Eva R. Finstad (H):
Jeg skal få stille
følgende spørsmål til helseministeren:
Kopperamalgam ble brukt av tannleger
helt fram til 1993 selv om helsedirektøren på grunn av bivirkninger advarte
mot bruk allerede i 1981. Det hevdes at sølvamalgam gir de samme
bivirkninger hos enkelte.
Hva vil statsråden gjøre for å
påskynde bruken av andre materialer enn amalgam ved tannfyllinger?
Statsråd Werner Christie:
Helsedirektøren anbefalte landets tannleger allerede i 1981 å vise den
største tilbakeholdenhet overfor kopperamalgam som tannfyllingsmateriale,
fordi beregninger viste at det i ekstreme tilfeller kunne frigjøres
tungmetaller utover det Verdens Helseorganisasjon anbefalte som
grenseverdier. Det er imidlertid ikke noen pasientundersøkelser som pr. i
dag har vist at noen er blitt syke som følge av kopperamalgam.
Statens helsetilsyn ble i løpet av
1993 gjort kjent med at enkelte tannleger fremdeles brukte kopperamalgam som
tannfyllingsmateriale. I rundskriv til landets tannleger m.fl. i mars i år
anbefalte Helsetilsynet at eventuell bruk av kopperamalgam opphører straks.
Helsetilsynet fulgte opp med en kartlegging i den offentlige
tannhelsetjenesten i de 19 fylkeskommunene. Det fremkom av denne at enkelte
tannleger brukte kopperamalgam fram til og med 1993.
Når det gjelder sølvamalgam eller de
amalgamtyper som er testet og sertifisert av NIOM i henhold til
internasjonale standarder, er det dokumentert at disse materialer i likhet
med andre tannfyllingsmaterialer kan gi lokale reaksjoner i munnhulen.
Forskningsmiljøer i mange land har så
langt ikke kunnet påvise årsakssammenheng mellom amalgamfyllinger og
generelle helseproblemer eller sykdommer. Ingen kan imidlertid med dagens
metoder med 100 pst. sikkerhet utelukke at fremtidige undersøkelser kan
påvise at amalgamfyllinger i tillegg til andre faktorer, kan gi visse
helsemessige problemer hos enkelte.
Pasienter med bivirkninger eller
mistanke om bivirkninger kan nå bli henvist til Bivirkningsgruppen for
odontologiske biomaterialer ved Universitetet i Bergen. De vil der få en
grundig utredning.
Statens helsetilsyn har også anbefalt
landets tannleger at bruk av amalgam av miljøvernhensyn suksessivt bør avta.
Alternative materialer bør brukes hvor det anses faglig forsvarlig og etter
samråd med pasientene eller de foresatte. Beregninger viser at mengden
amalgamfyllinger som legges hos barn og ungdom er redusert med 80-90 pst. de
siste 10-15 år. Dette som følge av en bedre tannhelse generelt og på grunn
av overgang til andre tannfyllingsmaterialer. Helsetilsynet starter
dessuten i disse dager en utvalgsundersøkelse vedrørende bruk av alternative
tannfyllingsmaterialer hos barn og ungdom.
Voksne har større valgmuligheter når
det gjelder materialer til reparasjon av tennene. Den enkelte velger
materiale i samråd med tannlegen og innenfor det som anses faglig
forsvarlig.
Eva R. Finstad (H):
Jeg takker
helseministeren for svaret, som jeg syns kunne vært nokså mye mer offensivt.
Det første jeg vil gripe fatt i, er
hvordan fylkestannlegene fører sitt ansvar videre for at tannhelsetjenesten
utøves på en forsvarlig måte, når det allerede i 1981 ble sendt advarsel mot
kopperamalgam, og det ble brukt helt til 1993. Så det er noe som
helseministeren bør merke seg, og som han bør sørge for fungerer.
Så sier helseministeren at det ikke
kan vises til at amalgam er skadelig. Det er foretatt en undersøkelse nå i
1994 ved Rikshospitalet som viser at amalgampasienter er reelt syke. Jeg
vil anbefale helseministeren å sette seg inn i den undersøkelsen.
Så vil jeg også vise til et
avisutklipp fra 1992. Der sies det at en nasjonal plan for avvikling av
amalgam som tannfyllingsmateriale kommer nå. I første rekke blir det barn
og unge, gravide og ammende som skal få annet materiale. Hva med denne
planen?
Statsråd Werner Christie:
Vi har, som
det fremgikk av vårt foregående svar, innskjerpet vårt brev av 1981
vedrørende kopperamalgam, og fulgt opp på flere vis at dette blir overholdt.
På den annen side er det grunnlag for
igjen å minne om at det, ifølge de sakkyndige organer, ennå ikke er påvist
alarmerende skader av amalgam på dette felt. Dette er et stoff som brukes
av svært mange, noe som skulle gi gode indikasjoner på skadelige forhold -
hvis det var slike.
Imidlertid har man i den senere tid
fått akseptable alternativer som gjør det rimelig å bruke disse når ikke
andre spesielle hensyn tilsier noe annet. Dette har sammenheng med den
planen som det ble vist til i spørsmålet, og som vi selvfølgelig vil følge
opp. Men det er fortsatt en avveining av ulike hensyn som må til ved valg
av tannfyllingsmateriale.
Eva R. Finstad (H):
Jeg takker for
svaret. Jeg skal gi den artikkelen jeg har her, til helseministeren
etterpå. Der vises det nemlig til at dette gjelder reelt syke, og Verdens
Helseorganisasjon betrakter amalgamfyllinger som svært giftige og farlige.
Kopperamalgam inneholder 70 pst. kvikksølv, vanlig amalgam 50 pst. Jeg
ville ønske at man her var mye mer offensiv når det gjelder å bruke andre
materialer. Det finnes blant annet et materiale som heter kompositt, og
først og fremst må man sørge for at barn, unge og gravide får dette
materiale.
Det var én positiv ting i svaret som
jeg vil ta opp til slutt: Det er at pasienter med bivirkninger eller
mistanke om bivirkninger kan bli henvist til bivirkningsgruppen i Bergen og
vil få en grundig utredning der. Det er positivt, og det vil jeg legge vekt
på for dem som mener de er plaget av dette, og det er en del mennesker i
vårt land. Det virker ikke likt på alle, men mange blir plaget.