Eirin Faldet (A):
Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:
Hvordan vurderer Regjeringen
muligheten for tilbakevending til Bosnia-Hercegovina for flyktninger bosatt
i Norge?
Statsråd Gunnar Berge:
I fredsavtalen
mellom de stridende partene i det tidligere Jugoslavia er tilbakevending av
internt fordrevne og flyktninger et sentralt element. Avtalen fastslår at
de tilbakevendte skal ha fulle politiske og sivile rettigheter.
FNs høykommissær for flyktninger,
UNHCR, skal ha et hovedansvar for koordineringen av arbeidet med
tilbakevending etter at fredsavtalen trer i kraft. UNHCR har sagt seg
beredt til å spille en sentral rolle i organiseringen av tilbakevendingen på
grunnlag av internasjonalt aksepterte prinsipper og å bidra til å
reintegrere flyktningene. Regjeringen ser svært positivt på at UNHCR påtar
seg en sentral rolle. Det vil imidlertid innebære at tilbakevendingen
gjennomføres på grunnlag av de nødvendige sikkerhetsgarantier, og at disse
settes inn i en videre freds- og gjenoppbyggingsprosess.
Tilbakevending fra Norge må
koordineres med tilbakevending fra andre land. Vi er fra norsk hold opptatt
av at organisert tilbakevending skjer i riktig rekkefølge. Først bør det
store antallet internt fordrevne sikres varig bosted, dernest flyktninger
som lever under prekære forhold i nærområdene, dvs. Kroatia, Serbia og
Makedonia. Etter at situasjonen er løst for disse gruppene, kan organisert
tilbakevending ta til fra Norge og andre vesteuropeiske land.
Jeg vil tro at noen av de bosniske
flyktningene vil ønske å reise tilbake så snart det er praktisk mulig. 150
bosniske flyktninger har allerede valgt å vende tilbake fra Norge før den
siste fredsavtalen ble undertegnet. De vil få den samme bistand som andre
flyktninger som har vendt tilbake til sine hjemland. Fra vår side vil vi -
i tråd med ønskene til bosniske myndigheter - legge til rette for at ulike
ekspertgrupper skal kunne reise tilbake først. En særlig tilrettelegging
for spesielle grupper som medisinsk personell, ingeniører, arkitekter og
agronomer vil være første ledd i en organisert tilbakevending fra norsk
side.
De bosniske flyktningene har i dag en
oppholdstillatelse etter en kollektiv vurdering. Den vil de få beholde
inntil situasjonen tilsier at en organisert tilbakevending kan gjennomføres.
De som av forskjellige grunner ønsker å bli i Norge, vil alle få anledning
til å få prøvet søknaden sin på individuelt grunnlag.
Eirin Faldet (A):
Jeg takker
statsråden for et klargjørende svar. Jeg er glad for at Regjeringen setter
tilbakevendingsperspektivet på dagsordenen på en positiv måte, og jeg har
selvsagt den tillit til Regjeringen at det gis rom for medmenneskelighet ved
tilbakevendingen.
Jeg tror det er gjennom konkrete
tiltak tilbakevendingen blir best mulig stimulert, og derfor tillater jeg
meg å spørre: Kan statsråden kort gjøre rede for konkrete tiltak som er satt
i verk?
Statsråd Gunnar Berge:
Jeg er helt
enig med representanten Eirin Faldet i at det er nødvendig å opprettholde
tilbakevendingsperspektivet gjennom konkrete prosjekter. Det mener jeg at
Regjeringen har ivaretatt gjennom en rekke målrettede tiltak, og jeg kan i
denne forbindelse nevne at det i Lunner er startet opp et bosnisk gymnas,
slik at ungdommen kan gjøre seg ferdig med sin utdannelse, som de kanskje
måtte bryte av da krigen startet. I Trondheim har NTH et prosjekt for å
videreutvikle kompetansen som bosniske arkitekter har, slik at de skal kunne
delta i gjenoppbyggingsarbeidet når de forhåpentligvis kommer tilbake til
sitt hjemland.
I disse dager tar vi også kontakt med
de politiske partiene i Norge, inkludert de politiske
ungdomsorganisasjonene, og spør om de kan være interessert i en ordning med
hospitering av flyktninger som bor i Norge, slik at de også kan få trening i
det demokratiske gjenoppbyggingsarbeidet som en nødvendig del av en slik
tilbakevendingsprosess, og jeg håper at de politiske partiene vil stille seg
positive til dette.