Øystein Djupedal (SV):
Jeg vil gjerne
stille samferdselsministeren følgende spørsmål:
Televerket skal si opp 37 ansatte
vektere. Disse vekterne skal ansettes av Securitas for så å leies tilbake
til sine tidligere arbeidsoppgaver. Denne avtalen skal settes i kraft før
arbeidsmiljølovens skjerpede bestemmelser (jf. § 60 nr. 2 annet ledd) trer i
kraft fra 1. februar 1995.
Hva har statsråden tenkt å gjøre med
at en statlig bedrift på denne måten undergraver den nylig vedtatte
arbeidsmiljølovens ånd og bokstav?
Statsråd Kjell Opseth:
Vakttenestene
i bygningane til Televerket AS blir i all hovudsak utførte av vaktselskap.
Slik teneste ligg utanom den ordinære drifta i selskapet. I forarbeidet til
den skjerpa regelen i arbeidsmiljøloven § 60 nr. 2 annet ledd er mellom anna
vakthald nemnt som døme på kva som fell utanom ordinær drift. Det er difor
ikkje i strid med arbeidsmiljølova å få tenestene utført av eit vaktselskap.
Televerket har eit særskilt ansvar for
å skaffe dei overtalige arbeid i eller utanom selskapet. Samstundes må dei
kostnadene selskapet har til vakttenesta, reduserast som ledd i det
alminnelege arbeidet med å redusere kostnadene. Selskapet forhandlar med
fleire vaktselskap om ein avtale som føreset at vaktselskapet tek over dei
tilsette i Televerket AS som utfører vaktteneste. Vidare må vaktselskapet
forplikte seg til ei årleg rekruttering frå Televerkets Nye Muligheter i
avtaleperioden. Ein avtale vil ikkje kome i stand utan at desse vilkåra
blir innfridde.
Øystein Djupedal (SV):
Jeg takker
statsråden for svaret.
Jeg registrerer at statsråden her slår
fast med bred penn at resepsjonstjeneste og vakttjeneste i en stor bedrift
som Televerket ikke er en del av den ordinære driften. Det står ikke opp
til verken meg eller statsråden å tolke den loven. Jeg er kjent med at i
forarbeidet til loven trekkes det fram at vakttjeneste kan være et av de
oppdragene som ikke er ordinær drift, men samtidig vil det være helt
unaturlig å tenke seg at en så stor virksomhet som Televerket ikke har
vakttjeneste og resepsjonstjeneste som en del av den normale driften.
Det er etter mitt skjønn verken
statsråden eller jeg som skal tolke den loven. Det som er kjernen i
spørsmålet, er at en statlig bedrift der statsråden er den øverste
ansvarlige, har en personalpolitikk som helt åpenbart bryter med de
intensjoner som ligger i loven, når de samme menneskene skal leies tilbake
til sine tidligere arbeidsoppgaver, hvilket jo var hele hensikten å hindre
med den innskjerpede § 60. Poenget mitt er: Mener statsråden at dette er
personalpolitikk som en statlig bedrift kan vedkjenne seg?
Statsråd Kjell Opseth:
La meg igjen
få streke under at Televerket i lang tid har fått utført sine vakttenester
av vaktselskap. Først frå 1. januar 1993 vart det endringar på dette i Oslo
og Bergen. Så det som no skjer, er i realiteten at ein berre går tilbake
til ei ordning som Televerket har praktisert lenge. Televerket skal i sin
personalpolitikk halde seg til gjeldande lov- og regelverk, og som eg har
påpeikt, er det vår meining at det gjer Televerket i denne saka.
Øystein Djupedal (SV):
Det er svært
nedslående å høre en samferdselsminister fra en arbeiderpartiregjering på
denne måten prøve å torpedere det skjerpede vernet for arbeidstakere som den
nye loven gir. Og jeg synes det er svært nedslående å legge merke til at en
statlig bedrift kommer de skjerpede bestemmelsene i forkjøpet, sånn at de på
en måte skal unngå å komme i konflikt med det som har vært Stortingets
intensjon.
Etter hva jeg forstår, har også
Televerkets styremøte i går, mot de ansattes 3 stemmer, vedtatt forslaget om
at de 37 vekterne skal sies opp. Jeg forstår at statsråden er ubønnhørlig
på det punktet og mener at dette er i tråd med statens personalpolitikk.
Jeg vil likevel til slutt utfordre statsråden: Mener virkelig statsråden at
det står en statlig bedrift fritt å si opp ansatte og leie dem tilbake til
sine ordinære arbeidsoppgaver, uten at statsråden som den øverste ansvarlige
har et ansvar for disse menneskene som vi i dette tilfellet snakker om, og
som hives ut i større usikkerhet enn ved å være ansatt i Televerket?
Statsråd Kjell Opseth:
For Televerket
som eit statleg selskap gjeld dei same reglar som for selskap flest - dei
skal følgje norske lover og reglar i forhold til sine tilsette, men dei må
også sørgje for å redusere sine kostnader, slik at dei kan møte
konkurrentane for gjennom det å bli ei sterk og effektiv bedrift i framtida.
Det er denne kombinasjonen som gjer i dette tilfellet Televerket til ein
sikker arbeidsplass for dei tilsette.