Inga Kvalbukt (Sp):
Jeg har følgende
spørsmål til forsvarsministeren:
Det foregår i dag flukt av flygere fra
Forsvaret til det sivile.
Hvilke tiltak vil statsråden vurdere
for å møte denne situasjonen?
Statsråd Jørgen Kosmo:
Luftforsvaret
har i dag en meget stor avgang av flygere til sivile flyselskap. Dette
skyldes i hovedsak at de sivile flyselskapene kan tilby bedre økonomiske
betingelser enn hva man kan oppnå i Forsvaret. Jeg redegjorde for denne
saken i budsjettproposisjonen for 1997, for hvilke tiltak vi planla å sette
inn for å sikre en tilfredsstillende flygersituasjon. Økte
utdanningskvoter, mer utstrakt bruk av bonuskontrakter og en bedre
karrieremessig planlegging var sentrale elementer i dette bildet. Jeg vil
også nevne at vi allerede har gitt en del erfarne flygere i
redningstjenesten betydelige lønnstillegg, som skal vare så lenge flygerne
er operative.
I ettertid har flyselskapene
signalisert økende inntak i forhold til det som vi tidligere har lagt til
grunn. Dette gjør situasjonen langt alvorligere for oss. Vi ser nå at vi
ikke har fått et tilstrekkelig antall flygere til å tegne bonuskontrakter,
og situasjonen synes spesielt vanskelig ved våre jagerskvadroner.
Vi vurderer nå hvilke tiltak vi kan
sette inn for å møte den nye utfordringen vi nå står overfor. Jeg tror ikke
det vil være aktuelt å øke plikttjenesten ytterligere. Den er allerede i
dag på tolv år. Vi har økt utdanningskvotene, og vi kan vanskelig øke disse
enda mer. Det vi ønsker er ikke først og fremst et stort antall nyutdannede
flygere, men en balansert kombinasjon av eldre, erfarne flygere og
nyutdannede. Slik det ser ut nå, vil antall erfarne flygere antagelig bli
kraftig redusert, og dette er uheldig ut fra flere forhold. Vi vil derfor
se på nye økonomiske tiltak overfor flygere som er ferdig med
plikttjenesten. I den forbindelse tror jeg vi spesielt må se på økonomiske
tiltak som varer utover dagens bonuskontrakter. Kort sagt: Vi må se nærmere
på livslønnsbegrepet. Dette er noe som eksempelvis både Sverige og
Nederland har innført.
Vi må imidlertid innse at vi aldri kan
konkurrere fullt ut økonomisk med de sivile flyselskapene. Men sett i
sammenheng med den utfordrende tjenesten Forsvaret kan tilby, et bedre
system for karriereutvikling og et gunstigere lønnsnivå tror jeg våre
flygere vil finne det mer attraktivt å bli værende i Forsvaret.
Det er nå nedsatt en hurtigarbeidende
arbeidsgruppe som skal vurdere mulige økonomiske tiltak som bør settes inn
overfor flygerne. Denne vil legge fram sine anbefalinger i løpet av få
dager. Deretter vil vi så fort som mulig foreta våre vurderinger i den
forbindelse, og jeg håper at beslutningen kan foreligge innen utgangen av
året.
Inga Kvalbukt (Sp):
Jeg takker
statsråden for et positivt svar, som viser at han tar dette alvorlig.
Nok kvalifiserte flygere har en stor
betydning for vår samlede beredskap, også den sivile beredskapen.
Statsråden pekte i sitt svar på flere tiltak, både kortsiktige og
langsiktige, som vil bli satt i verk for at Forsvaret skal kunne holde på
flygerne sine. Jeg har sett at situasjonen er spesielt alvorlig for
Kystvakta. Der er det vel bare sju av tolv stillinger som er bemannet. Jeg
har lyst til å spørre statsråden hvordan han vurderer situasjonen, spesielt
for Kystvakta.
Statsråd Jørgen Kosmo:
Situasjonen er
alvorlig for alle skvadronene i Luftforsvaret - jagerflyskvadronene,
transportflyskvadronene, redningshelikoptertjenesten og Kystvakten. Det vi
imidlertid har gjort, er å gi prioritet til redningshelikoptertjenesten og
Kystvakten for at disse, som er operative og svært nødvendige i det daglige
virket, skal være i stand til å gjøre jobben sin, og det vil vi fortsette
med. Men problemet er omfattende, og det kreves en omfattende løsning.
Inga Kvalbukt (Sp):
Jeg takker
statsråden også for dette svaret.
Vi ser at problemene for Luftforsvaret
har sammenheng også med den sivile luftfarten. Statsråden viste i sitt
første svar til at det i de sivile flyselskapene gis bedre økonomiske
betingelser enn i Luftforsvaret. Jeg viser til mitt spørsmål 24, til
utdanningsministeren, som vil bli tatt opp senere i dag, der jeg spør hva
han vil gjøre for å sikre nok flygere til det sivile. Det er klart at det
her er en sammenheng. Vi går vel mot en situasjon der vi kan få en total
mangel på flygere. Jeg vil gjerne spørre statsråden hva som foregår av
samarbeid mellom Forsvaret og det sivile når det gjelder utdanning av
flygere - jeg tenker f.eks. på stipendordninger.
Statsråd Jørgen Kosmo:
For å sikre
nødvendig beredskap i tilfelle krise eller krig har vi samarbeidsavtaler med
bl.a. SAS, om at de skal frigi sine flygere til opptrening og
repetisjonsøvelser i Forsvaret.
Så kan en si at problemet ville vært
løst hvis ikke folk hadde fløyet så mye - det er jo økningen i den sivile
lufttrafikken som gjør at dette er blitt et problem for Forsvaret. Men jeg
tror vi i utgangspunktet må erkjenne at Forsvarets flygere etter tolv års
plikttjeneste med aktiv jagerflygerutdanning vil bli foretrukket av de
sivile luftfartsselskapene på grunn av sin høye kompetanse, så dette er et
problem vi vil komme til å stri med uansett hvor mange som utdannes på sivil
side.