Odd Roger Enoksen (Sp) [12:45:28] (ordfører for saken):Jeg vil gjerne gi en kort redegjørelse for hovedpunktene i komiteens innstilling.

Det er en enstemmig komite som slutter seg til endringene i kapittel 3, hvor det foreslås at dagens regler om tildeling av midlertidig ervervstillatelse for fiskefartøy ved arv også utvides til å gjelde ved generasjonsskifte, og da etter en skjønnsmessig vurdering.

At midlertidig ervervstillatelse også utvides til å gjelde gjenlevende ektefelle som sitter i uskiftet bo, er positivt og får også tilslutning fra en enstemmig komite. Det er også en enstemmig komite som slutter seg til de øvrige forslag i proposisjonen, med unntak av forslag fremmet i § 9, der flertallet ikke ønsker å endre dagens lov, hvor det kreves forhåndsgodkjenning ved alle eierendringer. Departementet foreslår at det kun skal være meldeplikt ved slike endringer.

Flertallet deler fullt ut de innvendingene som Fiskeridirektoratet har mot å erstatte dagens regler med meldeplikt. En meldeplikt vil komme til å gjøre det vanskeligere å ha oversikt over hvem som reelt er eier av et fiskefartøy over tid, og det vil også bli langt vanskeligere å stille nødvendige krav ved et eierskifte, krav som vil være en fordel både for næringen og for forvaltningen, bl.a. når det gjelder forutberegnelighet, slik Fiskeridirektoratet påpeker i sin høringsuttalelse.

I realiteten innebærer de endringene som nå foreslås, med meldeplikt som erstatning for forhåndsgodkjenning, en start på det man kan kalle en sterk svekkelse av dagens ordning med en fiskereid flåte. Det blir lettere å være passiv eier, og det blir enklere for kapitalen å kjøpe seg inn i fiskeflåten enn med dagens ordning. Derfor går flertallet i komiteen mot denne endringen. Jeg forutsetter at mindretallet vil begrunne sitt standpunkt.

Olav Akselsen (A) [12:47:58] (leiar i komiteen): Det er ikkje så ofte eg siterer Høgre-folk for å underbyggja eigne standpunkt, men eg tenkte eg skulle gjera eit unntak i dag. Jan P. Syse sa ein gong – lett omskrive til Stord-dialekt – at det som er i orden, treng ein ikkje reparera.

Eg vil påstå at dei endringane som Regjeringa foreslår i dag når det gjeld eigarendringar i fiskeflåten, er unødvendige, og dei vil heller ikkje gje dei forbetringane som blir påståtte, eller for å seia det på ein annan måte: Dagens ordningar er i orden, og ein treng derfor ikkje reparera dei.

Arbeidarpartiet held fast på prinsippet om at fiskeflåten som hovudregel skal eigast av aktive fiskarar. Med dagens godkjenningsordning ved eigarskifte kan ein kontrollera at dette prinsippet blir følgt opp og står ved lag. Styresmaktene har høve til å styra vilkåra for overtaking. Ved å erstatta dagens ordning med meldeplikt blir denne moglegheita redusert.

Endringane som Regjeringa her foreslår, er etter mitt syn av svært prinsipiell karakter. Derfor må eg seia at eg er veldig overraska over at dei vel å gjera dette ved hjelp av ei forskriftsendring og ikkje ved å endra lova. Det må vera tillate å spørja seg: Gjer ein dette fordi ei forskriftsendring er ein mindre omfattande prosess, der det m.a. er mindre moglegheiter til å komma med innvendingar i høyringsrundar osv.? Ei forskriftsendring fører til mindre offentleg debatt enn om ein vedtar å endra ei lov.

Eg er òg kritisk til at ein her vel ein glidande overgang, at ein altså skal ha eit parallelt regelverk som fungerer på same tid. Ved ei gradvis innføring av ei ny ordning blir det skapt uvisse og uføreseieleg regelverk. Etter mitt syn burde denne endringa ikkje skje, men når ein først vel å gjennomføra ho, burde det i demokratiets namn iallfall skje i form av ei lovendring.

Ivar Kristiansen (H) [12:50:28]: På vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti tar jeg opp det mindretallsforslaget som er inntatt i innstillingen. Samtidig vil jeg advare mot å trekke de slutningene ut av dette relativt beskjedne mindretallsforslaget, som får flertall i salen, som saksordføreren og representanten Akselsen gjør et forsøk på her. Den beskjedne endringen som foreslås, er gjort i tråd med den praksis som har eksistert over tid: at de aller fleste får ja på sine søknader. Dette er en forenkling. Man unngår byråkratisk saksbehandling og en tidvis langtekkelig saksgang. Når vi går inn for dette, er det vel vitende om at det grunnleggende fortsatt står fast, nemlig at deltakerloven og intensjonen i den står fast, slik den har gjort og fortsatt skal gjøre.

Presidenten: Representanten Ivar Kristiansen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Øystein Hedstrøm (FrP) [12:52:10]: Saken dreier seg om en justering av lovverket og mulighet til endringer via forskrifter. Fremskrittspartiets syn er at man gjør det hele mer praktisk anvendelig, at man i større grad kan likebehandle arv og generasjonsskifte med hensyn til ervervstillatelse.

Jeg vil nevne at komiteen er delt på ett eneste punkt, og det gjelder § 9 nytt annet ledd, om eierendringer til merkeregistrert fartøy. Forslaget innebærer, slik vi har lest det, en gradvis gjennomføring av en meldingsordning som vi mener på sikt vil innebære en forenkling i tillegg til større forutsigbarhet for næringen. Dette anser vi som positivt.

Hensynet til kontroll er det argumentet man fører i marken for ikke å støtte innføring av en meldingsordning. Siden forslaget innebærer at vi får en gradvis innføring, mener vi at alle hensyn, også når det gjelder kontroll, kan ivaretas på en tilfredsstillende måte. Vi har valgt å ha et positivt utgangspunkt til dette initiativet fra Regjeringen fordi vi mener at vi på sikt vil få enklere regler og mindre byråkrati.

Åsa Elvik (SV) [12:53:54]: Eg hadde eigentleg ikkje tenkt å ta ordet, berre slutte meg til innlegga frå representantane frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet. Men når Ivar Kristiansen seier at dette framfor alt er ei forenkling, vil eg berre vise til Fiskeridirektoratets høringsutsegn knytt til spørsmålet om eigarendringar. Dei set spørsmålsteikn ved om dette i særleg grad vil vere ei ressursinnsparing for forvaltninga, fordi meldinga vil måtte underleggjast kontroll, og fordi det vil krevje mykje tid å rettleie næringa. Å slå så kategorisk fast at dette er ei forenkling, som representanten Kristiansen gjorde, har eg lita forståing for. I tillegg er eg einig i dei prinsipielle innvendingane som representantar frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet har komme med, og som Fiskeridirektoratet også kom med i høyringsrunden til denne saka. Dei spør seg om dette gjer det mogleg å føre den nødvendige kontrollen med eigarforholda i fiskeflåten. Dei viser til at ein i media stadig har diskusjonar om reelle eigarforhold i fiskeflåten, og direktoratet reknar med at dette ikkje vil betre seg ved ei meldingsordning.

Statsråd Svein Ludvigsen [12:55:23]: Hovedprinsippet i deltakerloven er at drift av fiskefartøy skal forbeholdes aktive fiskere. Det står fast også etter forslaget som Regjeringen har lagt fram.

Forslaget vedrørende arv og generasjonsskifte i § 7 er i stor grad en presisering og lovregulering av praksis, slik det også er hevdet tidligere i dag. Fartøy og konsesjon utgjør relativt høye verdier og vil erfaringsmessig kunne skape vansker ved arv og generasjonsskifte. Den nye bestemmelsen om generasjonsskifte skal derfor sikre likebehandling og gi et godt grunnlag for å planlegge for framtiden.

Innføring av en meldingsordning i § 9, i stedet for en forhåndsgodkjenning av endringer i eiersammensetning i selskap som eier fiskefartøy, går flertallet i næringskomiteen imot, slik det ble redegjort for av saksordføreren. Formålet med en meldingsordning og etterfølgende kontroll er, slik flere talere har påpekt, å oppnå en forenkling. Meldingsordningen vil innebære en administrativ besparelse både for forvaltningen og ikke minst for næringen. Men jeg registrerer at både Arbeiderpartiet og SV, så vel som Senterpartiet, er imot at man skal forenkle og gjøre hverdagen lettere for fiskere. Det synes jeg er beklagelig, men vi får ta det med i betraktningen.

En melding om eierendring som er uproblematisk, vil bli ansett som godkjent innen en fastsatt frist. Viser det seg at eierendringen får utilsiktede virkninger, som f.eks. tap av deltakeradgang eller konsesjon, skal Fiskeridirektoratet selvsagt sende vedkommende tilbakemelding om dette. Så det som hevdes både fra saksordføreren og fra komitelederen, at dette vil svekke hovedprinsippet om en fiskereid flåte, er ikke riktig. En meldingsordning vil verken skape uforutsigbarhet eller komplisere dagens system. Derfor er det en riktig oppfatning som mindretallet, representert ved Ivar Kristiansen og Øystein Hedstrøm, har påpekt tidligere. Er det behov for å behandle en melding som en ordinær søknad, vil det bli gjort på basis av meldingen, og således heller ikke gi en lengre eller vanskeligere saksbehandling. Jeg håper derfor at stortingsflertallet vil snu i forhold til komiteens innstilling. I så fall vil departementet utarbeide nye forskrifter som fokuserer på de motforestillinger som er kommet til uttrykk i næringskomiteens innstilling. Meldingsordningen skal ikke bare innebære en forenkling, men også en forbedring av de rammevilkårene som næringen må forholde seg til. For å sikre kontroll med utviklingen vil vi gradvis innføre meldingsordningen i enkle, uproblematiske tilfeller.

Som svar på komitelederens spørsmål, kan jeg opplyse at vi har valgt forskriftsveien i denne saken fordi det ikke legges til rette for at hovedprinsippet om en fiskereid flåte skal svekkes. Derfor er lovendring ikke nødvendig utover det som er formulert i forslaget.

Det mest omfattende forslaget i proposisjonen er forslagene i de nye §§ 28 og 29, om å innføre overtredelsesgebyr og tvangsmulkt ved overtredelse av deltakerlovens bestemmelser, som Regjeringen foreslo så tidlig som 14. mai i år som en konsekvens av at Regjeringen har strammet inn leveringsbetingelsene i mai 2003. Det viste seg å virke i riktig retning, men vi mener at vi har behov for sterke virkemidler når og hvis noen forsøker å bryte det nye regelverket.

Det er med stor tilfredshet jeg konstaterer at Stortinget støtter de forslagene og de vurderingene som departementet har gjort med hensyn til de nye sanksjonsreglene.

Fiskerimyndighetene får dermed gode administrative sanksjonsordninger og et godt verktøy for å håndtere regelverket. Departementet ser – det er i praksis tydeliggjort – alvorlig på alle typer omgåelser av deltakerloven og bestemmelser eller vilkår som er gitt i medhold av loven. Et viktig virkemiddel for å stanse overtredelsene er at det finnes reaksjonsmuligheter som gjør det mulig for myndighetene å reagere både fort og effektivt. Muligheten for å ilegge overtredelsesgebyr og tvangsmulkt kan øke antallet reaksjoner og dermed på sikt også øke oppslutningen rundt lovens regler. I mange tilfeller vil det å ilegge et gebyr være mindre inngripende enn tilbakekallelse av tillatelser, eller straff. Reglene er praktisk anvendelige og er utformet slik at man kan reagere på en passende og effektiv måte i forhold til overtredelsen.

Det er departementets intensjon at det først og fremst skal reageres med administrative sanksjoner ved brudd på deltakerloven. Samtidig må man ikke glemme at formålet med bestemmelsene er å hindre at overtredelser i det hele tatt finner sted. Sanksjonsbestemmelsene skal også gi en økt preventiv effekt.

I mai 2003 ble det vedtatt nye forskrifter om leveringsbetingelser for torsketrålere. I tillegg til disse mener jeg at et viktig bidrag for å få ordningen med leveringsvilkårene til å fungere enda bedre enn de har gjort tidligere, er at omgåelser kan bli møtt med egnede reaksjonsmåter. Inndragning av konsesjon og ervervstillatelse setter en effektiv stopper for fartøydrift, men det har den sideeffekt at det samtidig påvirker råstofftilførselen til den enkelte tilgodesette bedriften. De nye administrative sanksjonene rammer fartøyeierne direkte. Manglende oppfølging av en pålagt leveringsplikt vil først kunne møtes med et overtredelsesgebyr for brudd på konsesjonsvilkåret. Dernest vil fartøyeier få en tvangsmulkt for å tvinge fram oppfyllelse av leveringsvilkåret. Det er både brudd på konsesjonsvilkår og oppfyllelse av leveringsvilkår som blir ivaretatt på denne måten.

Så vil jeg gjerne få presisere at ileggelse av overtredelsesgebyr og dermed en tvangsmulkt ikke rammes av forbudet mot dobbeltstraff. Overtredelsesgebyret er en sanksjon rettet mot den overtredelse som har funnet sted, mens tvangsmulkt er et middel for å framtvinge en etterlevelse av regelverket. Målet er imidlertid at forholdet rettes opp uten at tvangsmulkt blir nødvendig å iverksette.

Jeg mener at vi nå har skapt en mulighet for å få en balansert løsning, hvor man på den ene siden tar i betraktning det forvaltningsmessige behov for effektive sanksjoner og på den andre siden ser behovet for å ivareta rettssikkerhetsmessige hensyn. Jeg registrerer at det fra enkelte politiske hold blir kritisert at dette ikke er kommet på plass tidligere. Jeg minner om at Regjeringen i 2003 strammet inn leveringsbetingelsene etter at skiftende fiskeriministre og regjeringer ikke hadde påsett at oppfyllelsen var god nok. Vi fremmet forslag i mai i år til Stortinget, og jeg er glad for at vi i dag får dette på plass. Det er ikke én dag for tidlig.

Einar Steensnæs (KrF) [13:03:07]: Deltakerloven slår fast viktige prinsipper som sikrer at det er en god sammenheng mellom det å delta i fiske og det å eie redskap og båter i fiske. Det er hovedprinsipper som det er all mulig grunn til å kjempe for og slå ring om. Disse hovedprinsippene er det bred enighet om i Stortinget, og Kristelig Folkeparti vil også melde seg på og kjempe for dem. Men det er ikke dette som står på dagsordenen nå.

Når enkelte partier blåser i trompeter og basuner for å få i gang en debatt om dette, så vil jeg minne om at det er å flytte fokus fra viktige sider ved deltakerloven som nå Odelstinget innbys til å gjøre endringer i, og som fiskeriministeren har gjort rede for.

Det går selvfølgelig an å være uenige om endringen når det gjelder meldeplikten, § 9, om det innebærer en forenkling og en ressursbesparelse. Men det er langt derifra; å vurdere det noe ulikt, og til å slå til lyd for en debatt som går på selve hovedprinsippene i deltakerloven. Det er det overhodet ikke noe grunnlag for. Etter Kristelig Folkepartis mening er dette en forenkling som vil tjene næringen, og som vil sørge for at fiskerne, de aktive deltakerne, kan gjennomføre enkle forretningsmessige transaksjoner uten forsinkende og byråkratiske prosesser.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.