Morten Lund (Sp):
Jeg vil få stille
følgende spørsmål til finansministeren:
Vil en ved et EU-medlemskap kunne
gjennomføre bransje- eller foretaksspesifikke fritak for
alminnelige/generelle skatter og avgifter for industrien, for eksempel
fritak i el-avgift/produksjonsavgift for kun visse foretak?
Statsråd Sigbjørn Johnsen:
EU har
felles regler for avgifter på alkohol, tobakk og mineralolje. Disse reglene
omfatter både minstesatser og avgiftsstruktur, dvs. når og hvordan avgiftene
skal betales.
Når det gjelder mineraloljeavgift,
nevner jeg at det i EUs regler fremgår hvilke fritak landene kan eller skal
ha. Utover de tilfeller EUs regler oppstiller fritaksmuligheter for, kan
landene søke om ytterligere avgiftsfritak eller avgiftsreduksjoner etter
fastsatte prosedyrer. EUs regler på dette området, samt
forhandlingsresultatet, medfører således at dagens norske ordninger med
redusert mineraloljeavgiftssats kan videreføres med unntak av den reduserte
satsen for treforedlings- og sildemelindustrien. En har her gitt en nærmere
beskrivelse av det i St.meld.nr.40 (1993-1994). Jeg viser også til den
pressemelding som ble sendt ut i forbindelse med forhandlingsresultatet, og
de muligheter en vil kunne ha for å finne andre tiltak for de to nevnte
næringer.
For øvrig er det opp til det enkelte
medlemsland å ha andre nasjonale særavgifter på andre produkter, for
eksempel forbruk og produksjon av elektrisk kraft. Det er en forutsetning
at avgiftene ikke er i strid med de generelle regler i Roma-traktaten. For
de avgifter EU ikke har felles regler om, kan det enkelte medlemsland blant
annet bestemme avgiftssatsen, når og hvordan avgiften skal betales og hvem
som omfattes av avgiftsplikten.
Når det gjelder avgifts- eller
skattefritak, er det særlig EUs statsstøtteregler som er aktuelle.
Avgiftsfritak for enkeltbedrifter eller enkeltbransjer er å regne som en
type statsstøtte og må derfor skje i henhold til statsstøttereglene i EU.
Dersom Norge ønsker å gi nye avgiftsfritak, må dette meldes og
forhåndsgodkjennes, slik tilfellet er for alle typer statsstøtte.
Jeg ønsker å understreke at Norge
allerede gjennom EØS-avtalen har bundet seg til felles regler for
statsstøtte, og en overgang til EU-medlemskap vil dermed ikke innebære noen
endring i så måte.
Morten Lund (Sp):
Det er rundt omkring
stor usikkerhet når det gjelder akkurat det spørsmålet som vi nå er inne på.
EUs konkurranseregler synes å virke sånn at vi ikke har anledning til å gi
enkeltbedrifter fordeler, hvis det virker konkurransevridende. Alle tiltak
må være åpne og tilgjengelige for alle de samme brukergruppene. I EU er det
viktig at en sikrer og avspeiler de riktige markedsforholdene. Ut fra vårt
syn er det viktig å ha mulighet for å støtte enkelte næringer, enkelte
bransjer i spesielt vanskelige situasjoner. Vi har ment at det var riktig å
ha et politisk styringsverktøy som kunne hjelpe for eksempel
sildemelindustrien eller treforedlingsbedriftene, som vi har hatt særlige
ordninger for. Vi ville også kunne ha brukt dette hvis det var anledning
til å prøve å bygge opp noe nytt.
Jeg vil stille følgende
tilleggsspørsmål: Kan prising av energi som råvare eller kraftressurs bli
regnet som statsstøtte i EU? I tilfelle ja - hvilken av dagens ordninger i
Norge vil kunne bli berørt av det?
Statsråd Sigbjørn Johnsen:
Når det
gjelder sildemel- og treforedlingsindustrien, som jeg viste til i mitt
tidligere svar, har vi sagt at vi vil vurdere å foreslå andre tiltak for å
kunne bidra til en god kostnadsutvikling og for å ta høgde for det som måtte
skje i forbindelse med at det ikke lenger blir mulig å føre videre det
spesielle fritaket som de to nevnte bransjene har hatt. Dette er gjort rede
for i den pressemelding som ble sendt ut i forbindelse med
forhandlingsresultatet.
Når det gjelder elektrisitetsavgiften,
er det i dag slik at det er unntak eller fritak for industrien blant annet,
og vi legger til grunn at det er en type unntak som kan fortsette også ved
et eventuelt EU-medlemskap, og som jeg også sa i mitt tidligere svar, er det
ingen forskjell mellom de regler som nå gjelder i EØS-området eller
eventuelle regler som vil komme dersom vi blir medlemmer av EU.
Morten Lund (Sp):
Vi vil altså bli nødt
til å finne på andre tiltak istedenfor de som vi har funnet ut selv, og som
vi synes har vært bra, fordi vi må tilpasse oss EØS og EU-reglene. Norske
Skog og Elkem A/S er redd for at energiprisene skal bli veldig høye, hvis
det blir et fritt, åpent marked. Forrige dagen leste jeg i avisen om
Hafslund Metall, som etter det de selv sier, trenger 10 øre lavere pris på
energi enn den markedet bestemmer. Hvos de får en pris som er mindre enn
det markedet bestemmer, er jo det diskriminerende hvis det offentlige
hjelper til med det. På hvilken måte vil vi kunne hjelpe denne bedriften?
Og det er mange som etter år 2000 og fram til 2011 vil miste de rimelige
kontraktene de har på el-kraft. På hvilken måte kan vi hjelpe dem uten at
det blir diskriminerende etter EUs regler?
Statsråd Sigbjørn Johnsen:
Det beste
vi kan gjøre både for de nevnte bedrifter og industrien generelt, er å holde
fast ved en økonomiske politikk som gir lave renter i Norge, og som bygger
opp under tilliten til norsk økonomi slik at vi òg kan videreføre en lav
pris- og kostnadsvekst. Det er det viktigste generelle tiltaket for hele
industrien.
Når det gjelder det mer spesielle
spørsmålet, er det slik at Stortinget har gitt sin tilslutning til
endringene i kraftmarkedet for å kunne ha mer markedsbaserte priser. Men
jeg tror ikke jeg begår noen dårlig spådom for framtida, for å si det på den
måten, når jeg nå sier at de spesielle fortrinn som er knyttet opp mot
kraftpriser i Norge, nok er noe vi vil se kan fortsette selv om vi skulle
bli medlemmer i EU. Med andre ord, at vi har en kraftressurs som vi har
brukt og vil bruke i norsk industriell sammenheng, er nok et fortrinn som vi
vil benytte oss av i tiden framover, men nå er vi over i en mer
næringspolitisk diskusjon, og det får vi ta senere.
Presidenten: Spørsmål 15 er allerede
behandlet.