Terje Riis-Johansen (Sp):
Jeg vil få
stille et spørsmål til til justisministeren. Det lyder som følger:
Justisdepartementet avviste på
forespørsel i forrige uke å offentliggjøre årsmeldinga for første driftsår i
Schengen-samarbeidet. Avslaget føyer seg inn i ei rekke lignende
avgjørelser vedrørende dokumenter om Schengen-samarbeidet.
Mener justisministeren det er heldig å
utøve et så sterkt hemmelighold at offentligheten for eksempel ikke bør få
kjennskap til hva Schengen-samarbeidet gjennomførte i 1995?
Statsråd Anne Holt:
Dette spørsmålet
skal jeg svare svært kort på. Den omtalte årsrapporten er ikke en del av
Schengen-regelverket. Departementet har imidlertid bare fått årsrapporten
til orientering. En nærmere undersøkelse etter at dette spørsmålet kom inn,
viser at dokumentet er offentlig, så det kan representanten Riis-Johansen få
av meg.
Terje Riis-Johansen (Sp):
Jeg takker
for svaret. Av den forrige justisministeren ble jeg tilbudt et
skinninnbundet eksemplar av Schengen-avtalen. Det kom aldri, men det var
allikevel et hyggelig tilbud.
Jeg takker for at jeg skal få
årsmeldinga. Det er en forbedring i forhold til det svaret jeg fikk i
forrige uke - det er bra.
Men det er ikke tvil om at åpenhet har
vært et fremmedord i hele Schengen-prosessen. Stortinget har kontinuerlig
måttet slåss for å få tilgang til de opplysningene som burde være selvsagte,
og det gjelder i og for seg også i dette tilfellet. Vi har måttet be om å
få en redegjørelse i forkant av spørsmålet om observatørstatus, vi har bedt
om at regelverket måtte bli offentliggjort, noe som bare skjedde i liten
grad, og vi har fortsatt ikke fått tak i de siste sidene av regelverket
knyttet til Schengen.
Sjøl om nå statsråden sier at
årsmeldinga er offentlig, er det grunn til å stille spørsmål om hva det er
som gjør at opposisjonen i Stortinget må bruke så mye energi for å få ut
relevant informasjon fra Regjeringa om Schengen. Hva er det som er så
spesielt med dette samarbeidet? Hva er det som gjør at det faktisk er total
mangel på åpenhet hele veien, og at en må føre en kamp for nær sagt enhver
liten sak, enten det handler om en årsmelding eller større ting?
Statsråd Anne Holt:
Rent bortsett fra
at vi her står overfor en ikke ferdigforhandlet avtale, som da er unndratt
offentligheten, kjenner jeg meg rett og slett ikke igjen i den
virkelighetsbeskrivelsen som gis. Jeg velger derfor ikke å kommentere den
nærmere.
Men siden representanten Riis-Johansen
ikke har fått oppfylt løftet om å få en skinninnbundet Schengen-avtale, skal
han i hvert fall nå få en god kopi av Schengens årsrapport - og den skal han
få med en gang.
Terje Riis-Johansen (Sp):
Takk for at
åpenhet praktiseres.
Når statsråden ikke kjenner seg igjen
i den virkelighetsbeskrivelsen som jeg gav her, må jeg bare si at
situasjonen faktisk er at vi måtte be om å få utlevert regelverket
tilknyttet Schengen-avtalen og Schengen-samarbeidet, og fortsatt mangler vi
altså 600 sider. Det ble sendt et brev fra en samlet opposisjon til
forhenværende justisminister, Grete Faremo, og det ble sendt svar tilbake om
at dette i og for seg var greit nok, det skulle være offentlig - men noe mer
har ikke skjedd. Foreløpig venter vi altså på at Stortinget skal få tilgang
til de siste sidene av Schengen-regelverket.
Hvis justisministeren ikke kjenner seg
igjen i forhold til denne virkelighetsbeskrivelsen, er det nok grunn til å
se litt nærmere på hva som faktisk har skjedd i forholdet mellom regjering
og storting tilknyttet denne saken de siste månedene. Det har vært en
kontinuerlig kamp for Stortinget for å få tilgang til relevant informasjon.
Jeg håper at det som nå skjer her, er et tegn på at den kampen er over, og
at vi nå kan få det vi trenger av informasjon. Men det har ikke vært
situasjonen fram til i dag.