Stortinget - Møte onsdag den 14. desember 1994

Dato: 14.12.1994

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 8

Øystein Djupedal (SV): Jeg vil gjerne stille samferdselsministeren følgende spørsmål:

Televerket skal si opp 37 ansatte vektere. Disse vekterne skal ansettes av Securitas for så å leies tilbake til sine tidligere arbeidsoppgaver. Denne avtalen skal settes i kraft før arbeidsmiljølovens skjerpede bestemmelser (jf. § 60 nr. 2 annet ledd) trer i kraft fra 1. februar 1995.

Hva har statsråden tenkt å gjøre med at en statlig bedrift på denne måten undergraver den nylig vedtatte arbeidsmiljølovens ånd og bokstav?

Statsråd Kjell Opseth: Vakttenestene i bygningane til Televerket AS blir i all hovudsak utførte av vaktselskap. Slik teneste ligg utanom den ordinære drifta i selskapet. I forarbeidet til den skjerpa regelen i arbeidsmiljøloven § 60 nr. 2 annet ledd er mellom anna vakthald nemnt som døme på kva som fell utanom ordinær drift. Det er difor ikkje i strid med arbeidsmiljølova å få tenestene utført av eit vaktselskap.

Televerket har eit særskilt ansvar for å skaffe dei overtalige arbeid i eller utanom selskapet. Samstundes må dei kostnadene selskapet har til vakttenesta, reduserast som ledd i det alminnelege arbeidet med å redusere kostnadene. Selskapet forhandlar med fleire vaktselskap om ein avtale som føreset at vaktselskapet tek over dei tilsette i Televerket AS som utfører vaktteneste. Vidare må vaktselskapet forplikte seg til ei årleg rekruttering frå Televerkets Nye Muligheter i avtaleperioden. Ein avtale vil ikkje kome i stand utan at desse vilkåra blir innfridde.

Øystein Djupedal (SV): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg registrerer at statsråden her slår fast med bred penn at resepsjonstjeneste og vakttjeneste i en stor bedrift som Televerket ikke er en del av den ordinære driften. Det står ikke opp til verken meg eller statsråden å tolke den loven. Jeg er kjent med at i forarbeidet til loven trekkes det fram at vakttjeneste kan være et av de oppdragene som ikke er ordinær drift, men samtidig vil det være helt unaturlig å tenke seg at en så stor virksomhet som Televerket ikke har vakttjeneste og resepsjonstjeneste som en del av den normale driften.

Det er etter mitt skjønn verken statsråden eller jeg som skal tolke den loven. Det som er kjernen i spørsmålet, er at en statlig bedrift der statsråden er den øverste ansvarlige, har en personalpolitikk som helt åpenbart bryter med de intensjoner som ligger i loven, når de samme menneskene skal leies tilbake til sine tidligere arbeidsoppgaver, hvilket jo var hele hensikten å hindre med den innskjerpede § 60. Poenget mitt er: Mener statsråden at dette er personalpolitikk som en statlig bedrift kan vedkjenne seg?

Statsråd Kjell Opseth: La meg igjen få streke under at Televerket i lang tid har fått utført sine vakttenester av vaktselskap. Først frå 1. januar 1993 vart det endringar på dette i Oslo og Bergen. Så det som no skjer, er i realiteten at ein berre går tilbake til ei ordning som Televerket har praktisert lenge. Televerket skal i sin personalpolitikk halde seg til gjeldande lov- og regelverk, og som eg har påpeikt, er det vår meining at det gjer Televerket i denne saka.

Øystein Djupedal (SV): Det er svært nedslående å høre en samferdselsminister fra en arbeiderpartiregjering på denne måten prøve å torpedere det skjerpede vernet for arbeidstakere som den nye loven gir. Og jeg synes det er svært nedslående å legge merke til at en statlig bedrift kommer de skjerpede bestemmelsene i forkjøpet, sånn at de på en måte skal unngå å komme i konflikt med det som har vært Stortingets intensjon.

Etter hva jeg forstår, har også Televerkets styremøte i går, mot de ansattes 3 stemmer, vedtatt forslaget om at de 37 vekterne skal sies opp. Jeg forstår at statsråden er ubønnhørlig på det punktet og mener at dette er i tråd med statens personalpolitikk. Jeg vil likevel til slutt utfordre statsråden: Mener virkelig statsråden at det står en statlig bedrift fritt å si opp ansatte og leie dem tilbake til sine ordinære arbeidsoppgaver, uten at statsråden som den øverste ansvarlige har et ansvar for disse menneskene som vi i dette tilfellet snakker om, og som hives ut i større usikkerhet enn ved å være ansatt i Televerket?

Statsråd Kjell Opseth: For Televerket som eit statleg selskap gjeld dei same reglar som for selskap flest - dei skal følgje norske lover og reglar i forhold til sine tilsette, men dei må også sørgje for å redusere sine kostnader, slik at dei kan møte konkurrentane for gjennom det å bli ei sterk og effektiv bedrift i framtida. Det er denne kombinasjonen som gjer i dette tilfellet Televerket til ein sikker arbeidsplass for dei tilsette.