Terje Sandkjær (Sp):
Jeg skal få
stille følgende spørsmål til landbruksministeren:
St.meld.nr.9 (1988-1989) beskriver
behovet for veterinærtjenester på distrikts- og fylkesnivå. Stikk i strid
med disse retningslinjene foregår det en nedlegging av veterinærtjenester i
flere distrikter, blant annet i Setesdal.
Vil statsråden ta initiativ overfor
Statens dyrehelsetilsyn med sikte på å opprettholde en desentralisert
veterinærtjeneste?
Statsråd Dag Terje Andersen:
St.meld.nr.9 (1988-1989) la grunnlaget for en budsjettmessig styrking av
veterinærtjenesten på distrikts- og fylkesnivå. Gjennom statsbudsjettet i
1991-92 ble det opprettet ca 25 nye veterinærdistrikter i kystområdene og to
nye fylkesveterinærembeter.
For å sette fylkes- og
distriktsveterinærene i stand til å løse nye oppgaver innen beredskap og
overvåking, dyrevern og kvalitetssystemer er det tilført betydelige
ressurser. Budsjettene har således økt fra ca 60 mill. kr i 1991 til ca 130
mill. kr i 1996. Ressursøkningen har gått til lokal og regional virksomhet
og har styrket veterinærtjenestene i distriktene.
For å utføre de utvidete oppgavene har
det vært nødvendig å ta hensyn til endringer i dyretall, tilgangen på
private veterinære tjenester og forbedrede kommunikasjoner. I
Rogaland-Agder-regionen har det f.eks. vært nødvendig å kanalisere mer
penger til arbeidet med å bekjempe skrapesjuke.
Sammenslåing av Setesdal og Evje
veterinærdistrikter har gjort det mulig å opprette et nytt distrikt i
Tysvær, der storfe- og sauetallet er vesentlig høyere enn i det nye Setesdal
veterinærdistrikt. Det nye Setesdal veterinærdistrikt har tilnærmet det
samme dyretall og omfang av oppgaver som flere andre veterinærdistrikter i
samme region. Setesdal veterinærdistrikt har i tillegg til
distriktsveterinæren to praktiserende veterinærer som dekker behovet for den
kliniske praksisen.
Det er således ikke riktig at
veterinærtjenesten i Setesdal er nedlagt. Veterinærtjenesten er organisert
på en ny og bedre måte ut fra nye behov. Det nye distriktet har det samme
tilskudd til vaktordningen som de to gamle distriktene tidligere hadde til
sammen. Som det framgår, har endringene som er gjennomført, samlet sett
styrket veterinærtjenestene i distriktene. Det initiativ som etterspørres,
er således allerede tatt. Regjeringen vil også i framtida satse på en
desentralisert offentlig veterinærtjeneste.
Terje Sandkjær (Sp):
Jeg takker for
svaret, som var relativt omfattende og hadde mange interessante elementer,
synes jeg. Videre er det slik at ingen har påstått at veterinærtjenesten i
Setesdal er nedlagt. Men det er et faktum at det ved nyordningen ble
opprettet to kombinerte distriktsveterinærstillinger, en i øvre og en i
nedre Setesdal, med ti mil imellom. Dette er nå sammenslått til ett
distrikt, og dette river bort grunnlaget for en veterinærstilling i øvre
Setesdal. Jeg kunne peke på fire-fem andre steder hvor noe tilsvarende har
skjedd. Føringene for distriktsveterinærtjenesten er veldig klare i
St.meld.nr.9 og i Stortingets innstilling til denne og reflekterer, som
statsråden sa, bl.a. dyretetthet og kommunikasjoner osv. Det er vanskelig å
se ut fra statistikk at noe har forandret seg som gir grunnlag for
justering, slik det foretas nå, av grensene for disse
distriktsveterinærtjenestene. Det ville være realt hvis statsråden nå kunne
forklare på hvilket grunnlag man gjør dette, i disse nyopprettede grensene,
hvorfor man nå går til en sanering av en del av disse områdene.
Statsråd Dag Terje Andersen:
Når jeg
kommenterte påstanden om nedlegging av veterinærtjenester, refererer det seg
til formuleringen i spørsmålet slik det var stilt til meg. Utgangspunktet
for oss er å prøve å møte de nye behov som stadig oppstår i forhold til
veterinærtjenesten. Vi har stadig nye kontrolloppgaver, delvis som resultat
av internasjonale avtaler, delvis som et resultat av Godt Norsk-prosjektet
og arbeid med kvalitetssystemer i landbruket, og ikke minst - og som jeg
altså nevnte, eksemplet Tysvær - har vi helt konkret en utfordrende
situasjon i forhold til en kjent sjukdom på småfe, scrapie. Det er et av
utgangspunktene for at vi har funnet det riktig å omprioritere ressursene
innenfor de ressursrammene vi har, som altså er kraftig økt, slik at også et
distrikt som tidligere ikke hadde denne type tjenester, har fått et klart
forbedret tilbud.
Terje Sandkjær (Sp):
Det med
nedlegging bør vi fort bli enige om - det er ikke hovedsaken. Det jeg sier,
er at ett av to veterinærdistrikter i Setesdal er nedlagt, ikke at man har
blitt uten veterinærtjenester i Setesdal. Det er poenget.
La meg benytte den siste muligheten nå
til å kommentere det som angår scrapie, som jo er en meget alvorlig sak.
Jeg ser det slik at det på grunn av konsekvensene er en selvfølgelig
nasjonal sak, et nasjonalt ansvar, å gå inn med et program og bekjempe dette
med ressurser som står i forhold til alvoret i situasjonen. Hvis det er
slik at statsråden er uenig i dette, vil jeg gjerne høre det. Når man
begrunner omprioriteringene på den måten som man gjør, blir jeg i tvil.
Spørsmålet mitt er om statsråden er enig i at det er et nasjonalt ansvar å
sette inn ressurser for å bekjempe scrapie-problemet. Og hvis han er enig i
det - hvordan kan han så forsvare å trekke inn ressurser fra
distriktskontorene for å bekjempe denne pesten?
Statsråd Dag Terje Andersen:
Jeg er
enig i at det er en nasjonal oppgave å bekjempe en så alvorlig dyresjukdom
som scrapie er - først og fremst for næringen selv, men også for hele
næringsmiddelindustrien og vårt forhold til land og handelsregimer rundt oss
og de reglene vi har i forhold til dem.
Når jeg også nevnte det som eksempel
på behovet for å opprette et nytt distrikt i Tysvær, som er den andre siden
av den samme saken som det her blir spurt om, er det selvfølgelig ikke bare
med utgangspunkt i denne sjukdommen. Det er også slik at dyretallet totalt
når det gjelder storfe, når det gjelder vinterfôret sau, når det gjelder
avlssvin osv., er stort i det distriktet, som altså tidligere ikke var eget
veterinærdistrikt.
Jeg mener altså at det ikke er riktig
at det trekkes inn ressurser fra de ytre delene av veterinærtjenesten, når
vi ser på den økningen som jeg tidligere har referert til. Fra 1991 til
1996 har vi fått en betydelig styrket veterinærtjeneste totalt sett.