Eirin Faldet (A): På vegne av Rolf Terje Klungland tillater jeg meg å stille følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:

Arbeidstilsynet gjennomførte i 1995 en aksjon som gikk ut på å kontrollere om enkelte virksomheter overholdt arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Nesten 50 % av de som ble kontrollert, hadde brudd på disse reglene.

Vil kommunal- og arbeidsministeren sette i gang tiltak slik at Arbeidstilsynet mer effektivt kan sanksjonere mot dem som bryter loven?

Statsråd Gunnar Berge: Arbeidstilsynets overtidsprosjekt ble gjennomført på bakgrunn av en bevilgning over statsbudsjettet i 1994 på 1,2 mill. kr til ekstraordinære tiltak mot ulovlig overtidsarbeid. I løpet av prosjektperioden gjennomførte Arbeidstilsynet på landsbasis 765 overtidsinspeksjoner. Av disse hadde 302 virksomheter - det er 39,5 % - brukt overtid utover lovens rammer i 1993 og/eller 1994. I 79 tilfeller - det er 10,3 % - var bruddene så alvorlige at virksomheten ble anmeldt til politiet, dvs. der lovens grenser var overskredet med det dobbelte. Størsteparten av anmeldelsene er ikke ferdigbehandlet fra politiets side. Så langt har politiet utferdiget 19 forelegg med bøter i størrelsesorden 5.000-100.000 kr.

En virksomhet i Ålesund har nektet å vedta politiets bot på 25.000 kr for ulovlig bruk av overtid. Bedriften fikk boten fordi tre ansatte hadde arbeidet mer overtid enn loven tillater. Bedriften ble stevnet for retten, og den første dommen i kjølvannet av overtidsaksjonen ble avsagt i Sunnmøre Herredsrett 17. november. Retten kom til at det ikke var tvil om at bedriftsledelsen hadde handlet uaktsomt, og at bedriften måtte straffes for ulovlig overtidsbruk. Retten kom imidlertid under tvil til at den ene av de tre ansatte, som hadde arbeidet 400 timer overtid i 1993, det doble av hva loven tillater, må anses å ha en slik særlig selvstendig stilling som ikke omfattes av overtidsreglene. Boten ble derfor redusert til 3.000 kr. Påtalemyndighetene mener imidlertid retten har lagt feil lovanvendelse til grunn, og har anket dommen.

Arbeidstilsynets mål med overtidskampanjen var gjennom informasjon og kontroll å forhindre ulovlig overtid. Det er grunn til å tro at den økte fokuseringen på ulovlig overtid har gjort arbeidsgiverne mer bevisst på å overholde regelverket. Arbeidstilsynet har merket dette gjennom flere forespørsler om regelverket samt flere dispensasjonssøknader.

Overtidsaksjonen er avsluttet, men Arbeidstilsynet vil fortsatt rette sin innsats mot kontroll med ulovlig overtidsbruk. Kontrollen vil i hovedsak inngå i det ordinære tilsynet med virksomhetenes internkontroll og gjennom etatens bransjerettede innsats. Det vil bl.a. innebære å etterspørre og kontrollere overtidsbruk, som et av flere viktige elementer virksomhetene er pliktige til å følge opp i sitt systematiske arbeidsmiljøarbeid.

Arbeidstilsynet har ikke planlagt å prioritere en ytterligere separat overtidsaksjon. Etatens hovedsatsingsområde i 1996 er innføring av internkontroll. Dette er helt i samsvar med departementets prioriteringer, ikke minst på bakgrunn av at vi vet at mange virksomheter har kommet for kort i arbeidet med å gjennomføre internkontroll. Stortinget har for øvrig besluttet at Arbeidstilsynets utgiftsramme skal økes i 1996. Rammeøkningene skal benyttes til å øke den utadrettede tilsynsaktiviteten gjennom finansiering av 14 nye stillinger. Jeg legger til grunn at dette ikke blir endret i salderingen.

Eirin Faldet (A): Jeg takker statsråden for svaret, men jeg vil be statsråden være litt mer konkret, hvis det er mulig. Derfor tillater jeg meg et tilleggsspørsmål. Vil ministeren innføre mer effektive sanksjonstiltak mot dem som bryter arbeidsmiljøloven, f.eks. ved å gi Arbeidstilsynet kompetanse til å ilegge bøter ved brudd på lovens overtidsbestemmelser?

Statsråd Gunnar Berge: Det er påtalemyndighetens oppgave å ilegge bøter, eventuelt innstille på straffereaksjon ved lovbrudd. Dette må selvfølgelig også gjelde ved brudd på arbeidsmiljølovens overtidsregler. Det er ikke ønskelig og heller ikke aktuelt å overføre denne kompetansen til Arbeidstilsynet. Det ville være uheldig og stride mot kompetansefordelingen mellom forvaltningen og påtalemyndigheten. Arbeidstilsynet har i 1995 innarbeidet en hardere og mer konsekvent sanksjonsbruk både overfor manglende internkontroll og andre lovbrudd, herunder alvorlige brudd på overtidsreglene. Kampen mot arbeidsmiljøkriminalitet vil være en prioritert oppgave i 1996, bl.a. gjennom økt samarbeid mellom Arbeidstilsynet, påtalemyndigheten og Økokrim. Samarbeidet mellom disse etatene er og vil bli ytterligere styrket ved bedre samhandlingsrutiner og tiltak både på lokalt og sentralt nivå.