Presidenten: Etter ønske frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve høve til fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innanfor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er å sjå på som vedteke.

Magnhild Eia (Sp) [12:58:29] (ordfører for saken): Pengespill er forbudt i Norge med mindre det er tillatt i henhold til norsk lov eller individuell tillatelse. En rekke typer interaktive og andre utenlandske fjernspill er tilgjengelige i Norge. Anslagsvis ca. 2 500 nettsteder tilbyr ulike former for pengespill og lotterier.

Basert på ulike undersøkelser regner en med at mellom 50 000 og 70 000 nordmenn har eller har hatt pengespillproblemer knyttet til ett eller flere pengespill. Dette bakteppet har aktualisert et behov for å tilpasse loven bedre til den teknologiske utviklingen som har skjedd på pengespillområdet de siste årene. Jeg er derfor glad for det initiativet Regjeringen har tatt på dette området.

En rekke land har innført tiltak for å begrense uheldige konsekvenser av elektronisk formidlede pengespill, men så langt har det ikke funnet sted noen harmonisering av lotteri- og pengespillfeltet innen EØS/EU-området.

Derimot er det gitt direktiver om hvitvasking som må gjennomføres av de enkelte medlemsland, inkludert Norge. Disse internasjonale anbefalingene og forpliktelsene anses imidlertid ikke å være tilstrekkelige eller til hinder for at norske myndigheter sikrer at en så stor andel som mulig av pengespillaktiviteten som skjer i Norge, er kontrollert av norske myndigheter.

Omfanget av utenlandske fjernspill uten norsk tillatelse eller kontroll utgjør en betydelig og økende andel av markedet for pengespill i Norge. Vi ser med bekymring på at risiko- og problemspillere trolig står for mer enn halvparten av innsatsen på internettspill, og at det er indikasjoner på at problemskapende bruk er økende i tilknytning til internettformidlede pengespill uten norsk tillatelse.

Elektronisk betalingsformidling og gevinstutbetaling er en viktig forutsetning for gjennomføringen av slike fjernspill. Selv om det innføres restriksjoner på betalingsformidling, er komiteen innforstått med at det fortsatt vil være smutthull, f.eks. ved at betaling skjer over utenlandske konti. Det er likevel sannsynliggjort at lovreguleringen vil begrense pengespilltilbydernes aktivitet overfor det norske markedet, og at forbudet først og fremst vil bidra til å forebygge rekruttering av nye spillere.

Etter en samlet vurdering mener komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, at tiltakene i proposisjonen vil omfatte en vesentlig del av betalingsformidlingen hvor en har mulighet til å identifisere betalingen som betaling for pengespill. Det er også positivt at departementet vil arbeide videre med spørsmålet om hvordan andre betalingsformer kan identifiseres ved betaling for pengespill.

Det samme flertallet mener det er tvilsomt om det norske markedet er stort nok for en rekke nye pengespilltilbud. Dersom vi skal unngå igjen å nærme oss den uheldig høye omsetningen vi hadde med de private gevinstautomatene, er det grunn til å spørre hvor mange spilltillatelser med høy omsetning vi bør tillate. Et marked med mange aktører skaper også en konkurranse og dynamikk som stadig skaper press om endring av rammevilkårene i mer liberal retning for at alle skal «greie seg» og krever et svært omfattende kontrollapparat.

I så måte vil et system med lisens til enkelte selskaper slik Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ønsker, ikke løse problemene med spill på nett. Et lisenssystem hvor norske og utenlandske aktører får anledning til å tilby pengespill via Internett rettet mot det norske markedet, vil ikke hindre tilgangen til andre internettformidlede pengespill tilbudt på grunnlag av reguleringen i andre land. Om et selskap får lisens til å tilby pengespill via Internett, med krav om bl.a. å bruke en andel av overskuddet til samfunnsnyttige formål og med streng spillovervåking, vil ikke det hindre nordmenn fra å benytte f.eks. Unibets internettspilltilbud, og med høyere gevinstandel, fordi overskuddet kun går til drift av spillselskapet. Selskap som har fått tildelt britisk lisens, har likevel opprettholdt spilltilbud via lisenser fra andre land.

En tredje mulighet for regulering innebærer blokkering av IP-adresser som tilbyr pengespill via Internett. Flertallet i Datakrimutvalget tilrår ikke å lovfeste en hjemmel for blokkering av internettsider med ulovlig innhold etter straffeloven. Blokkering av innhold på Internett reiser særskilte spørsmål i forhold til vernet av ytrings- og informasjonsfriheten.

Teknologirådet peker også på at filtrering av utenlandske nettsider med pengespill uansett vil være en lite effektiv reguleringsmekanisme. Spilltilbydere kan enkelt omgå filtrering ved å endre adresser eller tilby proxy-løsninger. Slike finnes fritt tilgjengelig på Internett og krever liten datakompetanse.

Det er etablert prosedyrer i EU/EØS-området for å avdekke, og eventuelt fjerne, innhold som er uønsket av og direkte rettet mot et annet medlemsland. Senterpartiet er derfor særlig fornøyd med at departementet allerede er i dialog med britiske myndigheter for å iverksette tiltak som forhindrer gamblingselskaper å henvende seg til det norske markedet via tv-sendt reklame.

Flertallet i komiteen mener det er behov for å presisere pengespill- og lotterilovgivningen som foreslått.

Senterpartiet er ydmyke stilt overfor den raske teknologiske utviklingen på pengespillområdet. Denne vil fortsatt utfordre norsk lovgivning på området, og det vil måtte være en kontinuerlig prosess å vurdere nye tilpasninger for å tette smutthullene i lovverket.

Jeg anbefaler komiteens innstilling.

Karin S. Woldseth (FrP) [13:04:11]: Ved en inkurie har både Fremskrittspartiet og Venstre blitt stående inne på en merknad i saken som vi ikke skulle vært inne på, men når man leser hele saken, kan det ikke være tvil om hva vi mener.

Vi har problemer med å forstå at regjeringspartiene vil regulere oss i hjel for å hindre konkurranse mot Norsk Tipping. Det som er enda vanskeligere å forstå, er at man bruker en svært liten gruppe spillavhengige som argument for å gjøre dette. Denne retorikken er for lengst avslørt, og jeg skulle ønske at Regjeringen nå snart var ærlige nok til å si: Vi ønsker å forby nettspill og å sensurere Internett fordi vi ønsker å styre pengene til «det gode formål». – Men det kommer vi neppe til å få høre, for så modig er nok ikke engang statsråd Giske.

Det denne regjeringen nå faktisk gjør, er å gripe inn i den private økonomien til hver enkelt norsk borger som spiller på utenlandske nettspill. Begrunnelsen fra Regjeringen er selvsagt at man blir utsatt for svært aggressive spill, og at de utenlandske skurkene som sitter i den andre enden av nettet, er der for å flå deg. Og det er bare Regjeringen som kan verne deg mot det – og verne deg mot deg selv. Sånn er det heldigvis ikke, for de fleste av oss tar ansvar for egne handlinger. At det er et og annet skrekkens eksempel, kan så være, men det er støtteapparatet som svikter. Hadde ikke støtteapparatet sviktet, hadde disse sakene vært oppdaget lenge før.

VG hadde sist søndag et oppslag om en ny rapport fra SINTEF – for Lotteritilsynet. Denne rapporten avslører at antallet spillavhengige er like høyt nå som før automatforbudet, ca. 30 000. Av de som er spillavhengige, oppgir 41 pst. at de har spill på hest eller spill fra Norsk Tipping som sitt viktigste spill. 40 pst. – altså 1 pst. mindre – oppgir uregulerte spill på Internett som sitt viktigste spill. Så hva viser dette oss? – At det innførte monopolet for Norsk Tipping ikke har ført noe godt med seg? Når det nå skal settes ut igjen såkalte snille automater fra Norsk Tipping, vil jeg anta at prosenten fort kan bli høyere enn 41 pst. Skal man da avvikle Norsk Tipping?

Grunnen til at jeg tar dette opp, er at de tallene som statsråden viser til i proposisjonen, ikke stemmer med det SINTEF skriver i sin rapport. Altså legger man feil forutsetninger til grunn, og da kan man lure på hva som er årsaken til det. At Norsk Tipping ikke liker konkurranse er vel kjent, og at statsråden skal få store problemer med å få inn nok penger til fordeling til frivillige lag og organisasjoner er noe som har ligget i kortene lenge. Men det kan synes som om man nå skal legge seg på den samme linjen som Kina, og forby internettspill. Statsråden snakker om spillavhengige, men det er helt i orden å ilegge spillavhengige bot. Man skulle vel tro at disse hadde andre problemer, om de ikke også skulle få en økonomisk smell av staten hvis de spiller på Internett.

Vi lever i 2008, og et forbud mot andre nettspill enn de Norsk Tipping har, vil nok for svært mange brukere av Internett bli sett på som sensur. Hva blir det neste? Kanskje blir det slik at vi bare får lov å ta ut 2 000 kroner i kontanter hver måned, og resten av tiden skal vi handle med kort, slik at staten kan se hva pengene våre brukes til? Eller skal man forby handling på nettet av varer som ikke kommer fra Norge? Det finnes utrolig mange muligheter, og vi er skeptiske til at staten skal legge seg opp i hva vi bruker pengene våre på, enten det er på nett eller i butikk. Som den gode liberalist jeg er, vil jeg stemme imot enhver form for sensur.

Jeg tar opp forslaget som vi har fremmet.

Presidenten: Representanten Karin S. Woldseth har teke opp det forslaget ho refererte til.

Olemic Thommessen (H) [13:09:02]: Høyre støtter opp under en restriktiv spillpolitikk som bygger på de sterke sosialpolitiske aspektene spillproblematikken innebærer.

Men i dagens samfunn er ikke forbudslinjen noen vei å gå. Særlig gjelder dette nettbaserte spill, som uavhengig av norsk jurisdiksjon vil kunne være godt tilgjengelig for norske spillere.

Dagens sak bygger på at tekniske betalingsrestriksjoner skal kunne underbygge et forbud gjennom å ramme betalingen og dermed i praksis gjøre det umulig å delta i pengespill på nett. Fra Høyres side har vi merket oss at meget kompetente miljøer har uttrykt stor skepsis til om slike betalingsrestriksjoner vil være mulig å gjennomføre. Mange har spådd at her vil det gå sport i å lage snedige omgåelser. Angivelig skal det heller ikke være særlig vanskelig å gjøre det.

I lys av at nettspill har økt dramatisk tror vi derfor det er et mer effektivt grep at innføringen av betalingsrestriksjoner kombineres med at man åpner for nettspill med utgangspunkt i Norge. Resonnementet følger den tankegangen vi legger til grunn også i andre spillsammenhenger, f.eks. i forhold til automatene, nemlig at det er bedre å ha et tilbud innenfor kontrollerbare rammer enn å kjøre en forbudslinje som antakelig vil være vanskelig å håndheve. Ikke minst vil dette gjelde nettopp dem som er i et avhengighetsforhold eller er i faresonen for å komme i et avhengighetsforhold.

Betalingsrestriksjoner uten et norsk tilbud tror vi vil være som å sende en invitasjon til alle landets datanerder om å komme opp med lure oppskrifter på omgåelser, og det er en invitasjon som vi er temmelig sikre på vil bli mottatt med stor entusiasme.

Kombinert med tilgjengelighet av norske nettspill er det derimot god grunn til å tro at innføring av betalingsrestriksjoner vil kunne fungere vesentlig bedre, særlig i forhold til rekruttering av nye spillere til aggressive spill. Terskelen for å søke ulovlige omveier vil bli høyere. Man vil få mindre grunn til å legge energi i det, og mindre grunn til å stille seg i en situasjon hvor man gjør noe ulovlig.

Med dette som utgangspunkt støtter vi Regjeringens forslag, men fremmer i tillegg et eget forslag om å innføre lisenser for pengespill på Internett. Vi er i denne sammenheng åpen for forslag til hvordan slike ordninger kan utformes, slik at vi ivaretar statlig kontroll, norske formål og de sosialpolitiske hensyn som norsk spillpolitikk forhåpentlig også i fremtiden skal basere seg på.

Bjørg Tørresdal (KrF) [13:12:21]: Allerede i 2006 lanserte Kristelig Folkeparti muligheten for å forby kortselskapene å formidle transaksjoner til nettgamblingsselskaper. «En slik lov vil ikke gjøre nettspill umulig, men den vil øke terskelen betydelig», heter det i Dokument nr. 8:91 for 2005–2006.

Jeg er glad for at Regjeringen følger etter og tar tak i dette. Kristelig Folkeparti støtter selvsagt forslaget vi har til behandling i dag. Og i merknadene til innstillingen står vi i hovedsak sammen med regjeringspartiene.

Internettgambling er krevende å regulere. Det er mange hensyn som må veies både med hensyn til personvern, internasjonalt regelverk og ytringsfrihet. Jeg tror de fleste av oss ønsker å få bukt med de uønskede konsekvensene av internettgambling. Utfordringen er å finne de riktige virkemidlene. Restriksjoner på betalingsformidling er ett av flere tiltak som kan gi effekt. Ikke minst vil det være viktig for å dempe nyrekrutteringen. Så vet vi at det finnes smutthull. Blant annet kan forbudet omgås ved at betaling skjer via utenlandske konti. Derfor trengs det flere tiltak som samlet kan bidra til at Norge blir et mindre attraktivt marked for spillselskapene.

Én mulighet er å innføre et system for sperring av gamblingselskapenes nettsider. Liknende tiltak er innført i andre land. Jeg tror Regjeringen gjør klokt i å se nærmere på hvilke erfaringer man har med dette i andre land, deriblant i Tyskland.

I Frankrike er internettleverandørene pålagt å advare kunder mot ulovlige pengespilltilbud når de oppsøker internettsider som tilbyr pengespill. Også dette er et tiltak som bør vurderes her hjemme.

Jeg tror det er mange som irriterer seg over at gamblingsselskapene fritt kan reklamere for sine produkter på norske tv-skjermer. Det norske markedsføringsforbudet uthules ved at reklamen sendes fra utlandet i sendinger som er direkte rettet mot Norge. Men nettopp fordi dette er sendinger som er direkte rettet mot Norge, har norske myndigheter et handlingsrom. Jeg vet at statsråden har et arbeid på gang her. Det er etablert prosedyrer i EU- og EØS-området som nettopp har til hensikt å fjerne uønsket innhold i sendinger som er direkte rettet mot et annet land. Jeg vil oppfordre statsråden til å sette fullt trykk på dette arbeidet. Vi kan ikke ha det slik at gamblingselskapene kan boltre seg fritt på norske tv-skjermer.

Når det gjelder forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre om et lisenssystem, ser jeg ikke at dette kan ha noen som helst effekt, ut fra det vi faktisk ønsker å oppnå. Selskapene vil uansett operere fra utlandet, slik de gjør i dag.

Forslaget fra Regjeringen er et godt forslag. Jeg håper at det følges opp av flere.

Spilleavhengighet er en stor belastning for dem som rammes, og for deres pårørende. Nå ser vi at spillemønsteret har endret seg. Internettspill er en bransje i vekst. Her må vi være i forkant. Enkeltvise tiltak er bra. Men skal vi hindre de sosialpolitiske konsekvensene av pengespill på Internett, må flere tiltak vurderes. Vi må gjøre Norge til et mindre attraktivt marked, og vi må for all del forebygge rekruttering av nye spillere.

Trine Skei Grande (V) [13:16:15]: Det å spille spill er for de aller, aller fleste gøy. For noen få er det et problem. Derfor er det Venstres holdning at de tingene i livet som faller inn under kategorien «for de fleste gøy, for noen et problem», bør reguleres av staten på en måte som hindrer at noen får problemer.

Det fins i dag egentlig to måter å gripe inn teknisk på når det gjelder spill på nettet. Den ene er å legge inn et filter à la barnepornofilteret, som fungerer ganske godt mot barneporno, men som er så lett å omgå – man kan omgå det såpass enkelt fra en pc at jeg nesten klarer det. Så det ville ikke ha fungert særlig godt overfor nettspilltilbydere. Den andre måten er en MCC-blokkering, som statsråden foreslår. Det har to svakheter. Den ene svakheten er at det er enkelt å opprette en konto fra et land der det er greit å foreta slike betalinger. Den andre er at det alltid er tilbyderen sjøl som registrerer MCC-kontoen. Det betyr at det er den som oppretter spillselskapet, som sjøl bestemmer om det skal registreres som et spillselskap – eller om det skal registreres som en restaurant på Malta. Og blir det registrert som en restaurant på Malta, vil et norsk kort kunne fungere akkurat like godt som ethvert annet kort. Det betyr at det først og fremst er de useriøse spilltilbyderne på nettet som tar slike grep, og som er de som lett kommer igjennom med et slikt tilbud.

Vi har lagt fram et forslag i dag som jeg egentlig hadde håpet at flere hadde luktet på. Det dreier seg om en kombinasjon av det å ha et lisenssystem der en lager noen spill som det er lov å tilby på nettet, som oppfyller norske krav til reguleringer og norske krav om avkastning til frivilligheten, det å ha en betalingsformidling og det å ha et filter à la barnepornofilteret. Hvis en hadde kombinert disse tiltakene, hadde man fått penset nettspillerne over på de spillene som var lett tilgjengelige, som var trygge, og som man kunne bruke norske kort på. Da hadde man hatt muligheten til å etablere et norsk spillmarked på nettet, i en kombinasjon av pisk og gulrot. Da hadde man kunnet få seriøse tilbydere, som hadde passet på at man ikke hadde fått de store tapene som vi ser hos de internasjonale tilbyderne, og man hadde gjort det mulig for dem som ønsker å spille noen morsomme spill på nettet, å gjøre nettopp det. Det tror jeg hadde vært en mye mer offensiv måte å gjøre dette på. Og det hadde ført til at vi hadde beholdt gledene og begrenset sorgene.

Jeg er redd for at hvis man nå gjør bare dette grepet, vil det føre til at alle som spiller på nett, finner omveiene, enten til spilltilbydere med andre MCC-koder eller ved at man oppretter en konto i utlandet. Og da har norsk frivillighet mistet disse spillerne for alltid. Derfor vil Høyre og Venstre i dag stemme for loven, men mot ikrafttredelsestidspunktet for den, fordi vi mener det er meningsløst å iverksette bare den alene. Det hadde gitt mening bare hvis dette hadde vært i kombinasjon med andre tiltak og med et lisenssystem for norske tilbydere på nettet.

Statsråd Trond Giske [13:20:07]: Både den siste befolkningsundersøkelsen fra SINTEF Helse og samtalestatistikken fra Hjelpelinjen viser at internettformidlede pengespill, spesielt internettpoker, nå utgjør hovedproblemet for dem som har problemer med spill. Det er viktig at vi gjør det vi kan for å forebygge og begrense pengespillproblemer. All erfaring fra spillfeltet tilsier at det er på de uregulerte spillene de største problemene oppstår, fordi de ofte er konstruert slik at folk skal bli avhengige, så selskapene bak spillene tjener mest mulig penger. Jeg er derfor glad for at vi får på plass en lovgivning som kan forebygge og begrense de problemene slike spill skaper. Denne loven vil styrke effekten av de formidlingsforbudene mot pengespill uten norsk tillatelse som vi allerede har, samtidig som den er tilpasset den internasjonale utviklingen, med stadig mer elektronisk formidling av pengespill. Jeg er også glad for at et overveldende flertall i komiteen er positivt til ulik regulering av dette tilbudet.

Et mindretall i komiteen, bestående av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, foreslår å be Regjeringen legge fram en sak om innføring av et lisenssystem for pengespill på Internett. Medlemmene fra Høyre og Venstre stiller et slikt lisenssystem som vilkår for å støtte forslaget om betalingsrestriksjoner. Et norsk lisenssystem kan i teorien ha en kanaliseringseffekt, ved at norske spillere velger norskregulerte pengespill på Internett framfor pengespill uten norsk tillatelse. Imidlertid viser erfaringer fra Sverige at selv om Svenska Spels internettpokertilbud har slått bra an blant svenskene, har ikke svenskene sluttet å benytte seg av utenlandske internettspilltilbud av den grunn. Da vi i Norge for noen år siden gav en tillatelse til regulerte interaktive internettspill, kom det raskt krav om mer liberale rammevilkår, ellers ville det ikke være mulig å tilby slike spill med lønnsomhet. De endringene bransjen ønsket seg, var ikke forenlige med ønsket om et moderat og trygt pengespilltilbud, og tillatelsen ble derfor ikke fornyet. Hvis man ønsker å utvikle et internettspilltilbud, forstår jeg heller ikke hvorfor det må gjøres i form av et lisenssystem. Man kan jo ganske enkelt pålegge Norsk Tipping å utvikle slike spilltilbud, dersom det er det man ønsker.

Flere nye pengespill vil også gjøre at det spilles for mer penger enn i dag. Etter at vi fjernet spilleautomatene, er omsetningen i det regulerte pengespillmarkedet nå tilbake på 2001-nivå. En slik nedgang var målet da Stortinget i 2003 vedtok automatreformen. Jeg er skeptisk til å åpne for nye typer pengespilltilbud nå, på grunn av de mulige pengespillproblemene som kan følge med. Vår restriktive holdning er dessuten i tråd med den handlingsplanen mot pengespillproblemer som Høyre og Venstre var med og vedtok i Bondevik II-regjeringen i 2005. I denne handlingsplanen står det:

«På bakgrunn av målsetningen om en restriktiv pengespillpolitikk i forhold til tilgjengelighet, bør eventuelle tillatelser til nye former for pengespilltilbud som følge av ny teknologi eller lignende, følges av innskrenkninger i tilbudet av andre pengespill, med mindre en har god kontroll med at pengespillproblemene ikke vil øke ved innføringen.»

Et annet mindretall, bestående av Kristelig Folkeparti, mener det er svært uheldig at gamblingselskaper kan reklamere for pengespill på tv-kanaler som retter seg mot Norge. Det er jeg helt enig i. Tv-sendinger reguleres gjennom EU-/EØS-avtalen av det såkalte TV-direktivet, som fastslår at tv-sendinger skal følge reglene i det landet de sendes fra. Nå er det kommet et nytt direktiv om audiovisuelle medietjenester som skal avløse TV-direktivet.

Norge tar opp denne problematikken i møter med EU om det nye direktivet, og jobber for å få unntak og tilpasninger til norsk lovgivning når direktivet skal innlemmes. Jeg har også vært i møter med min britiske kulturministerkollega for å se om det er noe i det britiske regelverket som kan hindre tv-kanaler som sender fra Storbritannia, å reklamere for slike spill. Vi skal se nærmere på det. Jeg kan forsikre om at vi tar i bruk de virkemidler vi kan, for å hindre tv-reklame for ulovlige pengespill i kanaler som er rettet mot Norge som åpenbar målgruppe.

Jeg er glad for at hele komiteen ser utfordringen med uregulerte spill, og at vi gjennom denne odelstingsproposisjonen kan få et enda bedre lovverk for å hindre problemene med slike spill i framtiden.

Jeg er også glad for at det ser ut til at en samlet komité, med unntak av Fremskrittspartiet, ser at spillavhengighetsproblemer er et alvorlig problem i vårt samfunn, og det rammer hardt dem som rammes. Vi andre bør være solidariske med spillavhengige ved å gi avkall på noen av de frihetene som et uregulert marked vil gi.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Karin S. Woldseth (FrP) [13:24:47]: Overskriften i søndagens VG var at Norsk Tipping og Rikstoto har flest spillegale. Leser man artikkelen, som baserer seg på undersøkelser SINTEF har gjort for Lotteritilsynet, står det, som statsråden riktig sa, at nettpoker utgjør den største gruppen med 24 pst., og at Oddsen fra Norsk Tipping utgjør 20 pst.

Ser ikke statsråden at Norsk Tipping har et problem, og at man kanskje må se på Oddsen også? Ved at man lisensierer andre nettspill, kan man få inntekter til gode formål ved det – og kanskje fjerne Oddsen, som åpenbart er et problemspill.

Statsråd Trond Giske [13:25:39]: Det er all grunn til kontinuerlig også å følge med på Norsk Tippings spillportefølje for å se om den skaper problemer. Vi vet også at hestespill kan være medvirkende. Så vi må være bevisst på de reguleringene vi har i Norge. Men det å slippe til flere, skaper nye problemer, det løser ingen gamle.

Spesielt kan man se for seg et system hvor man lisensierer utenlandske spillselskap med lovlige tilbud i Norge. Det vil være ganske enkelt for disse spillselskapene gjennom sine portaler på nettet i Norge å rekruttere spillere til sine utenlandske tilbud, som ofte vil ha høyere premier og kanskje også bedre odds.

Jeg tror at den måten vi griper det an på her, ved å ha Norsk Tipping som det selskapet som vi direkte kontrollerer, direkte kan gripe inn i, direkte kan forandre spilltilbudet hos, er den beste måten å kombinere både spilleglede, frivillige inntekter og ansvarlig spillpolitikk på.

Trine Skei Grande (V) [13:26:49]: Statsråden sa i sitt innlegg at ingen vil stoppe å spille på de ikke-lisensierte spillene sjøl om man har en lisensordning. Det er jeg enig med ham i. Men tror han at alle nå vil slutte å spille på de ikke-lisensierte spillene med denne regelen? Tror statsråden at den vil virke så sterkt som han tydeligvis har tillit til, eller tror han at han nå gir fra seg en enorm sjanse til å kanalisere norske spillere over til andre spill ved å kombinere både pisk og gulrot?

Statsråd Trond Giske [13:27:26]: Jeg tror ikke denne loven løser alle problemer. Jeg tror vi må se i øynene at vi kommer til å leve med spilleavhengighetsproblemer også i framtiden, spesielt knyttet til utenlandske spill.

Jeg tror verken representanten Skei Grande eller jeg ønsker å gjennomføre alle de tiltakene som skal til, hvis vi hundre prosent effektivt skal stenge muligheten for norske borgere til å oppnå kontakt med disse utenlandske spillene.

Det jeg tror denne reguleringen kan bidra til, er å dempe rekrutteringen, og at det blir litt vanskeligere for folk tilfeldig eller ikke så tilfeldig, men ganske lett, å komme i kontakt med de utenlandske spillselskapene og begynne å bruke dem fra sin egen konto. Det må være litt mer avansert – kanskje man må opprette kontoer i utlandet, bruke omgåelser. Forhåpentligvis vil det avskjerme en del av rekrutteringen.

Selvsagt vil et lisensiert spill eller et tilbud om norsk internettspill fra Norsk Tipping skape større inntekter og større omsetning, men foreløpig er vurderingen at det også vil skape så store spillavhengighetsproblemer at vi ikke har ønsket å gå den veien.

Karin S. Woldseth (FrP) [13:28:35]: Jeg registrerer at statsråden ikke svarer på spørsmålet mitt om Oddsen som et viktig spill for spillavhengige. Når statsråden sier at nettpoker er det største problemet, og at man skal dette til livs, er det ganske enkelt for oss som har litt referanser til Norsk Tipping, å tenke seg at Norsk Tipping nå kanskje også vil komme med et nettpokerspill. Jeg kunne tenke meg igjen å spørre statsråden: Vil statsråden gjøre noe med Oddsen? Og spørsmål nr. 2: Kommer det et nettpokerspill fra Norsk Tipping?

Statsråd Trond Giske [13:29:16]: Vi er klar over at Oddsen er et av de spillene som oppgis som et problem av en del innringere til Hjelpelinjen, så vi følger med på Oddsen. Vi vil aldri komme helt ned til null henvendelser på Hjelpelinjen. Jeg tror til og med at det har vært en telefon som dreide seg om problemer knyttet til Lotto.

Nå er det ikke sikkert at de telefonene betyr at det er disse spillene som er primærproblemet. Ofte er det jo slik at spillere som er avhengige av én type spill, også bruker de andre spillene. De har dermed problemet sitt knyttet til flere spill, selv om kilden for spillavhengigheten er knyttet til ett spill.

Verken den forrige regjeringen eller vi har lagt opp til noen endringer i Oddsen, men vi følger med på utviklingen. Vi har pr. i dag ingen planer om å utvikle et nettpokertilbud i Norsk Tippings spillportefølje.

Presidenten: Replikkordskiftet er slutt.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.

(Votering, sjå side 86)