Stortinget - Møte onsdag den 11. desember 1996

Dato: 11.12.1996

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 7

Marit Arnstad (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til landbruksministeren:

Landbrukstilsynet skriver i et nyhetsbrev at « importkontroll på planter og planteprodukter fra EU forsvinner i den form vi har i dag ». I forbindelse med behandlingen av EØS-avtalen slo imidlertid flertallet i Stortinget fast at forutsetningen for et samarbeid med EU på det plantesanitære området var at grensekontrollen opprettholdes.

Går Regjeringen nå inn for det motsatte av det som var en forutsetning for EØS-forhandlingene, og som Stortinget nedfelte som et krav?

Statsråd Dag Terje Andersen: I det nyhetsbrev fra Landbrukstilsynet som representanten Arnstad viser til, er det klart understreket at informasjonen som gis, gjelder en mulig situasjon der Norge tilpasser seg EUs regelverk. Det brukes formuleringer som « det antas at i løpet av 1996 starter Norge forhandlinger med EU » og « Som følge av en eventuell avtale ... ». Disse forbehold gjelder også klart i forhold til de siterte formuleringene om importkontrollen. Hensikten med nyhetsbrevet er altså å informere næringen på et tidlig tidspunkt om hvilke nye rammebetingelser en kan komme til å stå overfor dersom plantehelseområdet på et senere tidspunkt tas inn i EØS-avtalen.

De forutsetningene om opprettholdelse av grensekontrollen som ble gjort både fra Regjeringens og Stortingets side i 1992, må ses i forhold til forutsetningene den gangen. EUs regelverk på plantehelse ble ikke tatt inn i EØS-avtalen fordi det var foreldet og under revisjon da forhandlingene pågikk. Partene utarbeidet derfor en felleserklæring der det ble nedfelt en intensjon om å ta dette opp når nytt regelverk var utarbeidet. I samsvar med denne felleserklæringen og etter ny vurdering i departementet er det nå, som nevnt, startet opp forberedelser til forhandlinger. Dette er Stortinget orientert omi St.prp.nr.1 for budsjetterminen 1997.

Det ligger i sakens natur at en eventuell avvikling av grensekontrollen må vurderes opp mot det samlede forhandlingsresultatet. Det vil selvfølgelig bli lagt fram for Stortinget på vanlig måte.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt hadde her teke over presidentplassen.

Marit Arnstad (Sp): Jeg takker statsråden for svaret. Med en stor porsjon velvilje er det kanskje mulig å tolke svaret dit hen at Norge fortsatt vil opprettholde kravet om grensekontroll. De forutsetningene som Stortinget la til grunn når det gjaldt grensekontrollens betydning for plantesanitære forhold, er ikke forandret - så vidt jeg kan se - fra 1992 og fram til i dag.

Bransjen har vært veldig opptatt av spørsmålet om grensekontroll og ser det som meget viktig. Det har vært forholdsvis stor usikkerhet omkring hva som nå skjer. Derfor vil jeg utfordre statsråden til å gå litt nærmere inn på hva som har skjedd med EUs regelverk, på hvilken måte det er revidert og eventuelt forbedret, og dersom forhandlingene fører til endringer, i hvor stor grad det kan medføre at vi må endre våre virkemidler.

Statsråd Dag Terje Andersen: Som jeg sa i mitt første svar, var EUs regelverk under revisjon den gangen vi diskuterte EØS-avtalen. I EU har en nå istedenfor grensekontroll startet et kontrollsystem som baserer seg på kontroll på produksjonsstedet. Det skal følge med et plantepass som kan dokumentere at varene har vært gjenstand for slik kontroll før de kan sendes fritt innenfor EU. Det er også i EU-systemet etablert vernesoner for å beskytte områder innenfor EU med høy plantesanitær status. I forhold til tredjeland er det opprettholdt et tradisjonelt system med grensekontroll og krav om sunnhetssertifikat.

Representanten Arnstad sier at mitt svar - hvis hun tolker det positivt - kan tolkes som at grensekontrollen, slik den er omtalt, skal opprettholdes. Mitt utgangspunkt når vi forhandler om en slik avtale, er at vi skal forhandle om ordninger som tilfredsstiller hensynet til plantehelse. En eventuell slik avtale forelegges selvfølgelig Stortinget til behandling.

Marit Arnstad (Sp): Jeg har lyst til å minne om at kontroll på produksjonsstedet av mange på ingen måte blir oppfattet som en fullgod erstatning for grensekontrollen. Når det gjelder dokumentasjonskrav, var det i Stortingets innstilling satt opp som en forutsetning i tillegg til opprettholdelse av grensekontroll.

Dette er et viktig spørsmål for den bransjen det angår, og vi har en interpellasjon senere i dag som går på å gjøre EØS-avtalen mer kjent for dem som bruker den. I dette spørsmålet føler nok bransjen at det har vært vanskelig å få ut informasjon om det som skjer. Sjøl om statsråden sier at nyhetsbrevet er ment som en form for informasjon, har det hersket stor usikkerhet i bransjen og vært vanskelig å få ut informasjon.

Jeg vil derfor spørre statsråden litt om hvilken informasjon en vil gi bransjen framover omkring dette spørsmålet og , hvilken kontakt en vil ta. Jeg kunne også tenke meg å høre litt om hvor mange direktiv det her vil være snakk om fra EUs side.

Statsråd Dag Terje Andersen: Bransjen vil bli holdt løpende orientert om de forhandlingene som foregår. Det var også dette nyhetsbrevet et forsøk på, men som en ser, kan jo den type tidlig informasjon kanskje brukes til å så noe usikkerhet om hensikten med og eventuelle resultater av forhandlingene. Det er altså altfor tidlig å si noe om hva resultatet blir, og derfor vil ikke jeg foregripe behandlingen.

Når det er spørsmål om hvor mange direktiver det vil gjelde, altså antallet, kan ikke jeg svare på det, og da lar jeg heller være å svare enn å ta en sjanse.

Så vil jeg få lov til å understreke én ting: Vi diskuterer nemlig dette med utgangspunkt i at det er utenlandske varer som importeres til Norge - det importeres varer i dag, og det kommer sikkert til å skje i framtida. Men la oss heller ikke glemme at vi i Norge har eksport av veldig mange varer som har utgangspunkt i planter, og til og med skogprodukter, som er Norges tredje største eksportnæring. Det er en næring som kommer inn under dette regelverket, og jeg vil i hvert fall gå inn for at vi skal ha et regelverk som gjør at vi ikke kan møtes av tekniske handelshindringer for en av de viktigste bygdenæringene i Norge.