Valgerd Svarstad Haugland (KrF):
Jeg
ønsker å stille følgende spørsmål til kulturministeren:
Kulturdepartementet har kommet med nye
og svært omfattende krav til kommunale planer for å kunne behandle og
imøtekomme søknader om tippemidler.
Kan kulturministeren vurdere på nytt
disse kravene og hensiktsmessigheten i forhold til departementet og den
enkelte kommunes behov?
Statsråd Åse Kleveland:
I 1988 kom
departementet med sitt første krav til kommunale planer for utbygging av
idrettsanlegg som grunnlag for tildeling av tippemidler. Samme år ble
fordelingen av tippemidler til kommunale idrettsanlegg delegert til
fylkeskommunene.
Bakgrunnen for at vi stilte disse
plankrav i 1988, var at utbyggingens krav på egnede arealer og den
offentlige økonomien gjorde det nødvendig å få virksomheten inn i et ordnet
forhold til kommunal myndighet, til kommunalt ansvar og til kommunal
økonomi.
Det statlige tilskuddet over
tippemidlene til idrettsanlegg utgjør inneværende år 330 millioner kr. Den
andel som går direkte til såkalte kommunale anlegg, utgjør i år vel 200
millioner kr. De øvrige anleggstyper, større anlegg av typen riksanlegg og
ulike former for spesialanlegg, er imidlertid like relevante for et
kommunalt plankrav ut fra at disse anleggstypene er ekstra kostnadskrevende
for det offentlige.
Et forsiktig anslag over de samlede
årlige investeringer i idrettsanlegg antyder en investeringsramme på 1,5 - 2
milliarder kr. De kommunale investerings- og driftsutgifter er betydelige,
enten kommunene er direkte inne i prosjektene eller det dreier seg om
garantier for fullfinansiering og drift stilt overfor idrettslag, andelslag
eller tilsvarende private eiere og drivere.
I St.meld.nr.41 (1991-1992) « Idretten -
folkebevegelse og folkeforlystelse » gjentok departementet behovet for å få
utviklet en kommunedelplan for idrett og friluftsliv som grunnlag for
tildeling av tippemidler. Vår begrunnelse var den samme som i 1988, men den
var betydelig forsterket av de erfaringer som man hadde med de store
driftsproblemene ved mange idrettsanlegg. Det var etter departementets
erfaring altfor liten oppmerksomhet rettet mot konsekvensene av omfattende
nybygging av idrettsanlegg. Mer inngående analyser av behov og drivbarhet
var nødvendig for å unngå feilinvesteringer og konkurser.
I
Innst.S.nr.28
(1992-1993) uttalte kirke- og undervisningskomiteen følgende om dette punkt
i St.meld.nr.41:
Komiteen ser nødvendigheten
av at kommunene inkluderer anlegg og områder for idrett og friluftsliv i sin
planlegging, og at fylkeskommunene utarbeider fylkesplaner for fylkesanlegg og
større kommuneanlegg.
Komiteen peker også på at det finnes
flere tilfeller av idrettsanlegg som ikke er i drift på grunn av økonomiske
problemer, og at det følgelig bør foretas en strengere behovsvurdering som
grunnlag for utbyggingen av idrettsanlegg.
Riksrevisjonen uttaler blant annet
følgende i antegnelsene til statsregnskapet for 1991:
- det bør, i større
grad enn i dag, gjennomføres kommunale og fylkeskommunale markeds- og behovsanalyser,
slik at man sikrer en best mulig utnyttelse av midlene og unngår bygging av idrettsanlegg
som ikke vil bli tilstrekkelig utnyttet
Det er dette som er bakgrunnen for at
departementet i desember 1993 la frem et utvidet plankrav overfor kommunene
med sikte på anvendelse ved fordeling av tippemidlene våren 1995.
Et tilsvarende plankrav vil bli stilt
overfor fylkeskommunene for fylkesanlegg og større kommunale anlegg, i tråd
med komiteens syn slik det fremkom ved behandlingen av St.meld.nr.41
(1991-1992).
Valgerd Svarstad Haugland (KrF):
Jeg
takker statsråden for svaret, men ønsker likevel å knytte noen kommentarer
til det.
Jeg er helt enig med statsråden i at
det er viktig med planlegging og oppfølging når det er snakk om så store
midler, og planlegging er et nyttig og nødvendig virkemiddel ved utbygging
av lokalmiljøet i kommunene så vel på fylkeskommunalt nivå som på riksnivå.
Men det gjelder for planlegging som for så mye annet her i livet: alt med
måte.
Faren ved å stille den type plankrav
som nå er stilt til kommunene innenfor felt der kommunene selv greier seg
med enklere virkemidler, er at planarbeidet ikke blir så reelt og grundig
som det egentlig burde. I sin strenge prioritering av matnyttig planlegging
kommer kommunene fort i den situasjon at de må sette bort
planleggingsarbeidet til utenforstående konsulenter uten den nødvendige
forankring i kommunens virkelighet. Jeg har selv erfaring med kommuner som
har satt bort dette arbeidet til konsulenttjenester og har betalt opp til
300000 kr for å få en plan fra konsulentene. Disse planene er noe som få
identifiserer seg med, og de kommer på utsiden av det som betyr noe. Det er
tilsvarende bortkastede konsulentmidler som kunne ha vært brukt bedre.
En rettesnor for denne type plankrav
er å rette dem inn etter den planprosessen kommunene selv finner
hensiktsmessig og forsvarlig for det enkelte feltet. For idrettsanlegg er
situasjonen den (presidenten klubber) at kommunene selv bekoster det
mangedobbelte av STUI, og hvis kommunen selv finner at det er
tilfredsstillende å innarbeide idrettsanlegg i de fireårige
handlingsprogrammene som årlig behandles i kommunestyret (presidenten
klubber igjen), burde dette være tilstrekkelig også for de statlige
myndighetene.
Jeg oppfordrer departementet til å
innhente en del reaksjoner fra kommunene på hvordan de virkelig gjennomfører
dette planarbeidet slik at det er hensiktsmessig både for departementet og
kommunene.
Presidenten: Presidenten vil
understreke at tilleggsspørsmålet skal begrenses innenfor rammen av ett
minutt, og dette var en god del utover det. - Ønsker kulturministeren ordet
til denne kommentaren?
Statsråd Åse Kleveland:
Jeg vil bare
si at selvfølgelig blir denne som alle andre nye ordninger løpende evaluert.
Men erfaringen der hvor jeg har sittet nå i fire år, viser at lysten til å
bygge nytt og stort er mye større mange steder enn å vedlikeholde det man
har. Og når vi går inn med midler i disse anleggene, er det forferdelig
viktig at vi bruker anledningen til å sikre at det virkelig er behov for
dette.
Den analyse vi har gjort nå, viser at
deler av landet har veldig skrint med idrettsanlegg og kunne trenge det,
mens andre har overkapasitet. Vi skal selvfølgelig evaluere, men jeg tror
at det her både kan planlegges og behovsanalyseres ganske mye mer enn vi har
gjort tidligere.
Valgerd Svarstad Haugland (KrF):
Jeg
er helt enig i at det er viktig å følge opp, og det er ikke snakk om å sløse
med midlene på det som er. Men allikevel er systemet for planleggingen
gjort såpass tungvint at kommunene faktisk blir på sidelinjen av det som
virkelig skjer av planarbeid, og det er det jeg føler problematisk. Og den
delen av planleggingen ønsker jeg iallfall at departementet skal se litt
nærmere på.
Presidenten: Vi går så tilbake til
spørsmål 2.