksjon er i verdenstoppen når det gjelder dyrehelse og dyrevelferd. Det er også begrenset forekomst av sykdommer hos husdyr som kan overføres til mennesker, direkte eller gjennom mat. God dyrehelse er en forutsetning for trygge animalske produkter av høy kvalitet og en kostnadseffektiv og bærekraftig matproduksjon.

I Norge vektlegger vi forebygging framfor behandling. I Skandinavia har vi lenge hatt en tradisjon for å se hele matkjeden – fra fjord og jord til bord – og vi får nå medhold i at den strategien er helt riktig. Det har ikke EU sagt før, men der er vi enige om at det er viktig.

Klimaendringer, globalisering og forflytting av personer, dyr og varer er forhold som gir store utfordringer for dyrehelse og folkehelse. Det gjør at Norge i større grad blir utsatt for det samme smittepresset som vi ser ellers i verden. Arbeidet med forebyggende dyrehelsetiltak i de nye dyrehelsereglene må være tilpasset vår virkelighet. Det er viktig at vi benytter muligheten for norske tilpasninger der det er mulig, for å få kostnadseffektivt smittevern innenfor de rammene som gis.

Som et eksempel på utfordringene med de nye reglene kan jeg nevne dagens nasjonale forbud mot vandrebirøkt. Vi må regne med at EUs nye dyrehelselovgivning ikke vil gi oss mulighet til å opprettholde det nåværende forbudet. Det er erfaringsmessig vanskelig å få nasjonale tilpasninger til EU-regelverket. Allikevel jobber norske myndigheter med å prøve å få gjennomslag for en tilpasning for å kunne forby vandrebirøkt videre, slik vi har gjort. Dette handler om at vi ønsker å ivareta våre bier ut fra den smitten som er i Europa. I tillegg ser vi også muligheten for å videreføre en regulering av vandrebirøkt i det nasjonale plantehelseregelverket, som ikke er en del av EØS-avtalen.

Det nye regelverket tar også høyde for betydningen av den nye utfordringen med antibiotikaresistens. Det er en utfordring i Europa. Det kan bli en stor utfordring for oss, både for folk og for dyr. Sammen med regelverket for veterinære legemidler og medisinfôr vil dette bidra til en økt oppmerksomhet om viktigheten av å unngå antibiotikaresistens. Jeg vil påstå at det er den største utfordringen både for folkehelse og for dyrehelse.

Så vil jeg til slutt si litt om den økologiske produksjonen, som var det andre jeg hadde fått i oppdrag å si noe om. Jeg vil nå redegjøre for det nye regelverket for økologisk produksjon.

Ny forordning for økologisk produksjon og merking av økologiske produkter ble vedtatt i mai 2018. Regelverket dekker, i likhet med dagens regelverk, hele matproduksjonskjeden: bestemmelser om innsatsvarer og husdyrproduksjon, akvakultur, foredling, kontroll og merking av økologiske produkter. Regelverket omfatter også krav til økologiske produkter som importeres fra tredjeland, dvs. land utenfor EØS. Forordningen trer i kraft 1. januar 2021.

Formålet med det nye regelverket er bl.a. et mer harmonisert regelverk for å sikre like konkurransevilkår for produsenter og virksomheter samt å sikre forbrukertilliten til økologiske produkter. I EU arbeides det nå med utforming av utfyllende regelverk på flere områder. Det er viktig for oss å påvirke utviklingen av dette regelverket, og vi bidrar fra Norges side aktivt i dette arbeidet. Vi arbeider for at regelverket skal være praktisk gjennomførbart i Norge, samtidig som prinsippene for økologisk produksjon ivaretas. Vi er i ferd med å vurdere det nye regelverket, og jeg ønsker å informere om noen av endringene i det.

Rettsakten innskjerper kravet om bruk av en viss andel økologisk fôr fra egen gård eller fra egen region. Det betyr at du ikke kan importere det; du skal faktisk produsere det i nærheten. Endringene fører dermed til et behov for økt produksjon av norske økologiske fôrvarer. Den andre tingen er at enkelte unntaksmuligheter vil fases ut. Som eksempel kan nevnes unntak fra å bruke konvensjonelle proteinfôrmidler til svin og fjørfe. Det vil fases ut i den økologiske driften.

Rettsakten innfører krav om dyrking i jord og et forbud mot dyrking i avgrenset vekstmedium i økologiske drivhus. Det betyr at du ikke kan sette noe i kasser og plante i dem. Du skal plante i jord, i drivhus. Omtrent all økologisk veksthusproduksjon i Norge per i dag foregår i avgrenset vekstmedium. Det kan være lite lønnsomt eller praktisk vanskelig å omgjøre eksisterende veksthus til dyrking i jord. Det å ta opp golv og slike ting kan være ganske utfordrende for mange. De nye bestemmelsene vil derfor ha betydning for næringen.

Rettsakten gir unntak for eksisterende økologiske virksomheter i Sverige, Finland og Danmark i en overgangsperiode på ti år etter at regelverket trer i kraft. Det vil si 31. desember 2030. Fra Norges side vil vi arbeide for å få aksept for en tilpasningstekst på lignende vilkår, i alle fall som det Sverige, Finland og Danmark har. Det må være et minimum, tenker jeg. Jeg tar sikte på å sende det nye økologiregelverket på nasjonal høring om ikke lenge. Det er mitt utgangspunkt.

Det er også kommet noen spørsmål som gjelder handel med landbruksvarer, og som gjelder brexit. Hvis det er greit for dere, kan jeg si litt omkring det også.

Fung. leder: Ja, det er sikkert praktisk.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad: Da vil jeg nevne at regjeringen i 2017 forhandlet en artikkel 19-avtale om handel med landbruksvarer med EU. Den avtalen ble iverksatt 1. oktober 2018. I avtalen ble det funnet løsninger for å legge til rette for handel, samtidig som viktige norske landbruksinteresser ble ivaretatt. Avtalen innebærer noen kvoteøkninger der det allerede er eksisterende import. Samtidig åpner en for mer import av matspesialiteter. Avtalen er i mindre omfang enn tidligere artikkel 19-avtaler – i mindre omfang.

For Norge innebærer avtalen også at det blir etablert kvoter på eksport av bl.a. kylling og myse. Det er ting som vi har eksportert. Dette er produkter som det er etablert eksport på, og der nye kvoter vil gi norsk industri bedre konkurransevilkår gjennom tollfri markedsadgang. Det er det jeg har lyst til å si om handel.

Når det gjelder brexit, er ikke det bare et problem for det landet det gjelder. Det tror jeg at jeg kan si. I sin redegjørelse til Stortinget om viktige EU- og EØS-saker den 24. oktober informerte utenriksministeren om regjeringens forberedelser i forbindelse med brexit, herunder midlertidige handelsavtaler mellom Norge og Storbritannia i tilfelle Storbritannia forlater EU uten en ordnet utmeldelsesavtale. Denne midlertidige avtalen innebærer at dagens handel i hovedsak vil videreføres som før, men dersom Storbritannia skulle forlate EU med en utmeldelsesavtale, vil dagens handelsregime bli forlenget.

Uansett utfall av brexit har derfor norsk næringsmiddelindustri og annen industri forutsigbarhet for handel med Storbritannia framover, sånn som det ligger nå.

Fung. leder: Takk for det. Det åpnes nå for kommentarer, eller i første rekke spørsmål til redegjørelsen.

Jeg har selv et spørsmål. Det ble referert til et forbud mot det jeg oppfattet som vandrebirøkt. Er det riktig?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad: Ja.

Fung. leder: Hva er vandrebirøkt? Vi må nesten vite hva det er, før vi skal forby det, synes jeg.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad: Vi har strenge regler for dette i Norge fordi det er livsviktig at de ikke har sykdommer. Så er det noen som ønsker å ta med seg bikuben sin hvis de er i Norge i lengre perioder, eller i andre land i lengre perioder, og så tar de med bikuben. Ja, det er riktig, det jeg sier nå. Det er sånn det er. Hvis du har en liten bikube, kan du ta den med på ferie. Det høres for oss vanlige folk litt spesielt ut, men det er ikke det for noen. Det betyr at de kan ta med seg noen av de sykdommene som er i Europa. Vi har hatt saker i Stortinget om faren for utryddelse av våre egne bier. Det vil ha katastrofal betydning for matproduksjon og bestøving hvis vi ødelegger det, og det er grunnen til at vi er så restriktive.

Fung. leder: Da ble det oppklart. Man bør absolutt ha styr på hvor biene er.

Anniken Huitfeldt (A): Og blomstene!

Fung. leder: Ja, og blomstene. Med dette innspillet fra komiteens egentlige leder, har jeg gleden av å gi henne møteledelsen for resten av møtet.

Lederen: Da takker jeg komiteens nestleder for det. Jeg vil bare minne om at det som er regn i Oslo, er slaps på Skedsmokorset og snø på Jessheim, så det var tre gretne tenåringer som dyttet moren sin opp bakken i morges. Det var litt av et syn.

Så vil jeg benytte anledningen til å gratulere, eller kondolere, forsamlingen med dagen. Det er jo 25 år siden folkeavstemningen. Det er sterke meninger om det fortsatt, men vi er nå samlet rundt EØS-avtalen, som er tema for møtet i dag.

Jeg har Pollestad først på talerlista, vær så god.

Geir Pollestad (Sp): Takk skal du ha. Her er det nok gratulasjonane som pregar det.

Eg har fyrst eit spørsmål til nytt dyrehelseregelverk. På mange område har jo Noreg eit strengare regelverk enn det som gjeld EU. Me har høyrt om at det for vandrebirøkt no vil verta krav om ei harmonisering, og at me ikkje lenger får lov å ha våre særs strenge reglar. Men er det andre område der me mister viktige dyrevelferdsverkemiddel og dyrehelseverkemiddel som følgje av dette regelverket?

Det andre spørsmålet gjeld at statsråden nemnde ikkje-kommersiell forflytting av kjæledyr. Stortinget, i samarbeid med departementet, har jo utarbeidd eit forbod, eit reelt forbod, mot import av gatehund til Noreg. Vil dette regelverket påverka dei reglane me har der?

Det siste spørsmålet gjeld at det no ikkje lenger skal vera lov å driva økologisk produksjon i veksthus i anna enn jord. Kva omfang har denne økologiske produksjonen i Noreg, som i så fall vil verta omfatta av dette?

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Jeg får slutte meg til rekken av gratulanter, og så tar jeg selvsagt forbehold på det siste, om EØS-avtalen. Det kommer vel ikke som noen stor overraskelse. Jeg har to spørsmål til landbruksministeren.

For det første var du i orienteringen innom den avtalen som vi allerede har inngått og iverksatt med EU når det gjelder artikkel 19. Så er spørsmålet om det i den framtidige utviklingen av regelverket på området som gjelder både handel med landbruksvarer og handel med bearbeidede landbruksprodukter, er noen nye prosesser på gang? Litt av grunnen til at jeg spør om det, er at jeg i oktober deltok i Liechtenstein som del av den norske delegasjonen på felles parlamentarikermøte med EU. Der ble det løftet fram av representanter fra EU et ønske om videre liberalisering av handelen med det som vel i første rekke var bearbeidede landbruksprodukter. Det ble ikke bejublet fra EFTA i det møtet, men jeg vil gjerne få en kommentar fra statsråden om det pågår noen prosesser knyttet til dette, og hva som i så fall blir formidlet fra norsk side.

Det andre er til brexit. Det er et helt konkret spørsmål, gitt at det nå blir en brexit med en avtale. En vet jo ikke så mye om det framtidige forholdet ennå, men det ligger i hvert fall en ramme for en skilsmisse på bordet. Har en noen vurdering av hvordan utviklingen i handel med landbruksvarer vil utvikle seg når britene går ut av EU – altså handelen mellom Norge og Storbritannia, og for den saks skyld om handelen mellom Norge og andre EU-land blir påvirket av det også, både handel med landbruksvarer og bearbeidede landbruksprodukter?

Ingjerd Schou (H): Takk for redegjørelsen.

Når det gjelder dyrehelseregelverket, berører det både dyrehelse, menneskehelse og beredskap. Mitt spørsmål til det punktet handler om de 40 rettsaktene som nå blir forenklet og lagt inn i én akt, slik jeg forsto det. Du nevnte at Norge ligger lenger fremme enn det regelverket, men er det noen områder hvor vi må stramme inn ytterligere? Har det konsekvenser for norsk lovgivning, og må vi gjøre endringer? Det var det ene.

Det andre er det som går på drivhus. Mitt drivhus er nok blitt mer og mer et lysthus, men når du skal lage denne type endringer i regelverket, er det litt viktig at aktørene skjønner hvorfor – hvorfor det er mer skadelig å dyrke i kasse enn i jord. Der trenger jeg en liten oppklaring på hvorfor det er nødvendig å ha denne type endringer i regelverket. Jeg tror det fra en pedagogisk–psykologisk vinkel er viktig at de som driver aktivt med dette – det er et relativt stort område i deler av Norge hvor man har vekst i drivhus – skjønner hvorfor det er nødvendig å gjøre denne type endringer.

Svein Roald Hansen (A): Takk for orienteringene. Jeg skal bare sjekke ut at dette er mer orientering enn at man ønsker noe avklaring på noen standpunkter. I så fall kan vi støtte arbeidet for å beholde biene i Norge.

Det andre spørsmålet er siden du berører brexit. Det er mye som tyder på nå at det blir en uttreden for Storbritannia på grunnlag av skilsmisseavtalen, og da skal de forhandle en avtale om det videre forholdet til EU. Da har de 11 måneder, og det er ikke så mange som tror at det er mulig. Hvis statsministeren er troverdig, vil en ikke forlenge overgangsordningen og forhandlingstidspunktet. Det betyr at man nyttårsaften om et år – 2020 – kan gå ut av EU, altså ikke ha en avtale for videreføring. Hvordan slår våre avtaler inn da? Vil våre avtaler som slår inn hvis det blir en hard brexit, altså uten skilsmisseavtale, slå inn hvis man går inn på WTO-grunnlag fra nyttår 2021?

Lederen: Da er det ikke flere på talerlisten, og jeg gir ordet til landbruksministeren, vær så god.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad: Jeg skal svare etter beste evne.

Jeg har lyst til å kommentere biene først og spørsmålet fra Geir Pollestad. Vi jobber iherdig med å bevare vårt vern av det, for jeg mener det er ganske klokt. Så det jobbes det med – det har jeg lyst til å si.

Så til økologisk bruk: Nå får de i tilfelle rette på meg, de som sitter bak her, men jeg mener det er ca. 60 produsenter i Norge som driver med dette. Jeg vet ikke hvor mange, men noen driver og dyrker rett i jord fordi de mener det er det som er det beste økologiske grunnlaget. Hele denne endringen – det kan jeg si til Ingjerd Schou også – handler for noen om agronomi, og det handler om tillit til de økologiske produktene. Det gjør at noen har valgt å bruke dette. Det er en innstramming for å skape en tillit til det, som er gjort fra EUs side. Jeg har ingen formening eller skal si noen ting ennå i forhold til det, men det er det som foregår i Europa, og det er den utfordringen.

Når det gjelder gatehund, er det helt riktig som Pollestad sier, at det er noe vi har, og som vi har fått noen klager på, som ligger i ESA. Det er fordi noen vil importere disse gatehundene. Det er en utfordring for oss. De mener det tar for lang tid med sertifikater og alt dette, og vi må bruke lang tid i karantene. Jeg skal ikke debattere det, men bare vise en problemstilling: Hvis vi ser på engasjementet som var rundt den hundesykdommen som kom i august–september–oktober, kan vi bare drømme om hvor viktig det er å ha kontroll på disse sidene. Slik sett jobber en med dette også, men det ligger som sagt en utfordring i at vi har blitt meldt inn til ESA på akkurat det, fordi det er noen som importerer til oss, og noen som eksporterer, som mener at det skaper et hinder over grensene.

Så til Gjelsvik når det gjelder handel og artikkel 19 spesielt. Det som har vært utgangspunktet, og som dere helt sikkert så, i hvert fall da Kristelig Folkeparti gikk inn i regjering, var at vi var ganske tydelige på at vi skulle ha et sterkt importvern. Det står i Granavolden-plattformen, og det gjelder for regjeringen i utgangspunktet. Det er også en del av den praktiske politikken vår.

Så er det sånn at i den siste avtalen om landbruksprodukter, som ble inngått i 2017, er det lavere import av storfekjøtt enn den artikkelen som var i 2010. Vi har gått ned fordi vi ser at det har vært viktig for oss at vi sikrer norske produsenter. Norge etablerte kvoter i 2017 på eksportsiden på kylling og myseprodukter, som jeg sa til deg. Men i utgangspunktet er det slik, Gjelsvik, at vi har det importvernet tydelig framme når vi forhandler. Det hadde vi også da vi hadde forhandlinger om Mercosur. Da var det faktisk viktig for oss å sette rammer rundt importen med tanke på norsk landbruk. Det gjorde at vi ikke økte kvotene for storfekjøtt verken fra Brasil eller Argentina fordi det gjelder det som ligger i vår plattform. – Så det er utgangspunktet for dette.

Det er ingen forhandlinger akkurat nå om at vi skal forhandle mer om andre ting.

Så til brexit: Vi har alle, også jeg, hatt besøk av den britiske ambassadøren. Jeg har vært opptatt av å legge tungt innover dem Norges situasjon med kort vekstsesong, klima og hvor viktig det er for oss å hegne om norsk landbruk. Det betyr at for norske landbruksvarer vil det kunne videreføres som i dag mellom Storbritannia og Norge dersom det ikke blir en avtale. Blir det en avtale, vil det være en overgangsperiode med samme handelsregime som det vi har i dag. Og uansett utfall må det være en forutsigbarhet for handelen begge veier.

Utenriksministeren kan også svare, men for oss er den viktigste importkvoten for Norge i WTO. Den samlede kvoten vil være lik. Så må en, hvis en skulle komme i en situasjon, måtte dele mellom EU og Storbritannia – den samlede kvoten. Tanken er at den skal være lik.

Lederen: Da kan utenriksministeren få svare.

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide: Komitélederen og jeg fleipet litt med at i denne sammenheng når vi snakker om vandrebirøkt og andre ting, er det fristende å betegne det med representanten Pollenstad. (Munterhet i rommet) Dette er jo en dag for henholdsvis sorg og glede alt ettersom hvordan man ser det. Man må kunne ha det litt morsomt på morgenen!

Til spørsmålet fra Svein Roald Hansen knyttet til avtaler med britene, gjelder det vi har inngått av beredskapsavtaler for «no deal»-scenarioet. Og sånn jeg forstår spørsmålet fra Svein Roald Hansen, dreier det seg om hva som skjer hvis det ikke er oppnådd enighet innen utløpet av en overgangsperiode. Da er det i utgangspunktet sånn at de avtalene vi har inngått for en «no deal»-situasjon, ikke gjelder. Vi skal bruke overgangsperioden til å forhandle om vårt framtidige forhold på samme måte som britene forhandler om sitt framtidige forhold til EU.

Det er klart at tida er, som du sier, knapp. Nå kan også overgangsperioden forlenges en gang hvis begge parter ønsker det. Hvis det er sånn at man begynner å nærme seg et punkt hvor man ser at tida er knapp, at det er behov for mer tid, vil jeg ikke utelukke, heller, at overgangsperioden forlenges. I overgangsperioden skal britene behandles som om de er EU-medlem, som kjent. Det vil også gjelde vårt forhold til Storbritannia.

Lederen: Flere har ikke tegnet seg, og vi går til neste sak.

Da sier vi tusen takk til statsråd Bollestad.