Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg har
følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
Landets eneste tannteknikerutdannelse
ved Sogn videregående skole blir nedlagt våren 1996 uten at det er tatt en
avgjørelse om etablering av en tannteknikerskole. Utdannelsen har stor
søknad og er etterspurt i arbeidsmarkedet. Det tar minst 3 år til neste
kull er utdannet, og Norge kan tvinges til import av tannteknikere.
Hva vil statsråden foreta seg i
saken?
Statsråd Gudmund Hernes:
Tannteknikerfaget er i dag lagt under lov om fagopplæring i arbeidslivet.
Partene i arbeidslivet gjennom Opplæringsrådet for håndverksfag ønsker faget
tatt ut av fagopplæringsloven og overført til høyskolesystemet. Rådet for
fagopplæring i arbeidslivet anbefaler faget tatt ut av loven, men ikke før
en eventuell høyskolestatus er avklart.
Før departementet kan ta stilling til
om det skal etableres høyskoletilbud for faget eller om faget fortsatt skal
ligge under lov om fagopplæring i arbeidslivet, må en del forhold utredes,
bl.a. eventuell faglig plassering i forhold til eksisterende høyskolemiljø,
lokalisering, budsjettmessig dekning, behovet for faget som et høyskolefag,
hovedrammene i opplæringens innhold, krav til lærere m.m.
For å avklare disse forholdene nærmere
har departementet i samråd med Opplæringsrådet nedsatt en hurtigarbeidende
arbeidsgruppe, med frist 15. november 1995, som har medlemmer fra
tariffpartene så vel som fra universitets- og høyskolesystemet. Blant annet
blir den norske tannteknikerutdanningen sammenliknet med tilsvarende
utdanning i andre land. En behovsundersøkelse med spørsmål rettet til 3.000
tannleger er under utsending i disse dager.
Det medfører riktighet at det har vært
stor søknad til tannteknikerlinjen. Tilgangen på læreplasser har imidlertid
vært mer beskjeden. Årlig er det blitt inngått mellom 15 og 25 nye
lærekontrakter.
Tannteknikerutdannelsen ved Sogn
videregående skole ble av Oslo kommune vedtatt nedlagt fra våren 1996 når
dagens VK II-elever avslutter skoledelen av opplæringen. I den tiden der en
eventuell høyskolestatus avklares, vil det være mulig å tegne lærekontrakt,
da faget fortsatt ligger under lov om fagopplæring i arbeidslivet. Voksne,
det vil si ungdom født i 1977 eller tidligere, kan tegne lærekontrakt uten
forutgående skolegang. De som er i skoleløp i VK II i dag, vil kunne tegne
lærekontrakt på ordinær måte. I tillegg vil det være mulig å ta fagbrev som
privatist etter § 20 i lov om fagopplæring i arbeidslivet. Samlet vil dette
kunne dekke en viss tilgang på utdannede tannteknikere i en
overgangsperiode, om enn ikke i samme størrelsesorden som i dag.
Jeg vil ellers sørge for en snarlig
avklaring på spørsmålet om tannteknikeropplæringen fortsatt skal ligge under
lov om fagopplæring i arbeidslivet eller i høyere utdanning.
Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg takker
statsråden for svaret, som jeg ikke var særlig godt fornøyd med. Selv om
det nå arbeides med saken, kommer vi ikke bort fra det faktum at vi vil være
uten vanlig opplæring i skoleverket i et fag som det er stor interesse for
og der det er meget stor søknad etter opplæring, og som tannlegene har et
stort behov for. Så jeg må si at jeg føler at det her er byråkratisk sommel
i departementet, for dette har jo vært kjent lenge. At det har vært ønske
om opprettelse av en høyskole på området for at faget skal få bedret status,
har også vært kjent. Jeg er også svært bekymret når vi ser hva som skjer i
andre land, som Sverige og Danmark, der de har en helt annen utdannelse på
området og har oppdatert seg rent faglig i en rekke omganger. Mener
statsråden det er akseptabelt at mangelfull planlegging får bidra til at
norske tannteknikertjenester skal komme i bakleksa i forhold til andre land?
Statsråd Gudmund Hernes:
Det siste
spørsmålet må vel sies å ha et visst retorisk islett. Det er vel neppe å
forvente at jeg skal gi et ja-svar på spørsmålet om jeg mener at noe skal
havne i bakleksa. De som kjenner til det som ellers gjøres på det
utdanningspolitiske felt, vil vite at det er de færreste som klager over at
det er der vi er. De fleste vil vel si at vi er i forleksa på de fleste
områder.
Jeg tror heller ikke man kan si at det
er byråkratisk sommel som ligger til grunn for det som her gjøres. Vi har
en grundig gjennomgang av hele feltet. Vi ser på hvorvidt det er ønskelig å
etablere en høyskoleutdanning. I tillegg er det altså mulig, hvis det er et
stort behov på dette feltet, å ta inn lærlinger hos tannlegene og også å gå
opp som privatist etter § 20 i lov om fagopplæring i arbeidslivet, i en
overgangsperiode. Men som sagt, 15. november regner vi med at utredningen
vil være klar, og da kan vi ta standpunkt.
Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg takker
statsråden for tilleggssvaret. Det er jo naturlig at han gjerne vil
fremstille sitt ansvarsområde på en positiv måte. Men det må vel vitterlig
kunne sies at det ikke kan være noen tvil om at tannteknikerutdannelsen
ligger i bakleksa og ikke i forleksa.
Vi møter også andre problemer. Vi vet
at vi har stor import av tanntekniske arbeider fra Asia. Det er greit nok
med fri konkurranse, men da må vi her i landet være oppdatert rent faglig
slik at vi kan tilfredsstille kravene på en skikkelig og ordentlig måte.
Hvis ikke vil vi få en konkurransevridning i norsk disfavør. Har ikke
statsråden tenkt i disse banene og tatt inn over seg disse
problemstillingene?
Hvis det nå fattes et vedtak om å
bygge en høyskole, hvor lang tid kan det da ta før første elevinntak?
Statsråd Gudmund Hernes:
Jeg er enig
med representanten i at vi her i landet først og fremst bør bite fra oss med
egne tenner.
Når det gjelder spørsmålet om hvor
raskt en høyskole kan komme på plass, vil jeg nok si at det neppe kommer på
tale å etablere en egen høyskole for denne utdanningen. Spørsmålet er om
man skal etablere et eget høyskoletilbud. Det reiser også spørsmålet om
hvor det eventuelt skal legges - om det skal legges til en av de høyskoler
som har annen helsefagutdanning, eller om det eventuelt skal legges til de
odontologiske fakulteter, osv. Men det er nettopp fordi slike spørsmål må
vurderes av dem som berøres, inklusiv f.eks. Det odontologiske fakultet i
Oslo og Bergen, at vi her er nødt til å ha en ordentlig gjennomgang før vi
kan ta et standpunkt. Og jeg vil gå ut fra at representanten også ønsker at
det skal være et godt saklig og faglig grunnlag for de avgjørelser som
forvaltningen tar. Det er dette vi nå bringer frem.