Morten Lund (Sp):
Jeg vil få stille
følgende spørsmål til administrasjonsministeren:
Ifølge NRK Dagsnytt 22. november 1995
har en større undersøkelse slått fast at den sterke prisnedgangen på råvarer
fra norsk landbruk ikke resulterer i vesentlig lågere forbrukerpriser.
Hvor langt er myndighetene kommet med
å kartlegge årsakene til dette, og hva gjøres for å hindre urimelige
fortjenester i omsetningsleddene?
Statsråd Nils Olav Totland:
Også
statsråden har merket seg at det i den senere tid har vært oppslag i media
med påstander om at de lavere jordbruksprisene ikke resulterer i vesentlig
lavere forbrukerpriser. Kilden til disse opplysninger er som i tidligere
tilfeller Norges Bondelag. Det er ikke lenge siden Bondelaget presenterte
en undersøkelse med lignende innhold og påstander. Etter en nøyere faglig
vurdering i Konkurransetilsynet og i Administrasjonsdepartementet viste det
seg at den undersøkelsen ikke var egnet til å gi svar på de spørsmål som
knytter seg til effektmåling av jordbruksoppgjøret. Det vi med sikkerhet må
slå fast, er at matvareprisene i de senere år har vokst svakere enn det
generelle prisnivået, og at særlig prisutviklingen på kjøtt til forbruker
har vært gunstig. Jeg viser her til mitt brev av 1. november 1995 til
Høyres fraksjon i næringskomiteen v/ Dag C Weberg, som Stortingets
næringskomité har mottatt kopi av.
De vurderinger av prisutviklingen for
landbruksvarer som er omtalt i NRK, og som representanten Lund refererer
til, er så langt jeg forstår, Bondelagets presentasjon av egne beregninger,
dels med bakgrunn i en undersøkelse fra Norsk institutt for
landbruksøkonomisk forskning, dels på bakgrunn av indeksberegninger fra
Statistisk sentralbyrå som gir et bilde av prisutviklingen for
norskproduserte matvarer.
Ut fra det nevnte tallmateriale
trekker Bondelaget lignende konklusjoner som forrige gang. Departementet
har fått de omtalte beregninger, og jeg har bedt Konkurransetilsynet se
nærmere på dem. Når dette arbeidet er avsluttet, vil jeg om nødvendig følge
opp saken.
Jeg vil understreke at jeg som
konkurranseminister er sterkt opptatt av de spørsmål som undersøkelsen
reiser. Konkurransetilsynet følger nøye med i utviklingen i
næringsmiddelindustrien og dagligvarehandelen. Det er en viktig oppgave for
myndighetene å sikre at konkurransen i videreforedlingen og omsetningen av
landbruksvarer ikke svekkes. For bedre å kunne overvåke utviklingen har
Konkurransetilsynet bl.a. innført meldeplikt for visse avtaler og erverv i
dagligvarebransjen.
Morten Lund (Sp):
Jeg takker for
svaret, og merker meg at statsråden mener at det som er lagt fram her, ikke
er godt nok, det er ikke grundig nok. Men det er det eneste vi på
Stortinget får, vi får ingenting fra statsråden.
Det virker som statsråden nå, mindre
enn før, er opptatt av prisutviklingen på matvarer. Det er undersøkelser
fra Statistisk sentralbyrå som viser at råvareprisene har gått ned med 18 %,
men på ferdigvarene til forbruker har de bare gått ned med 9 %. Det er
altså gevinster som ikke når fram, og dette utgjør 1 milliard kr til sammen.
Jeg drister meg til å påstå at det er kjedene som tjener mer, eller at de
driver dårligere enn i 1992, og så kommer det ingen kritiske kommentarer fra
statsråden til dette. Det ser ut som han godtar at de fire herrer, de store
kjedene, skal bestemme mer enn alle statsråder og alle politiske organer til
sammen. Vi er på grunn av den manglende konkurransen i ferd med å få et
nytt monopol som produserer haugevis av millionærer - og en håndfull
milliardærer i tillegg - på bekostning av forbrukerne.
Jeg synes det er oppsiktsvekkende at
viljen til å gjøre noe med dette mangler totalt, og jeg har lyst til å
stille følgende spørsmål: Når var det sist et møte der statsråden kalte
matvarekjedene inn på teppet der de fikk beskjed om sitt ansvar for dette?
Presidenten: Spørsmålet skal også
ligge innenfor rammen av tilleggskommentar.
Statsråd Nils Olav Totland:
Jeg fikk
flere spørsmål her, så det er ikke så enkelt å svare på alle. Men la meg
prøve å presisere at det det her refereres til, er tre forskjellige
utredninger som blir satt sammen og - jeg hadde nesten sagt - i en lek med
tall som gjør at man kanskje får et resultat som kan virke noe uforstående.
Jeg vil sterkt understreke, som jeg har gjort før fra denne talestol og også
på tidligere spørsmål fra representanten Morten Lund, at et område som
Regjeringen virkelig er opptatt av, er å holde prisene under kontroll. Det
klarer vi. Vi har en prisutvikling nå på ca. 2,5 %, og vi har en målsetting
- som Stortinget vet - å få til 2 % i 1996, altså en nedgang på en halv
prosent. Dette er vi daglig opptatt av. Når de siste møtene har vært med
dagligvarehandelen og Konkurransetilsynet - som er den utøvende her - vet
jeg ikke, men de har som jeg sa i mitt første innlegg, en meldeplikt, og det
er viktig.
Morten Lund (Sp):
Jeg synes det hadde
vært på sin plass at statsråden hadde tatt kontakt med kjedene og sagt ifra
nå. Det skjer ganske ofte at bøndene får beskjed om hva de skal gjøre for
at prisene skal bli lavere. Det sies her at dette er lek med tall, men det
dreier seg om en milliard kroner - det dreier seg om 500 kr for hver
husstand i året for 25 % av de matvarene som vi bruker. Neste år er det
kanskje enda større gevinster som er kommet bort, fordi vi ikke har en
konkurranse som vi burde hatt.
Jeg har stilt dette spørsmålet
tidligere. I mars 1994 ble det sagt at det var på gang undersøkelser om
prisdannelsene. I januar 1995 ble det sagt at midt på året i år skulle det
foreligge noe, men vi får ikke noe her på Stortinget. Dette koster
forbrukerne dyrt, og jeg tror vi kan komme til å oppleve i forbindelse med
lønnsoppgjøret i år at kravene blir unødvendige høye, fordi vi har en
politisk ledelse som ikke gjør noe med dette. Jeg vil spørre på nytt: Har
statsråden gitt opp? Er det bare matprisene fra produsentene som er
interessante?
Statsråd Nils Olav Totland:
Jeg våger
den påstand at er det noe opinionen og befolkningen er rimelig tilfreds med,
er det prisutviklingen generelt. Jeg har også lagt merke til at et
samarbeid mellom f.eks. Rema 1000 og Hakon-Gruppen kan føre til en
konkurransevridning, og det er vi opptatt av. Nå er det også slik at ikke
alle tar disse tallene helt som de er servert. Blant annet kan jeg vise til
en artikkel i Nationen av 25. november, hvor de som driver i
dagligvarehandelen, påpeker:
Påstandene
om at butikkavansene har økt med en milliard kroner i løpet av tre år, vekker
undring i butikkbransjen. - Den norske prisutviklingen er enestående, mener dagligvarehandelen.
Det er dette dilemmaet vi står
overfor. Jeg har bedt om å få avklart dette, som jeg sa i mitt
hovedinnlegg. Når vi da har noe å melde tilbake, og føler oss trygge på
tallene, vil vi selvsagt gjøre det.