Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg har
følgende spørsmål til helseministeren:
Bruk av sterke kjemikalier -
karbamidperoksid - til hjemmebleking av tenner kan gi store skader på svelg,
magesekk og spiserør hvis blekemidlet svelges. Dette hjelpemidlet fås kjøpt
pr. postordre og brukes i skinner. På grunn av overfylling kan blekemidlet
trenge ut av skinnen og svelges.
Hva mener statsråden bør gjøres for å
hindre at brukerne skades?
Statsråd Werner Christie:
Bruk av
blekemidler for å gjøre tenner hvitere har fått en relativt omfattende
utbredelse i de senere årene. Bruken er spesielt stor i USA, men
blekemetodene er kjent og brukes også i mange europeiske land, blant dem
Norge.
Behandling ved hjelp av blekemidler
kan foregå på tre forskjellige måter:
Første metode er at forbrukeren kjøper
et « blekesett » direkte fra forhandler, ofte gjennom postordre. Forbrukeren
bruker så blekemidlet uten råd fra tannlege.
Dernest kan bleking foregå på den
måten at man hjemme etter anbefaling av en tannlege bruker midlet, da ved
hjelp av individuelt tilpassede skinner som tannlegen har bistått med.
For det tredje kan bleking foregå på
tannlegekontor under kontroll av og med bistand direkte fra
tannhelsepersonell.
Det mest anvendte midlet er, som
representanten Hedstrøm påpeker, karbamidperoksid, normalt i en styrke på 10
pst. Ved bruk skiller karbamidperoksid ut hydrogenperoksid, såkalt
vannstoffhyperoksid, som er den blekende substansen. Styrken kan da bli
betydelig høyere. Norske helsemyndigheter har hittil ikke fått
innrapportert bivirkninger som følge av slik bruk av blekemidler.
Men det er kjent at hydrogenperoksid
har en viss etsende virkning på slimhinner. En spørreundersøkelse blant
tannleger i USA viser at de har registrert at blekemidlene kan gi
bivirkninger, blant annet i form av økt følsomhet i tennene, irritasjon i
tannkjøttet, sår hals og mageproblemer.
Det er utført få undersøkelser på
mennesker, men dyreforsøk på mus viser blant annet mulighet for skader på
mageslimhinnen. Skadene har naturlig nok sammenheng med konsentrasjonen av
blekemidlet.
I Norge regnes hydrogenperoksid som et
kosmetisk produkt, og det reguleres derfor av forskrift om produksjon,
import og frambud m.v. av kosmetiske produkter. Forskriften forvaltes av
Statens næringsmiddeltilsyn. Bruksområdet for hydrogenperoksid er ifølge
forskriften behandling av hår, hud og negler. Hydrogenperoksid er også
angitt som munnpleiemiddel, men da med en øvre grense på 0,1 pst. styrke.
Vi er kjent med at de svenske
bestemmelser om kosmetiske og hygieniske produkter fra 1. juli 1994
inneholder forbud mot salg av tannblekingsmidler som inneholder
hydrogenperoksider over 0,1 pst. Forbudet gjelder for så vel yrkesmessig
som privat anvendelse. I begrunnelsen for forbudet er det lagt vekt på at
det i en del sammenhenger er påvist uheldige virkninger av hydrogenperoksid,
og at risikoen ved langvarig bruk ikke er tilstrekkelig utredet.
Jeg har derfor forsikret meg om at
Statens næringsmiddeltilsyn og Statens helsetilsyn allerede har satt i gang
et samarbeid om denne saken, der en også vil vurdere et eventuelt behov for
ytterligere reguleringer. Uansett vil Statens næringsmiddeltilsyn følge opp
saken løpende i samsvar med den gjeldende kosmetikkforskriften, som altså
begrenser styrken til 0,1 pst.
Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg takker
statsråden for svaret, som jeg anser for å være relativt tilfredsstillende.
Han var inne på disse undersøkelsene i USA, som jo har indikert at det her
kan inntreffe skadevirkninger.
Håndkjøpspreparater som anskaffes pr.
postordre eller i parfymerier gir gjennom reklameteksten i ukeblader og på
TV et inntrykk av at produsenten ser bort fra muligheten for bivirkninger.
Det reklameres med at preparatet er helt ufarlig, selv om risikoen for
bivirkninger ved bruk av blekemidler med karbamidperoksid er reell. Forsøk
viser at uten informasjon og faglig veiledning kan for eksempel
mageslimhinnen skades, som også statsråden var inne på når det gjaldt
dyreforsøk og resultatene der.
Mener statsråden slik behandling bare
bør foretas under kontroll av tannlege eller annet kvalifisert
helsepersonell?
Statsråd Werner Christie:
Det er et
spørsmål av en faglig karakter som det neppe er gitt en statsråd å ha ad
hoc-meninger om. Men som sagt har vi satt i gang en vurdering av dette
spørsmålet, og i tillegg vil vi sørge for at det frambud og den bruk av
dette midlet som forekommer i Norge, skjer i samsvar med de retningslinjer
som allerede er gitt.
I den sammenheng er det viktig å
påpeke at styrken på det midlet som brukes, er ganske avgjørende for
hvorvidt midlet er farlig eller ikke. Et giftstoff er som kjent ikke bare
navnet på et stoff, men et stoff som opptrer i gal sammenheng, i gal styrke
og til gal tid. Dermed er sammenhengen, styrken og omstendighetene like
viktig som selve stoffet, og det vil være avgjørende for hvordan
forskriftene eventuelt skal se ut, i den grad det er behov for endring av
disse.