Øystein Djupedal (SV):
Jeg vil stille
følgende spørsmål til handelsministeren:
I Utenriksdepartementets hefte
« Spørsmål og svar om Norge og EU » heter det på side 6: « Kampen mot
arbeidsledigheten er også et sentralt mål i EUs samarbeid, selv om
sysselsettingspolitikk i hovedsak er det enkelte medlemslands eget ansvar.
Medlemskap vil gi større muligheter for verdiskaping og dermed flere
arbeidsplasser.
Kan statsråden dokumentere påstanden
om at det blir flere arbeidsplasser ved et EU-medlemskap? »
Statsråd Grete Knudsen:
Hvorvidt det
blir flere eller færre norske arbeidsplasser i fremtiden henger sammen med
verdiskapingen og utviklingen i norsk økonomi, og også at det fins stabile
forhold i land utenfor oss, nemlig de landene vi handler med, og svært mange
av dem er nettopp EU-land. Dette gjelder altså både om Norge blir medlem av
EU eller om vi ikke blir det.
Det Regjeringen har sagt i
St.meld.nr.40 (1993-1994) Om medlemskap i Den europeiske union, er at:
Hvis Norge står utenfor
EU, vil trolig veksten bli svakere enn lagt til grunn i langtidsprogrammet og
i budsjettdokumentene blant annet fordi investeringene vil kunne bli lavere.
Og videre:
Selv om utslagene
både på budsjettpolitikken, rentene og omstillingene i deler av næringslivet
er usikre, er det grunn til å tro at dette sammen med lavere investeringer kan
føre til at det i de nærmeste årene blir svakere vekst i verdiskapingen og sysselsettingen
enn Norge vil oppnå innenfor EU.
Dette er forhold norsk industri har
tatt innover seg, og som NHOs ledelse uttalte seg om i går.
Oppslagene i media i dag om en rapport
fra enkelte forskere ved Statistisk sentralbyrå om norsk økonomi ved
medlemskap, gir derimot inntrykk av at medlemskap vil føre til økt ledighet.
Rapporten bygger på en rekke forutsetninger som ikke er holdbare. Den
baserer seg på en modell basert på historisk atferd for å si noe om
fremtiden. Og når det gjelder vår fremtid, er det i hvert fall én ting vi
kan si om den, og det er at den ikke er statisk. Den tar som gitt at
EØS-samarbeidet for eksempel blir uendret selv om vi i dag allerede vet at
Østerrike og Finland blir EU-medlemmer. Den tar ikke høyde for virkninger
av den økte usikkerheten knyttet til investeringer i Norge om vi står
utenfor.
Det rapporten derimot fremhever i
henhold til presseoppslag i dag, er at dersom norsk eksport øker med ca. 0,4
pst. ved et EU-medlemskap, er konklusjonen en annen. Da reduseres
ledigheten, og driftsbalansen styrkes sammenlignet med EØS-alternativet.
Jeg er overbevist om at mulighetene
for å øke norsk eksport er større innenfor enn utenfor EU. Det betyr større
muligheter også for nye arbeidsplasser i Norge.
Øystein Djupedal (SV):
Jeg takker
statsråden for svaret. Det er interessant å legge merke til at
handelsministeren omtaler den modellen som ligger til grunn for disse
beregningene som SSB har gjort, som upålitelige, for det er den samme
modellen vårt nasjonalregnskap og statsbudsjett regnes ut fra.
Regjeringens strategi for å få det
gjenstridige folket inn i EU, er en kombinasjon av skremsler og lovnader.
Og dette er enda en udokumentert påstand som slenges fram fra Regjeringen,
nemlig at det skal skapes flere arbeidsplasser i EU. Rapporten fra
Statistisk sentralbyrås fire forskere i dag viser nettopp at resultatet vil
bli det motsatte. Her er konklusjonen at hvis Regjeringen strammer inn
finanspolitikken og lar utgiftene til medlemskap bli økt underskudd, vil det
føre til at arbeidsledigheten vil øke med 25000 mer enn den ellers ville
gjort, og underskuddet vil øke til 19 milliarder kr. Et enda verre scenario
er at hvis underskuddet skal reduseres, kan arbeidsledigheten øke med opp
til 50000 mer. Og jeg gjentar mitt spørsmål til statsråden: Kan statsråden
dokumentere påstanden som står i heftet, om at det skal bli flere
arbeidsplasser i EU?
Statsråd Grete Knudsen:
Jeg får igjen
vise til meldingen der en har gått inn på spørsmålet om sysselsetting,
nemlig at på kort sikt vil ikke de store endringene vise seg enten vi er
innenfor eller utenfor. Men på lengre sikt, ved at vi også stabiliserer vår
økonomi, vil man kunne få en investeringslyst også i Norge. Samtidig har
faktisk forskningsinstitutter som jobber med fiskeindustri, vært veldig klar
på at man vil kunne få nye arbeidsplasser på det området. Og selv om
kanskje ikke representanten liker Og selv om kanskje ikke representanten
liker arbeidsgivere, er arbeidstakere faktisk avhengig av at det finnes
arbeidsgivere. Arbeidsgiverne har uttalt hva de selv mener er mulig for
sine områder. Det må også veie tungt, for jeg tror ikke at representanten
har så veldig mange andre grupperinger å vise til når det gjelder
investeringslyst i Norge ved å stå utenfor.
Øystein Djupedal (SV):
Jeg takker for
svaret.
SV har ikke noe imot arbeidsgivere -
det må vi ha. Men jeg synes det er interessant å legge merke til at
statsråden fester større lit til en spørreundersøkelse blant NHOs egne
bedrifter, som sier at hvis vi står utenfor, vil det føre til et ras på
100000 industriarbeidsplasser, enn til den modellen som Regjeringen selv
bruker for utregning av sitt eget statsbudsjett. Det må jeg si er
oppsiktsvekkende! Og det dokumenterer vel det tospannet vi nå har fått i
norsk politikk, nemlig at Regjeringens eneste allierte i spørsmålet om EU er
NHO.
Helt til slutt: De internasjonale
trendene viser at arbeidsledigheten øker. Den har økt i alle land i Europa
med få unntak og er nå rekordstore 18,6 millioner innenfor EUs område. Jeg
har bedt statsråden dokumentere at arbeidsledigheten vil gå ned i Norge.
Det har hun etter mitt skjønn ikke klart, og jeg vil spørre
handelsministeren: Hvorfor skulle utviklingen bli forskjellig i Norge
innenfor unionen enn den har blitt i Danmark og alle andre europeiske land
innenfor unionen?
Statsråd Grete Knudsen:
Til det siste
er det å si at det ikke finnes noen EU-arbeidsledighet. Arbeidsledigheten
er forskjellig fra land til land, og det er den faktisk innenfor
EFTA-landene også. Det er land innenfor EU som faktisk har lavere ledighet
enn det Norge har, og det er land innenfor EFTA-biten som også har større
ledighet enn det Norge har, og det enkelte EU-land har. Det går derfor ikke
an å snakke om en EU-ledighet. Det er helt meningsløst. Arbeidsledigheten
avgjøres av det enkelte land selv. Vi ønsker å stabilisere vår økonomi og
ha mer sikre og forutsigbare forhold, blant annet for vårt næringsliv i de
markedene som vi normalt mest handler med.
Til sist - bare for å si litt om den
SSB-modell som her er brukt: Det er mange forhold den ikke har tatt hensyn
til. Den er helt bakoverskuende i sin karakter. Dens referanseramme er
EØS, og vi vet at den avtalen blir svekket når det er flere land som går med
i EU. Og den sier heller ikke noe om hva som vil skje innenfor jordbruket og
næringsmiddelindustrien ved et EU-medlemskap.