Stortinget - Møte onsdag den 19. oktober 1994

Dato: 19.10.1994

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 11

Inge Myrvoll (SV): Jeg har også følgende spørsmål til samferdselsministeren:

Senest i debatten om omgjøringa av Televerket til aksjeselskap har Regjeringa understreka at Televerkets distriktspolitiske profil skulle opprettholdes og utvikles. I omorganiseringsarbeidet som pågår, skjer det en klar sentralisering av oppgaver, og nedbygginga i distriktene er markert.

Er utviklinga i Televerkets organisasjon i pakt med Regjeringas og Stortingets forutsetninger?

Statsråd Kjell Opseth: Dei lokaliseringspolitiske retningslinene for Televerket er nedfelte i St.meld.nr.67 (1991-1992), Om omorganisering av Televerket, og gjennom Stortinget si handsaming av denne meldinga. Ei sentralisering av oppgåver vil ikkje vere i samsvar med nemnde stortingsmelding.

I den omorganiseringa som vart gjennomført pr. 1. januar 1993, og i den pågåande oppfølginga av denne, meiner Televerket at desse retningslinene er følgde opp.

Den teknologiske utviklinga inneber at det må skje ei generell nedbemanning i Televerket. Det har vore ein føresetnad at teknologien blir nytta aktivt til å fremje arbeidsplassar i distrikta, og at nedbemanninga skjer på ein mest mogleg balansert måte i heile landet.

Televerket har òg ei klar plikt til å syte for eit fullverdig og kostnadseffektivt tenestetilbod i alle delar av landet. Televerket vil difor kontinuerleg ha behov for å justere organisasjonen sin og lokaliseringane sine i høve til utviklinga i drifta i eit kortsiktig perspektiv, og i høve til teknologi, marknadsutvikling og eit lågare prisnivå i eit meir langsiktig perspektiv. Ei strukturendring av ulike arbeidsoppgåver er difor naudsynt, men eg føreset at dette skjer etter gjeldande retningsliner, det vil seie etter ein desentralisert modell.

Inge Myrvoll (SV): Jeg synes statsrådens svar var litt ullent.

Televerket legger opp til en generell nedbemanning, jeg har sett på to tall, 3,5 pst. og 4,2 pst. - la oss si 4 pst. på landsbasis. Dette er jo ikke lenger en del av vår budsjettbehandling etter AS-ifiseringa, men i premissene for utskillinga lå det at det fortsatt skulle være politisk styring, og at Televerket skulle ha en distriktspolitisk profil. Disse ca. 4 pst. er så viselig fordelt at man nå bygger opp administrasjonen i Oslo så den blir større, mens i teleregionen nord planlegges det kutt på bemanningen med 7,8pst., altså det dobbelte av det som er landsgjennomsnittet. Er det en distriktspolitisk profil?

Ikke bare rammes region nord spesielt hardt, men innenfor regionen skjer det også en klar sentralisering, hvor for eksempel Sandnessjøen, Leknes og Finnmark blir spesielt hardt rammet. Ut fra den informasjonen jeg sitter inne med, foreslås Finnmark kuttet med drøyt 40 stillinger, ca. 30pst. Er dette den distriktspolitiske profil som Regjeringens og Stortingets forutsetninger la opp til?

Statsråd Kjell Opseth: Dei eventuelle endringane i region nord som representanten Myrvoll no synte til, er henta frå eit arbeidsdokument som administrasjonen har hatt oppe til drøfting med dei tilsette sine representantar. Difor er det for tidleg å dra nokon slutningar om kva som blir resultatet ved den endringa som blir så vel i struktur som i nedbemanning i region nord. Eg kan elles opplyse at også departementet har fått mange førespurnader om det same tema, og at spørsmålet er reist overfor Televerket si sentrale leiing.

Inge Myrvoll (SV): Det må jo være nokså tvilsomt når man i Televerket opererer med arbeidsdokumenter som klart er i strid med de forutsetninger regjering og storting har lagt for omorganisering av Televerket. Hva er hensikten med den type dokumenter hvis de ikke er i pakt med det som skal gjøres i virkeligheten? Sjølsagt er tanken bak slike arbeidsdokumenter at de er tenkt gjennomført.

Som jeg sa i mitt tidligere spørsmål: Det planlegges en oppbygging sentralt og en klar nedbygging ute, og jo lenger vi kommer fra sentrene i distriktene, Bodø, Tromsø osv., jo sterkere nedbygging. Finnmark, Lofoten og Sandnessjøen rammes hardest. Det er en sentralisering som jeg håper statsråden nå får politisk styring på - for han hevdet i alle fall da vi var i tvil om styringa med AS-et, at det fortsatt kom til å bli en politisk styring. Så jeg forutsetter at statsråden nå tar styring over omorganiseringsarbeidet i Televerket.

Statsråd Kjell Opseth: No vil eg gjerne få lov til å minne representanten Myrvoll om at Televerket framleis er ei forvaltingsbedrift og sånn sett underlagt dei styringsmekanismar som gjeld. I den samanhengen er den ikkje særleg annleis enn den som gjeld om det blir eit AS. Eg har i mitt hovudsvar gjeve uttrykk for at Televerket skal bruke sin teknologi til å ha eit desentralisert mønster for sine tenester. Det er Televerket aldeles klar over, men eg gjentar: Det må vere høve for Televerket til å ha strukturendringar som gjer at dei kan bli effektive og rasjonelle. For det viktigaste for oss alle saman er at vi har moderne og effektive tenester til så låg pris som råd er. Det er først og fremst Distrikts-Noreg tent med.

Presidenten: Presidenten vil her ta opp spørsmål 31.