Eva R Finstad (H):
Jeg skal få stille
følgende spørsmål til samferdselsministeren:
Luftfartsverket har ervervet private
eiendommer med store grus- og sandressurser uten at disse verdier er
kompensert. Samtidig har staten selv båndlagt i 90 år grusverdier på
eiendommer som benyttes som makeskifte til de samme eiere.
Mener statsråden dette er en
akseptabel praksis?
Statsråd Kjell Opseth:
I samband med
ekspropriasjonen av landbrukseigedomar ved Gardermoen er det retten som
fastset vederlaget til eigarane. Skjønnsretten har kome til at sand- og
grusressursane på dei aktuelle eigedomane ikkje har verdi i dag, då ein
ikkje kan rekne med at desse ressursane kan bli nytta innan overskueleg
framtid. Retten har lagt til grunn eit tidsperspektiv på 60-70 år.
Avgjerda i skjønnsretten er ikkje
rettskraftig, då saka er anka og skal til ny handsaming for overskjønnet i
mai 1996. Dersom overskjønnet kjem til ein anna konklusjon enn
skjønnsretten, vil Luftfartsverket betale erstatning i samsvar med
overskjønnet sine konklusjonar.
Luftfartsverket har vore aktiv med å
skaffe tilbod om makeskifteareal, sjølv om dette ikkje er ein føresetnad ved
ekspropriasjon. Mellom anna har Luftfartsverket hatt kontakt med
Opplysningsvesenets fond, som for ein tredel av dei areala fondet har til
disposisjon, har sett vilkår. Vilkåret er - i tråd med vurderinga til
skjønnsretten - at det ikkje innan overskodeleg framtid blir høve til å
utnytte grusressursane på desse eigedomane. Fondet har lagt til grunn eit
tidsperspektiv på 90 år.
Det vesentlege i denne saka har vore å
kome grunneigarane i møte, slik at ein i staden for oppgjer i pengar får til
makeskifte som gjer at grunneigarane framleis kan drive skogbruk. Eg synest
det er vanskeleg å seie at ei slik løysing ikkje skal vere akseptabel, især
når grunneigarane står fritt til å velje makeskifte eller oppgjer i pengar.
Eva R Finstad (H):
Jeg takker
statsråden for svaret.
Det er positivt at Luftfartsverket har
lagt seg i selen for å prøve å finne områder som kan makeskiftes. Det er
bra. Jeg registrerer også at dersom overskjønnet kommer til et annet
resultat, vil det bli en erstatning som tilsvarer det. Det som er litt
vanskelig å godta, er at staten via Opplysningsvesenets fond båndlegger
grusforekomster i 90 år, samtidig som staten via Luftfartsverket allerede
har tatt ut grus fra de eiendommer som staten har ekspropriert. Det er
dette som er litt vanskelig å godta for den enkelte, og det skjønner jeg
utmerket godt.
Jeg vil spørre statsråden om han synes
dette er lik behandling, om han synes det er rettferdig at i det ene
tilfellet skal det ikke ha noen verdi, og i det andre tilfellet skal man
utnytte det.
Statsråd Kjell Opseth:
Kva eg meiner
om denne saka som privatperson er ein ting. Det faktiske forhold her er at
skjønnsretten har lagt vilkåra for vurderinga av verdien av eigedomane. Eg
for min del er iallfall ikkje innstilt på å uttale meg i ei retning som kan
oppfattast som om eg er usamd med skjønnsretten i deira vurdering. Det trur
eg vi alle er tente med at eg ikkje gjer, og at det er skjønnsretten sine
vurderingar som blir lagde til grunn når det er spørsmål om ekspropriasjon.
Eva R Finstad (H):
Jeg takker igjen
statsråden for svaret.
Det er selvsagt riktig som statsråden
sier, at man må avvente hvordan overskjønnet stiller seg til denne saken.
Det som kan være tvilsomt, er dersom staten utnytter sin posisjon som den
sterke part til å drive gjennom noe som er urettferdig overfor den enkelte.
Jeg synes nok at i enkelte tilfeller kan man ta et kontrollspørsmål og
stille seg selv spørsmålet om hvordan man mener dette ville vært hvis man
var i en slik situasjon. Mitt svar er at hvis staten eksproprierer fra meg
og tar ut den grusen som ligger i disse eiendommene, og samtidig båndlegger
den eiendommen som de gir til meg, vil ikke det være rettferdig. Men jeg må
vel akseptere det hvis statsråden ikke vil stille et lignende
kontrollspørsmål til seg selv.
Statsråd Kjell Opseth:
Eg må igjen få
lov å minne representanten Finstad om at det er skjønnsretten som har kome
til at desse ressursane ikkje har nokon verdi, fordi dei ikkje kan takast i
bruk innan overskodeleg framtid. Spørsmålet er anka inn for overskjønnet,
og då trur eg vi alle er tente med at vi ventar på overskjønnet sin
konklusjon før vi har meiningar om dette.