Terje Riis-Johansen (Sp): Jeg vil få stille nærings- og energiministeren følgende spørsmål:

Vil norsk kraftforsyning kunne få utvidet utenlandsk eierskap i EU/EØS, og kan dette igjen medføre økt utenlandsk innflytelse på kraftanvendelsen i de berørte selskap innenfor konsesjonsvilkårene og retningslinjene for ressursanvendelsen fastsatt av myndighetene?

Statsråd Jens Stoltenberg: Svaret på spørsmålet er nei. Vår konsesjonslovgivning for vannkraftsektoren fra 1917 har hele tiden likestilt nordmenn og utlendinger, likestilt norske og utenlandske selskaper. En rekke kraftverk har også i årtier vært på utenlandske hender. EØS-avtalen eller et medlemskap i EU vil derfor ikke medføre noen endringer overhodet i utlendingers adgang til å kjøpe hele eller deler av norske kraftverk.

Myndighetenes styring og kontroll av vannkraftressursene er basert på flere virkemidler. De viktigste er statens forkjøpsrett, konsesjonsbehandling og vilkår om hjemfall til staten ved utløp av konsesjonstiden.

I forbindelse med EØS-avtalen styrket myndighetene den nasjonale kontrollen av vannkraftsektoren ved utvidelse av statens forkjøpsrett. Vi har derfor aldri hatt bedre muligheter til å utøve nasjonal styring av vannkraftressursene enn etter at EØS-avtalen trådte i kraft.

Om utenlandsk innflytelse på kraftanvendelsen vil bare kort si at alle eiere uavhengig av nasjonalitet, er underlagt de fastsatte konsesjonsvilkår og den lovgivning som gjelder til enhver tid. Det er tilfellet med dagens EØS-avtale, og det vil være tilfellet ved et eventuelt medlemskap i EU.

Terje Riis-Johansen (Sp): Det er hyggelig når en kan få klare svar fra statsråder. Det var i så måte et meget klart svar jeg fikk akkurat nå.

Bakgrunnen for at dette spørsmålet ble stilt, er noe jeg tror næringsministeren og jeg kan være enig i, nemlig den store betydningen som anvendelsen av våre kraftressurser har hatt i det norske samfunn. Helt fra begynnelsen av dette århundre har utnyttelsen av våre fossefall vært et vesentlig bidrag til industrireising og derigjennom til å skape velferdssamfunnet, som vi alle er stolt av i Norge.

Samtidig, og da kommer jeg litt inn på det svaret som statsråden nå gav, ser vi at bruken av eksklusive konsesjonsbetingelser i forhold til innlendinger bortfaller. Jeg må utfordre statsråden litt mer på det. Det er ikke til å komme bort fra at vi har hatt en konsesjonslov som har skilt mellom innlendinger og utlendinger, og at den har falt bort gjennom EØS. Det tror jeg statsråden og jeg kan være enige om. Det er denne problemstillingen som Analytica senter for næringsanalyse, informasjon og samfunnskontakt har grepet fatt i i en nylig utgitt rapport, som gir et noe mer nyansert svar enn hva statsråden her kom med. De sier at norsk kraftforsyning vil kunne få utvidet eierskap i EU/EØS.

Statsråd Jens Stoltenberg: Det er mulig de som arbeider i Analytica, kaller seg forskere, men de tar i hvert fall helt feil. Det er feil at vi har hatt en konsesjonslov knyttet til vannkraftsektoren som har skilt mellom utlendinger og innlendinger. Det er helt galt. Det har ikke vært tilfellet verken i 1917 eller på noe tidspunkt etter den tid. Vår konsesjonslov har når det gjelder vannkraftsektoren, likestilt nordmenn og utlendinger, vi har ønsket å kontrollere både nordmenns og utlendingers kjøp og eierskap i forhold til vannkraftressursene. Derfor ble ikke konsesjonsloven svekket da vi inngikk EØS-avtalen, og den vil heller ikke bli svekket dersom vi blir medlem av EU. Tvert imot, den ble styrket, fordi vi skjerpet den offentlige forkjøpsretten, vi utvidet retten til å utøve forkjøpsrett til også å gjelde privatisering av kraftverk, ikke bare ved første gangs utbygging. Den nasjonale kontrollen er altså faktisk blitt styrket innenfor EØS-regimet.

Terje Riis-Johansen (Sp): Jeg regner med at statsråden og jeg kan være enige om én ting, og det er at å skille mellom forskjellige nasjonaliteter innenfor EU/EØS ikke er tillatt. Og da må jeg også stille dette spørsmålet til statsråden: Hvorfor ble i det hele tatt den norske konsesjonsloven endret i forbindelse med EU/EØS, når en kommer med de påstandene som en gjør her nå i forbindelse med denne saken?

Statsråd Jens Stoltenberg: I Norge har vi mange lover, og mange lover har forskjellige kapitler. Det representanten nå gjør, er å blande sammen to helt forskjellige problemstillinger. Det ene er industrikonsesjonsloven, som handler om oppkjøp av norske industribedrifter. Der har det vært et skille mellom utlendinger og innlendinger, der har Regjeringen lagt fram en lov som innebærer at vi nå innfører like streng kontroll med utlendingers som med innlendingers oppkjøp av norske industribedrifter, som for eksempel Freia.

Det er en helt annen sak enn det han stiller spørsmål om, nemlig spørsmålet om oppkjøp av vannkraftverk. Der har vi aldri hatt noen forskjellsbehandling av utlendinger og innlendinger. Der har vi hatt akkurat like strenge konsesjonsvilkår, med hjemfall og hele pakka, enten det har vært en utlending eller en nordmann som har ønsket å kjøpe. Mitt poeng er at de reglene er akkurat like strenge i dag som de var i 1917, og som de har vært i alle årene siden, og i tillegg har vi skjerpet dem, fordi vi har gitt oss muligheter til å utøve offentlig forkjøpsrett i flere tilfeller. Så jeg tror nok at det er nyttig å være klar over hvilken lov man snakker om, når man diskuterer de ulike lovene.