Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Eg tillet meg å stilla fylgjande spørsmål til helseministeren:

Gjennom massemedia er vi gjort kjende med at departementet har nytta midlar under kap 717, post 70, « Tilskudd til opplysningstiltak, forebyggelse av uønskede svangerskap m.v. » til arbeidet med abortmeldinga som blir lagd fram i haust.

Meiner statsråden at arbeid med ei stortingsmelding om abort kan reknast som svangerskapsførebyggande arbeid?

Statsråd Werner Christie: Utgifter til arbeid med stortingsdokumenter dekkes selvfølgelig i hovedsak over departementets driftsbudsjett. Dette gjelder også for det vi nå kaller abortmeldingen.

Tilskuddsmidlene over kap. 717 skal gå til gjennomføring av lov om svangerskapsavbrudd, jf. kapitlets tittel. Post 70 skal gå til opplysningstiltak, forebygging av uønskede svangerskap m.v. Et av formålene er å følge opp arbeidet med overvåking av abortutviklingen i Norge, slik det fremgår av budsjettproposisjonene for både 1995 og 1996. Videre er evaluering av tiltakene en viktig oppgave for å få kunnskap om virkemidler i og effekter av forebyggingsarbeidet.

Resultater fra overvåkings- og tilsynsarbeidet, kjennskap til evalueringsresultater og økt kunnskap om forebyggingseffekter legges til grunn for disponeringen av midlene til opplysnings- og forebyggingstiltakene i Regjeringens handlingsplan for forebygging av uønskede svangerskap og abort.

Arbeidet med disse oppgavene - både gjennomføring av forebyggingstiltakene, overvåking, evaluering og kunnskapsutvikling - har i de senere år foregått fortløpende og parallelt. Kunnskapsinnhentingen måtte imidlertid intensiveres i forbindelse med meldingsarbeidet om praktiseringen av og erfaringene med abortloven som Stortinget bad om å få utarbeidet i løpet av 1995.

Diverse kartleggingsstudier er derfor blitt igangsatt og finansiert over denne budsjettposten. Som eksempel kan nevnes undersøkelser om bruk av ultralyd i svangerskapet ved Nasjonalt senter for fostermedisin, Regionsykehuset i Trondheim, sykehusenes opplegg for informasjon og veiledning til abortsøkende kvinner, svangerskapsavbrudd etter 12. svangerskapsuke og forhold knyttet til svangerskapsavbrudd etter § 2 c, som gjelder sykdom, skade og utviklingsavvik hos fosteret. Resultatene er til dels offentliggjort allerede og vil for øvrig bli grundig presentert i abortmeldingen som kommer i nærmeste fremtid.

Denne intensiverte kunnskapsinnhentingen er også av verdi i det løpende forebyggingsarbeidet og vil danne grunnlag for utvikling av strategier og konkrete tiltak videre. Bruken av tilskuddsmidlene er derfor etter min mening i tråd med vilkårene i budsjettproposisjonen og i samsvar med intensjonen i denne.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Eg takkar statsråden for svaret, men har lyst til å gå litt djupare inn i problemstillinga. Ca. 10 mill. kr er løyvt på dette kapitlet, og ein har veldig mange ulike oppgåver og positive tiltak å bruka pengane på. Eg ville sett det som meir nyttig at ein frå statsråden si side faktisk såg at ein her kan gjera to ting på ein gong: Ein skal skriva ei melding og må setta i gang arbeidet med meldinga. Ved sida av det har vi altså 10 mill. kr som kan brukast til svangerskapsførebyggande arbeid og opplysningsarbeid. Vi er opptatt av svangerskapsførebyggande arbeid. Nokre av oss er til og med opptatt av abortførebyggande arbeid. Eg undrar meg på om det skal bli vanleg praksis at departementa kan ta i bruk midlar frå slike opplysningspostar, eller førebyggingspostar, for å finansiera ei stortingsmelding generelt. Etter mitt syn hadde det vore meir nærliggande at det vanlege arbeidet gjekk sin gang ut frå posten sitt saksområde, og at det som måtte gjerast for å få ei melding på bordet, kom i tillegg til arbeidet som alt var i gang.

Statsråd Werner Christie: Jeg er i utgangspunktet på ingen måte uenig i at poster som er øremerket til f.eks. operativ virksomhet eller aktive tiltak innenfor forebygging og andre felter, skal rettes mot dette og selvfølgelig ikke i hovedsak mot administrativt arbeid med stortingsmeldinger. Men den delen av evalueringen som ble brukt fra denne posten som grunnlagsmateriale til stortingsmeldingen, knyttet seg, som jeg sier, til evalueringen av den operative virksomheten på posten. Vi har i andre sammenhenger, både av storting og andre departementer, blitt pålagt å redegjøre for hvordan de ulike postene virker, hvilke resultater man har nettopp av disse postene. Det er naturlig at evalueringen av operative tiltak finansieres innenfor de samme postene. Det er så vidt jeg vet ikke helt uvanlig. Jeg tror det er viktig å minne om at det å drive operativ virksomhet også innebærer en del administrativ virksomhet for å sikre at det skjer i ryddige former.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Etter mitt syn har vel heller statsråden unnlate å bruka høvet til å gjera fleire ting parallelt, å formidla både til det eine og det andre på ein positiv måte. Slik eg òg har oppfatta det, har ein del av desse overføringane på post 70 gått til Helsetilsynet for undersøkingane dei utfører, slik statsråden nemnde. Eg trudde faktisk at Helsetilsynet var pålagt å gjera ein del utgreiingsarbeid for departementet, uavhengig av stortingsmeldinga som er på gang. Dessutan har Helsetilsynet gitt ut ein del materiell som dei, etter mitt syn, faktisk kunne spart ein del pengar på ikkje å gi ut. Blant anna har dei - eg kan ikkje unngå å nemna det - gitt ut almanakkar til unge gutar og jenter for at dei skal driva med « sikker sex ». Eg har fått svært mange negative reaksjonar frå folk når det gjeld desse almanakkane. Det har ingen ting med saka å gjera, eg berre nemner det. Men eg trudde altså at Helsetilsynet skulle driva eit slikt undersøkingsarbeid uavhengig av om departementet skal legga fram ei stortingsmelding eller ei.

Statsråd Werner Christie: Jeg er helt enig i at denne type evaluering bør drives uavhengig av om det skal legges frem en stortingsmelding eller ei. Det var også noe av poenget i mitt forrige tilleggssvar, at der man driver med forebyggende arbeid eller annen operativ virksomhet rettet mot publikum, må man også sørge for at evalueringen av bruken av midler til disse formål blir fulgt kritisk opp, slik at vi kan være sikre på at pengene går til det vi ønsker å bruke dem til, og vi kan melde tilbake til Stortinget, Riksrevisjonen og andre parter, herunder også publikum, at deres skattepenger blir brukt på en forsvarlig måte. Det er ikke uvanlig at dette skjer med utgangspunkt i de postene som også er knyttet til den operative virksomheten. Jeg har lyst til å minne om at vi får mye penger til økt volum i helsetjenesten, økt operativ virksomhet, men mye av finansieringen av dette skjer ved å beskjære administrasjonen, herunder Helsetilsynet, departementet og andre som har ansvaret for å følge opp og sikre at pengene blir brukt på rett måte. Det er og blir et dilemma.