Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide: I forrige uke deltok jeg på det halvårige EØS-rådsmøtet i Brussel. Og som dere vet, markerer vi 25-årsjubileet for ikrafttredelsen av EØS-avtalen i år. Den har tjent oss veldig godt i et kvart århundre. Både på EFTA-sida, EØS-sida og EU-sida synes det å være et inntrykk som gjelder for alle. Så kan man si at for noen av oss har dagen i dag selvfølgelig en bismak, siden det er 25 år siden vi stemte nei. Jeg takker sånn sett for kondolansene fra komitélederen i begynnelsen av møtet.

Under EØS-rådsmøtet var det viktig for meg å bruke anledningen til å minne om at begge parter har ansvar for at EØS-avtalen fortsetter å fungere som den skal. Jeg opplever nok også at EU-sida har blitt mer bevisst på EØS-avtalen de siste månedene. Det tror jeg skyldes to ting: Det ene er brexit, og det andre er markeringene vi har hatt i forbindelse med EØS-avtalens 25-årsjubileum. Vi har også hatt en markering med statsministre, og det har vært viktig. EU omtaler selv det toppmøtet som nyttig og konstruktivt.

Både EU, EØS og EFTA har det siste året jobbet for å få redusert etterslep av rettsakter, som vi har diskutert noen ganger her i utvalget også. Denne fellesøvelsen har gitt tydelige resultater. Etterslepet er redusert med over 30 pst. siden januar. Det er nå på sitt laveste nivå siden 2015. Og det er særlig innenfor det finansielle området, hvor Norge har viktige økonomiske interesser, at etterslepet har gått ned. Jeg vil også benytte anledningen til å takke Stortinget for å ha bidratt godt i det arbeidet.

I møtet diskuterte vi også den framtidige utviklingen av det indre marked. Diskusjonen tok utgangspunkt i en kommentar fra EØS/EFTA-landene som vi oversendte EU tidligere i høst. I det innspillet la vi bl.a. vekt på klima- og miljøspørsmål og på styrken av den digitale dimensjonen i det indre marked.

EU sa seg enig i våre prioriteringer, og vi ser fram til deres formelle tilsvar. Dette viser at EØS-rådet er en viktig arena for å fremme Norges interesser og engasjere våre partnere på EU-sida i konstruktiv diskusjon.

I det norske innlegget framhevet jeg behovet for å utvikle det indre marked for tjenestesektoren. Det må gjøres på en måte som sikrer rettferdige konkurransevilkår og forhindrer sosial dumping.

Siden forrige EØS-rådsmøte i mai har EUs tredje energimarkedspakke trådt i kraft i EØS etter at Island opphevet sitt konstitusjonelle forbehold tidligere i høst. I den forbindelse minnet jeg i innlegget om den norske erklæringen da Stortinget vedtok den tredje energimarkedspakken. Erklæringens åtte prinsipper, inkludert fortsatt nasjonal kontroll over våre energiressurser og endelig beslutningsmyndighet i spørsmål om nye utenlandskabler, vil ligge til grunn for norsk tilnærming i videreutviklingen av energisamarbeidet.

Jeg gjorde også EØS-rådet oppmerksom på saken rundt praktiseringen av trygdeforordningen. Det har skjedd mye i trygdesaken den siste tida, og arbeids- og sosialministeren redegjorde for Stortinget om saken 5. november. Regjeringa har oppnevnt et utvalg som skal gjennomføre en grundig og fullstendig gjennomgang. Trygdesaken har fått sin egen prosess her i Stortinget. Det er derfor ikke naturlig at jeg sier så mye mer om det i dag, for denne saken går i de organene den skal. Men jeg vil informere om hva som er kontakten opp mot EU.

I EØS-rådet la jeg vekt på at dette er en høyt prioritert sak fra regjeringas side, og at alle individuelle vedtak gjennomgås. Målet er å rette opp feil og å sikre korrekt anvendelse av trygdeforordningen i framtida. Jeg informerte også om det uavhengige utvalget nedsatt for å finne ut hvordan dette kunne skje. De andre rundt bordet tok dette til informasjon og hadde for så vidt ikke oppfølgende spørsmål. Jeg informerte også EFTAs parlamentarikerforsamling samme ettermiddag om dette. Mitt inntrykk er at det i begge møtene ble verdsatt å få en orientering.

I tilknytning til EØS-rådet gjennomførte vi en politisk dialog om utenrikspolitiske spørsmål med det finske EU-formannskapet og EUs utenrikstjeneste. Det er fast praksis. Temaene denne gangen var nordområdene og situasjonen i Syria.

Jeg møtte også høyrepresentanten Mogherinis etterfølger, Josep Borrell, som fram til nå er spansk utenriksminister. Jeg understreket viktigheten av at vi viderefører det samarbeidet som Norge og EU har om globale spørsmål. Det inkluderer også det institusjonaliserte samarbeidet om giverlandsgruppa for Palestina, som Norge leder.

Jeg la også vekt på at vi har behov for fortsatt nær dialog om utviklingen av Norges nærområder i nord. Der er det også verdt å merke seg at på EU-sida jobbes det nå med vurdering om å lage nye Arktis-strategier, og det er mange EU-land som engasjerer seg mer i Arktis. Da har vi behov for, og det må vi ha et godt samarbeid med Stortinget om, å framlegge norske synspunkter, for Arktis kan se litt annerledes ut fra Italia enn det gjør fra Norge, for å si det litt forsiktig.

Så er det to nye direktiver på forbrukerområdet. EU-parlamentet vedtok i mai to nye forbrukerdirektiver, ett om levering av digitale ytelser til forbruker og ett om salg av varer til forbruker. Det siste erstatter det tidligere forbrukerkjøpsdirektivet fra 1999, som er gjennomført i norsk rett i forbrukerkjøpsloven.

Direktivet om digitale ytelser regulerer også kontraktstyper som til nå ikke har vært omfattet av regulering på EU- og EØS-nivå, nemlig kontrakter der forbrukeren ikke nødvendigvis betaler med penger, men f.eks. oppgir personopplysninger for å få tilgang til en digital ytelse, som et sosialt medium eller en skytjeneste.

De nye EU-reglene har som formål å forenkle grensekryssende handel i EØS ved å harmonisere reglene for forbrukeravtaler og gjøre reglene for fysiske produkter og digitale ytelser så like som mulig. De nye reglene skal også styrke forbrukervernet i avtaler om digitale ytelser som f.eks. apper og skytjenester.

En slik harmonisering vil komme norske forbrukere og næringsdrivende til gode. Det er fordi det vil bli enklere å forutse hvilke regler som gjelder for forbrukeravtaler når man handler med aktører i andre EØS-land.

Norge har jobbet for regler som sikrer god balanse mellom kjøpers og selgers interesse. Når det gjelder spørsmålet om forbrukerdirektivet, hadde Kommisjonen opprinnelig et ønske om en fullharmonisert 2-års absolutt reklamasjonsfrist ved forbrukerkjøp i hele EØS. Fra Norges side har vi jobbet aktivt for å få beholde muligheten til en 5-års reklamasjonsfrist for varer som er ment å ha lengre levetid. I denne sammenheng er eksempler både biler og mobiltelefoner. Det var flere EU-land som delte Norges syn, og i de vedtatte direktivene er det en åpning for å beholde eller innføre lengre reklamasjonsfrist enn to år. Det har vært viktig for oss. Det betyr at vi kan opprettholde reklamasjonsfristen på fem år for særlig holdbare varer, og dette er godt i tråd med det som har vært norsk posisjon i hele diskusjonen.

For å sikre balansen godt mellom kjøper og selger har det også vært viktig for oss å opprettholde kravet til at forbrukeren må melde fra om en mangel innen rimelig tid etter at den oppdages. Det er det vanlige etter kjøpsloven i dag også, og det er for å kunne gjøre krav gjeldende som følge av mangelen. Vi har også engasjert oss for at selger skal få en adgang til å tilby retting og omlevering før forbrukeren får rett til å heve. Det er også i tråd med det som gjelder etter vanlig norsk rett. Begge deler har vært viktig for norsk næringsliv og er ivaretatt i de vedtatte direktivene.

Direktivene er vurdert EØS-relevante og kan bli innlemmet i EØS-avtalen neste år. Gjennomføringsfristen fra EU er satt til 1. juli 2021. Rettsaktene ligger under Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde, og for å gjennomføre direktivene i norsk rett vil det bli nødvendig å endre forbrukerkjøpsloven og innføre nye regler om digitale ytelser.

Til slutt vil jeg kort orientere om situasjonen i Polen og Ungarn når det gjelder EØS-midlene. Som jeg har informert Europautvalget om tidligere, har det vært en prosess med å finne en fondsforvalter til det regionale fondet for sivilt samfunn i Polen. Prosessen er gjennomført i tråd med avtalen om valg av fondsforvalter, men polsk side har utfordret avtalen som er inngått. Da det ikke lyktes å komme fram til enighet med Polen på dette punktet, har vi fra givernes side foretatt det endelige valget. Vi har ikke mottatt en formell reaksjon fra polske myndigheter på dette, og vi forventer at begge delene av fondet nå vil bli forvaltet i tråd med forutsetningene. Selv om vi anser at dette nå er løst, kan vi ikke utelukke at det kan møte motstand fra polsk side også i tida framover.

Forhandlingene med Ungarn er fortsatt krevende, men vi er i tett dialog og vurderer ulike løsninger som ivaretar vår røde linje om at fondet skal forvaltes uavhengig av ungarske myndigheter. Det er også avgjørende for å sikre nok tid til forsvarlig implementering av alle programmene under EØS-midlene til Ungarn. Jeg vil på vanlig måte holde Stortinget orientert om den videre utviklingen.

Lederen: Er det noen som ønsker ordet? – Først Sigbjørn Gjelsvik.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Her var det mange tema, og flere av dem er det andre prosesser på. Når det gjelder tredje energimarkedspakke, er det en egen behandling i Stortinget senere i dag, så jeg går ikke nærmere inn på den.

Jeg har et spørsmål som går på forbrukerdirektivet. Som utenriksministeren var inne på, er det ikke minst det som går på reklamasjon og frister for det, som har vært et viktig spørsmål for Norge, og også en uenighet som vi har hatt med EU. Så registrerer jeg det som utenriksministeren sier når det gjelder løsninger, men jeg har likevel et spørsmål. Når utenriksministeren sier at det er åpning for at en har en utvidet frist til fem år, og at det er godt i tråd med norske synspunkt, hva betyr det? Er det Norge selv som har mulighet til å definere dette, eller innenfor hvilke rammer gjelder det? Er det på noen måte innskrenkning i de frister som vi har i Norge i dag, og hvordan har dette blitt vurdert? Hva slags dialog har en hatt med f.eks. Forbrukerrådet og andre som har engasjert seg i de sakene?

Utenriksministeren var så vidt inne på et tema som gikk på utvikling av regelverk på tjenesteområdet, så vidt jeg skjønte, i den orienteringen fra EØS-rådet. Jeg lurer på om utenriksministeren kan si litt mer om hva som faktisk ligger i det.

Espen Barth Eide (A): Jeg vil bare understreke at det er veldig bra at vi nå har formelt tilsluttet oss den tredje energimarkedspakke, og at det arbeidet nå er i mål. Det er en stor fordel når man samarbeider nært med andre land, at man deler det samme regelsettet som alle andre har, og ikke prøver å ha sitt eget. Sånn sett er det en god nyhet.

Så har jeg lyst til å anerkjenne det at utenriksministeren personlig fremførte disse viktige poengene, som var viktig for oss. Det ble skapt et feilaktig inntrykk i debatten at man hadde nøyd seg med å sende dette til orientering, men det var en foreløpig orientering. Som vi hele tiden har ønsket, skulle dette fremføres politisk, og det har da skjedd. Det vil jeg bare anerkjenne.

Lederen: Da er det ikke flere som har tegnet seg, og jeg gir ordet til utenriksministeren.

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide: Når det gjelder forbrukerkjøp, om Norge har en mulighet til å definere dette selv, er svaret på det ja. Det har vært et viktig poeng for oss hele veien, og det er også i tråd med forbrukerkjøpslovgivningen i dag også. Derfor har det vært viktig.

Det har vært tett dialog med forbrukermyndighetene, og det er på bakgrunn av bl.a. den dialogen at vi har framført våre posisjoner overfor EU. Det vi merket, var at det var flere EU-land som var enig i våre vurderinger, og for oss var det derfor viktig både å kunne håndtere det og samtidig finne den rette balansen mellom kjøper og selger, for dette er en vekselvirkning.

Når det gjelder tjenesteområdet, hadde jeg i mitt innlegg i EØS-rådsmøtet en henvisning egentlig kun til at dette er blant de tingene vi er nødt til å diskutere når vi skal se på videreutvikling av det indre marked og EØS-avtalen framover. Det er helt åpenbart at på tjenesteområdet ligger det nå en lang rekke nye problemstillinger også, som det blir viktig å håndtere, og noe av det er knyttet til digitale tjenester bl.a. Det å sørge for at det indre marked holder tritt med utviklingen, er viktig også for Norge, både for norsk næringsliv og norske forbrukere. Derfor vil jeg peke framover på at dette er en viktig del av de tingene vi må diskutere og ta opp.

Ellers er jeg helt enig med representanten Barth Eide i at det er viktig at vi nå formelt har fått på plass regelverket. Det var naturlig å bruke denne anledningen, for det var nå det skulle implementeres, til å gjenta og minne om den politiske erklæringen som lå til grunn for Norges vedtak.

Lederen: Da er det ikke flere som har tegnet seg til denne saken.

Vi kan gå over til siste saken på dagsordenen, Eventuelt.