Stortinget - Møte onsdag den 19. oktober 1994

Dato: 19.10.1994

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 20

Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til kulturministeren:

Kulturdepartementet har kommet med nye og svært omfattende krav til kommunale planer for å kunne behandle og imøtekomme søknader om tippemidler.

Kan kulturministeren vurdere på nytt disse kravene og hensiktsmessigheten i forhold til departementet og den enkelte kommunes behov?

Statsråd Åse Kleveland: I 1988 kom departementet med sitt første krav til kommunale planer for utbygging av idrettsanlegg som grunnlag for tildeling av tippemidler. Samme år ble fordelingen av tippemidler til kommunale idrettsanlegg delegert til fylkeskommunene.

Bakgrunnen for at vi stilte disse plankrav i 1988, var at utbyggingens krav på egnede arealer og den offentlige økonomien gjorde det nødvendig å få virksomheten inn i et ordnet forhold til kommunal myndighet, til kommunalt ansvar og til kommunal økonomi.

Det statlige tilskuddet over tippemidlene til idrettsanlegg utgjør inneværende år 330 millioner kr. Den andel som går direkte til såkalte kommunale anlegg, utgjør i år vel 200 millioner kr. De øvrige anleggstyper, større anlegg av typen riksanlegg og ulike former for spesialanlegg, er imidlertid like relevante for et kommunalt plankrav ut fra at disse anleggstypene er ekstra kostnadskrevende for det offentlige.

Et forsiktig anslag over de samlede årlige investeringer i idrettsanlegg antyder en investeringsramme på 1,5 - 2 milliarder kr. De kommunale investerings- og driftsutgifter er betydelige, enten kommunene er direkte inne i prosjektene eller det dreier seg om garantier for fullfinansiering og drift stilt overfor idrettslag, andelslag eller tilsvarende private eiere og drivere.

I St.meld.nr.41 (1991-1992) « Idretten - folkebevegelse og folkeforlystelse » gjentok departementet behovet for å få utviklet en kommunedelplan for idrett og friluftsliv som grunnlag for tildeling av tippemidler. Vår begrunnelse var den samme som i 1988, men den var betydelig forsterket av de erfaringer som man hadde med de store driftsproblemene ved mange idrettsanlegg. Det var etter departementets erfaring altfor liten oppmerksomhet rettet mot konsekvensene av omfattende nybygging av idrettsanlegg. Mer inngående analyser av behov og drivbarhet var nødvendig for å unngå feilinvesteringer og konkurser.

I Innst.S.nr.28 (1992-1993) uttalte kirke- og undervisningskomiteen følgende om dette punkt i St.meld.nr.41:

Komiteen ser nødvendigheten av at kommunene inkluderer anlegg og områder for idrett og friluftsliv i sin planlegging, og at fylkeskommunene utarbeider fylkesplaner for fylkesanlegg og større kommuneanlegg.

Komiteen peker også på at det finnes flere tilfeller av idrettsanlegg som ikke er i drift på grunn av økonomiske problemer, og at det følgelig bør foretas en strengere behovsvurdering som grunnlag for utbyggingen av idrettsanlegg.

Riksrevisjonen uttaler blant annet følgende i antegnelsene til statsregnskapet for 1991:

- det bør, i større grad enn i dag, gjennomføres kommunale og fylkeskommunale markeds- og behovsanalyser, slik at man sikrer en best mulig utnyttelse av midlene og unngår bygging av idrettsanlegg som ikke vil bli tilstrekkelig utnyttet

Det er dette som er bakgrunnen for at departementet i desember 1993 la frem et utvidet plankrav overfor kommunene med sikte på anvendelse ved fordeling av tippemidlene våren 1995.

Et tilsvarende plankrav vil bli stilt overfor fylkeskommunene for fylkesanlegg og større kommunale anlegg, i tråd med komiteens syn slik det fremkom ved behandlingen av St.meld.nr.41 (1991-1992).

Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Jeg takker statsråden for svaret, men ønsker likevel å knytte noen kommentarer til det.

Jeg er helt enig med statsråden i at det er viktig med planlegging og oppfølging når det er snakk om så store midler, og planlegging er et nyttig og nødvendig virkemiddel ved utbygging av lokalmiljøet i kommunene så vel på fylkeskommunalt nivå som på riksnivå. Men det gjelder for planlegging som for så mye annet her i livet: alt med måte.

Faren ved å stille den type plankrav som nå er stilt til kommunene innenfor felt der kommunene selv greier seg med enklere virkemidler, er at planarbeidet ikke blir så reelt og grundig som det egentlig burde. I sin strenge prioritering av matnyttig planlegging kommer kommunene fort i den situasjon at de må sette bort planleggingsarbeidet til utenforstående konsulenter uten den nødvendige forankring i kommunens virkelighet. Jeg har selv erfaring med kommuner som har satt bort dette arbeidet til konsulenttjenester og har betalt opp til 300000 kr for å få en plan fra konsulentene. Disse planene er noe som få identifiserer seg med, og de kommer på utsiden av det som betyr noe. Det er tilsvarende bortkastede konsulentmidler som kunne ha vært brukt bedre.

En rettesnor for denne type plankrav er å rette dem inn etter den planprosessen kommunene selv finner hensiktsmessig og forsvarlig for det enkelte feltet. For idrettsanlegg er situasjonen den (presidenten klubber) at kommunene selv bekoster det mangedobbelte av STUI, og hvis kommunen selv finner at det er tilfredsstillende å innarbeide idrettsanlegg i de fireårige handlingsprogrammene som årlig behandles i kommunestyret (presidenten klubber igjen), burde dette være tilstrekkelig også for de statlige myndighetene.

Jeg oppfordrer departementet til å innhente en del reaksjoner fra kommunene på hvordan de virkelig gjennomfører dette planarbeidet slik at det er hensiktsmessig både for departementet og kommunene.

Presidenten: Presidenten vil understreke at tilleggsspørsmålet skal begrenses innenfor rammen av ett minutt, og dette var en god del utover det. - Ønsker kulturministeren ordet til denne kommentaren?

Statsråd Åse Kleveland: Jeg vil bare si at selvfølgelig blir denne som alle andre nye ordninger løpende evaluert. Men erfaringen der hvor jeg har sittet nå i fire år, viser at lysten til å bygge nytt og stort er mye større mange steder enn å vedlikeholde det man har. Og når vi går inn med midler i disse anleggene, er det forferdelig viktig at vi bruker anledningen til å sikre at det virkelig er behov for dette.

Den analyse vi har gjort nå, viser at deler av landet har veldig skrint med idrettsanlegg og kunne trenge det, mens andre har overkapasitet. Vi skal selvfølgelig evaluere, men jeg tror at det her både kan planlegges og behovsanalyseres ganske mye mer enn vi har gjort tidligere.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Jeg er helt enig i at det er viktig å følge opp, og det er ikke snakk om å sløse med midlene på det som er. Men allikevel er systemet for planleggingen gjort såpass tungvint at kommunene faktisk blir på sidelinjen av det som virkelig skjer av planarbeid, og det er det jeg føler problematisk. Og den delen av planleggingen ønsker jeg iallfall at departementet skal se litt nærmere på.

Presidenten: Vi går så tilbake til spørsmål 2.