Karin Lian (A):
Jeg har følgende
spørsmål til barne- og familieministeren:
Barnehageutbyggingen har i de siste
årene vært stor. Allikevel hevder statsråd Grete Berget at målet om at alle
som ønsker barnehageplass innen år 2000 skal få det, kan bli vanskelig å nå.
Hvordan begrunner statsråden
dette?
Statsråd Grete Berget:
De viktigste
virkemidlene for å få etablert barnehageplasser har vært statlige
støtteordninger i form av drifts- og stimuleringstilskudd, men også
muligheter til lån gjennom Husbanken.
Det statlige driftstilskuddet har hatt
en profil som har stimulert til etablering og drift av mange
barnehageplasser til barn over 3 år. I løpet av to til tre år regner jeg
med at de aller fleste kommuner vil ha nådd målet om barnehageplass til de
familier som har behov for en barnehageplass til denne aldersgruppen.
Virkemidlene har derfor så langt virket etter hensikten.
Dersom vi tar utgangspunkt i
småbarnsforeldrenes yrkesaktivitet som et mål på behovet for
barnehageplasser, ser jeg likevel at vi står overfor en meget stor
utfordring. Vi må etablere mange nye plasser for barn under 3 år. I denne
sammenheng er det bekymringsfullt at kommunene de siste årene har satset for
lite på å etablere slike plasser. Bare om lag 32 % av 1- og 2-åringene har
barnehageplass, mens dekningen for 3-6-åringene til sammenligning er på 73
%. Barnehagedekningen varierer mye mellom kommunene. De siste årene har
det vært kraftig vekst i den private delen av barnehagesektoren.
Det er behov for sterk innsats for å
få flere barnehageplasser til 1- og 2-åringene, herunder tilpasset tilbud
til familier som benytter seg av fleksibelt uttak av foreldrepermisjonen,
tidskontoen.
Småbarnsplasser er langt mer
kostnadskrevende enn plasser til de eldste førskolebarna. For å se på
hvordan vi kan klare å etablere flere barnehageplasser til denne
aldersgruppen uten at kostnadene eksploderer og med samme kvalitet som i
dag, er vi nå i gang med utviklingsprogrammet for barnehagesektoren. I
programmet vil det bli fokusert på hvordan sektoren best kan fylle opp de
ledige barnehageplassene etter 6-åringene med yngre barn.
Det er bare få år igjen til målet om
full barnehagedekning skal være nådd. Vi tar dermed fatt på sluttspurten i
barnehageutbyggingen, der vi også må stille spørsmål om denne epoken krever
andre virkemidler for å nå målet, enn dem vi hittil har benyttet. Er det
f.eks. slik at en eventuell økning i statstilskuddet alene er nok til at vi
får dekket behovet for småbarnsplasser?
Balansen mellom lovpålagte oppgaver
for kommunene og fortsatt stimulering bare gjennom økonomiske tilskudd må
drøftes. Vi bør ta denne debatten nå for å være forberedt til sluttspurten.
I denne sammenhengen vil en mulig vei være å sette ned et offentlig utvalg
som får i oppgave å vurdere ulike virkemidler - for å nå målet om
barnehageplass til alle de barn som ønsker det.
Karin Lian (A):
Jeg takker statsråden
for et positivt og målrettet svar. Det er etter min mening svært viktig at
vi får et utvalg som kan vurdere helheten. Vi er inne i en avgjørende
sluttfase, og det blir en stor utfordring. Med flere tilbud om plasser
etter hvert, både i private og kommunale barnehager, ville det være en bedre
utnyttelse av offentlige midler om kommunene kunne se det totale antall
plasser - uansett eierskap - i sammenheng med behovet. Eierskapet må ikke
hindre barn i å få en ledig plass i nærmiljøet.
Jeg må spørre statsråden om det
offentlige utvalget også skal vurdere kommunal utbyggingsplikt. Vi har 50
kommuner som allerede er inne i et utviklingsprosjekt, og disse vil også
sikkert finne gode løsninger. Tønsberg kommune er med i et slikt prosjekt.
Men denne kommunen har redusert sitt tilskudd fra 57 % av driften i 1988 til
21 % i 1994. Foreldrebetalingen og den statlige andel har derfor økt
betraktelig.
Statsråd Grete Berget:
Det vil være
naturlig å se spesielt på de private barnehagene når vi vurderer et slikt
utvalg som skal se på helheten i barnehageutviklingen de nærmeste årene.
Det er også naturlig å gå inn og se på eierskapet når det gjelder private
barnehager.
Når det gjelder kommunal
utbyggingsplikt, har Stortinget tidligere sagt nei til det, og sagt at man
heller ville prioritere de øremerkede tilskudd, som jo har vært en del av
drivkraften i barnehageutbyggingen. Men jeg vil gjerne at et utvalg skal ha
muligheten til å vurdere kommunal utbyggingsplikt som eventuelt virkemiddel
nå i sluttspurten av barnehageutbyggingen.