Stortinget - Møte onsdag den 25. mai 1994

Dato: 25.05.1994

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 18

Lisbeth Holand (SV):

Fra 1. juli 1994 faller beordringssystemet i politietaten bort. I år uteksamineres det heller ikke nye polititjenestemenn. Dette kan få dramatiske utslag for politi- og lensmannstjenesten, særlig i distriktene. Bare i Nordland er rundt 20 stillinger i lensmannsetaten besatt av beordrede tjenestefolk.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre en likeverdig polititjeneste over heile landet også etter 1. juli 1994?

Statsråd Grete Faremo: Som følge av overgangen fra toårig etatsskole til treårig politihøgskole uteksamineres det i år verken aspiranter fra Politiskolen eller studenter fra Politihøgskolen. Allerede da Politihøgskolen ble opprettet, ble det bestemt at plikttjenesten etter endt utdanning skulle opphøre. Dermed bortfalt også den adgang Justisdepartementet har hatt til å beordre politikonstabler og lensmannsbetjenter i pliktåret. Derimot består fortsatt den alminnelige adgangen i politiloven til å beordre tjenestemenn i politiet til å tjenestegjøre utenfor eget distrikt.

Det er de siste år utdannet nok polititjenestemenn til at samtlige stillinger i politi- og lensmannsetaten kan besettes. Det er likevel slik at det kan være vanskelig å rekruttere polititjenestemenn til visse stillinger og distrikter, samtidig som vi har tjenestemenn som er overtallige i enkelte andre politidistrikter. Hovedoppgaven nå er å få de ledige stillingshjemlene blant annet i Nord-Norge besatt av overtallige polititjenestemenn for eksempel fra Sør-Norge. Vi samarbeider med politimestrene for å få dette til.

Dette innebærer at polititjenestemenn ikke kan gå som overtallige eller ekstrabetjenter ved noe politikammer eller ved noe lensmannskontor etter 1. juli 1994 med mindre de kan dokumentere at de har søkt, men ikke fått stillinger som er lyst ledige, uansett hvor i landet dette måtte være.

Politiutdannet personell eller ekstrabetjenter som ikke har fått fast eller midlertidig ansettelse i politi- og lensmannsetaten innen 1. juli 1994, vil bli tilbudt tjeneste ved de politikamrene og lensmannskontorene som har ledige stillinger, hovedsakelig i Nordland, Troms og Finnmark.

Vi sender i disse dager ut brev til samtlige politikonstabler og lensmannsbetjenter som ikke har fast stilling, med oppfordring om å søke ledige stillinger i Nord-Norge. I brevet opplyser vi også om de gunstige skatteregler og andre stimuleringstiltak som gjelder ved arbeid i Finnmark og Nord-Troms.

Det er selvfølgelig viktig for meg som justisminister å sikre en likeverdig polititjeneste over hele landet. Justisdepartementet følger situasjonen meget nøye og vurderer også andre tiltak som kan iverksettes om nødvendig. Det kan også bli aktuelt å beordre fast tilsatte tjenestemenn til de politikamrene og lensmannskontorene hvor rekrutteringen og bemanningssituasjonen er svært vanskelig.

Lisbeth Holand (SV): Jeg håper justisministerens rosenrøde forhåpninger slår til, nemlig at de overtallige i sør takker ja til stillinger der de er ledig. Jeg tror ikke vi kan si at vi har erfaringer fra andre områder i samfunnslivet der det er vanskelig å rekruttere til enkelte stillinger, for at så vil skje. Derfor blir det veldig viktig hva slags beredskap Justisdepartementet - som ansvarlig for en likeverdig polititjeneste over hele landet - har for å sørge for at stillingene blir besatt.

Det ble vist til de gunstige skattereglene i Nord-Troms og Finnmark. Jeg viste til at det i Nordland - altså ikke Nord-Troms og Finnmark - er over 20 stillinger som er besatt av beordrede. Betyr det at en også vil tilby de samme gunstige skattereglene der, eller har en der annen lokkemat?

Statsråd Grete Faremo: Jeg kan for så vidt bekrefte at lokkemat spesielt for politi- og lensmannsetaten har jeg ikke redegjort for i denne omgangen. Det var de generelle reglene for Nord-Troms og Finnmark jeg nevnte. Dermed skulle jeg for så vidt ha svart når det gjelder Nordland.

Utgangspunktet er altså at ledige hjemler skal besettes. Det var også bakgrunnen for at Regjeringen i årets budsjett foreslo så mye som - jeg tror det var - 325 nye hjemler i politi- og lensmannsetaten. Det er en stor operasjon vi skal ha gjennomført. Men jeg har på det nåværende tidspunkt ikke grunn til å tro annet enn at vi gjennom å få besatt ledige hjemler og ikke tillate at folk går som overtallige, vil få en rokkering i systemet. Og så får vi følge nøye med og følge opp med tiltak etter hvert hvis det skulle vise seg nødvendig.

Lisbeth Holand (SV): Det er altså litt over en måned til den situasjonen kan oppstå. Jeg synes det er litt rart at justisministeren ikke tar innover seg den bekymringen som gjør seg gjeldende rundt om i Distrikts-Norge. Jeg møter til stadighet fra fylkesmenn, fra politi, fra lensmannstjenesten og ikke minst fra befolkningen utryggheten knyttet til situasjoner som for eksempel i mitt heimområde, der et lensmannskontor er betjent av bare beordrede polititjenestemenn. Selv om det er overtallighet, er det nå i større utstrekning politifolk som søker seg til andre typer yrker.

Statsråden sa at hun ikke ville komme med lokkemat og bare hadde vist til de generelle reglene for Nord-Troms og Finnmark. En har erfaringer for at en på andre samfunnsområder der en er opptatt av å skulle sikre lik tjeneste over hele landet, har vært nødt til å ta i bruk lokkemidler. Er ikke noe slikt med i en beredskap fra Justisdepartementets side?

Statsråd Grete Faremo: Det er riktig at det er litt over en måned igjen, men jeg vil jo legge til at dette er en situasjon vi har kunnet forutse og planlegge for over lang tid. Det er et svært viktig spørsmål. Vi har ikke kunnet registrere det representanten Holand nevnte om at flere politifolk nå søker seg til andre jobber. Tvert imot har vi kunnet se en mindre avgang fra politi- og lensmannsetaten enn hva som var tilfellet på for eksempel slutten av 1980-tallet. Jeg har gode forhåpninger om at den ordinære prosessen vil gi positive resultater.

Som jeg nevnte, ligger retten til beordring av tjenestemenn i systemet vårt. Vi vil selvsagt også følge nøye med om det også trengs andre typer økonomiske virkemidler enn de skattemessige reglene som gjelder i dag for Nord-Troms og Finnmark.