Lisbeth Holand (SV):
Fra 1. juli 1994
faller beordringssystemet i politietaten bort. I år uteksamineres det
heller ikke nye polititjenestemenn. Dette kan få dramatiske utslag for
politi- og lensmannstjenesten, særlig i distriktene. Bare i Nordland er
rundt 20 stillinger i lensmannsetaten besatt av beordrede tjenestefolk.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre
en likeverdig polititjeneste over heile landet også etter 1. juli 1994?
Statsråd Grete Faremo:
Som følge av
overgangen fra toårig etatsskole til treårig politihøgskole uteksamineres
det i år verken aspiranter fra Politiskolen eller studenter fra
Politihøgskolen. Allerede da Politihøgskolen ble opprettet, ble det bestemt
at plikttjenesten etter endt utdanning skulle opphøre. Dermed bortfalt også
den adgang Justisdepartementet har hatt til å beordre politikonstabler og
lensmannsbetjenter i pliktåret. Derimot består fortsatt den alminnelige
adgangen i politiloven til å beordre tjenestemenn i politiet til å
tjenestegjøre utenfor eget distrikt.
Det er de siste år utdannet nok
polititjenestemenn til at samtlige stillinger i politi- og lensmannsetaten
kan besettes. Det er likevel slik at det kan være vanskelig å rekruttere
polititjenestemenn til visse stillinger og distrikter, samtidig som vi har
tjenestemenn som er overtallige i enkelte andre politidistrikter.
Hovedoppgaven nå er å få de ledige stillingshjemlene blant annet i
Nord-Norge besatt av overtallige polititjenestemenn for eksempel fra
Sør-Norge. Vi samarbeider med politimestrene for å få dette til.
Dette innebærer at polititjenestemenn
ikke kan gå som overtallige eller ekstrabetjenter ved noe politikammer eller
ved noe lensmannskontor etter 1. juli 1994 med mindre de kan dokumentere at
de har søkt, men ikke fått stillinger som er lyst ledige, uansett hvor i
landet dette måtte være.
Politiutdannet personell eller
ekstrabetjenter som ikke har fått fast eller midlertidig ansettelse i
politi- og lensmannsetaten innen 1. juli 1994, vil bli tilbudt tjeneste ved
de politikamrene og lensmannskontorene som har ledige stillinger,
hovedsakelig i Nordland, Troms og Finnmark.
Vi sender i disse dager ut brev til
samtlige politikonstabler og lensmannsbetjenter som ikke har fast stilling,
med oppfordring om å søke ledige stillinger i Nord-Norge. I brevet opplyser
vi også om de gunstige skatteregler og andre stimuleringstiltak som gjelder
ved arbeid i Finnmark og Nord-Troms.
Det er selvfølgelig viktig for meg som
justisminister å sikre en likeverdig polititjeneste over hele landet.
Justisdepartementet følger situasjonen meget nøye og vurderer også andre
tiltak som kan iverksettes om nødvendig. Det kan også bli aktuelt å beordre
fast tilsatte tjenestemenn til de politikamrene og lensmannskontorene hvor
rekrutteringen og bemanningssituasjonen er svært vanskelig.
Lisbeth Holand (SV):
Jeg håper
justisministerens rosenrøde forhåpninger slår til, nemlig at de overtallige
i sør takker ja til stillinger der de er ledig. Jeg tror ikke vi kan si at
vi har erfaringer fra andre områder i samfunnslivet der det er vanskelig å
rekruttere til enkelte stillinger, for at så vil skje. Derfor blir det
veldig viktig hva slags beredskap Justisdepartementet - som ansvarlig for en
likeverdig polititjeneste over hele landet - har for å sørge for at
stillingene blir besatt.
Det ble vist til de gunstige
skattereglene i Nord-Troms og Finnmark. Jeg viste til at det i Nordland -
altså ikke Nord-Troms og Finnmark - er over 20 stillinger som er besatt av
beordrede. Betyr det at en også vil tilby de samme gunstige skattereglene
der, eller har en der annen lokkemat?
Statsråd Grete Faremo:
Jeg kan for så
vidt bekrefte at lokkemat spesielt for politi- og lensmannsetaten har jeg
ikke redegjort for i denne omgangen. Det var de generelle reglene for
Nord-Troms og Finnmark jeg nevnte. Dermed skulle jeg for så vidt ha svart
når det gjelder Nordland.
Utgangspunktet er altså at ledige
hjemler skal besettes. Det var også bakgrunnen for at Regjeringen i årets
budsjett foreslo så mye som - jeg tror det var - 325 nye hjemler i politi-
og lensmannsetaten. Det er en stor operasjon vi skal ha gjennomført. Men
jeg har på det nåværende tidspunkt ikke grunn til å tro annet enn at vi
gjennom å få besatt ledige hjemler og ikke tillate at folk går som
overtallige, vil få en rokkering i systemet. Og så får vi følge nøye med og
følge opp med tiltak etter hvert hvis det skulle vise seg nødvendig.
Lisbeth Holand (SV):
Det er altså litt
over en måned til den situasjonen kan oppstå. Jeg synes det er litt rart at
justisministeren ikke tar innover seg den bekymringen som gjør seg gjeldende
rundt om i Distrikts-Norge. Jeg møter til stadighet fra fylkesmenn, fra
politi, fra lensmannstjenesten og ikke minst fra befolkningen utryggheten
knyttet til situasjoner som for eksempel i mitt heimområde, der et
lensmannskontor er betjent av bare beordrede polititjenestemenn. Selv om
det er overtallighet, er det nå i større utstrekning politifolk som søker
seg til andre typer yrker.
Statsråden sa at hun ikke ville komme
med lokkemat og bare hadde vist til de generelle reglene for Nord-Troms og
Finnmark. En har erfaringer for at en på andre samfunnsområder der en er
opptatt av å skulle sikre lik tjeneste over hele landet, har vært nødt til å
ta i bruk lokkemidler. Er ikke noe slikt med i en beredskap fra
Justisdepartementets side?
Statsråd Grete Faremo:
Det er riktig
at det er litt over en måned igjen, men jeg vil jo legge til at dette er en
situasjon vi har kunnet forutse og planlegge for over lang tid. Det er et
svært viktig spørsmål. Vi har ikke kunnet registrere det representanten
Holand nevnte om at flere politifolk nå søker seg til andre jobber. Tvert
imot har vi kunnet se en mindre avgang fra politi- og lensmannsetaten enn
hva som var tilfellet på for eksempel slutten av 1980-tallet. Jeg har gode
forhåpninger om at den ordinære prosessen vil gi positive resultater.
Som jeg nevnte, ligger retten til
beordring av tjenestemenn i systemet vårt. Vi vil selvsagt også følge nøye
med om det også trengs andre typer økonomiske virkemidler enn de
skattemessige reglene som gjelder i dag for Nord-Troms og Finnmark.