Stortinget - Møte onsdag den 11. desember 1996

Dato: 11.12.1996

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 11

Lisbeth Holand (SV): « I dokumentet « Den Europeiske Union i dag og i morgen », som er det irske formannskaps forslag til traktatendringer under IGC, står det følgende om Schengen-samarbeidet: Et viktig spørsmål som behøver ytterligere vurdering av konferansen, er om Schengen-avtalen skal inkorporeres i Traktaten om Den Europeiske Union. Det har blitt foreslått at dette kan gjøres ved innfasing av avtalen med muligheter for å avstå fra å tilslutte seg.

Hva er Norges holdning til en slik utvikling? »

- Sitatet fra dokumentet er en uautorisert oversettelse, da jeg ikke fikk lov til å presentere det på engelsk.

Statsråd Anne Holt: Schengen-landene har som langsiktig mål at de bestemmelser og løsninger en har kommet fram til, skal tas i bruk innenfor EU. Dette har vært ønsket siden 1984, da forhandlingene om en samarbeidsavtale for å fjerne personkontrollen ved de indre grenser begynte.

Spørsmålet drøftes også i forbindelse med EUs regjeringskonferanse - IGC. Man regner med at det framtidige forholdet mellom det mellomstatlige Schengen-samarbeidet og EU-samarbeidet vil bli drøftet mer inngående mot slutten av regjeringskonferansen. Resultatet av dette er foreløpig uvisst, og det er derfor vanskelig å gi uttrykk for noen bestemt holdning til disse spørsmålene nå.

Lisbeth Holand (SV): Det var interessant. Det var et kort svar, men der statsråden presiserte at oppfatningen i EU-landene er at Schengen skal fungere som en motor for EU-integrasjon, slik at det som gjøres der, etter hvert skal inkorporeres i EU. Vi vet altså at kommisjonen går inn for det, vi vet at EU-parlamentet går inn for det, vi vet at de aller fleste regjeringene går inn for det, og det betyr at samarbeidet skal inkorporeres i EU, der Norge ikke ønsker å være medlem, selv om den norske regjering og den norske justisminister ønsker det.

Spørsmålet mitt blir da: Hvorfor skal Norge delta i det samarbeidet som er en motor for integrasjon i EU, og der det er et uttrykt formål at hele samarbeidet etter hvert skal overtas av EU, noe som da vil skape en helt ny situasjon for Norge? Og hvordan bør den takles?

Statsråd Anne Holt: Jeg oppfattet representanten Holands spørsmål dit hen at hun spurte hvorfor Norge skal være med i Schengen-samarbeidet. Det har det vært argumentert ganske grundig for fra denne talerstol fra min forgjenger tidligere, og jeg vil bare oppsummere at vi skal være med i Schengen-samarbeidet fordi det er en meget god avtale, som dels sikrer fortsatt passfrihet mellom de nordiske landene, og dels gir politiet i de nordiske landene muligheter til å følge opp det strengt nødvendige internasjonale samarbeidet sett i forhold til den truende internasjonale kriminaliteten som vi står overfor.

Jeg skal også for øvrig si at den fortsatte gradvise utvikling av det som representanten Holand var inne på i sitt spørsmål, ikke ventes å skape særlige problemer for Norge og Island.

Lisbeth Holand (SV): Jeg konstaterer at jeg ikke fikk noe svar på spørsmålet mitt.

Statsråden bekrefter at Schengen-samarbeidet etter hvert skal integreres i EU - der bare EU-medlemmer kan være med. Hva mener statsråden vil være Norges situasjon da? Vil vi kunne bevare passfriheten i forhold til de andre nordiske land når Schengen-samarbeidet blir overtatt av EU? Og hvorfor skal vi i det hele tatt delta når vi må ut av samarbeidet, enten etter regjeringskonferansen nå, eller på et litt senere tidspunkt?

Statsråd Anne Holt: Vi ønsker å delta i Schengen-samarbeidet fordi det ivaretar meget viktige momenter for den norske regjering og den norske stat. Når det i avtalen er inntatt regler om en eventuell uttredelse av avtalen, er det selvfølgelig med sikte på at vi fortsatt skal bevare den suverenitet vi har. Men vi ønsker ikke på forhånd å fraskrive oss muligheten til å delta i et samarbeid som vil gi så gode effekter for norsk politi og for den enkelte norske borger som Schengen-avtalen legger opp til. Men samtidig har vi altså tatt de forbehold som gjør det mulig for oss å beholdeden demokratiske kontrollen over vårt eget demokratiske system.