Øystein Djupedal(SV): Jeg vil gjerne stille kirke-, utdannings- og forskningsministeren følgende spørsmål:

De foreløpige tall fra fylkeskommunene tyder på at det kan være vanskelig å nå målet om antall lærlingplasser i Reform 94 som forutsatt. Særlig virker det som offentlig virksomhet ikke har tatt sin del av ansvaret.

Kan statsråden forsikre at måltallet for lærlingplasser vil nås, eller vil det være behov for ekstraordinære tiltak fra storting og regjering?

Statsråd Gudmund Hernes: Det er fylkeskommunen som gjennom lov er tillagt ansvaret for å gi tilbud om videregående opplæring, herunder også et ansvar for å fremskaffe et tilstrekkelig antall læreplasser. Det siste skjer i et nært samarbeid med arbeidslivets parter.

Jeg følger meget nøye med i utviklingen av etableringen av lærlingplasser. Det ble innhentet tall fra hver fylkeskommune pr. 10. september 1995. Tallene viser at måltallet på 17.000 lærlingplassser tilsvarer omtrent det reelle behovet hvis en legger antall elever på VK I som skal ha sin avsluttende opplæring i bedrift, til grunn. Ut fra innhentingen pr. 10. september var situasjonen den at fylkene hadde tegnet intensjonsavtaler med bedriftene som tilsvarer ca. 1/3 av behovet, de hadde forhåndsløfter om 1/3 og manglet den siste tredjedelen.

13. november 1995 samlet departementet representanter for fylkeskommunene for å gjennomgå situasjonen. Fylkeskommunene er nå inne i en intensiv fase av arbeidet med å tegne intensjonsavtaler om lærlingplasser med bedriftene, slik at prognosene endrer seg fortløpende. Det foregår et systematisk og målrettet arbeid i fylkene med å oppsøke bedriftene. Og tallene i de aller fleste fylkene viser en positiv utvikling sammenlignet med tallene fra 10. september. Det kan f.eks. nevnes at noen få fylker allerede nå kan rapportere om antall intensjonsavtaler tilsvarende planlagte måltall.

Et annet usikkerhetsmoment er at man ikke vet hvor mange elever i yrkesfaglige studieretninger som velger VK II allmenn/økonomifag i stedet for å gå ut i lære. I stor grad baserer fylkenes måltall seg på elever i VK I yrkesfaglig studieretning.

Det er imidlertid knyttet usikkerhet til intensjonsavtalene. Hvorvidt måltallet nås, kan en ikke slå fast før endelig kontrakt mellom lærling og bedrift er tegnet. Vi ser at innen elektrofagene kan det bli problemer med å skaffe nok læreplasser, mens det for andre fagområder, f.eks. byggfagene, kan bli problemer med å skaffe nok lærlinger.

Når det gjelder offentlig virksomhet, regner jeg med at representanten Djupedal her tenker på de to nye store fagene barne- og ungdomsarbeider og omsorgsfag. Informasjonen vi sitter inne med fra fylkene, viser at det fremdeles er en differanse mellom antall elever som ønsker læreplass innen disse fagene, og tegnede intensjonsavtaler. Jeg registrerer optimisme fra KS i denne sammenheng og venter på mer positive tall ved neste statusrapport fra fylkene, dvs. 10. januar 1996. Det er lagt opp til en rapportering fra fylkene til departementet annenhver måned fram til 1. oktober neste år.

Innenfor statlig sektor opereres det med et måltall på ca. 1.000 læreplasser. Administrasjonsdepartementet som ansvarlig instans er positiv til at staten skal klare dette.

Fra departementets side vil vi følge fylkeskommunene tett framover. Vi vil be om statusrapporter fra fylkene annenhver måned fra januar og fram til høsten 1996. I tillegg til dette vil vi jevnlig ha møter med fylkeskommunene, hvor ulike problemstillinger knyttet til dette feltet blir tatt opp med henblikk på å finne løsninger.

Så langt jeg kan se, har Regjeringen lagt både de økonomiske og andre rammeforhold godt til rette for bedriftene når det gjelder inntak av lærlinger. Jeg forutsetter også at fylkeskommunene sørger for at yrkesopplæringsnemndene får gode arbeidsbetingelser for å løse oppgaven. Partene i arbeidslivet har uttrykt optimisme i forhold til å nå måltallene som er satt for høsten 1996. Jeg kan ikke se at det skal være behov for ekstraordinære tiltak fra storting og regjering på dette tidspunkt. Men jeg følger utviklingen nøye og vil også vurdere ekstraordinære tiltak dersom situasjonen skulle tilsi det.

Representanten Djupedal ber meg komme med en forsikring om at måltallet for lærlingplasser vil nås. Siden dette ansvaret er lagt til fylkeskommunene, vil det ikke være riktig av meg å gå ut med forsikringer, men jeg er forsiktig optimist og baserer meg inntil videre på de tilbakemeldingene jeg får fra fylkene om at dette skal de klare.

Øystein Djupedal (SV): Jeg takker statsråden for svaret - et svar som på mange vis forbauser meg. At statsråden ikke kan komme med forsikringer hva angår fylkeskommunen, er på en måte en ansvarsfraskrivelse. Det blir som å skyte på pianisten, og ikke ta ansvar for den situasjonen som er. Senest i dagens Arbeiderbladet går administrasjonsministeren ut og sier at de ikke vil klare å oppfylle måltallene fra staten, og politisk rådgiver Morten Pettersen sier i Aktuelt Perspektiv 18. november at det er riktig ille i kommunesektoren, og også i staten. Også statsrådens egen byråsjef har uttalt noe av det samme.

Det er klart at det er bare storting og regjering som har de virkemidlene som skal til for å få reformens måltall på plass. Nå er måltallet riktignok redusert betydelig fra starten av, og jeg ser også at offentlig virksomhet reduserer sine måltall som følge av at det er vanskelig å inngå de typer intensjonserklæringer som det her er snakk om.

Mitt oppfølgingsspørsmål til statsråden vil da bli: Statsråden har nå etablert en rapporteringsrutine til departementet - i hvilken form vil Stortinget kontinuerlig bli holdt orientert om utviklingen?

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg kan ikke være enig i at det her dreier seg om en ansvarsfraskrivelse, for konstitusjonelt er jo faktisk ansvaret lagt på fylkene. Det vi har gjort her, er for det første å pålegge fylkene plikter, og for det andre å gi dem penger slik at disse forpliktelsene kan oppfylles. Det vi gjør i tillegg, er fra departementets side å sørge for å ha en løpende oversikt over tilgangen. Vi har også lagt opp til en løpende rapporteringsrutine, slik at vi skal være sikre på at det ansvaret blir tatt på fullt alvor.

Der vi har et særlig ansvar, er på den statlige sektor. Det er noe som jeg har løpende kontakt med administrasjonsministeren om, og som jeg også har tatt opp med andre statsråder som har ansvar for statlige etater, eksempelvis i Forsvaret eller samferdselssektoren. Også innenfor mitt eget ansvarsområde, universitets- og høyskolesektoren, er det muligheter for å ta inn lærlinger, og det er noe som vi følger opp.

Når det gjelder kommunesektoren og de lærlingplassene som er aktuelle der, er det primært et ansvar for KS. Men vi har tatt også dette opp i direkte møter, og vi følger det opp.

Øystein Djupedal (SV): Jeg frykter ut fra statsrådens svar at det ikke er siste gang jeg er nødt til å gå på Stortingets talerstol og uttrykke bekymring over måltallet og antall lærlingkontrakter. Jeg har gjort det en rekke ganger tidligere, både overfor statsråd Hernes og administrasjonsministeren, og jeg føler meg slett ikke forsikret om at lærlingkontraktene vil være på plass.

En ting som kanskje spesielt bekymrer meg, er at jeg nå får rapporter om at enkelte bransjer, særlig bilbransjen, antyder at de ikke vil ta inn lærlinger som har strøket i et eller annet fag, enten på grunnkurs eller på VK I. Resultatet av det vil være at vi vil få dumpeklasse på VK II, noe som selvfølgelig vil være meget lite attraktivt på arbeidsmarkedet.

Hvis det jeg hører, særlig fra bilbransjen, er riktig - jeg har også hørt det antydet fra andre bransjer - nemlig at de ikke vil ta inn lærlinger som har strøket i et eller annet fag, vil det resultere i dumpeklasser på VK II, noe som jeg tror både statsråden og jeg er enige om vil være det mest uheldige og det verst tenkelige. Mitt oppfølgingsspørsmål til statsråden vil da bli: Hva kan statsråden gjøre for å få arbeidsgivere til også å ta inn den typen elever som av ulike grunner har strøket i et eller annet fag?

Statsråd Gudmund Hernes: Reform 94 gir de som er fylt 16 år i 1994, eller som fyller 16 år senere, rett til tre års videregående opplæring. I den grad de ikke kan få denne opplæringen i arbeidslivet, er vi forpliktet til å gi den i skolen. Jeg tror at vi skal være veldig varsomme med å benevne eventuelle VK II-kurs på en måte som kan legge sten til byrden både for de elevene som kommer inn her, og eventuelt de lærere som skal stå for undervisningen.

Når det ellers gjelder spesielle tiltak, kan det lages spesielle ordninger for dem som måtte ha gått gjennom VK I uten å ha bestått i alle fag, slik at de f.eks. kan få gå opp til fornyet prøve og ikke behøver å ta et helt år om igjen. I spesielle tilfeller vet vi jo at det er elever som ikke makter alle fag, og for dem har vi laget en egen ordning med delkompetansebevis, hvor vi også kan få spesielle avtaler med bedriftene.