Erna Solberg (H): Jeg vil tillate meg
å stille et spørsmål til barne- og familieminister Sylvia Brustad.
Det pågår en debatt i Norge knyttet
til spørsmålet om å innføre kontantstøtte. I den debatten holder barne- og
familieministeren på en argumentasjonslinje som jeg ønsker at hun skal
begrunne noe nærmere. I opptil flere TV-debatter og andre debatter har
barne- og familieministeren fremstilt det som om fordelingsvirkningene av
barnehager er bedre enn fordelingsvirkningene av kontantstøtte. Senest ble
dette gjort på TV i forrige uke i en debatt knyttet til barneoppdragelse.
Nå er situasjonen slik at Barne- og familiedepartementet har fått nedsatt en
større utredningsgruppe som bl.a har vurdert fordelingsvirkningene av
barnehager versus kontantstøtte, nemlig Longva-utvalget. Longva-utvalget
skriver helt klart at fordelingsvirkningene av kontantstøtten er langt bedre
enn fordelingsvirkningene av barnehager. Det er slik at gir man
kontantstøtte, vil flere barn få støtte enn i dag. Jeg vil derfor spørre
statsråden: Hvorfor (presidenten klubber) fortsetter statsråden med å
fremstille det som om dette er feil når hennes egne utredninger faktisk
viser noe annet?
Presidenten: Presidenten vil understreke at spørsmålene må stilles innen det
ene minuttet som står til rådighet for spørrerne.
Presidenten vil også be om at de som
ønsker tilleggsspørsmål til hovedspørsmålet, gjør dette klart ved
håndsopprekking, og at de holder hånden oppe til de er klar over at de er
observert fra presidentens plass.
Statsråd Sylvia Kristin Brustad: Jeg
vil understreke at jeg aldri har sagt at jeg er imot kontantstøtte som et
prinsipp. Vi har da vitterlig kontantstøtte i form av barnetrygd, som er 12
milliarder kr i året, og som vi utbetaler likt til alle familier i dette
landet. Til sammenligning bruker vi drøyt 4 milliarder kr til barnehager.
Det jeg imidlertid har sagt, og som
jeg står for, er at i den situasjonen vi nå er inne i, med et skrikende
behov for barnehageplasser - i hvert fall i den virkeligheten jeg lever i og
med de foreldre jeg møter - er det viktigste for Regjeringa å fullføre
målsettinga, i den forstand at vi fortsatt har som ambisjon at vi skal greie
å gi alle foreldre og barn der det er ønskelig, et tilbud i løpet av drøyt
tre år. Det er en krevende oppgave. Men skal vi få til det, kan vi ikke
samtidig prioritere å øke kontantstøtten eller innføre nye
kontantstøtteordninger, slik som f.eks. Høyre har foreslått, noe som ville
ha medført at vi faktisk hadde redusert det barnehagetilbudet vi har i dag,
og/eller at det hadde blitt dyrere for de familier som allerede i dag har et
tilbud. Det er ikke en utvikling som vi ønsker å gå videre på.
Erna Solberg (H): Mitt spørsmål gjaldt statsrådens påstander om
fordelingsvirkningen av henholdsvis barnehager og kontantstøtte. Det er
altså slik som jeg har sagt, at Longva-utvalget, som er nedsatt av Barne- og
familiedepartementet, har fått gjennomført analyser av Statistisk
sentralbyrå, som sier klart at det er en bedre fordelingsvirkning av å gi
kontantstøtte til småbarnsforeldre fremfor å gi barnehageplasser. Men når
statsråden går rundt i en rekke debatter og påstår det motsatte, er mine
konkrete spørsmål til statsråden: Hvorfor gjør hun det? Vet hun ikke hva
Longva-utvalget har sagt? Eller er dette bare en måte å forsimple en norsk
debatt på - en debatt om hva som er de faktiske virkningene av ulike
partiers forslag?
Når det gjelder prioritering, er det
et helt annet spørsmål enn spørsmålet om fordelingsvirkning. Det er
vesentlig også i debatten om kontantstøtte at man, uansett hvilket politisk
ståsted man har, fører en redelig argumentasjon, og jeg synes at statsråden
burde svare på hovedspørsmålet, nemlig: Vet ikke statsråden hva
fordelingsvirkningen er av henholdsvis barnehager og kontantstøtte?
Statsråd Sylvia Kristin Brustad: Selvfølgelig vet jeg hva Longva-utvalget
har gått inn for, og jeg skal selvfølgelig komme tilbake til Stortinget med
det på en skikkelig måte. Men jeg må jo også få lov til å si at det er ikke
sikkert at jeg er enig i - og det vil Erna Solberg se når jeg kommer tilbake
- absolutt alle de forslag som Longva-utvalget har kommet med. Men det vil
jeg altså komme tilbake til.
Men jeg har lyst til å svare tilbake
med å si at vi ønsker nå å prioritere barnehager framfor kontantstøtte. Vi
ønsker ikke å gjøre som Høyre har gjort f.eks i Stavanger, å innføre en
kontantstøtteordning som er helt tilfeldig, som fører til at ca 200 utvalgte
familier får 2.000 kr i måneden, som igjen fører til at over 300 barnehager
blir nedlagt. Vi mener det er en dårlig fordelingspolitikk når en samtidig
fjerner de friplassene som er for foreldre med inntekt under 100.000 kr.
Det er dårlig fordelingspolitikk etter våre begreper. Vi ønsker altså å
fullføre barnehagemålsettingen framfor å innføre en ny kontantstøtteordning.
Det mener vi absolutt er en mye bedre fordelingspolitikk.
Presidenten: Vi får tilleggsspørsmål - Eva Lian.
Eva Lian (Sp): Jeg tror nok at
Arbeiderpartiet og Senterpartiet er sammen om å ønske full behovsdekning når
det gjelder barnehageplasser - og det tror vi er viktig å få til.
Det som bekymrer oss i Senterpartiet,
er at barnehagene også trenger kommunal støtte. Og i dagens situasjon ser
vi dessverre, som også statsråden var inne på i sitt svar nylig, at
kommunene faktisk må legge ned barnehageplasser fordi kommuneøkonomien er så
pass anstrengt. Hvilket grep har barne- og familieministeren for å greie å
sette kommunene i stand til å gjennomføre full behovsdekning innen 2000, som
det har vært snakk om?
Jeg er bekymret, og jeg tror at det er
et ønske i alle kommuner om å få til full behovsdekning. Det er store
variasjoner i kommunene, og de som må ty til det skritt å legge ned, gjør
det på grunn av økonomi. Hva vil barneministeren gjøre i forhold til dette?
Statsråd Sylvia Kristin Brustad: La meg først få si at jeg deler fullt ut
representanten Lians bekymring for de tendenser vi nå ser i en del kommuner.
Det kan faktisk ligge an til at ca 8.000 - det er usikkert, jeg understreker
det - barnehageplasser kan bli nedlagt i år og neste år. Nå er det slik at
de fleste kommunestyrer er inne i budsjettforhandlinger, og avventer
Stortingets behandling, så dette er usikkert.
Det jeg selvfølgelig ønsker å gjøre,
og det vi er nødt til, er å bruke mer penger på barnehager. Det er helt
avgjørende. Jeg ønsker at flere kommuner går inn og gir støtte til private
barnehager, slik at en i større grad greier å få til en blanding av barn i
de ulike barnehager. Jeg ønsker også å åpne for å se på en del flere
utradisjonelle løsninger når det gjelder barnehager - det inkluderer også at
vi må se på gruppeinndeling, vi må se på det regelverket vi har, o.l. Jeg
føler at vi i en rekke kommuner er nødt til å gå igjennom den situasjonen vi
nå har når det gjelder foreldrebetaling, for det er ingen tvil om at den
utviklingen vi ser, i og for seg både i kommunale og private barnehager, er
at foreldrene må ta barna ut. Det ønsker vi ikke.
Presidenten: Neste tilleggsspørsmål - Jan Petersen.
Jan Petersen (H): Statsråden gjorde
spørsmålet om kontantstøtte og barnehage nærmest til et
enten-eller-spørsmål, hvor det var tydelig at det måtte prioriteres stramt
mellom de to mulighetene. Men poenget er jo nettopp at på grunn av den
manglende valgfriheten i dag er det en del som må etterspørre barnehage,
simpelthen fordi det er den eneste muligheten de har for å få avlastning og
hjelp.
Er det da slik at statsråden
simpelthen ikke forstår at ved å innføre en kontantstøtteordning og gi
foreldrene valgfrihet, vil man også kunne dempe noe av utbyggingspresset når
det gjelder barnehager?
Statsråd Sylvia Kristin Brustad: Mitt svar på det er at også jeg er veldig
for valgfrihet. Jeg mener faktisk at norske småbarnsforeldre aldri har hatt
så stor valgfrihet som de har i dag. Vi vet at kvinner nå i stadig større
grad tar utdanning og er i arbeidslivet, og vi trenger dem i arbeidslivet
dersom vi skal greie utfordringene innenfor velferdsstaten vår i tida
framover, men da er vi også avhengig av å ha et tjenestetilbud som bl.a
innbefatter barnehager.
Når vi nå er i en situasjon hvor vi
har kommet langt på vei, men ikke er i mål med å gi tilbud til alle barn,
mener jeg at det må være prioritet nr. 1. Først når vi har fått full
dekning, mener jeg at vi har en reell valgfrihet. Det får vi ikke gjennom
det opplegget som jeg dessverre, etter min mening, ser i en del kommuner som
Høyre styrer, som nå går inn for å legge ned barnehager og opprette en
såkalt kontantstøttemodell. Det fører i hvert fall til at ingen menn vil gå
hjemme med barna sine. Det er kvinner som gjør det - og må gjøre det -
eller så må man ty til ulike dagmammaordninger, som kan være både « svarte » og
« hvite », og som er usikre.
Presidenten: Tiden er omme. Vi setter da strek for denne omgangen og går
til neste hovedspørsmål - Anne Enger Lahnstein.
Anne Enger Lahnstein (Sp): Jeg har et
spørsmål til kommunalministeren.
Det som har overrasket og forundret
meg mest med denne arbeiderpartiregjeringen, er at man legger opp til en
politikk for økte forskjeller mellom ulike grupper og mellom ulike deler av
landet. De rike blir rikere, det ser alle, og de fattige, kanskje ikke så
mange, faller igjennom.
For å kompensere en slik utvikling er
fellesskapssektoren, nemlig kommunesektoren, viktig. Det vi ser, er at
Arbeiderpartiet prioriterer økt vekst i privat forbruk, man advarer mot en
forbruksfest fra manges side, mens kommunalsektoren skal svi. Når det f.eks
gjelder nye sykehjemsplasser i Elverum, betyr det at kommunen ikke har råd
til å ta dem i bruk, det innebærer at Lærerlaget i dag kan offentliggjøre en
undersøkelse som viser at 116 skoler må legges ned - når dette landet flyter
av melk og honning, for å si det sånn. (Presidenten klubber). Hvordan kan
Arbeiderpartiet forsvare den sultefôring av kommunesektoren som nå skjer?
Presidenten: Presidenten må understreke at man må holde seg innenfor
tidsrammen.
Statsråd Kjell Opseth: Representanten
Anne Enger Lahnstein har truleg høyrt det svaret eg no gjev, opptil fleire
gonger før. Vi erkjenner at kommuneopplegget er stramt. Og det er stramt
fordi vi no er oppe i ein situasjon der norsk økonomi held på å koke over.
Kokar den over, er det ikkje berre det private forbruket som medverkar til
det. Det gjer i aller høgste grad det offentlege forbruket, for i neste
runde tyter offentleg forbruk ut igjen i privat forbruk.
Dersom vi vil ha ein politikk som
fører til at vi - iallfall så langt det er råd - har kontroll med økonomien,
er vi nøydde til å ha eit stramt opplegg i offentleg sektor samtidig som vi
skal prøve å avgrense det private forbruket. Det er det opplegget som ligg
i salderingsproposisjonen, som er til behandling her i huset i dag.
Så skal eg vedgå at det er ein del
kommunar som kjem dårlegare ut enn andre. Eg skulle gjerne sett at vi i
dagane som no kjem, kunne prøve å få til ei fordeling kommunane imellom som
hadde vore betre enn det opplegget som dei borgarlege her i huset legg opp
til, og som dei har fleirtal til å gjennomføre. Det er ei fordeling der dei
rike kommunane får meir, og dei fattige kommunane får forholdsvis langt
mindre. Det er dei skattesvake kommunane som har problem. Så eg inviterer
Senterpartiet og representanten Anne Enger Lahnstein til å medverke til at
ein i sluttdagane og -timane finn ein profil (presidenten klubber) på
kommuneopplegget som er betre enn det dei borgarlege her i huset no har
presentert.
Presidenten: Tidsrammen gjelder også for statsråder!
- Anne Enger Lahnstein til
tilleggsspørsmål.
Anne Enger Lahnstein (Sp): Nå belærer
statsråden meg om forholdet mellom offentlig sektor og privat sektor.
Sannheten er at Arbeiderpartiet prioriterer det private forbruk framfor det
offentlige.
Så er han så frimodig at han angriper
Senterpartiet når det gjelder ulikheter mellom kommunene, når Senterpartiet
går inn for 4,5 milliarder kr mer for nettopp å dekke behovene, sånn at vi
kan gi de eldre en skikkelig pleie, sånn at vi kan sikre skolene, sånn at vi
kan sikre veier som er rastruet. Vi skal selvfølgelig bidra til å få dette
best mulig, men det som jeg må konstatere etter atter en gang å ha hørt
denne leksa fra Arbeiderpartiets side, er at vi har en villet utvikling, at
Arbeiderpartiet forsvarer nedskjæringer. Og ikke nok med det: På fredag vil
flertallet i Stortinget vedta ca 1 milliard kr til Oslofjord-forbindelsen.
Man kutter ned på støtten og hjelpen til dem som trenger det, men man har
også innenfor offentlig sektor råd til den type prioriteringer!
Statsråd Kjell Opseth: Eg skal avstå frå å « belære » nokon som helst i denne
sal, men det må vere tillate å fortelje det eg meiner er rett. Om det kan
opplevast som « belæring », lyt eg leve med det også.
Eg er ikkje særleg i tvil om at
Senterpartiets opplegg er ei omfordeling av ressursar til fordel for dei
skattesterke kommunane, slik at det går ut over dei skattesvake. Oppegård
får, med Senterpartiets opplegg, 7 % vekst i sine frie inntekter - Bjarkøy
får 1 %. Når vi veit grunnlaget for prosentrekninga, seier det seg sjølv at
Oppegård får langt større handlefridom med Senterpartiet sitt opplegg enn
med Regjeringa sitt opplegg. Dersom ein skal plusse på kommunesektoren i
samband med salderinga, inviterer eg igjen Senterpartiet til å få til ei
betre fordeling. Men eg forstår på representanten Anne Enger Lahnstein at
Senterpartiet ikkje er interessert i det.
Presidenten: Vi tar ett tilleggsspørsmål - Jon Lilletun.
Jon Lilletun (KrF): Det er
interessant no å høyre denne oppfordringa til å vere med og samarbeide om
kommuneøkonomien. Det har vore ført forhandlingar - så vidt eg veit, vert
dei førte enno - på eit grunnlag der òg Kristeleg Folkeparti har kravd 4,5
milliardar kr meir. Hadde Arbeidarpartiet vore villig til å gå inn i det,
veit ikkje eg om at Kristeleg Folkeparti har sagt at vi ikkje er villige til
å gå inn for ei omfordeling som gjer at ein tar ivare den delen som
statsråden no er opptatt av. Derfor er mitt enkle spørsmål: Er
Arbeidarpartiet no villig til å gå inn med dei nødvendige beløpa, dersom
opposisjon er villig til å gå inn for den omfordelinga som statsråden her
seier hadde vore nødvendig?
Det neste spørsmålet er: Er det altså
slik at det er verre for dei norske kommunane å få 4 milliard etter det
opplegget som fleirtalet har lagt inn her, enn det ville vere ved
Regjeringas opplegg? Det kan høyrast slik ut.
Og så bekymrar det meg at ein minister
frå Sogn og Fjordane ikkje i det heile er uroleg for at vi legg ned over 100
grendeskular i landet neste år om vi ikkje får betra kommuneøkonomien. Er
det slik at statsråden ikkje er uroleg for det?
Statsråd Kjell Opseth: Det var relativt mange spørsmål. Eg skal iallfall
avstå frå å drive forhandlingar om salderingsinnstillinga i denne
spontanspørjetimen. Men eg følgjer jo så mykje med at eg veit at skal ein
kome fram til ei forhandlingsløysing, blir det meir til kommunane, og då er
eg oppteken av at ein får ei fordeling som er til beste for dei skattesvake
kommunane.
Bekymra for at skular blir nedlagde?
Ja, det er no eingong slik at kommunane sin økonomi ikkje berre er avhengig
av inntektene, men også av korleis kommunane bruker inntektene sine, altså
utgiftssida. Og det er ikkje noko særleg tvil om at det i det politiske
miljøet, også i denne salen, er ein tendens til at det er lett å leggje på
nye tiltak, men å fjerne gamle tiltak som ikkje lenger er i bruk og er
mindre aktuelle, det er langt verre.
Presidenten: Tiden er omme, og vi går videre til neste tilleggsspørsmål.
Morten Lund (Sp): Regjeringen skal
være folkets tjenere, sa statsministeren ved tiltredelsen, og det betyr at
de skal gjøre sånn som folket vil. Og fins det noe tvil om hva folket vil
når det gjelder kommunesektoren? - De vil ha en verdig eldreomsorg for den
generasjonen som bygde opp landet etter krigen. Og folket kjemper for
grendeskolene, for musikkskolene og for barnehagene. Men når folket
presenterer dette synet for Regjeringen, blir de ikke hørt. De blir ikke
forstått, de blir ikke respektert i det hele tatt. Ingenting har nådd fram,
ingenting er forandret i Regjeringens syn. Regjeringen framstiller det som
om det lekes krise i kommunene. Senterpartiet mener at det er feil. Det er
krise!
Når en tjener nekter å være tjener, da
kan folket gjøre noe med det ved valg, altså skaffe seg en annen tjener - en
annen regjering. Ser statsråden en annen måte for at folket skal få sin
vilje igjennom når det gjelder gode nok velferdstjenester, enn å bruke
valget neste år?
Statsråd Kjell Opseth: Det er også er ein annan ting folket ikkje vil, og
det er at storting og regjering fører ein politikk som gjer at vi igjen får
inflasjon, prisauke og renteauke, med påfølgjande arbeidsløyse, altså får
oppleve 1980-åra på nytt. Det er det faktisk berre dette huset som kan
medverke til at vi unngår, og eg er så pass optimistisk på vegner av det
norske folk at dei er meir opptekne av at vi unngår det, enn at vi prøver å
innfri alle ønske rundt om i det ganske land. Det viktigaste no burde vere
for oss alle å føre ein politikk som gjer at vi slepp å oppleve både 1970-åra
og 1980-åra på nytt i 1990-åra.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Reidar Johansen (SV): Jeg vil få
stille fiskeriministeren følgende spørsmål:
En konsesjon for å drive trålfiske er
et verdipapir for fartøyets eier. Men trålkonsesjonen er også en
forpliktelse for fartøyet, og ikke minst et verdipapir for ett eller flere
kystsamfunn. Verdien på konsesjonen for det enkelte samfunn avgjøres av
hvor sterke betingelser som påligger fartøyet om å levere fangsten til
nettopp det lokalsamfunnet hvor fartøyet hører hjemme.
Dette punktet stod meget sentralt i
debatten omkring Norway Seafoods og Melbu Fiskeindustri. Det er av NRK
dokumentert - og for så vidt bekreftet av departementet - at fem - syv
trålere eid av Westfish ikke har overholdt sine leveringsforpliktelser
overfor en rekke fiskerisamfunn i Finnmark. Enkelte av fartøyene har ikke
levert en eneste fisk på flere år til de respektive fiskerisamfunn. Denne
saken vil bli en test på om Regjeringa faktisk ønsker å benytte sin rett til
å bruke sanksjonsmulighetene. Vil Regjeringa dra inn konsesjoner der
trålere åpenbart ikke har overholdt sine forpliktelser?
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: I den angjeldende saken har
Fiskeridepartementet til behandling spørsmålet om konsesjoner i forbindelse
med eierskiftet i det aktuelle selskap, og vi har også til behandling
spørsmålet om oppfølging av leveringsbetingelsene. Det er en nyanse i
forhold til representantens spørsmål i den forbindelse at man også må se
leveringsbetingelsene i forhold til tilgangen på råstoff fra andre kilder.
Når det gjelder det konkrete
spørsmålet representanten stiller, om Fiskeridepartementet vil inndra
konsesjoner dersom leveringsbetingelser påviselig ikke følges opp, er svaret
på det ja.
Reidar Johansen (SV): Jeg syns det er et prisverdig klart svar fra
fiskeriministeren. Jeg forutsetter at departementet når det har gjort sin
gjennomgang av trålerkonsesjonene i det angjeldende selskap, både Westfish
og eiere av « Berlevågfisk », faktisk vil effektuere det statsråden har gitt et
signal om i dag.
Når det gjelder oppfølginga fra
fiskeriministeren, at man måtte vurdere alternative leveringsmuligheter, er
det jo ingen tvil om at kystflåten, med det regime veldig mange i
kystsamfunna ønsker når det gjelder reguleringer, vil kunne dekke det
råstoffbehov som industrien har. Og jeg også vil be statsråden gi en klar
kommentar til situasjonen rundt Berlevåg-samfunnet, som er oppe i akkurat
samme situasjon.
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: La meg først understreke at når det
gjelder behandling av enkeltsaker, foretar jeg selvfølgelig ikke det fra
Stortingets talerstol. Mitt utsagn er generelt, og det innebærer også at
Fiskeridepartementet vil følge opp leveringsbetingelsene som gjelder på de
ulike fiskefartøy.
Når det gjelder spørsmålet om
Berlevåg, har vi siden Regjeringen tiltrådte, hatt tre møter med ordføreren
i Berlevåg. Vi har tatt initiativ til nedsettelse av en arbeidsgruppe med
representanter fra SND, Finnmark fylkeskommune og Berlevåg kommune. Jeg har
nylig for egen del besøkt Berlevåg kommune og både drøftet denne saken med
kommunens formannskap og deltatt i folkemøte om saken.
Det er mitt klare mål at vi skal få en
rask avklaring med sikte på å få i gang driften igjen i Berlevåg. I denne
forbindelse må vi også vurdere oppfølgingen av de leveringsbetingelsene som
gjelder for den tråleren som er tilknyttet det selskapet som det gjelder i
kommunen. Jeg kan forsikre representanten om at departementet arbeider med
å bidra til å finne løsninger sammen med de andre partene som er involvert i
dette arbeidet.
Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.
Solveig Sollie (KrF): Jeg har et
spørsmål til barne- og familieministeren.
Det er et faktum at det er forskjellig
praksis hva gjelder arbeidstid, turnusordninger, for ansatte i helsevesenet
og skiftarbeid i næringslivet. Likestillingsombudet uttrykte kl. 22 i går
kveld i media at ordningen er kvinnediskriminerende, og det er selvfølgelig
fordi det er flest, nesten utelukkende, kvinner i helsevesenet.
Kvinnepolitisk leder i
Arbeiderpartiet, Sylvia Brustad, har vært veldig opptatt av denne
problemstillingen og sagt at dette må vi ordne opp i. Hva mener
likestillingsminister Sylvia Brustad? Vil hun ordne opp i dette? Ser hun at
dette er kvinnediskriminerende? Og når vil hun eventuelt gjøre noe - og på
hvilken måte?
Statsråd Sylvia Kristin Brustad: Svaret på spørsmålet er at jeg tar det som
Likestillingsombudet har sagt, til etterretning. Jeg er enig i at denne
saken har et likestillingsperspektiv i seg. Men jeg mener at det også er et
diskusjonstema om dette tilhører forhandlinger mellom partene, eller om det
er noe som eventuelt bør eller kan tas opp i forbindelse med
arbeidsmiljøloven, og i så måte er det kommunalministerens ansvar og ikke
mitt.
Solveig Sollie (KrF): Som likestillingsminister regner jeg med at
statsråden vil være aktiv når det gjelder dette spørsmålet, få orden på
dette og ikke bare skyve det over til å bli et forhandlingstema, slik som
det ble nevnt her, men at likestillingsministeren i samråd med
kommunalministeren tar et initiativ. Jeg vil gjerne ha et svar på det.
Statsråd Sylvia Kristin Brustad: For det første hadde jeg mens jeg var
leder av sosialkomiteen her i huset, møte både med Sykepleierforbundet og
Helse- og Sosialforbundet, og jeg har hatt det også etter at jeg ble statsråd.
Det er klart at vi i denne saken som i andre saker som berører flere
departement, snakker sammen. Det betyr ikke at jeg har forskuttert noen som
helst slags konklusjon, men det betyr at jeg har hørt hva de har sagt, og
jeg har også hørt hva Likestillingsombudet har sagt. Men jeg står på at når
det gjelder arbeidsmiljøloven, er det kommunalministerens ansvar og ikke
mitt.
Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.
Jan Petersen (H): Jeg har et spørsmål
til fiskeriministeren.
Tiden er nå overmoden for å få et nytt
regelverk når det gjelder utskifting av fiskefartøyer. Selv om det
selvfølgelig er riktig med en fiskerimessig vurdering, er tiden overmoden
for å få et enklere regelverk som tar større hensyn til så vel sikkerhet som
arbeidsmiljø, og det er nødvendig med en likestilling mellom norske og
utenlandske fartøyeiere.
Det har lenge vært forventet at et
slikt nytt regelverk skulle komme på plass, og mitt spørsmål er: Hvordan har
det seg at dette regelverket ennå ikke er kommet på plass?
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Det ligger ikke noe utkast til
regelverk på mitt bord som grunnlag for å ta standpunkt til det.
Fiskeridepartementet er oppmerksom på behovet for å gjennomgå disse
problemstillingene. Det vil naturlig nok ta noe tid.
Når det gjelder spørsmålet om
strukturen i fiskerinæringen, har jeg tidligere varslet at jeg tar sikte på
å legge fram et dokument for Stortinget om disse spørsmålene i løpet av
vårsesjonen.
Jan Petersen (H): Jeg synes at dette var et meget passivt svar, og det
vitner om at den forventning det har vært i næringen til at
Fiskeridepartementet både nå og under den tidligere ledelsen virkelig var
oppmerksom på problemet og var villig til å løse det, den har det helt
åpenbart ikke vært grunnlag for. Her har det vært en passivitet som jeg
synes er meget beklagelig.
Mitt spørsmål er derfor: Når forventer
fiskeriministeren at et nytt regelverk skal kunne være på plass? Det sitter
folk og venter på at dette nye regelverket skal komme på plass. Og hvis han
ikke kan fortelle meg eksakt når dette regelverket kommer på plass, må jeg
konstatere at i det Jaglandske hus er fiskeriministeren på soverommet og
fiskefartøyene i naustet.
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: La meg først gjøre representanten
oppmerksom på at jeg har fungert som fiskeriminister i seks og en halv uke.
Det spørsmål som representanten her
reiser, er et omfattende spørsmål og krever selvfølgelig betydelig
forberedelse og grundig vurdering før man kan gjennomføre endringer. Det
ligger ikke noe slikt forslag på mitt bord. Det innebærer også at dette
skal gjennom en betydelig prosess før man tar standpunkt til om det
eventuelt skal gjennomføres endringer og hvilke endringer som eventuelt er
aktuelle. Jeg finner grunn til å gjøre representanten oppmerksom på, og
ikke minst gjøre næringen oppmerksom på, at inntil et eventuelt nytt
regelverk kommer på plass, er det det nåværende regelverk som ligger til
grunn.
Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.
Arne Haukvik (Sp): Eg har eit
spørsmål til statsråd Birkeland.
Senterpartiet har arbeidd mykje for å
legge til rette for eit levedyktig og mangfaldig fjernsyn på alle plan, og
Senterpartiet var så seint som i fjor med på å la NRK skipe ein ny kanal,
NRK2, som tilleggskanal. Den skulle sikre mangfald i programtilbodet i den
lisensfinansierte allmennkringkastinga og vere eit slagkraftig alternativ
til dei kommersielle kanalane. Nå er me vitne til at det auka
programtilbodet NRK2 skulle representere, nærmast blir rasert etter drift i
bare nokre månader.
Samtidig gjekk eit fleirtal i
Stortinget inn for å skipe om NRK til eit aksjeselskap. Når me nå ser
følgjene, undrar eg på om statsråden synest at det var verdt prisen på 50
mill. kr i auka momsutgifter at NRK skulle operere som aksjeselskap.
Etter oppmoding frå Stortinget slo
lokalfjernsynspionerane seg saman, men kva hjelpte det? Det hjelpte iallfall
ikkje i Oslo, der dei ikkje fekk konsesjon. Den gjekk til ei ny gruppe mest
utan røynsle med lokalfjernsyn. Dei har enno ikkje kome i gang. Var det
økonomiske grunnlaget i orden? Har statsråden tenkt å ordne opp i flokane?
Statsråd Turid Birkeland: Hva gjelder NRK og NRK2, er det slik ifølge
kringkastingsloven, som dette stortinget har vedtatt, at både budsjett- og
programansvar ligger til NRK. Det betyr at problemene omkring budsjettet og
NRK2 ikke er statsrådens, altså generalforsamlingens, ansvar i denne omgang.
Når det gjelder konsesjoner for
lokal-TV og konkret spørsmål om Oslo, har Stortinget selv sagt at det skal
gis én konsesjon pr. område, og derfor er resultatet slik som det
foreligger.
Arne Haukvik (Sp): For å ta lokalfjernsyn fyrst. Det verkar som at dei som
har fått konsesjon, er meir opptekne av kjøp og sal av aksjar enn å lage dei
programma dei hadde planlagt å lage, og som dei har plikt til å lage. Så eg
ber statsråden vurdere om dei har følgt det som var vilkåra for å få
konsesjon, og om eventuelt nye skal sleppe til.
Ein har sett at store internasjonale
idrettstevlingar ikkje blir viste korkje på NRK eller TV2, som er
tilgjengeleg for det store fleirtalet av sjåarane. Europameisterskapen i
handball f.eks blir berre vist på TV3. Ser statsråden nokon fare for
framtida til allmennkringkastinga når program av stor allmenn interesse
berre blir tilgjengeleg for nokre få og ikkje alle sjåarane, og det som
skulle sikre breiare tilbod i NRK, berre blir eit avgrensa tilbod både i
spreiing og programflate?
Statsråd Turid Birkeland: Når det gjelder spørsmålet om
lokalfjernsynskonsesjoner, er det Statens medieforvaltning som har
hovedansvaret for dette.
Når det gjelder NRKs, eller, for å si
det på en annen måte, allmennkringkastingens problemer i forhold til idrett
og idrettsrelatert virksomhet, som er den størst voksende økonomiske
virksomheten i Europa, berører dette sponsorvirksomheten og rettigheter i
forhold til å vise sentrale sportsbegivenheter. Det er vanskelig.
Spørsmålet har vært tatt opp i Stortingets spørretime før, av representanten
Bondevik, og jeg svarte utførlig på det da. Men bare for kort å si noe om
det: Dette er et spørsmål det er vanskelig å gjøre noe med ut fra nasjonal
lovgivning. Derfor vil vi fra Kulturdepartementets side følge opp det
arbeidet som er startet i Europa gjennom Europarådet og EU.
Presidenten: Ingen har bedt om tilleggsspørsmål, og vi går videre til
hovedspørsmålene.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil gjerne få stilla eit spørsmål til
barne- og familieministeren. Det handlar om det same som førre spørsmål til
same statsråd. Eg er einig i at me skal prioritera barnehagar framfor
kontantstøtte, og eg ynskjer å snakka meir om barnehagar og ikkje om
kontantstøtta, sjølv om det er interessant å sjå korleis kontantstøtta
fungerer bl.a i Stavanger.
Eg opplever at ein også i min eigen
kommune snakkar om å leggja ned barnehageplassar. Folk er veldig bekymra og
er redde for å mista dei tilboda dei har hatt. Målet er jo full
barnehagedekning, og det går eg ut frå statsråden vil stadfesta står fast.
Då vert eit rimeleg spørsmål: Kva vil ein gjera for å oppnå full
barnehagedekning innan 2000? Statsråden peikte på nokre tiltak, men er det
andre tiltak ein kan tenkje seg å setje i verk for innan 2000 å nå målet om
at alle som ønskjer det, skal få barnehageplass?
Statsråd Sylvia Kristin Brustad: Jeg har vel ikke så veldig mye å tillegge
utover det jeg svarte tidligere i dag, men det er helt åpenbart at penger er
ett stikkord. Jeg tror det er viktig å se på - og sørge for - på hvilken
måte vi kan få flere kommuner til å gå inn med kommunal støtte til
barnehager der det i dag ikke gis støtte. I så måte har jeg invitert
lederen i KS til et møte i neste uke for å snakke om hva vi i fellesskap kan
gjøre. Det som er helt sikkert, er at staten ikke kan vedta dette alene, og
kommunene kan heller ikke vedta det alene. Vi ser at en del kommuner med
litt andre politiske synspunkter enn Arbeiderpartiet har, prioriterer noe
annerledes, f.eks kontantstøtte framfor barnehager. Så svaret er penger,
det er regelverk, det er samarbeid, og det er å tenke nytt. Det skal vi som
sagt gjøre i en dialog både med kommunene og med dem som driver private
barnehager, for å nevne noe.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil takka for det. Me hadde trudd at det
skulle bli ein god del ledige barnehageplassar no når 6-åringane går inn i
skulen. No ser det ut til, ikkje berre i Stavanger, men også andre stader,
at ein del av desse barnehageplassane i staden blir nedlagde og ikkje kjem
dei mindre barna til gode. Er det noko kortsiktig tiltak utover pengar som
statsråden ser for seg at ein kan gjera for at desse plassane blir haldne
oppe som tilbod til mindre barn?
Statsråd Sylvia Kristin Brustad: Det første konkrete vi har gjort for neste
år, som representanten sikkert er kjent med, er å foreslå et eget
omstillingstilskudd nettopp for å gjøre om barnehageplasser for 6-åringer til
plasser for barn under tre år, og som Stortinget har sluttet seg til. Jeg
håper at mange kommuner vil benytte seg av det, nettopp for å få flere
barnehageplasser for de aller yngste, der vi har de største utfordringene.
Jeg tror at vi framover kanskje er nødt til å målrette noe mer av midlene
til barnehager nettopp mot de minste, i kombinasjon med familiebarnehager og
andre løsninger som foreldrene selv ønsker.
Presidenten: Vi får noen tilleggsspørsmål. Først Erna Solberg.
Erna Solberg: Statsråden har lagt ut
om sine fremtidsplaner. Jeg har bare ett konkret spørsmål knyttet til det
budsjettet som er under behandling nå. Vi er jo i en situasjon hvor det
helt åpenbart kommer til å bli økning i foreldrebetalingen etter det
opplegget som er lagt nå, på grunn av at kostnadsveksten i gjennomsnitt
innenfor barnehagesektoren er 6-8 % på grunn av lønnsoppgjøret og
kvinneprofilen i lønnsoppgjøret. Det setter de private barnehagene i en
spesielt vanskelig situasjon. Det betyr at det kommer til å bli økte
foreldrebetalinger og sannsynligvis også økte maksimale foreldrebetalinger
på toppen av det. Nå er situasjonen sånn at Arbeiderpartiet i Stortinget
sitter med det dårligste opplegget for familieøkonomien og barnehagene
totalt sett, med minst mulighet for å kunne sørge for at foreldrene kan
dekke eventuelt økte foreldrebetalinger. Vil statsråden vurdere å være med
på å øke fradraget for pass og stell av barn, slik at det er større mulighet
for å betale for foreldrene?
Statsråd Sylvia Kristin Brustad: Mitt svar på det er at vi har lagt fram
vårt budsjett, og jeg svarer ikke noe mer konkret på det. Men jeg har lyst
til å kommentere to ting: Når representanten Solberg fra Høyre her sier at
vårt opplegg vil gjøre det verre for bl.a private barnehager, vil jeg spille
ballen tilbake og si at Høyres opplegg for en ny kontantstøttemodell jo
nettopp gikk ut på å ta noe fra driftstilskuddet, noe spesielt de private
barnehagene selv - og jeg har hatt møte med dem - sier hadde gått ut over de
private barnehagene og spesielt for barn under tre år, der vi allerede i dag
er dårligst stilt, og der foreldrebetalinga med Høyres opplegg høyst
sannsynlig ville blitt enda høyere enn det den er i dag.
Dessuten har jeg lyst til å si at
Regjeringa hadde ikke lagt inn en prisjustering av barnetrygden på 270 mill.
kr. Det la flertallet i Stortinget inn att. Det betyr 22 kr i måneden pr.
barn, og jeg spør: Er det god fordelingspolitikk? Hadde en heller lagt inn
det på barnehager, kunne en ha økt driftstilskuddet for barn under tre år
med 20 %. Det hadde vært et bra tiltak, det hadde vært bra
fordelingspolitikk. Jeg mener at å bruke 270 mill. kr på barnetrygden, som
flertallet ønsker, som gir 22 kr i måneden, som sagt, pr. barn, ikke kan
kalles en veldig god fordelingspolitikk, og jeg vil mene at vi kunne ha
brukt de pengene på en mye mer målrettet måte. Men jeg erkjenner at Høyre
og Arbeiderpartiet er noe uenige om målsettinga, og det må vi leve med.
Presidenten: Det blir tilleggsspørsmål fra Solveig Sollie.
Solveig Sollie (KrF): Det er nå nevnt flere ganger at i Stavanger legger
man ned barnehageplasser fordi de skal innføre kontantstøtte som et
prøveprosjekt. Dette er ikke korrekt. Det er satt av friske midler på
budsjettet i Stavanger kommune. Nå er dette sagt mange ganger, og jeg vil
be om at det ikke blir gjentatt, og at en undersøker om det er riktig, for
jeg vil betvile det sterkt. Det er ikke kontantstøtten, men innføring av
6-åringsreformen
som gjør at de ikke har råd til å
gjøre om plasser for store barn til småbarnsplasser.
Jeg vil spørre statsråden: For å få
full barnehagedekning, hva vil hun gjøre med utdanning av førskolelærere?
Stortinget bad for over et år siden om å få en plan for utdanning av
førskolelærere. Den har ikke kommet. Hva vil statsråden gjøre med dette?
Statsråd Sylvia Kristin Brustad: For å ta det siste først: Når det gjelder
plan for utdanning av førskolelærere, har utdanningsministeren og jeg en
dialog på det, og han har sagt, også offentlig, så vidt jeg vet, at den vil
komme våren 1997, og det skal vi holde på.
Når det så gjelder Stavanger, har jeg
pratet mye med folk der, og med mange folk - jeg skal for øvrig dit på besøk
selv i morgen. Etter de informasjoner jeg har, finner jeg ingen grunn til å
betvile de opplysninger jeg har fått om at de vil innføre et forsøk med
kontantstøtteordning til ca 210 utvalgte familier, valgt ved loddtrekning,
noe som også betyr at familier med inntekt opp mot 700.000 kr får dette.
Man fjerner friplassene for familier med inntekt under 100.000 kr. Dette
fører til at over 300 barnehageplasser blir nedlagt. Det er de
informasjoner jeg har fått, og jeg regner med at jeg ved besøket i morgen
også vil få bekreftet det.
Presidenten: Et tilleggsspørsmål til, fra Jorunn Hageler.
Jorunn Hageler (SV): Statsråden sier
at penger er viktig. Ja, men er det bare kommunale penger som er viktig? KS
mener jo at staten har svikta neste år når det gjelder barnehagesektoren.
Statsrådens svar er at det skal nedsettes et utvalg, fordi man skal begynne
å tenke nytt. Jeg mistenker dette utvalget for å ha som hovedmålsetting å
skaffe oss billigere barnehager og trenge flere unger sammen på liten plass,
osv. Er statsråden virkelig fornøyd med opplegget fra statens side for
1997? For inneværende år klarte stortingsflertallet å få til en påplussing
på 135 mill. kr. Det går ikke neste år. Hadde statsråden håpet på at
stortingsflertallet kanskje skulle plusse på for 1997 for å berge
barnehagene?
Statsråd Sylvia Kristin Brustad: Det jeg mener er viktig for neste år, er i
hvert fall det omstillingstilskuddet som er innført, og som flertallet har
sluttet seg til, på 10.000 kr pr. plass man gjør om fra seksåringsplasser
til småbarnsplasser. Det er klart, som jeg også har sagt, at for å nå
målsettinga må vi være villig til å bruke mer penger både fra statens side
og fra kommunenes side. Og det er ikke slik at vi kan stå her og vedta det
hvis vi ikke har kommunene med på laget, og derfor gjentar jeg det jeg sa i
stad, at vi har invitert lederen av KS til å møte, vi satser på en dialog og
en dugnad for å greie å nå målsettinga i fellesskap. Primærmålet for det
utvalget jeg har nedsatt, er ikke i og for seg å gjøre barnehagene
billigere, men jeg tror nok også at vi på en del områder må se på en del av
barnehagevirksomheten med litt nye øyne, se på litt utradisjonelle
løsninger, også i erkjennelsen av at vi nå i hovedsak snakker om
aldersgruppa ett- til femåringer.
Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et
spørsmål til barne- og familieministeren, som er den av statsrådene som er
mest i skuddet i dag.
Det gjelder den nye barneloven og det
nye bidragssystemet, som er utsatt på nytt, og jeg føler at det er en
nonchalanse overfor mange vanlige familiers situasjon i hverdagslivet. Jeg
føler også at veldig mange bidragspliktige får nye spikere i sin likkiste.
Når det gjelder den situasjonen som statsråden er i ved å skulle
sluttbehandle den nye barneloven og være leder av Arbeiderpartiets
kvinnebevegelse, som jo helt klart har gitt uttrykk for sitt
kvinneaktivistiske syn, føler hun ikke at det kan bli problemer med
habilitet og integritet, og kan det ikke være et fornuftig forslag å benytte
seg av en settestatsråd?
Statsråd Sylvia Kristin Brustad: Til det siste spørsmålet, om jeg føler meg
inhabil i denne saken, eller om jeg vil sørge for at det blir en
settestatsråd, er svaret nei. Det mener jeg er å kjøre debatten helt over
på et sidespor, noe saken ikke er tjent med for å se på det jeg mener er
helt nødvendig. Jeg har selvfølgelig mine klare meninger om saken, men
dette er en veldig vanskelig og tung sak, som mange har en mening om.
Derfor tar jeg også avstand fra, når det blir sagt her, at jeg er nonchalant
fordi saken er utsatt. Man skal huske på at jeg har vært statsråd i drøyt
seks uker. Jeg tror alle er tjent med at jeg bruker tid på å sette meg
ordentlig inn i den saken også som statsråd, og at en kommer ut med et
resultat, som ikke alle vil være enig i, det tror jeg ikke, men hvor en i
hvert fall har sørget for at flest mulig har fått mene noe. Når det så
gjelder meg selv, hadde jeg nær sagt, ligger det i navnet at jeg er barne- og
familieminister. Det betyr at jeg er opptatt av unger, at jeg er opptatt av
kvinner, og at jeg er opptatt av menn. Når det gjelder konklusjonene i det
som dreier seg om både samvær og bidrag, skal jeg komme tilbake til det på
en skikkelig måte, og vi skal gjøre det i løpet av våren.
Øystein Hedstrøm (Frp): Statsråden må selvfølgelig ha anledning til å sette
seg inn i sakene på en forsvarlig måte, men det må vel presiseres at det må
ha vært gjort et ganske grundig forarbeid i departementet før hun tiltrådte,
i og med at det er så mange menneskeskjebner som involveres i den nye
barneloven og det nye bidragssystemet. Den tidligere barne- og
familieministeren Grete Berget sa jo rett ut at dagens bidragslov er
konfliktskapende.
Jeg skal ta ett eksempel. En
bidragsberettiget i dagens Norge, etter dagens lov, kan tjene ti ganger så
mye som en bidragspliktig uten at det gir seg utslag i bidragenes størrelse.
Så vi har altså en antikvert lov. Mine siste spørsmål blir: Hvor lenge skal
vi nå vente på den (Hedstrøm)
nye barneloven? Når skal den komme til
Stortinget - uten at det blir nye løftebrudd?
Statsråd Sylvia Kristin Brustad: Jeg kan forsikre representanten Hedstrøm
om at den saken er veldig høyt prioritert. Vi jobber på høygir.
Når det gjelder første delen, som
dreier seg om samvær, som er det som vil komme først, håper jeg at vi får
til det så snart som mulig over nyttår.
Når det gjelder den andre delen, som
dreier seg om bidrag, er det ikke veldig lenge siden at fristen for høring
gikk ut på den. Vi har nå fått inn det, og jeg - sammen med resten av
departementet - er i ferd med å gå igjennom det på en skikkelig måte.
Jeg er enig i at det er gjort et godt
forarbeid i departementet tidligere, men jeg tror alle også skjønner at det
er viktig for den statsråden som tar over, at den også får sett på en
skikkelig måte på de høringsuttalelsene som er kommet inn. Og jeg skal som
sagt love å komme tilbake så fort som overhodet mulig i forhold til den
saken.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Peter Angelsen (Sp): Jeg har et
spørsmål til fiskeriministeren.
Norsk fangst av vågehval har gjennom
flere år vært under sterkt internasjonalt press av såkalte
miljøorganisasjoner, som har påstått at denne hvalarten har vært truet. Den
meget omfattende forskning, hvor bl.a telling av bestanden har inngått, har
bevist at bestanden aldri har vært truet. Og siste års anslag over
størrelsen på bestandene i det nordøstlige Atlanterhavet, som er vårt
fangstområde, er på hele 110.000 - 120.000 individer. Dette anslaget er
akseptert av IWC.
Vågehvalen står imidlertid fortsatt på
CITES' liste over truede dyrearter. Og mitt spørsmål er da: Hva vil
Regjeringen gjøre for å få vågehvalen bort fra denne listen, slik at både
forvaltning og fangst igjen kan komme inn i normale forvaltnings- og
næringsmessige former?
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Nå er det slik at Vitenskapskomiteen i
Den internasjonale hvalfangstkommisjonen har gitt en enstemmig
bestandsvurdering om 112.000 dyr av naturlig bestand. Når Norge nå har
fastsatt sin kvote for neste år, er det på bakgrunn av disse estimatene.
Man befinner seg godt innenfor de økologisk forsvarlige rammene som kan
settes, samtidig som man i samsvar med de vitenskapelige råd gir en åpning
for å overføre kvoter innen en 6-årsperiode.
Når det gjelder den konvensjonen som
representanten Angelsen her nevner, regulerer den handel med truede arter
fra vill flora og fauna. I 1983 ble vågehvalen satt opp på Liste 1, som
omhandler arter der handel er forbudt unntatt i helt særskilte tilfeller.
Norge har senere tatt opp spørsmålet om å få såkalt nedlisting av
vågehvalfangsten. Det skjedde i Florida i 1994, men det ble da ikke
vedtatt.
Norge har varslet at man i forbindelse
med partsmøtet i Harare til sommeren på nytt vil ta opp forslaget om
nedlisting av vågehval. Og det er da med bakgrunn i den nye informasjon som
man har fått om den nye status for vågehvalbestanden, som Den internasjonale
hvalfangstkommisjonen har kommet med. Så det konkrete svar på
representanten Angelsens spørsmål er at Norge i forbindelse med
partskonferansen i Harare i juni på ny vil ta opp forslag om at vågehvalen
skal overføres fra Liste 1 til Liste 2, slik at handel i gitte tilfeller vil
være tillatt.
Peter Angelsen (Sp): Ja, nå er det slik at det resultat som Norge har
oppnådd i IWC, har skjedd på bakgrunn av den sterke innsats som hvalfangere
først og fremst startet mot den usaklige hetsen som såkalte
miljøorganisasjoner startet mot norsk hvalfangst, et arbeid som ble fulgt
opp med full tyngde av regjering og storting, både i IWC og gjennom
forskningsprogrammer. Så det har vist seg at hvis man legger stor nok
tyngde i arbeidet for å nå fram på et saklig grunnlag, går det an å lykkes.
Så min henstilling til fiskeriministeren er at han tar opp denne saken i
Regjeringen slik at Regjeringen med full tyngde nå kan gå inn i et arbeid
mot CITES for å oppnå det mål som fiskeriministeren nå har skissert. Jeg
ser det som meget viktig (presidenten klubber) også å nå den skansen, for å
få full forståelse for en forsvarlig og bærekraftig forvaltning av livet i
havet. (Presidenten klubber igjen.)
Presidenten: Igjen ber presidenten om at man overholder tiden!
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Først vil jeg understreke at det som ligger til grunn for representanten
Angelsens spørsmål, allerede er oppfylt i og med at vi fra norsk side vil
fremme forslag om nedlisting av vågehval i forbindelse med den konferansen
som skal være i Harare til sommeren.
Det andre forhold som det kan være
grunn til å nevne, er at med de nye bestandsvurderingene som er kommet fra
en enstemmig vitenskapskomite i Den internasjonale hvalfangstkommisjon,
mener vi at både grunnlaget og muligheten for å få gjennomslag for disse
synspunktene burde være enda bedre enn det de tidligere var. Og vi vil
selvfølgelig fra norsk side underbygge den argumentasjonen i de drøftelsene
som vil skje fram mot konferansen i Harare.
Presidenten: Vi går over til neste hovedspørsmål - det er fra Hallgrim Berg.
Og hvis tiden tillater det innen den
timen som er avsatt til spontanspørretimen, vil neste spørsmål komme fra
Lars Gunnar Lie.
Hallgrim Berg (H): Det knyter seg
stor spenning til den kulturpolitiske kursen hjå den nye kulturministeren -
og starten har ikkje vore heldig.
I Aftenposten førre laurdag svinga ho
svepa i fleire retningar, men på eit yttarst usakleg grunnlag.
For det fyrste kjefta ho på Trøndelag
Teater og hevda at dette teateret burde, som andre teater, « holdt seg
innenfor budsjettrammene », som ho sa.
For det andre var ho sinna på
fleirtalet i Stortinget, som ville plussa på midlar til drifta ved teateret,
slik at det skal bli mogleg å spele framsyningar der i opningsåret for den
nye teaterbygningen, 1997. Stortingsfleirtalet ser desse problema og vil
gjera noko med dei - ved Trøndelag Teater og med ein del « vitaminpengar » til
ei rekkje andre gode kulturføremål.
Statsråd Birkeland er merkeleg nok,
etter pressa, ikkje glad for ein slik kulturvilje i Stortinget, men raljerer
over at Stortinget oppfører seg som « nyslåtte lotto-millionærer », som det
står.
Skjønner statsråden at desse
fråsegnene har vekt sterke reaksjonar, og angrar ho på sine utfall mot
teateret og mot Stortinget?
Statsråd Turid Birkeland: Hva gjelder uttalelsen om nyslåtte
lottomillionærer, var den faktisk ikke tiltenkt Stortinget. Uttalelsen var,
hvis man leser den nøye, at Regjeringen ikke ønsket å oppføre seg som
nyslåtte lottomillionærer, med henblikk på hva vi vurderer som en fare for
en overoppheting av økonomien - derfor også uttalelsen om at jeg var glad
for - og er glad for - at kulturbudsjettet ikke ble gjenstand for
ytterligere kutt enn det som i dag ligger til saldering i Stortinget.
Så til Trøndelag Teater. Som
representanten Berg helt sikkert har sett, både i Aftenposten, i Nationen og
i Adresseavisen, er uttalelsen som kom på lørdag i Aftenposten, korrigert.
Det var en misforståelse som jeg tar ansvaret for. Det er uriktig av meg å
si noe om at Trøndelag Teater ikke har forholdt seg til rammene. Det jeg
derimot står fast ved, og som ikke burde være en sjokkartet opplevelse, er
det forslaget fra Regjeringen som ligger i Stortinget, hvor vi ikke har
funnet rom for å gå inn for en økning til Trøndelag Teater.
Jeg minner om at Trøndelag Teater er
det regionteateret som ved siden av Oslo Nye Teater har aller størst
bevilgning til driftsbudsjettet, og det er for meg fortsatt mulig å sette
spørsmålstegn ved at 2 - 3 mill. kr skulle utgjøre forskjellen på en
nasjonal suksess og en nasjonal skandale. Trøndelag Teater har et nybygg.
Det medfører selvfølgelig store utfordringer, men også nye muligheter for
Trøndelag Teater. Dette er ingen nyhet for Trøndelag Teater, det er ingen
nyhet for verken kommune eller fylkeskommune, og det har vært samtaler og
kontakt med alle parter også i forkant av budsjettet. Så jeg vil avvente og
se Stortingets behandling av salderingen før jeg ønsker å gå nærmere inn på
dette. Men mitt utgangspunkt er altså å stå fast ved det som er
Regjeringens forslag til salderingsbudsjett, og hvis det provoserer
Stortinget, kan jeg ikke annet enn å ta det til etterretning.
Hallgrim Berg (H): Det er eit faktum at når Trøndelag Teater hadde eit hus
på 2.000 m2 og no skal inn i eit nytt hus på 16.000 m2, må det føra til
monaleg driftsauke. Faktum er at ein del landsdels- og regionteater er
underbudsjetterte i budsjettforslaget frå regjeringa Harlem Brundtland.
Stortingsfleirtalet har villa plussa på f.eks til Trøndelag Teater, men i
salderingsproposisjonen kjem Regjeringa med nytt kutt, ned til same
umogelege nivået som det regjeringa Harlem Brundtland lanserte i første
omgang. Eg vil spørja statsråden: Er dette ansvarleg kulturpolitikk?
Statsråd Turid Birkeland: Ja, hadde jeg ikke ment det, hadde heller ikke
forslaget fra Regjeringen vært som det er. Selvfølgelig mener jeg det!
Jeg vil minne representanten Berg om
at i det øyeblikket man startet behandlingen av nybygg til Trøndelag Teater,
var det teateret selv som uttalte at et større bygg også kunne bety økte
muligheter for teatret på inntektssiden, og - dette ble da sagt i 1986 -
ikke ville bety merutgifter på driftssiden. Nå vet vi alle med erfaringer
fra tidligere nybygg innen teaterlivet at det medfører ofte større problemer.
Men det er ingen ny eller original situasjon Trøndelag Teater står overfor,
i forhold til hva en masse andre teatre i dette landet også har sett.
Presidenten: Presidenten beklager, men tiden er nå omme, og presidenten må
dessverre si nei til de gjenstående spørsmål.
Vi går da over til den vanlige
spørretimen.
Kirsti Kolle Grøndahl overtok her
presidentplassen.