Jørgen Holte (Sp):
Eg vil stille
fylgjande spørsmål til landbruksministeren:
I Nationen 18. april 1996 har
departementsråd Per Harald Grue skapt tvil om kva for grunnlagsmateriale
Regjeringa vil nytte ved jordbruksforhandlingane. Stortinget har ved fleire
høve og seinast i fjor slutta seg til departementet sitt forslag om å leggje
til grunn normaliserte rekneskap i totalkalkylen ved vurdering av
inntektsutviklinga for jordbruket.
Vil statsråden stadfeste at dette blir
lagt til grunn også ved forhandlingane i 1996?
Statsråd Gunhild Øyangen:
Stortingsbehandlingen av St.prp.nr.8 (1992-1993) innebar at en gikk over til
å benytte totalkalkylens normaliserte regnskap som hovedgrunnlag for å
vurdere inntektsutviklingen i jordbruket. Slik vil det også være i år.
Men St.prp.nr.8 innebærer også at
partene kan nytte annet støttemateriale enn Budsjettnemndas materiale i
forhandlingene. Totalkalkylen alene gir ikke tilstrekkelig grunnlag for å
vurdere landbruksbefolkningens samlede inntekter og levekår.
All relevant dokumentasjon både skal
og bør brukes for å skaffe fram best mulig dokumentasjon, også for bøndenes
inntekter og levekår.
Jørgen Holte (Sp):
Eg vil takke
statsråden for svaret, som i seg sjølv var ein veldig spinkel variant i
forhold til den oppgåva ein står føre.
Eg vil presisere at det handlingsrom
Stortinget har gitt Regjeringa som grunnlag for forhandlingar, er gitt med
utgangspunkt i normaliserte rekneskap i totalkalkylen for landbruket. Dette
materialet skal syne både inntektsnivå og -utvikling i landbruket. I
tillegg har Stortinget sagt at vi skal ha forenkla modellbruk, såkalla
referansebruk, som skal syne verknadene av verkemiddelbruken for både ulike
bruksstorleikar, distrikt og produksjonar.
Det er dette grunnlagsmaterialet som
skal brukast for å legge til rette for at landbruksbefolkninga kan oppnå
inntekter og levekår på linje med den øvrige befolkning.
Deler statsråden dette synet? Kva er
det av andre opplysningar som skal kartlegge underlagsmaterialet?
Statsråd Gunhild Øyangen:
Jeg kan
komme med en rekke sitat fra St.prp.nr.8 (1992-1993), bl.a. følgende:
Budsjettnemnda
for jordbruket har til oppgave å framskaffe og bearbeide grunnlagsmateriale for
forhandlingene om jordbruksavtale. Partene nytter også annet materiale i forhandlingene.
Et nytt sitat:
For
å legge til rette for at landbruksbefolkningen kan oppnå en inntektsutvikling
på linje med den øvrige befolkning, må inntektsmålet bygge på en forutsetning
om kostnadsreduksjoner, og at det er rimelig balanse mellom markedsmuligheter,
produksjon og samlet ressursinnsats.
Jeg har forståelse for at
representanten Jørgen Holte, som selv har vært med på jordbrukets side i
forhandlingene, er opptatt av det forestående jordbruksoppgjør, men jeg ber
også om forståelse for at det ved innledningen til følsomme forhandlinger
ikke er særlig hensiktsmessig å gå langt i slike drøftinger på Stortingets
talerstol.
Jørgen Holte (Sp):
Eg takkar for
svaret.
Vi skal ikkje gå inn i forhandlingane
her, men det er veldig viktig å halde orden på kor ein er dersom ein har
tenkt seg ein plass - slik også i ei forhandling. Dersom ein er ueinig i
det grunnlagsmaterialet ein skal forhandle på, har ein svekt sitt høve til å
kome fram der ein skal. Mitt spørsmål gjekk på å presisere kva Stortinget
har lagt som handlingsrom, og så registrerer eg at statsråden gir uttrykk
for at det er eit anna materiale. Då er det litt viktig for Stortinget å få
vite kva anna materiale ein skal legge til grunn enn det Stortinget har lagt
fast skal vere Regjeringa og statsråden sitt handlingsrom. Vi fekk i går
eit materiale frå Statistisk Sentralbyrå som kommuniserer rimeleg bra med
det materialet vi er kjende med.
Statsråd Gunhild Øyangen:
Jeg anser
det ikke som aktuelt å gå inn i jordbruksforhandlinger fra Stortingets
talerstol. Stortinget har hatt til behandling St.prp.nr.8 (1992-1993) og en
rekke andre dokument etter den tid som selvfølgelig vil bli lagt til grunn
også ved årets jordbruksforhandlinger. Videre vil Stortinget få seg
forelagt jordbruksoppgjøret etter at forhandlingene er avsluttet.