Gunnar Breimo (A):
Jeg vil stille
følgende spørsmål til nærings- og energiministeren:
Som kjent har Stortinget for flere år
siden godkjent utbygging av Beiarnvassdraget i Nordland, som en del av
Saltfjell-Svartisen-utbyggingen. Statkraft SF fikk i januar 1989 den
nødvendige konsesjon for utbyggingen.
Hvordan vurderer statsråden
mulighetene for en snarlig utbygging som forutsatt?
Statsråd Jens Stoltenberg:
Etter at
Statkraft ble omdannet til statsforetak, er det styret i foretaket som må ta
stilling til når Beiarn-utbyggingen skal starte opp.
Når det gjelder en eventuell
forutsetning om en snarlig utbygging av Beiarnvassdraget, slik
spørsmålsstiller har formulert det, vil jeg vise til at det i
utbyggingsresolusjonen klart er gitt uttrykk for at tillatelsene ikke
medfører noen forpliktelse til snarlig oppstart av prosjektet. Det sier
tvert imot:
Slik departementet
i dag vurderer situasjonen, vil prosjektene bli forskjøvet langt ut i tid.
Ytterligere reservasjoner når det
gjelder realiseringen av prosjektet, ligger i følgende uttalelse:
Om det på et senere
tidspunkt vil bli lønnsomt å bygge ut disse prosjektene, vil være avhengig av
utviklingen i kraftmarkedet samt kostnadene for disse prosjektene sammenlignet
med kostnadene for utbygging av gasskraft/eventuelt andre vannkraftprosjekter.
Et spesielt forhold å ta i betraktning
i denne forbindelse er at det for allerede vedtatte, ikke påbegynte
statsreguleringer, slik som Beiarn-utbyggingen, ikke er satt frist for å
påbegynne utbyggingen. Departementet har kommet til at dette er en uheldig
situasjon, og vi vurderer nå om det kan pålegges Statkraft byggefrister også
for allerede gitte tillatelser. Inntil det eventuelt blir pålegg om
byggefrister, vil det være opp til Statkraft å fastsette tidspunkt for
oppstart av utbyggingen.
Gunnar Breimo (A):
Det er naturligvis
skapt veldig store forventninger lokalt til denne utbyggingen i og med at
Stortinget har vedtatt at den skal skje. Situasjonen er jo at det ikke er
noen store lokale miljøkonflikter knyttet til denne utbyggingen, i
motsetning til en del andre utbygginger som kan være aktuelle for å dekke
behovet i framtida. Vi har også i Nordland ganske stor arbeidsledighet, og
det er beregnet at denne utbyggingen kan gi ca. 500 årsverk over fire år. I
tillegg kommer ringvirkninger, slik at man kan regne med kanskje 800-900
årsverk. Strømmen vil heller ikke være på nettet før kanskje nærmere år
2000. Jeg synes også at det er uheldig at Statkraft ikke har noen frist for
igangsetting, og dette bør absolutt vurderes.
Jeg har følgende tilleggsspørsmål til
statsråden: Andre utbyggere har sagt seg interessert i å bygge ut
vassdraget. Hvordan ser statsråden på spørsmålet om å overføre Statkrafts
konsesjon til andre?
Statsråd Jens Stoltenberg:
Hovedproblemet er at Statkraft har fått en tillatelse, og at Statkraft ikke
vurderer det lønnsomt å bygge ut. Utgangspunktet er at en
utbyggingstillatelse gir den som har fått tillatelse, enerett til å
realisere prosjektet. Dersom det foreligger byggefrister og disse blir
oversittet, vil tillatelse imidlertid kunne bortfalle, eventuelt bli
overført til andre gjennom en ny konsesjonsbehandling. For
Beiarn-utbyggingen er det som nevnt ingen byggefrister. Først dersom
byggefrister blir pålagt og oversittet, vil myndighetene kunne vurdere andre
utbyggere av vassdraget. Statkraft står naturligvis fritt til å frafalle
retten til å bygge ut, slik at andre kan få sjansen. Dette er det
imidlertid Statkraft alene som vurderer uten innblanding fra myndighetene.