Sonja Sjøli (H):
Jeg vil gjerne få
stille helseministeren følgende spørsmål:
Da obligatorisk jordmortjeneste ble
vedtatt, sa helseministeren at gravide kunne velge mellom helsestasjon med
jordmor/lege og privatpraktiserende lege med ansatt jordmor. I Stavanger er
et samarbeid mellom 20 leger og jordmødre i ferd med å rakne på grunn av
uklare forhold ved bruk av konsultasjonstakst.
Hva vil helseministeren gjøre for å
sikre ordninger som ivaretar den gravides valgfrihet?
Statsråd Werner Christie:
I NOU
1984:17 om perinatal omsorg anbefalte utvalget at svangerskapsomsorgen ble
utført i samarbeid mellom primærhelsetjenestens leger og jordmødre, og at
kontrollene helst burde legges til helsestasjonene, i samsvar med det som
var utviklet som modell i det såkalte Eidsvoll-prosjektet. På denne måten
kan jordmødre i samarbeid med lege og helsesøster tilby den gravide og
hennes familie en helhetlig omsorg både før, under og etter fødselen og
inngå i et naturlig samarbeid også om andre forebyggende tiltak, som
familieplanlegging, prevensjonsveiledning, samlivskunnskap i skolen osv. I
St.meld.nr.36 (1989-1990) om erfaringer med kommunehelsetjenesten ble det
også framholdt at svangerskapsomsorgen er et forebyggende arbeid, og
departementet anbefalte i tråd med utvalget at omsorgen i større grad burde
legges til helsestasjonene. Svangerskapskontroller hos privatpraktiserende
leger dekkes av takster fra folketrygden og var dermed billigere for
kommunene tidligere. For å sikre bedre incentiver ble det fra 1991 innført
en egen refusjonsordning for svangerskapsarbeid også ved helsestasjonene.
Driftstilskudd og honorartakster for
legepraksis er basert på årlige avtaler mellom staten, Kommunenes
Sentralforbund og Lægeforeningen. Disse skal samlet sett gi legene dekning
for deres driftsutgifter samt en rimelig nettoinntekt. Lønn for
hjelpepersonell inngår i legens samlede driftsutgifter, og driftstilskuddet
fra kommunen er derfor gradert etter hvor mye hjelpepersonell legen har
ansatt.
Det er i hovedsak legens eget arbeid
som honoreres gjennom refusjonstakster fra folketrygden. Men også arbeid
utført av hjelpepersonellet kan, når arbeidet utføres under legens tilsyn og
ansvar, i nærmere spesifiserte tilfeller utløse takster. Jordmødre som i
denne henseende blir å anse som « ansatt hjelpepersonell », kan få refusjon
blant annet for prevensjonsveiledning og oppfølgende svangerskapskontroller.
I disse tilfellene kan legen også kreve refusjon etter særtakstene selv om
arbeidet er utført av hjelpepersonellet.
Dette gjelder imidlertid ikke selve
konsultasjonstaksten. Det er en forutsetning at pasienten har hatt en
fullverdig konsultasjon med legen selv for at denne taksten skal kunne
innkreves. Dette forhold bestrides ikke, verken av Lægeforeningen eller
Jordmorforbundet. Disse reglene kan ikke uten videre endres i en
avtaleperiode. Det reiser også viktige spørsmål om forholdet mellom de
ulike takstene i takstsystemet og legenes inntektsforhold, om det skulle
åpnes for at pasienters kontakt med hjelpepersonell, eller i dette tilfellet
jordmødre, uten videre utløser konsultasjonstaksten.
Jeg vil på den annen side understreke
at jeg mener at jordmødre ansatt i privat legepraksis og som samarbeider med
legen, er fullt ut i stand til å utføre fullverdige svangerskapskontroller
uten at legen nødvendigvis må se kvinnen ved hver kontroll, og at det er
ønskelig å legge til rette for en slik organisering. Det kan da virke noe
uheldig at godtgjøringen fra trygden er høyere når legen selv foretar
kontrollen, enn når jordmoren gjør det, og at godtgjøringen til helsestasjon
for arbeid utført av jordmor er høyere enn for arbeid utført av jordmor i
privat legepraksis. Jeg har derfor lagt opp til at dette blir et tema ved
de kommende inntektsforhandlingene med Lægeforeningen, med sikte på å komme
fram til en rimelig og praktisk løsning på problemet. Det var det dessverre
ikke anledning til da loven om jordmortjeneste ble behandlet i juni i fjor.
Sonja Sjøli (H):
Jeg takker
helseministeren for svaret. Det er bra og nødvendig at helseministeren nå
følger opp lovnadene om å gi gravide valgmuligheter og ordninger for
takstbruk for å sikre en mangeårig praksis. Dette ble for øvrig brukt som
en begrunnelse for ikke å gi jordmødrene en selvstendig refusjonsrett. Det
har gått trekvart år uten at noe har skjedd, og den situasjon som har
oppstått i Stavanger, er et resultat av det. Det er 300 leger som jobber
etter denne modellen, og uten en klargjøring nå vil legene av økonomiske
grunner måtte si opp jordmødrene. De gravide mister da jordmoroppfølging
fordi jordmortjenesten i kommunen ennå ikke er utbygd, og de mister sin
valgfrihet.
Jeg er innforstått med kravene for å
utløse takster for svangerskapskontroll, men når det gjelder
helsestasjonene, er det ikke noe krav om at legen skal være til stede
samtidig med jordmor for at det gis refusjon. Det er også lite trolig at
helsestasjonslegen kjenner den gravide og hennes bakgrunn. Det taler for at
modellen med privat legepraksis med ansatt jordmor er en god valgmulighet
for de gravide som ønsker å gå hos sin vanlige lege. Stedet hvor
jordmorkontrollene foretas, kan ikke være avgjørende for om det skal gis
refusjon. Høyre er opptatt av å sikre gravide en reell valgmulighet og en
omsorg av høy kvalitet, og mener den private modellen er et godt supplement
til helsestasjonen. Det ligger fremdeles en usikkerhet her etter svaret fra
helseministeren, og jeg vil spørre om helseministeren kan si noe om
tidsperspektivet for å finne fram til permanente løsninger.
Statsråd Werner Christie:
Vi er klar
over de synspunkter som her ble fremmet, og vi kjenner til at det hersker en
viss uro rundt dette spørsmålet. Det er imidlertid vanskelig å forstå at
det skulle knytte seg usikkerhet til takstene, all den tid disse har vært
rimelig klare hele tiden, og det er omforente holdninger både på lege- og
jordmorhold om hvordan disse skal fortolkes.
Det er også grunn til å påpeke at
annet hjelpepersonell ved legepraksiser som det fortsatt fins mange av, bl.a
sykepleiere, verken kan eller har anmodet om å få bruke selve
konsultasjonstaksten. Men som jeg har vist til, er vi innstilt på å finne
en løsning slik at det kan bli bedre likeverdighet mellom privatpraksis og
helsestasjoner i denne sammenheng. Det kan tidligst løses i forbindelse med
de forhandlinger vi skal ha med Lægeforeningen om disse spørsmål til
sommeren.
Sonja Sjøli (H):
Når jeg tok opp dette
spørsmålet, var det fordi helseministeren under behandlingen av lov om
jordmortjeneste i kommunen sa at han ville finne fram til ordninger og sikre
løsninger som skulle ivareta denne muligheten. Det er for så vidt
betryggende å få bekreftet at det kan bli en permanent løsning etter hvert.
Jeg oppfatter også svaret som en aksept fra helseministerens side, at
privatpraktiserende leger med ansatt jordmor er et kvalitativt godt
supplement til helsestasjonen, og at de gravides valgfrihet er sentral og
viktig.