Ane Sofie Tømmerås (A):
Jeg vil få lov
til å stille følgende spørsmål til justisministeren:
Det finnes eksempler på asylsøkere som
Norge har returnert til andre land med henvisning til
førsteasyllandsprinsippet, men vedkommende har blitt returnert videre fra
land til land.
Er justisministeren fornøyd med den
norske praksisen på dette området, og ser hun noen mulige tiltak for å sikre
asylsøkere behandling av sin asylsøknad i det første landet vedkommende
søker asyl?
Statsråd Anne Holt:
Av utlendingsloven
§ 15 første ledd fremgår at utlending ikke må sendes
til
noe område der utlendingen kan frykte forfølgelse som kan begrunne anerkjennelse
som flyktning eller ikke vil være trygg mot å bli sendt videre til slikt område
FNs flyktningkonvensjon har en
tilsvarende bestemmelse i art. 33, som lyder:
Ingen
kontraherende stat må på noen som helst måte utvise eller avvise en flyktning
over grensen til områder hvor hans liv eller frihet ville være truet på grunn
av hans rase, religion, nasjonalitet, politiske oppfatning eller det forhold
at han tilhører en spesiell sosial gruppe.
Av dette følger at et land kan
returnere en flyktning til det første landet vedkommende flyktet til, dersom
han der får behandlet sin asylsøknad og ikke står i fare for å bli returnert
til et område der han/hun kan frykte forfølgelse. Det er dette som omtales
som førsteasyllandsprinsippet.
Alle land som har ratifisert denne
konvensjonen, er bundet av den. Norske myndigheter legger til grunn at
myndighetene i europeiske land det er naturlig for Norge å sammenlikne seg
med, fører en praksis som ikke er i strid med disse
konvensjonsforpliktelsene. Vi har faktisk ikke erfaring for at noen som er
sendt ut fra Norge i medhold av dette førsteasyllandsprinsippet, er sendt
videre til land der vedkommende har blitt utsatt for forfølgelse.
EU-landenes asylkonvensjon,
Dublin-konvensjonen, har til formål å sikre felles prosedyrer for hvilket
land som har plikt til å behandle en asylsøknad. Regelverket der bygger
også på førsteasyllandsprinsippet og klargjør hvilket land som skal regnes
som det første asyllandet, slik at en asylsøker ikke blir denne kasteballen
mellom flere land som ikke vil ta ansvar, som representanten Tømmerås var
inne på. Avtalen gir landene rett, men ikke plikt til å avvise en asylsøker
dersom vedkommende har fått avslag i et annet land. Dette innebærer at et
land kan velge å behandle en asylsøknad selv om man ikke er ansvarlig for
det etter konvensjonen. Hvert land innvilger asyl eller oppholdstillatelse
på humanitært grunnlag i henhold til sine egne nasjonale regler og
internasjonale forpliktelser det er bundet av.
Dublin-konvensjonen trer ventelig i
kraft i 1997. Ikrafttredelsen åpner for forhandlinger om en
parallellkonvensjon som ikke-EU-land kan tiltre. Den konvensjonen
stadfester en praksis som Norge allerede i stor grad følger når det gjelder
førsteasyllandsregelen, og Norge har derfor uttrykt interesse for
forhandlinger om en parallellkonvensjon. Det skal også nevnes at
Dublin-konvensjonens regler er identiske med reglene i
Schengen-konvensjonens kapittel 7, art. 28-38.
Ane Sofie Tømmerås (A):
Jeg vil takke
for svaret fra justisministeren. Det er et beroligende svar i forhold til
de saker som i den senere tid har vært reist i media. Jeg går ut fra at
svaret betyr at justisministeren kan bekrefte at norske myndigheter, med
henvisning til førsteasyllandsprinsippet ikke returnerer asylsøkere til land
hvor det er grunn til å frykte for asylsøkerens rettssikkerhet eller hvor
det er grunn til å frykte at kravene i FNs flyktningkonvensjon ikke fullt ut
blir oppfylt.
Jeg går også ut fra at norske
myndigheter vurderer hva konsekvensen av en avvisning og retur kan bli, og
ikke bare automatisk foretar slik retur der det er mulig.
Noe av bakgrunnen for spørsmålet
dreier seg om en asylsøker som ble returnert til Tyskland og deretter til
Hellas. Å bli en kasteball mellom flere land før søknaden behandles, er
svært uheldig. Jeg er glad for at internasjonale avtaler snart vil gjøre
slutt på en slik praksis. Jeg går også ut fra at det likevel vil være mulig
å fremme en søknad i Norge, selv etter avslag i et annet land.
Statsråd Anne Holt:
Ja, jeg kan
bekrefte at Norge returnerer asylsøkere utelukkende til land som har
undertegnet FNs flyktningkonvensjon, med de forpliktelser som det innebærer.
Dessuten - det kan jeg også bekrefte -
foretas det en individuell vurdering av den enkelte sak.