Rolf Terje Klungland (A):
Jeg vil
tillate meg å stille følgende spørsmål til finansministeren:
Den sterke kronekursen fører til at
eksportindustrien taper millionbeløp hver uke.
Hva kan finansministeren gjøre for å
hindre en eventuell konkursbølge innenfor denne industrien?
Statsråd Jens Stoltenberg:
I forskrift
for kronens kursordning av 6. mai 1994 heter det bl.a.:
Norges
Banks løpende utøvelse av pengepolitikken skal rettes inn mot stabilitet i kronens
verdi målt mot europeiske valutaer, med utgangspunkt i kursleiet siden kronen
begynte å flyte den 10. desember 1992. Ved vesentlige endringer i kursen skal
virkemidlene innrettes med sikte på at valutakursen etter hvert bringes tilbake
til utgangsleiet.
Siden begynnelsen av november har
kronekursen mot ecu styrket seg med om lag 4 %. Norske pengemarkedsrenter
har falt betydelig og ligger nå om lag ¾ prosentpoeng under ecu-rentene og
¼ prosentpoeng over tilsvarende tyske renter.
For å begrense styrkingen av kronen
har Norges Bank siden november satt ned sine renter tre ganger og
intervenert for betydelige beløp i valutamarkedet. I forbindelse med den
siste rentenedsettelsen, 10. januar, erklærte Norges Bank at banken i en
periode ikke vil intervenere i vesentlig grad. Dette må ses på bakgrunn av
det sterke appresieringspresset i markedet, og vurderingen var at
virkemiddelet ikke hadde særlig effekt slik situasjonen var.
Retningslinjene for pengepolitikken ligger imidlertid fast.
I retningslinjene tas det hensyn til
at det kan oppstå situasjoner der man med begrenset virkemiddelbruk ikke
klarer å holde kronekursen innenfor det foreskrevne kursleiet. I slike
situasjoner skal imidlertid Norges Banks virkemidler innrettes med sikte på
at valutakursen etter hvert bringes tilbake til utgangsleiet.
Pengepolitikken innrettes dermed mot stabilitet i kronens verdi målt mot
europeiske valutaer.
Rolf Terje Klungland (A):
Jeg vil
takke statsråden for svaret - jeg er svært glad for det svaret jeg fikk.
Fagbevegelsen har samarbeidet inntektspolitisk gjennom ti år nå, noe som har
ført til at vi har økt konkurranseevnen for konkurranseutsatt industri.
Imidlertid vil det være et problem å argumentere for fortsatt samarbeid hvis
vi lar spekulantene dra av sted med hele gevinsten.
Sånn jeg forstår finansministeren, vil
nedsettelse av renter og kjøp av utenlandsk valuta fortsatt være virkemidler
for å holde en stabil kronekurs. Vil statsråden bekrefte dette?
Statsråd Jens Stoltenberg:
Det heter i
valutaforskriften, eller i forskriften for kronens kursordning, at
virkemidlene skal innrettes slik at kronekursen etter hvert bringes tilbake
til utgangsleiet. Og de virkemidlene Norges Bank har, er nettopp renter og
intervensjoner. Det er de virkemidlene som Norges Bank skal bruke for å
oppfylle valutaforskriften. Samtidig er det Norges Bank som har det
operative ansvaret, dvs. ansvaret for å gjennomføre og dosere virkemidlene.
Det er en del av den arbeidsdelingen vi har mellom Regjeringen, staten og
Norges Bank når det gjelder gjennomføringen av penge- og valutapolitikken.
La meg også nevne at det er ikke bare
Norge som har opplevd denne type press mot sin valuta i løpet av de siste
månedene. En lang rekke land i Europa har opplevd en ganske sterk styrking
av sine valutaer, spesielt tyske mark, og det har til dels vært sterkere
appresieringspress i andre land enn i Norge.
Rolf Terje Klungland (A):
Dagens
situasjon er at alle land i Europa har forskjellig valuta. Vi vet at EU nå
arbeider for en felles valuta. Hva vil Norges situasjon bli når dette er
innført i EU? Vil det være nok med de virkemidlene vi har i dag, eller vil
Norge da være spesielt interessant i forhold til spekulasjon? I så tilfelle,
hva er Regjeringens strategi for å møte et sånt press?
Statsråd Jens Stoltenberg:
Representanten Klungland har helt rett i at etablering av en felles
europeisk valuta kan ha betydning for norsk penge- og valutapolitikk.
Regjeringen har imidlertid ikke bestemt seg for hvordan den vil håndtere en
slik situasjon med en felles europeisk valuta. Det er bl.a. avhengig av
hvilke land og hvor mange land som kommer til å delta. Vi har heller ikke
bestemt oss for om det vil være en målsetting for Norge å knytte seg til
euroen på en eller annen måte, og langt mindre hvordan vi i tilfelle skulle
gjøre det.
Det jeg har sagt, og som også er
Regjeringens holdning, er at vi skal komme med en drøfting av dette
spørsmålet til Stortinget. Det vil være grunnlag for en runde i Stortinget.
Dette vil gi oss et bedre beslutningsgrunnlag for å utforme norsk penge- og
valutapolitikk i lys av at det nå ser ut til at det blir etablert en felles
europeisk valuta.