Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg vil gjerne få stille følgende spørsmål til landbruksministeren:

I Danmark er det påvist antibiotikaresistente bakterier i svine- og storfebesetninger. Nylig importerte Bøndernes Salgslag 20 tonn storfeslakt fra Danmark, uten å kontrollere dette for antibiotikaresistente bakterier, til slakteriet i Surnadal for foredling og videresalg.

Hva kan Landbruksdepartementet gjøre for å forsikre seg om at importert kjøtt ikke er infisert med livsfarlige antibiotikaresistente bakterier?

Statsråd Gunhild Øyangen: Jeg vil opplyse at det er påvist antibiotikaresistens i ulike bakteriestammer hos husdyr også i Norge. Problemene med resistensutvikling er knyttet både til totalforbruket og hvilke typer antibiotika som nyttes. Det er derfor viktig å ha god styring med bruken av disse midlene.

Innenfor WTO/GATT-avtalen kan vi i utgangspunktet ikke avvise f.eks. kjøttvarer på grunn av faren for antibiotikaresistens. Skal vi sette et slikt krav, må vi selv ha vitenskapelig belegg for at vi ikke har tilsvarende resistens i Norge. Jeg har nå tatt initiativ til å se nærmere på antibiotikaforbruk og resistensmønster her i landet. Dette er et omfattende og viktig arbeid som departementet vil prioritere.

Antibiotikaresistens kan spres både gjennom naturen og gjennom mennesker, dyr og dyreprodukter. Verken bakterier eller antibiotikaresistens kjenner landegrenser.

Det er viktig med en streng praksis ved bruk av antibiotika i husdyrholdet i Norge. Vi må gjøre hva vi kan for å feie for egen dør. Like viktig som norsk praksis er det at våre vitenskapelige miljøer har et godt utbygd internasjonalt samarbeid og nettverk på denne sektoren.

Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg takker statsråden for svaret.

I dag er det vel slik at vi kan avvise å ta inn kjøtt hvor det er påvist salmonellabakterier. Det vi står overfor her, er en langt farligere bakterie, med svært skremmende fremtidsperspektiv. En ting er å få stoppet bruken av antibiotika, men det har ingen innvirkning på de antibiotikaresistente bakteriene som vi allerede står overfor, som vi nå faktisk ser forårsaker tusenvis av dødsfall i utlandet, og som forskerne nå har påvist smitter andre bakterier med sin resistens.

Jeg vil da spørre statsråden om hun vil vurdere å be Statens næringsmiddeltilsyn om å foreta prøver for antibiotikaresistente bakterier på alt slakt som importeres til Norge.

Statsråd Gunhild Øyangen: Det som jeg tror er litt ukjent i den norske debatten, er at vi faktisk har en ny WTO/GATT-avtale, og hvis vi skal forby import av en vare, må vi påvise at vi ikke har problemer selv. I denne saken er det faktisk slik at vi har problemer selv.

Når det gjelder det aktuelle partiet kjøtt fra Danmark, ble det tatt prøver med hensyn til salmonella, som ikke ble påvist. Det ble videre tatt prøver fra miljøet der kjøttet ble behandlet, og der vokste det bakterier som ikke var resistente mot penicillin. Det sier lite om resistensmønsteret for øvrig. Etter de opplysningene jeg har fått, har Danmark de samme hygieneforskrifter som oss, slik at vi er på like trygg grunn når vi importerer kjøtt fra Danmark som når vi forbruker kjøtt fra Norge. Det er det faktiske forhold.

Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg mener det er viktig at vi får en kontrollordning som sikrer at vi kan få gjort noe med denne utviklingen også i Norge. Det er jo like viktig som å kontrollere det kjøttet vi importerer fra utlandet. Det er en selvfølge.

Men nå er det jo slik at vi har sett en utvikling, bl.a. på kontinentet og i USA. I Danmark kan det påvises at det er en utvikling som er svært uheldig. Etter det jeg har forstått, kontrollerer vi altså ikke i den normalbakteriefloraen som vi i dag faktisk kan påvise denne farlige bakterien i. Da vil jeg igjen spørre: Kan det være en mulighet for å gå inn på at vi i hvert fall blir sikret kontroll av det kjøttet vi importerer til Norge, og kan det da være mulig at vi inngår en avtale med et utskipningsslakteri på kontinentet hvor all kontroll blir utført før vi får kjøttet inn til landet?

Statsråd Gunhild Øyangen: Jeg har ikke noe problem med å forstå representantens uro over utviklingen. Det er jo nettopp den uroen som har vært bakgrunnen for at jeg har tatt opp dette spørsmålet. Men det jeg er nødt til å gjenta en gang til, er at vi faktisk har de samme problemene i Norge som i resten av Europa, det har vært påvist. Disse problemene kjenner ingen landegrenser. Det er jo derfor de er så foruroligende. Vi har altså ikke gjennom den nye handelsavtalen muligheter for å stoppe import hvis vi ikke selv har et vitenskapelig belegg for at vi ikke har det aktuelle problem. Sånn står saken, så vi er nødt til å arbeide først med våre egne problemer, prøve å feie for egen dør, og så får vi søke å ha et så godt samarbeid som mulig på veterinærsektoren internasjonalt, og et godt nettverk for å arbeide videre med disse ganske foruroligende problemene, som vi nå ser øke i omfang.