Terje Sandkjær (Sp): Jeg har stilt følgende spørsmål til miljøvernministeren:

Innkomne rapporter om tap av sau på beite i Agder og Rogaland tyder på at gaupebestanden stadig vokser og inntar nye områder. Dagens regelverk gir grunnlag for kvotejakt kun på levedyktige bestander.

Vil statsråden ta initiativ til å endre på dette slik at det blir mulig å hindre gaupa i å innta nye områder med stort potensial for konflikter, for eksempel ved å åpne for hensiktsmessige fellingskvoter i randområdene for gaupas utbredelse?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Som jeg redegjorde for i spørretimen den 25. oktober i år, er jeg slett ikke ukjent med det konfliktpotensialet en økende gaupebestand på Sør-Vestlandet vil kunne innebære. I områder som dette med svært høye konsentrasjoner av bufe på beite, ser jeg det ikke som noe mål å få en økning av gaupebestanden. Rovviltmeldingen legger heller ikke opp til noen etablering av levedyktige gaupebestander i slike områder.

Det er imidlertid riktig som Sandkjær påpeker, at gjeldende regelverk for forvaltning av de store rovdyrene kun åpner for kvotejakt på gaupe i fylker der bestandsforholdene tilsier det, dvs. i fylker med tilstrekkelig reproduksjon. Aust-Agder har de senere årene hatt kvotejakt, med kvoter på et par dyr årlig, mens det i Vest-Agder og Rogaland ikke er åpnet for slik jakt. På bakgrunn av den situasjonen som er i ferd med å oppstå på Sør-Vestlandet, og de føringer som ligger i rovviltmeldinga, vil jeg i forbindelse med min kommende tilbakemelding til Stortinget foreta en gjennomgang av regelverket for å se om det kan være behov for en viss differensiering av kriteriene for kvotejakt avhengig av de enkelte områders betydning som leveområde for gaupe kontra deres betydning som beiteområde for bufe. Dette vil inngå som ledd i en vurdering av hvorvidt det kan være aktuelt å innføre kjerneområdeforvaltning for gaupe, i likhet med det vi har for bjørn og jerv.

Når det gjelder førstkommende beitesesong, vil det i de mest utsatte områdene på Sør-Vestlandet være aktuelt med bruk av skadefelling for derigjennom å forhindre at skadebildet utvikler seg i negativ retning.

Terje Sandkjær (Sp): Jeg takker for svaret, som gav visse åpninger, men jeg synes åpningene var litt snaue.

Mitt utgangspunkt er at gaupa ikke er en truet dyreart, og at vi da må ha en forvaltning som avspeiler dette. Dagens regelverk og forvaltningspraksis er preget av en misforståelse om at gaupa er en truet dyreart. Det ble referert til spørretimen 25. oktober, og jeg merket meg at statsråden der sa om gaupeforvaltning på Sør-Vestlandet

at bestanden må være så stor at den greier å reprodusere seg selv, men ikke vokser utover alle grenser

Det er dette vi sliter med. Dette er jo en direkte refleksjon av regelverket. Men mener statsråden at det skal være slik i alle fylker - Kongeriket rundt? Mener han virkelig at det også skal være slik for de områdene i landet med høyest sauetetthet? Jeg konstaterer to forhold: Det ene er at gaupebestanden vokser og eser utover. Det andre er at regelverket vi har, er ubrukbart for fornuftig gaupeforvaltning i og med at det ikke er grunnlag for jakt i et fylke før gaupa har etablert levedyktig bestand. Dermed kan gaupa med friskt mot vandre videre vestover fra Agder til Rogaland, det er jo ingen fare før den eventuelt har etablert levedyktig bestand. Mitt spørsmål er: Vil statsråden bekrefte at han ikke ser på gaupa som en truet dyreart, og at vi i tråd med dette snarest må få justert regelverk og forvaltningspraksis?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Gaupa er ingen truet dyreart i dag, og vi kan godt si det samme om bjørn. Den skandinaviske bjørnestammen er ikke noen truet dyreart i dag. Og når den ikke er det, er det fordi den har vært fredet i mange år. Den var jo i ferd med å bli helt utryddet, og det er de tiltakene som er satt i verk, som har ført til at vi i dag har disse rovviltbestandene som for så vidt er levedyktige.

Det er ikke noe mål å ha såkalt reproduserbare bestander av gauper overalt i Norge. Det det er spørsmål om, er å ha en gaupebestand i de mest hensiktsmessige områdene, der det blir minst mulig skader på bufe, der bestanden kan reproduseres, og det skal være anledning til å felle i en bestand som eventuelt blir større enn nødvendig.

Terje Sandkjær (Sp): Nå synes jeg det begynner å bli lovende.

Det som er målet for oss alle, er en ryddig gaupeforvaltning, som må inkludere en avgrensning av utbredelsen, med det utgangspunkt at vi skal sikre gaupa i dette kongeriket. Derfor må vi finne fram til områder der gaupa kan være noenlunde i fred. Det må bety områder med lite husdyr. Kanskje kan det være fornuftig å kombinere dette, slik at flere av våre store rovdyr kan opptre sammen i utvalgte områder. Men i første omgang - i tråd med og i forlengelsen av det statsråden var inne på - vil jeg gjerne utfordre statsråden til å svare på det aller enkleste i dette bildet, nemlig i hvilke avgrensede områder det ikke skal være gaupe. Mitt spørsmål er da om statsråden jo før jo heller kan slå fast at det ikke skal være gaupe i de sauerike områdene i Agder og Rogaland. Det er viktig å få gitt disse signalene nå. Som statsråden vet, er også hans egen administrasjon hos fylkesmennene nå svært utålmodig, og det ville være en naturlig start å få slått fast hva som er de mest opplagte avgrensningspunktene.

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Jeg kan ikke på strak arm en gang for alle fastslå at der og der skal det ikke være gaupe, men det ligger i sakens natur at i områder med så intensivt sauehold som det er snakk om i de nevnte områdene, er det vel de minst sannsynlig at vi vil gå inn for å etablere noen fast bestand av gaupe. Det synes jeg jeg på en måte kan si. Men helt uttrykkelig å si at det i de nevnte områder ikke skal være gaupe, kan jeg ikke, det må jeg ha en bredere faglig basis for. Men mitt svar går nok allikevel veldig langt i den retningen.

Ellers har jeg bare lyst til å si at rovviltforvaltning er veldig problematisk. Arealene som rovviltet skal leve på, krymper jo stadig vekk. Vi bygger ut og bygger ut, og det viser seg at de arealene som blir igjen som er egnet til leveområder for rovviltet, år for år krymper. Så hvis vi skal ha rovvilt, er vi nødt til å gjøre enkelte grep som også innebærer at vi må tilpasse bufeholdet til denne realiteten. Ellers kan vi bare gi blaffen i hele rovviltforvaltningen.