Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil få lov å stilla fylgjande spørsmål til barne- og familieministeren:

Ungdom som er plassert i fosterheim eller barnevernsinstitusjon får bortebuarstipend når dei er elevar på vidaregåande skule.

Finn statsråden det rimeleg at kommunen dekkjer alle utgifter, men ikkje har høve til å ta refusjon i dette stipendiet?

Statsråd Sylvia Kristin Brustad: Spørsmålet om mulighet til å ta refusjon i stipend til ungdom som er plassert i fosterhjem eller i institusjon, reguleres i lov om barnevernstjenester.

Stipend og lån fra Statens lånekasse til ungdom under 19 år som går i videregående skole, består av tre elementer: et grunnbeløp, et tillegg for bøker og materiell og eventuelt et botillegg, som pr. i dag er på 1.940 kr i måneden. Av et mulig maksimumsbeløp på ca 5,250 kr pr. måned vil stipenddelen kunne være på ca 2.980 kr. Resten vil kunne bli gitt som lån som vil være behovsprøvd etter foreldrenes inntekt. Det gis ytelser fra Lånekassen i inntil ti måneder i året.

Barn og unge som er i fosterhjem eller institusjon, gis automatisk botillegg fra Lånekassen. De fleste som har rett til det, mottar således minstestipendiet. Det er lov om barnevernstjenester som regulerer adgangen til å ta refusjon eller kreve egenbetaling fra barnet. Dersom vedtak om plassering er fattet av fylkesnemnda for sosiale saker, kan nemnda også fatte beslutning om at det skal tas refusjon i barnets midler. Det er kommunen som har fremmet forslaget om omsorgsovertakelsen, som kan kreve dette. Dersom plasseringa er besluttet av kommunen, kan kommunen fatte beslutninga selv.

Kommunen kan sette fram krav om at barnet skal dekke utgiftene knyttet til plasseringa helt eller delvis, men det kan ikke kreves dekning i barnets formue, avkastning av denne eller barnets egne, opparbeidede midler.

Av minstestipendiet på 2.980 kr betraktes 1 040 kr som barnets egne midler som skal dekke utgifter til bl.a. ekstraomkostninger til bøker og materiell. Det betyr at det kan tas refusjon i botillegget av minstestipendiet. Det kan bare kreves refusjon dersom dette synes rimelig. Dersom kommunen i sin helhet dekker utgiftene som botillegget er ment å dekke, noe som ofte er tilfellet, kan det være rimelig at kommunen krever hel eller delvis refusjon i stipendiet. Dekninga må imidlertid begrenses til de tilfeller der dette må anses rimelig ut fra barnets totale økonomiske situasjon. Det er en kjensgjerning at disse barna ofte har en vanskeligere økonomisk situasjon etter endt fosterhjems- eller institusjonsplassering enn andre barn som skal etablere seg. Benytter man seg av refusjonsadgangen, er det derfor ikke tilstrekkelig bare å vurdere barnets økonomiske situasjon på det aktuelle tidspunkt, men også barnets framtidige økonomiske situasjon må inngå i vurderinga.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil takka statsråden for svaret, og eg er glad for svaret, det var i grunnen slik eg håpte det skulle vera.

Eg har faktisk fått informasjon frå ein ganske stor kommune i Rogaland, Sandnes, som har fått nei til å gjera det på den måten, og òg fått det stadfesta av fylkesmannen. Det har gjort at ungdom har hatt opptil 3.000 kr i månaden nærmast i ekstra lommepengar. Noko har vore brukt til stereoanlegg og datautstyr, og det er for så vidt bra, men i heimar med andre ungdommar har det iallfall vorte oppfatta som urimeleg og urettferdig. Eg er glad for at det er slik som statsråden seier, men i og med at ordninga vert ulikt praktisert, vil eg spørja statsråden om ho vil ta initiativ til å informera og eventuelt stramma til slik at ordninga vert praktisert likt rundt om i landet, for elles hjelper det lite i kvardagen.

Statsråd Sylvia Kristin Brustad: Hvis det er slik representanten Ausdal Starrfelt nå refererte, at enkelte kommuner praktiserer det på den måten, vil jeg bidra til at det blir gjort kjent for alle landets kommuner at den muligheten er der ifølge det lovverket som vi har i dag.