Hans J. Røsjorde (Frp): Den saken som vi nå har til behandling, fikk en grundig debatt ved behandlingen i Odelstinget. Således kunne man kanskje la være å komme med et innlegg, men da dette etter Fremskrittspartiets mening er en sak som får meget stor betydning for vår fremtidige verneplikt, finner jeg det likevel riktig å bruke noe tid på en argumentasjon også i Lagtinget.

For det første vil jeg gjerne understreke at det man nå gjør, er å bidra med en begrepsforvirring i forhold til dem som skal forstå hva verneplikt egentlig er. Man blander sammen en militær og en sivil verneplikt. I forhold til den forståelsen i hvert fall jeg har av vårt lovverk når det gjelder verneplikt, er det den militære verneplikt det dreier seg om. Det er retten og plikten til å forsvare sitt land med våpen i hånd og med den risiko dette medfører. Det er ingen enkel situasjon for en soldat å være i, men det er heller ingen enkel situasjon for et land å være uten soldater som utøver de gjerninger som samfunnet pålegger dem. Jeg tror vi bare skal se på dagen i dag for å bli klar over at det kan være nødvendig fra tid til annen å gripe til våpen.

Det er også en rett å si nei til å gjøre den militære verneplikten, og altså utføre en tjeneste sivilt uten bruk av våpen. Det er legitimt, og det er greit. Men ved å blande begrepene sidestiller man på mange måter nå den sivile tjenesteplikt med den militære verneplikt.

Så kan vi spørre oss: Hvorfor er dette nødvendig? Jeg vil hevde at dette åpenbart må være for å bidra til en undergraving av den militære verneplikt. Jeg har vanskelig for å se det annerledes. Den sivile tjenesteplikten er klart og entydig definert og gir rom for det tjenesten skal inneholde.

Det som videre blir en utfordring, er selvsagt at med den endring av erklæringen som nå foreslås, hvor politiavhøret tas bort, vil det være mye enklere å levere inn en egenerklæring – kanskje på et malskjema. Mange vil hevde at det var fullt mulig å legge fram en ensartet forklaring også under et politiavhør, men det krever altså noe mer – det krever en overbevisning som dokumenteres gjennom det utsagn som gjøres.

Det er også slik at flertallet som går inn for dette, gjennom debatten i Odelstinget har gitt uttrykk for at man ikke føler seg helt trygg på om dette kan innebære en betydelig økning av de som søker seg bort fra den militære verneplikten, og at man på en måte da gjerne vil komme tilbake igjen. Det finnes erfaringer fra andre land hvor en slik lempelighet har betydd økning.

Vi er dag – det må vi ha klart for oss hvis vi ønsker å opprettholde den militære verneplikten – i den situasjon at svært få gjennomfører tjenesten fullt ut. Og øker frafallet ytterligere i de årsklassene som nå skal inn til tjeneste, vil man ikke være i stand til å utdanne de soldater som skal gå inn i våre vernepliktsoppsetninger. Og da har man oppnådd noe ganske dramatisk: Da er man med på å bidra til å undergrave vårt vernepliktsforsvar, rett og slett ved at man ikke makter å frembringe utdannede, kvalifiserte soldater til et vernepliktsforsvar som et klart flertall sier at de er for. Derfor blir dette etter min oppfatning en merkverdig motsetning, det henger ikke sammen. Skulle det da vise seg – og det får vi se i de aller nærmeste årene – at antallet som benytter denne lettvinte adgangen, medfører at antallet sivile tjenestepliktige øker – jeg bruker bevisst den tittel – skal det bli moro å se hvorledes man håndterer den situasjonen. Jeg håper selvsagt at det ikke vil bli resultatet, for jeg tror fortsatt at de fleste unge, norske menn har ansvars- og pliktfølelse overfor landet som de er født i, og som de har en rett og plikt til å forsvare. Men det politiske flertall har så menn ikke bidratt til å gi dem støtte.

Jeg skal ikke bruke særlig mye mer tid på dette, men jeg må si at jeg synes at den utviklingen vi har hatt her, bærer preg av at viljen gjennom dette er noe annet enn det man gir inntrykk av. Og jeg vil anta at det ikke er svært lenge til noen her i huset tar til orde for at tjenestetiden skal bli lik for militære vernepliktige og sivile tjenestepliktige. Hvis det skulle bli resultatet, mener jeg å ha fått dokumentert den påstanden jeg kom med for kort tid siden. Vi har i andre lover sett en utvikling mot det samme, og jeg avventer meget spent hva som skjer.

Jeg vil for øvrig få lov til å berømme representanten Hernæs for en iherdig debattinnsats i Odelstinget.

Fra Fremskrittspartiets side tar vi dette svært alvorlig, og vi vil følge veldig nøye med i den utviklingen som skjer når det gjelder den militære verneplikt. Jeg skal derfor få lov å ta opp følgende forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre:

«Odelstingets vedtak bifalles ikke.

Lagtingets anmerkning:

§ 2 antas å burde lyde:

«Når en vernepliktig ber om det, skal hans militære foresatte og utskrivingsmyndighetene gi ham rettledning om adgangen til å søke fritaking fra militærtjenesten og om framgangsmåten.

Søknad kan tidligst settes fram på sesjonen eller etter at den vernepliktige på annen måte er klassifisert. Søknaden skal være grunngitt og følges av de bevitnelser søkeren vil bruke som bevis.

Søknaden sendes den militære avdeling søkeren hører til, eller, om den settes fram før fordelingen, til vedkommende regionale vernepliktsavdeling. Den militære avdeling sender i tilfelle søknaden til den vernepliktsavdelingen som søkeren hører inn under. Denne sender søknaden til politimesteren der søkeren bor, med de opplysninger de militære myndigheter har om søkeren. Politimesteren innhenter søkerens muntlige forklaring og skaffer såvidt mulig til veie opplysninger om søkerens alminnelig livsforhold og annet som kan klargjøre saken. Han sender deretter saken til vedtaksorganet med sin tilrådning.

Kan en søknad ikke avgjøres på det foreliggende grunnlag, kan søkeren pålegges å tilveiebringe ytterligere opplysninger. Søkeren kan herunder pålegges å møte personlig for vedtaksorganene.

Kongen gir nærmere regler om behandling av søknadene.»

§ 9 første ledd tredje punktum antas å burde utgå.

§ 9 andre ledd andre punktum antas å burde lyde:

«Reises sak etter at den vernepliktige er innkalt eller har møtt til tjeneste, skal innkallingen opprettholdes eller tjenesten fortsette inntil saken er avgjort av domstolene.»»

Likeledes vil jeg på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet fremme følgende forslag:

«Odelstingets vedtak bifalles ikke.

Lagtingets anmerkning:

Romertall II antas å burde utgå.»

Siri Frost Sterri (H): Jeg har stor forståelse for at hr. Røsjorde, som også er medlem av forsvarskomiteen, føler et behov for å si noen ord i denne saken her i Lagtinget.

Jeg kan bare si på Høyres vegne at innlegget her var et både godt og dekkende sammendrag av den argumentasjon som også fra Høyres side ble fremført i Odelstinget da man der behandlet denne saken, så her er vi fullt ut på linje. Jeg har derfor heller ikke noe å tilføye – vil bare vise til den debatten som var i Odelstinget om denne saken.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Hans J. Røsjorde har fremsatt de forslag han selv refererte.

Presidenten vil anbefale at vi først stemmer over forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre og deretter over forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet.

• 1. Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 18 mot 8 stemmer ikke bifalt.

• 2. Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet ble med 16 mot 10 stemmer ikke bifalt.

Presidenten: Lovbeslutningen blir som bifalt av Lagtinget i overensstemmelse med Grunnloven å oversende Kongen.