Stortinget - Møte onsdag den 21. februar 1996

Dato: 21.02.1996

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 33

Morten Lund (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til nærings- og energiministeren:

Søknad om ny konsesjon for regulering av Aursunden i Røros kommune var på lokal høringsrunde i 1990. Det ble av NVE satt en kort høringsfrist som ble noe forlenget av hensyn til NVEs egen befaring. Nesten 5 år er gått etter avsluttet lokal høringsrunde.

Når tas det sikte på å sluttbehandle denne søknaden i departementet?

Odd Eriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Jens Stoltenberg: Konsesjonssaker om utnyttelse av vannkraftressursene er generelt meget omstendelige og tidkrevende. Dette har sin bakgrunn i at Stortinget har fastsatt omfattende lovverk på området som regulerer slik utnyttelse i betydelig grad.

Saker om fornyelse av reguleringskonsesjonene er i tillegg meget kompliserte rettslig sett. Vi har nå flere slike fornyelsessaker til behandling i departementet ved siden av en rekke andre meget store og viktige vassdragssaker, herunder arbeidet med ny vannressurslov. Det sier seg derfor selv at det må gå tid med fra NVE avgir innstilling i sakene og til proposisjon foreligger for Stortinget. Det er i tillegg få andre saksområder hvor så mange spørsmål må legges fram for Stortinget til avgjørelse som i vassdragssaker. En slik saksbehandling vil selvfølgelig også reflekteres i tidsbruken.

I denne spesielle saken avgav NVE innstilling til departementet sommeren 1994. I tråd med god og langvarig forvaltningspraksis ble innstillingen sendt ut på høring til berørte departementer, kommuner og fylkeskommuner.

Før sluttbehandlingen kunne påbegynnes, inntraff den verste skadeflommen på Østlandet siden 1789. Fagfolkene på vassdragssaker i departementet var derfor i lang tid heltidsbeskjeftiget med spørsmål knyttet til denne naturkatastrofen.

Ved kgl.res. av 13. juli 1995 ble det oppnevnt et utvalg til å foreta gjennomgang av systemet med flomtiltak i vassdrag. Flomtiltaksutvalget fikk bl.a. som mandat å vurdere vassdragsreguleringers betydning i en flomsituasjon. Det skal foretas en gjennomgåelse av hvilke muligheter som foreligger for ytterligere regulering i vassdrag med lav reguleringsgrad. Utvalget skal avgi innstilling i juni.

Aursunden er et av de største reguleringsmagasiner i Glomma og er aktuell for den problemstillingen som utvalget skal vurdere, som handler om flomsikring og erfaringene etter den store flommen vi hadde i fjor. På bakgrunn av Flomtiltaksutvalgets mandat har departementet derfor funnet det naturlig å avvente innstillingen fra utvalget før søknad om ny konsesjon for regulering av Aursunden sluttbehandles. De berørte parter er orientert om dette.

Morten Lund (Sp): Jeg takker for svaret, men må bemerke at det ikke var svar på spørsmålet: Når kan dette forventes å være ferdig behandlet?

Jeg mener at saksbehandlingen her kan betegnes som uholdbart sommel, og det er også, så vidt jeg skjønner, levert en klage til Stortingets ombudsmann for forvaltningen i denne saken.

Det er en viktig og omfattende sak for dem som berøres, og jeg mener slike saker må prioriteres høyere innenfor statsapparatet. Manglende avgjørelser, som her, er et betydelig problem. Lokalt fikk de noen få måneder på seg til å behandle dette, og man mente at søknaden og utredningen som fulgte med den, var mangelfull. Så måtte de selv lage utredninger, og de la mye arbeid i det. Det ble skapt forventninger om at den totale saksbehandlingstid skulle være to år, medregnet Stortingets behandling - det står i de kommunale papirene. Denne saken burde vært avsluttet for to-tre år siden, lenge før flommen kom.

Jeg har et tilleggsspørsmål: Hvis flommen ikke hadde kommet, ville saken da vært avsluttet nå, eller er det egentlig andre forhold som er kommet til senere, som kan komme til å kreve ytterligere utsettelse og nye høringsrunder?

Statsråd Jens Stoltenberg: Det er litt vanskelig å si akkurat hvordan verden hadde sett ut dersom flommen ikke hadde kommet. Det jeg med sikkerhet kan si, er at da hadde vi hatt litt mindre å gjøre i departementet. Det jeg med enda større sikkerhet kan si, er at da hadde vi mye enklere kunnet håndtere denne reguleringssaken som også handler om flomsikring i de mest flomrammede vassdragene, uavhengig av den kunnskapen vi nå har fått med flommen. Vår vurdering er nå at siden flommen har gitt oss vesentlig mer kunnskap om flomsituasjonen, og mulighetene for flom i området har gitt oss vesentlig større grunn til å se hva vi kan gjøre for å hindre nye storflommer, er det uklokt å fatte beslutninger om et så stort reguleringsmagasin før vi kan foreta en helhetlig vurdering der disse tingene ses i sammenheng med de tiltakene som kommer med Flomtiltaksutvalget generelt sett.

Morten Lund (Sp): Jeg takker for tilleggssvaret. Men fortsatt ønsker jeg en antydning om når denne saken kan være ferdigbehandlet i departementet.

Lokalt ønskes det endringer i manøvreringsreglementet, som bl.a. skal avbøte skader. Kommuner og grunneiere har krevd endringer i de økonomiske vilkårene, naturlig nok. Det gjelder bl.a. konsesjonsavgifter og midler til næringsfond. Og de regner med at de bør kunne få etterbetalt fra 1986 fra dem som har konsesjonen. Grunnlaget for næringsvirksomhet rundt reguleringsmagasinet er marginalt, og det haster derfor med å kunne ta i bruk de økte økonomiske virkemidlene som forventes, for å bøte på skadevirkningene av reguleringen.

Her er det altså snakk om økte konsesjonsavgifter og midler til næringsfond, og det er også snakk om erstatning for tapte økonomiske ressurser over mange år. Vil det i en sånn situasjon kunne utbetales et forskudd fra konsesjonssøkeren? Og vil man kunne være sikret dekning av de rentetapene som er en følge av sommel og sen saksbehandling fra offentlige myndigheter?

Statsråd Jens Stoltenberg: Jeg er uenig i karakteristikken « sommel og sen saksbehandling ». I det forrige spørsmålet ble vi anklaget for ikke å være åpne nok. Her er det ønsket om å være åpen og ta med alle berørte interesser som gjør at ting tar tid.

Siste lokale uttalelse om denne saken mottok NVE fra Røros e-verk 2. juni 1994. I juli 1994 kunne NVE sende ut på høring til distrikter og sentrale myndigheter sin innstilling, etter en omfattende runde. Det er ikke et uttrykk for noe « sommel », men mer et uttrykk for at det har vært en omfattende og grundig saksbehandling. Og så fikk vi altså flommen, som gjør at vi får en ekstra grunn til å gå en ekstra runde før vi fatter noen endelig beslutning.

En ny konsesjon kan gis tilbakevirkende kraft, men jeg er usikker på i hvilken grad det er anledning til å gi kompensasjon økonomisk sett. Det er selvfølgelig blant de ting vi skal vurdere i denne sammenheng.

Presidenten: Vi går så til spørsmål 20.