Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til finansministeren:

Innehaveren av firmaet Rygge Isolering opplever at kommunekassereren driver inkasso ved hjelp av kundene til firmaet. Han opplever at spesifiserte skatteforhold utleveres til kundene med krav om at skyldige beløp til det offentlige trekkes fra i firmaets fakturaer uten å bli varslet av kommunekassereren på forhånd.

Mener statsråden dette er en akseptabel fremgangsmåte?

Statsråd Jens Stoltenberg: Jeg forstår spørsmålet fra representanten Hedstrøm slik at han ikke forventer at jeg kommenterer de konkrete forholdene i saken om det firmaet han nevner. Jeg vil imidlertid knytte noen generelle bemerkninger til det tema som tas opp, nemlig tvangsfullbyrdelse av forfalte skattekrav gjennom dekning i skattyterens utestående fordringer hos kunder. Slik tvangsfullbyrdelse kalles påleggstrekk. Dette innebærer at kunden ikke skal gjøre opp hele sin kundegjeld ved betaling direkte til firmaet, men i stedet skal betale en større eller mindre del til skatteoppkreveren som nedbetaling på firmaets skatterestanse der.

Dersom et firma ikke frivillig dekker sine skatterestanser, påhviler det den kommunale skatteoppkreveren å drive inn kravene etter gjeldende lover og instrukser fra sentrale myndigheter. Skatteoppkreveren kan med hjemmel i skattebetalingsloven og tilhørende forskrifter bl.a. pålegge trekk i firmaets krav mot sine kunder.

Ved utøvelsen av denne myndigheten må skatteoppkreveren iaktta de samme regler i tvangsfullbyrdelsesloven og dekningsloven som de ordinære namsmenn. Skattyter skal normalt gis varsel om at tvangsfullbyrdelse vil bli iverksatt dersom kravene ikke dekkes frivillig. Det skal også påses at skattyteren har tilstrekkelig igjen til livsopphold etter at påleggstrekket er gjennomført.

Dekningsloven og skattebetalingsloven gir altså anledning til å nedlegge påleggstrekk i et firmas krav på sine kunder. Den trekkpliktige, altså kunden i dette tilfellet, skal underrettes ved fastsatt skjema, hvor bl.a. hjemmelen for påleggstrekket framgår, og hvor det angis nøyaktig hvilke krav det skal trekkes for. Reglene følger både av tvangsfullbyrdelsesloven som gjelder generelt, og av særskilt forskrift om påleggstrekk fastsatt med hjemmel i skattebetalingsloven, som gjelder spesielt for innfordring av skatte- og avgiftskrav. Det er ingen særlig forskjell her mellomden framgangsmåten skatteoppkreveren benytter ved inndrivelse av skattekrav, og den framgangsmåten de ordinære namsmenn følger ved inndrivelse av andre krav ved trekk.

Dersom skattyteren ønsker å klage over de avgjørelser som treffes av skatteoppkreveren i forbindelse med påleggstrekket, skal klage rettes til namsretten etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven. Klagen skal imidlertid framsettes for skatteoppkreveren, som gir uttalelse i anledning klagen.

Både de kommunale skatteoppkreverne og skattefogdene anvender påleggstrekk i kundefordringer når de får opplysninger om slike krav. Trekk i kundefordringer er likevel mest vanlig i tilfeller hvor et firma har faste oppdrag for en eller flere kunder.

Ved slike påleggstrekk er det ikke til å unngå at den trekkpliktige, altså her kunden, blir kjent med firmaets skatterestanse. Ubehaget ved dette må en imidlertid leve med, fordi firmaets betalingsmislighold nødvendigvis vil måtte medføre ubehageligheter av en eller annen art. Annen tvangsinnfordring, f.eks. tvangsauksjon, vil stort sett være atskillig mer ubehagelig enn påleggstrekk i utestående fordringer.

Det foreligger ingen planer i Finansdepartementet om å foreslå endringer i dette regelverket.