Erna Solberg (H): Jeg vil tillate meg å stille et spørsmål til barne- og familieminister Sylvia Brustad.

Det pågår en debatt i Norge knyttet til spørsmålet om å innføre kontantstøtte. I den debatten holder barne- og familieministeren på en argumentasjonslinje som jeg ønsker at hun skal begrunne noe nærmere. I opptil flere TV-debatter og andre debatter har barne- og familieministeren fremstilt det som om fordelingsvirkningene av barnehager er bedre enn fordelingsvirkningene av kontantstøtte. Senest ble dette gjort på TV i forrige uke i en debatt knyttet til barneoppdragelse. Nå er situasjonen slik at Barne- og familiedepartementet har fått nedsatt en større utredningsgruppe som bl.a har vurdert fordelingsvirkningene av barnehager versus kontantstøtte, nemlig Longva-utvalget. Longva-utvalget skriver helt klart at fordelingsvirkningene av kontantstøtten er langt bedre enn fordelingsvirkningene av barnehager. Det er slik at gir man kontantstøtte, vil flere barn få støtte enn i dag. Jeg vil derfor spørre statsråden: Hvorfor (presidenten klubber) fortsetter statsråden med å fremstille det som om dette er feil når hennes egne utredninger faktisk viser noe annet?

Presidenten: Presidenten vil understreke at spørsmålene må stilles innen det ene minuttet som står til rådighet for spørrerne.

Presidenten vil også be om at de som ønsker tilleggsspørsmål til hovedspørsmålet, gjør dette klart ved håndsopprekking, og at de holder hånden oppe til de er klar over at de er observert fra presidentens plass.

Statsråd Sylvia Kristin Brustad: Jeg vil understreke at jeg aldri har sagt at jeg er imot kontantstøtte som et prinsipp. Vi har da vitterlig kontantstøtte i form av barnetrygd, som er 12 milliarder kr i året, og som vi utbetaler likt til alle familier i dette landet. Til sammenligning bruker vi drøyt 4 milliarder kr til barnehager.

Det jeg imidlertid har sagt, og som jeg står for, er at i den situasjonen vi nå er inne i, med et skrikende behov for barnehageplasser - i hvert fall i den virkeligheten jeg lever i og med de foreldre jeg møter - er det viktigste for Regjeringa å fullføre målsettinga, i den forstand at vi fortsatt har som ambisjon at vi skal greie å gi alle foreldre og barn der det er ønskelig, et tilbud i løpet av drøyt tre år. Det er en krevende oppgave. Men skal vi få til det, kan vi ikke samtidig prioritere å øke kontantstøtten eller innføre nye kontantstøtteordninger, slik som f.eks. Høyre har foreslått, noe som ville ha medført at vi faktisk hadde redusert det barnehagetilbudet vi har i dag, og/eller at det hadde blitt dyrere for de familier som allerede i dag har et tilbud. Det er ikke en utvikling som vi ønsker å gå videre på.

Erna Solberg (H): Mitt spørsmål gjaldt statsrådens påstander om fordelingsvirkningen av henholdsvis barnehager og kontantstøtte. Det er altså slik som jeg har sagt, at Longva-utvalget, som er nedsatt av Barne- og familiedepartementet, har fått gjennomført analyser av Statistisk sentralbyrå, som sier klart at det er en bedre fordelingsvirkning av å gi kontantstøtte til småbarnsforeldre fremfor å gi barnehageplasser. Men når statsråden går rundt i en rekke debatter og påstår det motsatte, er mine konkrete spørsmål til statsråden: Hvorfor gjør hun det? Vet hun ikke hva Longva-utvalget har sagt? Eller er dette bare en måte å forsimple en norsk debatt på - en debatt om hva som er de faktiske virkningene av ulike partiers forslag?

Når det gjelder prioritering, er det et helt annet spørsmål enn spørsmålet om fordelingsvirkning. Det er vesentlig også i debatten om kontantstøtte at man, uansett hvilket politisk ståsted man har, fører en redelig argumentasjon, og jeg synes at statsråden burde svare på hovedspørsmålet, nemlig: Vet ikke statsråden hva fordelingsvirkningen er av henholdsvis barnehager og kontantstøtte?

Statsråd Sylvia Kristin Brustad: Selvfølgelig vet jeg hva Longva-utvalget har gått inn for, og jeg skal selvfølgelig komme tilbake til Stortinget med det på en skikkelig måte. Men jeg må jo også få lov til å si at det er ikke sikkert at jeg er enig i - og det vil Erna Solberg se når jeg kommer tilbake - absolutt alle de forslag som Longva-utvalget har kommet med. Men det vil jeg altså komme tilbake til.

Men jeg har lyst til å svare tilbake med å si at vi ønsker nå å prioritere barnehager framfor kontantstøtte. Vi ønsker ikke å gjøre som Høyre har gjort f.eks i Stavanger, å innføre en kontantstøtteordning som er helt tilfeldig, som fører til at ca 200 utvalgte familier får 2.000 kr i måneden, som igjen fører til at over 300 barnehager blir nedlagt. Vi mener det er en dårlig fordelingspolitikk når en samtidig fjerner de friplassene som er for foreldre med inntekt under 100.000 kr. Det er dårlig fordelingspolitikk etter våre begreper. Vi ønsker altså å fullføre barnehagemålsettingen framfor å innføre en ny kontantstøtteordning. Det mener vi absolutt er en mye bedre fordelingspolitikk.

Presidenten: Vi får tilleggsspørsmål - Eva Lian.

Eva Lian (Sp): Jeg tror nok at Arbeiderpartiet og Senterpartiet er sammen om å ønske full behovsdekning når det gjelder barnehageplasser - og det tror vi er viktig å få til.

Det som bekymrer oss i Senterpartiet, er at barnehagene også trenger kommunal støtte. Og i dagens situasjon ser vi dessverre, som også statsråden var inne på i sitt svar nylig, at kommunene faktisk må legge ned barnehageplasser fordi kommuneøkonomien er så pass anstrengt. Hvilket grep har barne- og familieministeren for å greie å sette kommunene i stand til å gjennomføre full behovsdekning innen 2000, som det har vært snakk om?

Jeg er bekymret, og jeg tror at det er et ønske i alle kommuner om å få til full behovsdekning. Det er store variasjoner i kommunene, og de som må ty til det skritt å legge ned, gjør det på grunn av økonomi. Hva vil barneministeren gjøre i forhold til dette?

Statsråd Sylvia Kristin Brustad: La meg først få si at jeg deler fullt ut representanten Lians bekymring for de tendenser vi nå ser i en del kommuner. Det kan faktisk ligge an til at ca 8.000 - det er usikkert, jeg understreker det - barnehageplasser kan bli nedlagt i år og neste år. Nå er det slik at de fleste kommunestyrer er inne i budsjettforhandlinger, og avventer Stortingets behandling, så dette er usikkert.

Det jeg selvfølgelig ønsker å gjøre, og det vi er nødt til, er å bruke mer penger på barnehager. Det er helt avgjørende. Jeg ønsker at flere kommuner går inn og gir støtte til private barnehager, slik at en i større grad greier å få til en blanding av barn i de ulike barnehager. Jeg ønsker også å åpne for å se på en del flere utradisjonelle løsninger når det gjelder barnehager - det inkluderer også at vi må se på gruppeinndeling, vi må se på det regelverket vi har, o.l. Jeg føler at vi i en rekke kommuner er nødt til å gå igjennom den situasjonen vi nå har når det gjelder foreldrebetaling, for det er ingen tvil om at den utviklingen vi ser, i og for seg både i kommunale og private barnehager, er at foreldrene må ta barna ut. Det ønsker vi ikke.

Presidenten: Neste tilleggsspørsmål - Jan Petersen.

Jan Petersen (H): Statsråden gjorde spørsmålet om kontantstøtte og barnehage nærmest til et enten-eller-spørsmål, hvor det var tydelig at det måtte prioriteres stramt mellom de to mulighetene. Men poenget er jo nettopp at på grunn av den manglende valgfriheten i dag er det en del som må etterspørre barnehage, simpelthen fordi det er den eneste muligheten de har for å få avlastning og hjelp.

Er det da slik at statsråden simpelthen ikke forstår at ved å innføre en kontantstøtteordning og gi foreldrene valgfrihet, vil man også kunne dempe noe av utbyggingspresset når det gjelder barnehager?

Statsråd Sylvia Kristin Brustad: Mitt svar på det er at også jeg er veldig for valgfrihet. Jeg mener faktisk at norske småbarnsforeldre aldri har hatt så stor valgfrihet som de har i dag. Vi vet at kvinner nå i stadig større grad tar utdanning og er i arbeidslivet, og vi trenger dem i arbeidslivet dersom vi skal greie utfordringene innenfor velferdsstaten vår i tida framover, men da er vi også avhengig av å ha et tjenestetilbud som bl.a innbefatter barnehager.

Når vi nå er i en situasjon hvor vi har kommet langt på vei, men ikke er i mål med å gi tilbud til alle barn, mener jeg at det må være prioritet nr. 1. Først når vi har fått full dekning, mener jeg at vi har en reell valgfrihet. Det får vi ikke gjennom det opplegget som jeg dessverre, etter min mening, ser i en del kommuner som Høyre styrer, som nå går inn for å legge ned barnehager og opprette en såkalt kontantstøttemodell. Det fører i hvert fall til at ingen menn vil gå hjemme med barna sine. Det er kvinner som gjør det - og må gjøre det - eller så må man ty til ulike dagmammaordninger, som kan være både « svarte » og « hvite », og som er usikre.

Presidenten: Tiden er omme. Vi setter da strek for denne omgangen og går til neste hovedspørsmål - Anne Enger Lahnstein.

Anne Enger Lahnstein (Sp): Jeg har et spørsmål til kommunalministeren.

Det som har overrasket og forundret meg mest med denne arbeiderpartiregjeringen, er at man legger opp til en politikk for økte forskjeller mellom ulike grupper og mellom ulike deler av landet. De rike blir rikere, det ser alle, og de fattige, kanskje ikke så mange, faller igjennom.

For å kompensere en slik utvikling er fellesskapssektoren, nemlig kommunesektoren, viktig. Det vi ser, er at Arbeiderpartiet prioriterer økt vekst i privat forbruk, man advarer mot en forbruksfest fra manges side, mens kommunalsektoren skal svi. Når det f.eks gjelder nye sykehjemsplasser i Elverum, betyr det at kommunen ikke har råd til å ta dem i bruk, det innebærer at Lærerlaget i dag kan offentliggjøre en undersøkelse som viser at 116 skoler må legges ned - når dette landet flyter av melk og honning, for å si det sånn. (Presidenten klubber). Hvordan kan Arbeiderpartiet forsvare den sultefôring av kommunesektoren som nå skjer?

Presidenten: Presidenten må understreke at man må holde seg innenfor tidsrammen.

Statsråd Kjell Opseth: Representanten Anne Enger Lahnstein har truleg høyrt det svaret eg no gjev, opptil fleire gonger før. Vi erkjenner at kommuneopplegget er stramt. Og det er stramt fordi vi no er oppe i ein situasjon der norsk økonomi held på å koke over. Kokar den over, er det ikkje berre det private forbruket som medverkar til det. Det gjer i aller høgste grad det offentlege forbruket, for i neste runde tyter offentleg forbruk ut igjen i privat forbruk.

Dersom vi vil ha ein politikk som fører til at vi - iallfall så langt det er råd - har kontroll med økonomien, er vi nøydde til å ha eit stramt opplegg i offentleg sektor samtidig som vi skal prøve å avgrense det private forbruket. Det er det opplegget som ligg i salderingsproposisjonen, som er til behandling her i huset i dag.

Så skal eg vedgå at det er ein del kommunar som kjem dårlegare ut enn andre. Eg skulle gjerne sett at vi i dagane som no kjem, kunne prøve å få til ei fordeling kommunane imellom som hadde vore betre enn det opplegget som dei borgarlege her i huset legg opp til, og som dei har fleirtal til å gjennomføre. Det er ei fordeling der dei rike kommunane får meir, og dei fattige kommunane får forholdsvis langt mindre. Det er dei skattesvake kommunane som har problem. Så eg inviterer Senterpartiet og representanten Anne Enger Lahnstein til å medverke til at ein i sluttdagane og -timane finn ein profil (presidenten klubber) på kommuneopplegget som er betre enn det dei borgarlege her i huset no har presentert.

Presidenten: Tidsrammen gjelder også for statsråder!

- Anne Enger Lahnstein til tilleggsspørsmål.

Anne Enger Lahnstein (Sp): Nå belærer statsråden meg om forholdet mellom offentlig sektor og privat sektor. Sannheten er at Arbeiderpartiet prioriterer det private forbruk framfor det offentlige.

Så er han så frimodig at han angriper Senterpartiet når det gjelder ulikheter mellom kommunene, når Senterpartiet går inn for 4,5 milliarder kr mer for nettopp å dekke behovene, sånn at vi kan gi de eldre en skikkelig pleie, sånn at vi kan sikre skolene, sånn at vi kan sikre veier som er rastruet. Vi skal selvfølgelig bidra til å få dette best mulig, men det som jeg må konstatere etter atter en gang å ha hørt denne leksa fra Arbeiderpartiets side, er at vi har en villet utvikling, at Arbeiderpartiet forsvarer nedskjæringer. Og ikke nok med det: På fredag vil flertallet i Stortinget vedta ca 1 milliard kr til Oslofjord-forbindelsen. Man kutter ned på støtten og hjelpen til dem som trenger det, men man har også innenfor offentlig sektor råd til den type prioriteringer!

Statsråd Kjell Opseth: Eg skal avstå frå å « belære » nokon som helst i denne sal, men det må vere tillate å fortelje det eg meiner er rett. Om det kan opplevast som « belæring », lyt eg leve med det også.

Eg er ikkje særleg i tvil om at Senterpartiets opplegg er ei omfordeling av ressursar til fordel for dei skattesterke kommunane, slik at det går ut over dei skattesvake. Oppegård får, med Senterpartiets opplegg, 7 % vekst i sine frie inntekter - Bjarkøy får 1 %. Når vi veit grunnlaget for prosentrekninga, seier det seg sjølv at Oppegård får langt større handlefridom med Senterpartiet sitt opplegg enn med Regjeringa sitt opplegg. Dersom ein skal plusse på kommunesektoren i samband med salderinga, inviterer eg igjen Senterpartiet til å få til ei betre fordeling. Men eg forstår på representanten Anne Enger Lahnstein at Senterpartiet ikkje er interessert i det.

Presidenten: Vi tar ett tilleggsspørsmål - Jon Lilletun.

Jon Lilletun (KrF): Det er interessant no å høyre denne oppfordringa til å vere med og samarbeide om kommuneøkonomien. Det har vore ført forhandlingar - så vidt eg veit, vert dei førte enno - på eit grunnlag der òg Kristeleg Folkeparti har kravd 4,5 milliardar kr meir. Hadde Arbeidarpartiet vore villig til å gå inn i det, veit ikkje eg om at Kristeleg Folkeparti har sagt at vi ikkje er villige til å gå inn for ei omfordeling som gjer at ein tar ivare den delen som statsråden no er opptatt av. Derfor er mitt enkle spørsmål: Er Arbeidarpartiet no villig til å gå inn med dei nødvendige beløpa, dersom opposisjon er villig til å gå inn for den omfordelinga som statsråden her seier hadde vore nødvendig?

Det neste spørsmålet er: Er det altså slik at det er verre for dei norske kommunane å få 4 milliard etter det opplegget som fleirtalet har lagt inn her, enn det ville vere ved Regjeringas opplegg? Det kan høyrast slik ut.

Og så bekymrar det meg at ein minister frå Sogn og Fjordane ikkje i det heile er uroleg for at vi legg ned over 100 grendeskular i landet neste år om vi ikkje får betra kommuneøkonomien. Er det slik at statsråden ikkje er uroleg for det?

Statsråd Kjell Opseth: Det var relativt mange spørsmål. Eg skal iallfall avstå frå å drive forhandlingar om salderingsinnstillinga i denne spontanspørjetimen. Men eg følgjer jo så mykje med at eg veit at skal ein kome fram til ei forhandlingsløysing, blir det meir til kommunane, og då er eg oppteken av at ein får ei fordeling som er til beste for dei skattesvake kommunane.

Bekymra for at skular blir nedlagde? Ja, det er no eingong slik at kommunane sin økonomi ikkje berre er avhengig av inntektene, men også av korleis kommunane bruker inntektene sine, altså utgiftssida. Og det er ikkje noko særleg tvil om at det i det politiske miljøet, også i denne salen, er ein tendens til at det er lett å leggje på nye tiltak, men å fjerne gamle tiltak som ikkje lenger er i bruk og er mindre aktuelle, det er langt verre.

Presidenten: Tiden er omme, og vi går videre til neste tilleggsspørsmål.

Morten Lund (Sp): Regjeringen skal være folkets tjenere, sa statsministeren ved tiltredelsen, og det betyr at de skal gjøre sånn som folket vil. Og fins det noe tvil om hva folket vil når det gjelder kommunesektoren? - De vil ha en verdig eldreomsorg for den generasjonen som bygde opp landet etter krigen. Og folket kjemper for grendeskolene, for musikkskolene og for barnehagene. Men når folket presenterer dette synet for Regjeringen, blir de ikke hørt. De blir ikke forstått, de blir ikke respektert i det hele tatt. Ingenting har nådd fram, ingenting er forandret i Regjeringens syn. Regjeringen framstiller det som om det lekes krise i kommunene. Senterpartiet mener at det er feil. Det er krise!

Når en tjener nekter å være tjener, da kan folket gjøre noe med det ved valg, altså skaffe seg en annen tjener - en annen regjering. Ser statsråden en annen måte for at folket skal få sin vilje igjennom når det gjelder gode nok velferdstjenester, enn å bruke valget neste år?

Statsråd Kjell Opseth: Det er også er ein annan ting folket ikkje vil, og det er at storting og regjering fører ein politikk som gjer at vi igjen får inflasjon, prisauke og renteauke, med påfølgjande arbeidsløyse, altså får oppleve 1980-åra på nytt. Det er det faktisk berre dette huset som kan medverke til at vi unngår, og eg er så pass optimistisk på vegner av det norske folk at dei er meir opptekne av at vi unngår det, enn at vi prøver å innfri alle ønske rundt om i det ganske land. Det viktigaste no burde vere for oss alle å føre ein politikk som gjer at vi slepp å oppleve både 1970-åra og 1980-åra på nytt i 1990-åra.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Reidar Johansen (SV): Jeg vil få stille fiskeriministeren følgende spørsmål:

En konsesjon for å drive trålfiske er et verdipapir for fartøyets eier. Men trålkonsesjonen er også en forpliktelse for fartøyet, og ikke minst et verdipapir for ett eller flere kystsamfunn. Verdien på konsesjonen for det enkelte samfunn avgjøres av hvor sterke betingelser som påligger fartøyet om å levere fangsten til nettopp det lokalsamfunnet hvor fartøyet hører hjemme.

Dette punktet stod meget sentralt i debatten omkring Norway Seafoods og Melbu Fiskeindustri. Det er av NRK dokumentert - og for så vidt bekreftet av departementet - at fem - syv trålere eid av Westfish ikke har overholdt sine leveringsforpliktelser overfor en rekke fiskerisamfunn i Finnmark. Enkelte av fartøyene har ikke levert en eneste fisk på flere år til de respektive fiskerisamfunn. Denne saken vil bli en test på om Regjeringa faktisk ønsker å benytte sin rett til å bruke sanksjonsmulighetene. Vil Regjeringa dra inn konsesjoner der trålere åpenbart ikke har overholdt sine forpliktelser?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: I den angjeldende saken har Fiskeridepartementet til behandling spørsmålet om konsesjoner i forbindelse med eierskiftet i det aktuelle selskap, og vi har også til behandling spørsmålet om oppfølging av leveringsbetingelsene. Det er en nyanse i forhold til representantens spørsmål i den forbindelse at man også må se leveringsbetingelsene i forhold til tilgangen på råstoff fra andre kilder.

Når det gjelder det konkrete spørsmålet representanten stiller, om Fiskeridepartementet vil inndra konsesjoner dersom leveringsbetingelser påviselig ikke følges opp, er svaret på det ja.

Reidar Johansen (SV): Jeg syns det er et prisverdig klart svar fra fiskeriministeren. Jeg forutsetter at departementet når det har gjort sin gjennomgang av trålerkonsesjonene i det angjeldende selskap, både Westfish og eiere av « Berlevågfisk », faktisk vil effektuere det statsråden har gitt et signal om i dag.

Når det gjelder oppfølginga fra fiskeriministeren, at man måtte vurdere alternative leveringsmuligheter, er det jo ingen tvil om at kystflåten, med det regime veldig mange i kystsamfunna ønsker når det gjelder reguleringer, vil kunne dekke det råstoffbehov som industrien har. Og jeg også vil be statsråden gi en klar kommentar til situasjonen rundt Berlevåg-samfunnet, som er oppe i akkurat samme situasjon.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: La meg først understreke at når det gjelder behandling av enkeltsaker, foretar jeg selvfølgelig ikke det fra Stortingets talerstol. Mitt utsagn er generelt, og det innebærer også at Fiskeridepartementet vil følge opp leveringsbetingelsene som gjelder på de ulike fiskefartøy.

Når det gjelder spørsmålet om Berlevåg, har vi siden Regjeringen tiltrådte, hatt tre møter med ordføreren i Berlevåg. Vi har tatt initiativ til nedsettelse av en arbeidsgruppe med representanter fra SND, Finnmark fylkeskommune og Berlevåg kommune. Jeg har nylig for egen del besøkt Berlevåg kommune og både drøftet denne saken med kommunens formannskap og deltatt i folkemøte om saken.

Det er mitt klare mål at vi skal få en rask avklaring med sikte på å få i gang driften igjen i Berlevåg. I denne forbindelse må vi også vurdere oppfølgingen av de leveringsbetingelsene som gjelder for den tråleren som er tilknyttet det selskapet som det gjelder i kommunen. Jeg kan forsikre representanten om at departementet arbeider med å bidra til å finne løsninger sammen med de andre partene som er involvert i dette arbeidet.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

Solveig Sollie (KrF): Jeg har et spørsmål til barne- og familieministeren.

Det er et faktum at det er forskjellig praksis hva gjelder arbeidstid, turnusordninger, for ansatte i helsevesenet og skiftarbeid i næringslivet. Likestillingsombudet uttrykte kl. 22 i går kveld i media at ordningen er kvinnediskriminerende, og det er selvfølgelig fordi det er flest, nesten utelukkende, kvinner i helsevesenet.

Kvinnepolitisk leder i Arbeiderpartiet, Sylvia Brustad, har vært veldig opptatt av denne problemstillingen og sagt at dette må vi ordne opp i. Hva mener likestillingsminister Sylvia Brustad? Vil hun ordne opp i dette? Ser hun at dette er kvinnediskriminerende? Og når vil hun eventuelt gjøre noe - og på hvilken måte?

Statsråd Sylvia Kristin Brustad: Svaret på spørsmålet er at jeg tar det som Likestillingsombudet har sagt, til etterretning. Jeg er enig i at denne saken har et likestillingsperspektiv i seg. Men jeg mener at det også er et diskusjonstema om dette tilhører forhandlinger mellom partene, eller om det er noe som eventuelt bør eller kan tas opp i forbindelse med arbeidsmiljøloven, og i så måte er det kommunalministerens ansvar og ikke mitt.

Solveig Sollie (KrF): Som likestillingsminister regner jeg med at statsråden vil være aktiv når det gjelder dette spørsmålet, få orden på dette og ikke bare skyve det over til å bli et forhandlingstema, slik som det ble nevnt her, men at likestillingsministeren i samråd med kommunalministeren tar et initiativ. Jeg vil gjerne ha et svar på det.

Statsråd Sylvia Kristin Brustad: For det første hadde jeg mens jeg var leder av sosialkomiteen her i huset, møte både med Sykepleierforbundet og Helse- og Sosialforbundet, og jeg har hatt det også etter at jeg ble statsråd. Det er klart at vi i denne saken som i andre saker som berører flere departement, snakker sammen. Det betyr ikke at jeg har forskuttert noen som helst slags konklusjon, men det betyr at jeg har hørt hva de har sagt, og jeg har også hørt hva Likestillingsombudet har sagt. Men jeg står på at når det gjelder arbeidsmiljøloven, er det kommunalministerens ansvar og ikke mitt.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

Jan Petersen (H): Jeg har et spørsmål til fiskeriministeren.

Tiden er nå overmoden for å få et nytt regelverk når det gjelder utskifting av fiskefartøyer. Selv om det selvfølgelig er riktig med en fiskerimessig vurdering, er tiden overmoden for å få et enklere regelverk som tar større hensyn til så vel sikkerhet som arbeidsmiljø, og det er nødvendig med en likestilling mellom norske og utenlandske fartøyeiere.

Det har lenge vært forventet at et slikt nytt regelverk skulle komme på plass, og mitt spørsmål er: Hvordan har det seg at dette regelverket ennå ikke er kommet på plass?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Det ligger ikke noe utkast til regelverk på mitt bord som grunnlag for å ta standpunkt til det. Fiskeridepartementet er oppmerksom på behovet for å gjennomgå disse problemstillingene. Det vil naturlig nok ta noe tid.

Når det gjelder spørsmålet om strukturen i fiskerinæringen, har jeg tidligere varslet at jeg tar sikte på å legge fram et dokument for Stortinget om disse spørsmålene i løpet av vårsesjonen.

Jan Petersen (H): Jeg synes at dette var et meget passivt svar, og det vitner om at den forventning det har vært i næringen til at Fiskeridepartementet både nå og under den tidligere ledelsen virkelig var oppmerksom på problemet og var villig til å løse det, den har det helt åpenbart ikke vært grunnlag for. Her har det vært en passivitet som jeg synes er meget beklagelig.

Mitt spørsmål er derfor: Når forventer fiskeriministeren at et nytt regelverk skal kunne være på plass? Det sitter folk og venter på at dette nye regelverket skal komme på plass. Og hvis han ikke kan fortelle meg eksakt når dette regelverket kommer på plass, må jeg konstatere at i det Jaglandske hus er fiskeriministeren på soverommet og fiskefartøyene i naustet.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: La meg først gjøre representanten oppmerksom på at jeg har fungert som fiskeriminister i seks og en halv uke.

Det spørsmål som representanten her reiser, er et omfattende spørsmål og krever selvfølgelig betydelig forberedelse og grundig vurdering før man kan gjennomføre endringer. Det ligger ikke noe slikt forslag på mitt bord. Det innebærer også at dette skal gjennom en betydelig prosess før man tar standpunkt til om det eventuelt skal gjennomføres endringer og hvilke endringer som eventuelt er aktuelle. Jeg finner grunn til å gjøre representanten oppmerksom på, og ikke minst gjøre næringen oppmerksom på, at inntil et eventuelt nytt regelverk kommer på plass, er det det nåværende regelverk som ligger til grunn.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

Arne Haukvik (Sp): Eg har eit spørsmål til statsråd Birkeland.

Senterpartiet har arbeidd mykje for å legge til rette for eit levedyktig og mangfaldig fjernsyn på alle plan, og Senterpartiet var så seint som i fjor med på å la NRK skipe ein ny kanal, NRK2, som tilleggskanal. Den skulle sikre mangfald i programtilbodet i den lisensfinansierte allmennkringkastinga og vere eit slagkraftig alternativ til dei kommersielle kanalane. Nå er me vitne til at det auka programtilbodet NRK2 skulle representere, nærmast blir rasert etter drift i bare nokre månader.

Samtidig gjekk eit fleirtal i Stortinget inn for å skipe om NRK til eit aksjeselskap. Når me nå ser følgjene, undrar eg på om statsråden synest at det var verdt prisen på 50 mill. kr i auka momsutgifter at NRK skulle operere som aksjeselskap.

Etter oppmoding frå Stortinget slo lokalfjernsynspionerane seg saman, men kva hjelpte det? Det hjelpte iallfall ikkje i Oslo, der dei ikkje fekk konsesjon. Den gjekk til ei ny gruppe mest utan røynsle med lokalfjernsyn. Dei har enno ikkje kome i gang. Var det økonomiske grunnlaget i orden? Har statsråden tenkt å ordne opp i flokane?

Statsråd Turid Birkeland: Hva gjelder NRK og NRK2, er det slik ifølge kringkastingsloven, som dette stortinget har vedtatt, at både budsjett- og programansvar ligger til NRK. Det betyr at problemene omkring budsjettet og NRK2 ikke er statsrådens, altså generalforsamlingens, ansvar i denne omgang.

Når det gjelder konsesjoner for lokal-TV og konkret spørsmål om Oslo, har Stortinget selv sagt at det skal gis én konsesjon pr. område, og derfor er resultatet slik som det foreligger.

Arne Haukvik (Sp): For å ta lokalfjernsyn fyrst. Det verkar som at dei som har fått konsesjon, er meir opptekne av kjøp og sal av aksjar enn å lage dei programma dei hadde planlagt å lage, og som dei har plikt til å lage. Så eg ber statsråden vurdere om dei har følgt det som var vilkåra for å få konsesjon, og om eventuelt nye skal sleppe til.

Ein har sett at store internasjonale idrettstevlingar ikkje blir viste korkje på NRK eller TV2, som er tilgjengeleg for det store fleirtalet av sjåarane. Europameisterskapen i handball f.eks blir berre vist på TV3. Ser statsråden nokon fare for framtida til allmennkringkastinga når program av stor allmenn interesse berre blir tilgjengeleg for nokre få og ikkje alle sjåarane, og det som skulle sikre breiare tilbod i NRK, berre blir eit avgrensa tilbod både i spreiing og programflate?

Statsråd Turid Birkeland: Når det gjelder spørsmålet om lokalfjernsynskonsesjoner, er det Statens medieforvaltning som har hovedansvaret for dette.

Når det gjelder NRKs, eller, for å si det på en annen måte, allmennkringkastingens problemer i forhold til idrett og idrettsrelatert virksomhet, som er den størst voksende økonomiske virksomheten i Europa, berører dette sponsorvirksomheten og rettigheter i forhold til å vise sentrale sportsbegivenheter. Det er vanskelig. Spørsmålet har vært tatt opp i Stortingets spørretime før, av representanten Bondevik, og jeg svarte utførlig på det da. Men bare for kort å si noe om det: Dette er et spørsmål det er vanskelig å gjøre noe med ut fra nasjonal lovgivning. Derfor vil vi fra Kulturdepartementets side følge opp det arbeidet som er startet i Europa gjennom Europarådet og EU.

Presidenten: Ingen har bedt om tilleggsspørsmål, og vi går videre til hovedspørsmålene.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil gjerne få stilla eit spørsmål til barne- og familieministeren. Det handlar om det same som førre spørsmål til same statsråd. Eg er einig i at me skal prioritera barnehagar framfor kontantstøtte, og eg ynskjer å snakka meir om barnehagar og ikkje om kontantstøtta, sjølv om det er interessant å sjå korleis kontantstøtta fungerer bl.a i Stavanger.

Eg opplever at ein også i min eigen kommune snakkar om å leggja ned barnehageplassar. Folk er veldig bekymra og er redde for å mista dei tilboda dei har hatt. Målet er jo full barnehagedekning, og det går eg ut frå statsråden vil stadfesta står fast. Då vert eit rimeleg spørsmål: Kva vil ein gjera for å oppnå full barnehagedekning innan 2000? Statsråden peikte på nokre tiltak, men er det andre tiltak ein kan tenkje seg å setje i verk for innan 2000 å nå målet om at alle som ønskjer det, skal få barnehageplass?

Statsråd Sylvia Kristin Brustad: Jeg har vel ikke så veldig mye å tillegge utover det jeg svarte tidligere i dag, men det er helt åpenbart at penger er ett stikkord. Jeg tror det er viktig å se på - og sørge for - på hvilken måte vi kan få flere kommuner til å gå inn med kommunal støtte til barnehager der det i dag ikke gis støtte. I så måte har jeg invitert lederen i KS til et møte i neste uke for å snakke om hva vi i fellesskap kan gjøre. Det som er helt sikkert, er at staten ikke kan vedta dette alene, og kommunene kan heller ikke vedta det alene. Vi ser at en del kommuner med litt andre politiske synspunkter enn Arbeiderpartiet har, prioriterer noe annerledes, f.eks kontantstøtte framfor barnehager. Så svaret er penger, det er regelverk, det er samarbeid, og det er å tenke nytt. Det skal vi som sagt gjøre i en dialog både med kommunene og med dem som driver private barnehager, for å nevne noe.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil takka for det. Me hadde trudd at det skulle bli ein god del ledige barnehageplassar no når 6-åringane går inn i skulen. No ser det ut til, ikkje berre i Stavanger, men også andre stader, at ein del av desse barnehageplassane i staden blir nedlagde og ikkje kjem dei mindre barna til gode. Er det noko kortsiktig tiltak utover pengar som statsråden ser for seg at ein kan gjera for at desse plassane blir haldne oppe som tilbod til mindre barn?

Statsråd Sylvia Kristin Brustad: Det første konkrete vi har gjort for neste år, som representanten sikkert er kjent med, er å foreslå et eget omstillingstilskudd nettopp for å gjøre om barnehageplasser for 6-åringer til plasser for barn under tre år, og som Stortinget har sluttet seg til. Jeg håper at mange kommuner vil benytte seg av det, nettopp for å få flere barnehageplasser for de aller yngste, der vi har de største utfordringene. Jeg tror at vi framover kanskje er nødt til å målrette noe mer av midlene til barnehager nettopp mot de minste, i kombinasjon med familiebarnehager og andre løsninger som foreldrene selv ønsker.

Presidenten: Vi får noen tilleggsspørsmål. Først Erna Solberg.

Erna Solberg: Statsråden har lagt ut om sine fremtidsplaner. Jeg har bare ett konkret spørsmål knyttet til det budsjettet som er under behandling nå. Vi er jo i en situasjon hvor det helt åpenbart kommer til å bli økning i foreldrebetalingen etter det opplegget som er lagt nå, på grunn av at kostnadsveksten i gjennomsnitt innenfor barnehagesektoren er 6-8 % på grunn av lønnsoppgjøret og kvinneprofilen i lønnsoppgjøret. Det setter de private barnehagene i en spesielt vanskelig situasjon. Det betyr at det kommer til å bli økte foreldrebetalinger og sannsynligvis også økte maksimale foreldrebetalinger på toppen av det. Nå er situasjonen sånn at Arbeiderpartiet i Stortinget sitter med det dårligste opplegget for familieøkonomien og barnehagene totalt sett, med minst mulighet for å kunne sørge for at foreldrene kan dekke eventuelt økte foreldrebetalinger. Vil statsråden vurdere å være med på å øke fradraget for pass og stell av barn, slik at det er større mulighet for å betale for foreldrene?

Statsråd Sylvia Kristin Brustad: Mitt svar på det er at vi har lagt fram vårt budsjett, og jeg svarer ikke noe mer konkret på det. Men jeg har lyst til å kommentere to ting: Når representanten Solberg fra Høyre her sier at vårt opplegg vil gjøre det verre for bl.a private barnehager, vil jeg spille ballen tilbake og si at Høyres opplegg for en ny kontantstøttemodell jo nettopp gikk ut på å ta noe fra driftstilskuddet, noe spesielt de private barnehagene selv - og jeg har hatt møte med dem - sier hadde gått ut over de private barnehagene og spesielt for barn under tre år, der vi allerede i dag er dårligst stilt, og der foreldrebetalinga med Høyres opplegg høyst sannsynlig ville blitt enda høyere enn det den er i dag.

Dessuten har jeg lyst til å si at Regjeringa hadde ikke lagt inn en prisjustering av barnetrygden på 270 mill. kr. Det la flertallet i Stortinget inn att. Det betyr 22 kr i måneden pr. barn, og jeg spør: Er det god fordelingspolitikk? Hadde en heller lagt inn det på barnehager, kunne en ha økt driftstilskuddet for barn under tre år med 20 %. Det hadde vært et bra tiltak, det hadde vært bra fordelingspolitikk. Jeg mener at å bruke 270 mill. kr på barnetrygden, som flertallet ønsker, som gir 22 kr i måneden, som sagt, pr. barn, ikke kan kalles en veldig god fordelingspolitikk, og jeg vil mene at vi kunne ha brukt de pengene på en mye mer målrettet måte. Men jeg erkjenner at Høyre og Arbeiderpartiet er noe uenige om målsettinga, og det må vi leve med.

Presidenten: Det blir tilleggsspørsmål fra Solveig Sollie.

Solveig Sollie (KrF): Det er nå nevnt flere ganger at i Stavanger legger man ned barnehageplasser fordi de skal innføre kontantstøtte som et prøveprosjekt. Dette er ikke korrekt. Det er satt av friske midler på budsjettet i Stavanger kommune. Nå er dette sagt mange ganger, og jeg vil be om at det ikke blir gjentatt, og at en undersøker om det er riktig, for jeg vil betvile det sterkt. Det er ikke kontantstøtten, men innføring av 6-åringsreformen

som gjør at de ikke har råd til å gjøre om plasser for store barn til småbarnsplasser.

Jeg vil spørre statsråden: For å få full barnehagedekning, hva vil hun gjøre med utdanning av førskolelærere? Stortinget bad for over et år siden om å få en plan for utdanning av førskolelærere. Den har ikke kommet. Hva vil statsråden gjøre med dette?

Statsråd Sylvia Kristin Brustad: For å ta det siste først: Når det gjelder plan for utdanning av førskolelærere, har utdanningsministeren og jeg en dialog på det, og han har sagt, også offentlig, så vidt jeg vet, at den vil komme våren 1997, og det skal vi holde på.

Når det så gjelder Stavanger, har jeg pratet mye med folk der, og med mange folk - jeg skal for øvrig dit på besøk selv i morgen. Etter de informasjoner jeg har, finner jeg ingen grunn til å betvile de opplysninger jeg har fått om at de vil innføre et forsøk med kontantstøtteordning til ca 210 utvalgte familier, valgt ved loddtrekning, noe som også betyr at familier med inntekt opp mot 700.000 kr får dette. Man fjerner friplassene for familier med inntekt under 100.000 kr. Dette fører til at over 300 barnehageplasser blir nedlagt. Det er de informasjoner jeg har fått, og jeg regner med at jeg ved besøket i morgen også vil få bekreftet det.

Presidenten: Et tilleggsspørsmål til, fra Jorunn Hageler.

Jorunn Hageler (SV): Statsråden sier at penger er viktig. Ja, men er det bare kommunale penger som er viktig? KS mener jo at staten har svikta neste år når det gjelder barnehagesektoren. Statsrådens svar er at det skal nedsettes et utvalg, fordi man skal begynne å tenke nytt. Jeg mistenker dette utvalget for å ha som hovedmålsetting å skaffe oss billigere barnehager og trenge flere unger sammen på liten plass, osv. Er statsråden virkelig fornøyd med opplegget fra statens side for 1997? For inneværende år klarte stortingsflertallet å få til en påplussing på 135 mill. kr. Det går ikke neste år. Hadde statsråden håpet på at stortingsflertallet kanskje skulle plusse på for 1997 for å berge barnehagene?

Statsråd Sylvia Kristin Brustad: Det jeg mener er viktig for neste år, er i hvert fall det omstillingstilskuddet som er innført, og som flertallet har sluttet seg til, på 10.000 kr pr. plass man gjør om fra seksåringsplasser til småbarnsplasser. Det er klart, som jeg også har sagt, at for å nå målsettinga må vi være villig til å bruke mer penger både fra statens side og fra kommunenes side. Og det er ikke slik at vi kan stå her og vedta det hvis vi ikke har kommunene med på laget, og derfor gjentar jeg det jeg sa i stad, at vi har invitert lederen av KS til å møte, vi satser på en dialog og en dugnad for å greie å nå målsettinga i fellesskap. Primærmålet for det utvalget jeg har nedsatt, er ikke i og for seg å gjøre barnehagene billigere, men jeg tror nok også at vi på en del områder må se på en del av barnehagevirksomheten med litt nye øyne, se på litt utradisjonelle løsninger, også i erkjennelsen av at vi nå i hovedsak snakker om aldersgruppa ett- til femåringer.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til barne- og familieministeren, som er den av statsrådene som er mest i skuddet i dag.

Det gjelder den nye barneloven og det nye bidragssystemet, som er utsatt på nytt, og jeg føler at det er en nonchalanse overfor mange vanlige familiers situasjon i hverdagslivet. Jeg føler også at veldig mange bidragspliktige får nye spikere i sin likkiste. Når det gjelder den situasjonen som statsråden er i ved å skulle sluttbehandle den nye barneloven og være leder av Arbeiderpartiets kvinnebevegelse, som jo helt klart har gitt uttrykk for sitt kvinneaktivistiske syn, føler hun ikke at det kan bli problemer med habilitet og integritet, og kan det ikke være et fornuftig forslag å benytte seg av en settestatsråd?

Statsråd Sylvia Kristin Brustad: Til det siste spørsmålet, om jeg føler meg inhabil i denne saken, eller om jeg vil sørge for at det blir en settestatsråd, er svaret nei. Det mener jeg er å kjøre debatten helt over på et sidespor, noe saken ikke er tjent med for å se på det jeg mener er helt nødvendig. Jeg har selvfølgelig mine klare meninger om saken, men dette er en veldig vanskelig og tung sak, som mange har en mening om. Derfor tar jeg også avstand fra, når det blir sagt her, at jeg er nonchalant fordi saken er utsatt. Man skal huske på at jeg har vært statsråd i drøyt seks uker. Jeg tror alle er tjent med at jeg bruker tid på å sette meg ordentlig inn i den saken også som statsråd, og at en kommer ut med et resultat, som ikke alle vil være enig i, det tror jeg ikke, men hvor en i hvert fall har sørget for at flest mulig har fått mene noe. Når det så gjelder meg selv, hadde jeg nær sagt, ligger det i navnet at jeg er barne- og familieminister. Det betyr at jeg er opptatt av unger, at jeg er opptatt av kvinner, og at jeg er opptatt av menn. Når det gjelder konklusjonene i det som dreier seg om både samvær og bidrag, skal jeg komme tilbake til det på en skikkelig måte, og vi skal gjøre det i løpet av våren.

Øystein Hedstrøm (Frp): Statsråden må selvfølgelig ha anledning til å sette seg inn i sakene på en forsvarlig måte, men det må vel presiseres at det må ha vært gjort et ganske grundig forarbeid i departementet før hun tiltrådte, i og med at det er så mange menneskeskjebner som involveres i den nye barneloven og det nye bidragssystemet. Den tidligere barne- og familieministeren Grete Berget sa jo rett ut at dagens bidragslov er konfliktskapende.

Jeg skal ta ett eksempel. En bidragsberettiget i dagens Norge, etter dagens lov, kan tjene ti ganger så mye som en bidragspliktig uten at det gir seg utslag i bidragenes størrelse. Så vi har altså en antikvert lov. Mine siste spørsmål blir: Hvor lenge skal vi nå vente på den (Hedstrøm)

nye barneloven? Når skal den komme til Stortinget - uten at det blir nye løftebrudd?

Statsråd Sylvia Kristin Brustad: Jeg kan forsikre representanten Hedstrøm om at den saken er veldig høyt prioritert. Vi jobber på høygir.

Når det gjelder første delen, som dreier seg om samvær, som er det som vil komme først, håper jeg at vi får til det så snart som mulig over nyttår.

Når det gjelder den andre delen, som dreier seg om bidrag, er det ikke veldig lenge siden at fristen for høring gikk ut på den. Vi har nå fått inn det, og jeg - sammen med resten av departementet - er i ferd med å gå igjennom det på en skikkelig måte.

Jeg er enig i at det er gjort et godt forarbeid i departementet tidligere, men jeg tror alle også skjønner at det er viktig for den statsråden som tar over, at den også får sett på en skikkelig måte på de høringsuttalelsene som er kommet inn. Og jeg skal som sagt love å komme tilbake så fort som overhodet mulig i forhold til den saken.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Peter Angelsen (Sp): Jeg har et spørsmål til fiskeriministeren.

Norsk fangst av vågehval har gjennom flere år vært under sterkt internasjonalt press av såkalte miljøorganisasjoner, som har påstått at denne hvalarten har vært truet. Den meget omfattende forskning, hvor bl.a telling av bestanden har inngått, har bevist at bestanden aldri har vært truet. Og siste års anslag over størrelsen på bestandene i det nordøstlige Atlanterhavet, som er vårt fangstområde, er på hele 110.000 - 120.000 individer. Dette anslaget er akseptert av IWC.

Vågehvalen står imidlertid fortsatt på CITES' liste over truede dyrearter. Og mitt spørsmål er da: Hva vil Regjeringen gjøre for å få vågehvalen bort fra denne listen, slik at både forvaltning og fangst igjen kan komme inn i normale forvaltnings- og næringsmessige former?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Nå er det slik at Vitenskapskomiteen i Den internasjonale hvalfangstkommisjonen har gitt en enstemmig bestandsvurdering om 112.000 dyr av naturlig bestand. Når Norge nå har fastsatt sin kvote for neste år, er det på bakgrunn av disse estimatene. Man befinner seg godt innenfor de økologisk forsvarlige rammene som kan settes, samtidig som man i samsvar med de vitenskapelige råd gir en åpning for å overføre kvoter innen en 6-årsperiode.

Når det gjelder den konvensjonen som representanten Angelsen her nevner, regulerer den handel med truede arter fra vill flora og fauna. I 1983 ble vågehvalen satt opp på Liste 1, som omhandler arter der handel er forbudt unntatt i helt særskilte tilfeller. Norge har senere tatt opp spørsmålet om å få såkalt nedlisting av vågehvalfangsten. Det skjedde i Florida i 1994, men det ble da ikke vedtatt.

Norge har varslet at man i forbindelse med partsmøtet i Harare til sommeren på nytt vil ta opp forslaget om nedlisting av vågehval. Og det er da med bakgrunn i den nye informasjon som man har fått om den nye status for vågehvalbestanden, som Den internasjonale hvalfangstkommisjonen har kommet med. Så det konkrete svar på representanten Angelsens spørsmål er at Norge i forbindelse med partskonferansen i Harare i juni på ny vil ta opp forslag om at vågehvalen skal overføres fra Liste 1 til Liste 2, slik at handel i gitte tilfeller vil være tillatt.

Peter Angelsen (Sp): Ja, nå er det slik at det resultat som Norge har oppnådd i IWC, har skjedd på bakgrunn av den sterke innsats som hvalfangere først og fremst startet mot den usaklige hetsen som såkalte miljøorganisasjoner startet mot norsk hvalfangst, et arbeid som ble fulgt opp med full tyngde av regjering og storting, både i IWC og gjennom forskningsprogrammer. Så det har vist seg at hvis man legger stor nok tyngde i arbeidet for å nå fram på et saklig grunnlag, går det an å lykkes. Så min henstilling til fiskeriministeren er at han tar opp denne saken i Regjeringen slik at Regjeringen med full tyngde nå kan gå inn i et arbeid mot CITES for å oppnå det mål som fiskeriministeren nå har skissert. Jeg ser det som meget viktig (presidenten klubber) også å nå den skansen, for å få full forståelse for en forsvarlig og bærekraftig forvaltning av livet i havet. (Presidenten klubber igjen.)

Presidenten: Igjen ber presidenten om at man overholder tiden!

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Først vil jeg understreke at det som ligger til grunn for representanten Angelsens spørsmål, allerede er oppfylt i og med at vi fra norsk side vil fremme forslag om nedlisting av vågehval i forbindelse med den konferansen som skal være i Harare til sommeren.

Det andre forhold som det kan være grunn til å nevne, er at med de nye bestandsvurderingene som er kommet fra en enstemmig vitenskapskomite i Den internasjonale hvalfangstkommisjon, mener vi at både grunnlaget og muligheten for å få gjennomslag for disse synspunktene burde være enda bedre enn det de tidligere var. Og vi vil selvfølgelig fra norsk side underbygge den argumentasjonen i de drøftelsene som vil skje fram mot konferansen i Harare.

Presidenten: Vi går over til neste hovedspørsmål - det er fra Hallgrim Berg.

Og hvis tiden tillater det innen den timen som er avsatt til spontanspørretimen, vil neste spørsmål komme fra Lars Gunnar Lie.

Hallgrim Berg (H): Det knyter seg stor spenning til den kulturpolitiske kursen hjå den nye kulturministeren - og starten har ikkje vore heldig.

I Aftenposten førre laurdag svinga ho svepa i fleire retningar, men på eit yttarst usakleg grunnlag.

For det fyrste kjefta ho på Trøndelag Teater og hevda at dette teateret burde, som andre teater, « holdt seg innenfor budsjettrammene », som ho sa.

For det andre var ho sinna på fleirtalet i Stortinget, som ville plussa på midlar til drifta ved teateret, slik at det skal bli mogleg å spele framsyningar der i opningsåret for den nye teaterbygningen, 1997. Stortingsfleirtalet ser desse problema og vil gjera noko med dei - ved Trøndelag Teater og med ein del « vitaminpengar » til ei rekkje andre gode kulturføremål.

Statsråd Birkeland er merkeleg nok, etter pressa, ikkje glad for ein slik kulturvilje i Stortinget, men raljerer over at Stortinget oppfører seg som « nyslåtte lotto-millionærer », som det står.

Skjønner statsråden at desse fråsegnene har vekt sterke reaksjonar, og angrar ho på sine utfall mot teateret og mot Stortinget?

Statsråd Turid Birkeland: Hva gjelder uttalelsen om nyslåtte lottomillionærer, var den faktisk ikke tiltenkt Stortinget. Uttalelsen var, hvis man leser den nøye, at Regjeringen ikke ønsket å oppføre seg som nyslåtte lottomillionærer, med henblikk på hva vi vurderer som en fare for en overoppheting av økonomien - derfor også uttalelsen om at jeg var glad for - og er glad for - at kulturbudsjettet ikke ble gjenstand for ytterligere kutt enn det som i dag ligger til saldering i Stortinget.

Så til Trøndelag Teater. Som representanten Berg helt sikkert har sett, både i Aftenposten, i Nationen og i Adresseavisen, er uttalelsen som kom på lørdag i Aftenposten, korrigert. Det var en misforståelse som jeg tar ansvaret for. Det er uriktig av meg å si noe om at Trøndelag Teater ikke har forholdt seg til rammene. Det jeg derimot står fast ved, og som ikke burde være en sjokkartet opplevelse, er det forslaget fra Regjeringen som ligger i Stortinget, hvor vi ikke har funnet rom for å gå inn for en økning til Trøndelag Teater.

Jeg minner om at Trøndelag Teater er det regionteateret som ved siden av Oslo Nye Teater har aller størst bevilgning til driftsbudsjettet, og det er for meg fortsatt mulig å sette spørsmålstegn ved at 2 - 3 mill. kr skulle utgjøre forskjellen på en nasjonal suksess og en nasjonal skandale. Trøndelag Teater har et nybygg. Det medfører selvfølgelig store utfordringer, men også nye muligheter for Trøndelag Teater. Dette er ingen nyhet for Trøndelag Teater, det er ingen nyhet for verken kommune eller fylkeskommune, og det har vært samtaler og kontakt med alle parter også i forkant av budsjettet. Så jeg vil avvente og se Stortingets behandling av salderingen før jeg ønsker å gå nærmere inn på dette. Men mitt utgangspunkt er altså å stå fast ved det som er Regjeringens forslag til salderingsbudsjett, og hvis det provoserer Stortinget, kan jeg ikke annet enn å ta det til etterretning.

Hallgrim Berg (H): Det er eit faktum at når Trøndelag Teater hadde eit hus på 2.000 m2 og no skal inn i eit nytt hus på 16.000 m2, må det føra til monaleg driftsauke. Faktum er at ein del landsdels- og regionteater er underbudsjetterte i budsjettforslaget frå regjeringa Harlem Brundtland. Stortingsfleirtalet har villa plussa på f.eks til Trøndelag Teater, men i salderingsproposisjonen kjem Regjeringa med nytt kutt, ned til same umogelege nivået som det regjeringa Harlem Brundtland lanserte i første omgang. Eg vil spørja statsråden: Er dette ansvarleg kulturpolitikk?

Statsråd Turid Birkeland: Ja, hadde jeg ikke ment det, hadde heller ikke forslaget fra Regjeringen vært som det er. Selvfølgelig mener jeg det!

Jeg vil minne representanten Berg om at i det øyeblikket man startet behandlingen av nybygg til Trøndelag Teater, var det teateret selv som uttalte at et større bygg også kunne bety økte muligheter for teatret på inntektssiden, og - dette ble da sagt i 1986 - ikke ville bety merutgifter på driftssiden. Nå vet vi alle med erfaringer fra tidligere nybygg innen teaterlivet at det medfører ofte større problemer. Men det er ingen ny eller original situasjon Trøndelag Teater står overfor, i forhold til hva en masse andre teatre i dette landet også har sett.

Presidenten: Presidenten beklager, men tiden er nå omme, og presidenten må dessverre si nei til de gjenstående spørsmål.

Vi går da over til den vanlige spørretimen.

Kirsti Kolle Grøndahl overtok her presidentplassen.