Kristin Halvorsen (SV):
Jeg vil gjerne
stille finansministeren følgende spørsmål:
Grådighets- og jappekulturen er på
full fart tilbake. Meglerbransjen har demonstrert at verken lovverk eller
interne regler er tilstrekkelig til å hindre en grådighetskultur i fri flyt.
Denne virksomheten legger grunnlaget for en samfunnsutvikling bygd på store
forskjeller og lav etisk standard.
Hva vil finansministeren gjøre for å
stoppe utviklingen i retning av en råere kapitalisme der grådighets- og
jappekulturen er sentrale elementer?
Statsråd Jens Stoltenberg:
Norge er et
samfunn preget av små forskjeller i inntekter og levekår sammenlignet med de
fleste andre land. Dette er en kvalitet ved vårt samfunn som vi ønsker å ta
vare på. Rettferdighet og god fordeling må understøttes av et formelt
regelverk, men det handler også om holdninger og den enkeltes ansvar for å
sørge for at man ikke setter seg utover etiske standarder og krav til
rettferdig fordeling. Solidaritetsalternativet bygger nettopp på
ansvarlighet og omtanke for helheten. Denne strategien har gitt gode
resultater. Solidaritetsalternativet skal derfor føres videre, noe som vil
være et viktig element i det langtidsprogrammet som snart skal legges fram,
og som nettopp handler om å bidra til mer rettferdig fordeling. For å
lykkes i dette er det avgjørende at ingen ut fra kortsiktige, snevre
egeninteresser undergraver denne sosiale kontrakten som vi har i Norge,
gjennom uforsvarlig uttak av fortjeneste. Jeg deler derfor Kristin
Halvorsens bekymring for tendenser til « grådighetskultur » som er avdekket i
deler av næringslivet.
Det har de siste ukene vært mye
oppmerksomhet i pressen rundt forhold knyttet til en konkret emisjon i et
bestemt selskap. I denne saken har det vært reist spørsmål om irregulære
forhold både i verdipapirforetak og hos meglere ansatt i slike foretak og
hos ansatte i bl.a. forvaltningsselskap for verdipapirfond og
forsikringsselskap. Disse forholdene blir nå undersøkt av Kredittilsynet.
Det gjenstår derfor å se hva konklusjonene av disse undersøkelsene blir.
Kredittilsynets konklusjon vil vise i hvilken grad det er grunnlag for
forvaltningsmessige pålegg eller eventuell videre oppfølging fra
påtalemyndighetens side.
Generelt vil jeg understreke at det er
viktig å unngå at informasjon eller markedsmakt blir misbrukt. Slikt
misbruk kan undergrave verdipapirmarkedet og føre til urimelig og vilkårlig
fordeling av inntekter og gevinster. Både i utformingen og forvaltningen av
regelverket vil det således være viktig å legge til rette for en sikker,
ordnet og effektiv handel med verdipapirer. Stortinget har nylig behandlet
første del av det såkalte Verdipapirhandellovutvalgets innstilling. Jeg vil
med det første fremme lovforslag i henhold til annen og siste delinnstilling
fra lovutvalget. Av viktige spørsmål som vil bli behandlet i det
lovforslaget jeg snart legger fram, kan jeg nevne innsidehandel,
emisjonsspørsmål og spørsmål knyttet til markedsmanipulasjon. Forholdene i
verdipapirmarkedet er ikke bare avhengig av myndighetenes rolle iforbindelse
med regelutvikling og håndhevelse av regelverket. Ledere og ansatte i de
institusjonene det gjelder, har også et selvsagt ansvar for å sørge for å
etterleve regelverket og for øvrig opptre ut fra nødvendige yrkesmessige og
etiske standarder. Dersom misbruk avdekkes, er det viktig at institusjonene
selv tar nødvendig initiativ til å rydde opp og sørge for at slikt misbruk
unngås i fremtiden. Som ledd i dette er det også viktig at det er et
samspill mellom institusjonene og tilsynsmyndighetene, og at lovverket er
godt nok og effektivt nok til at vi sikrer at den type tendens vi har sett i
det siste, unngås for fremtiden.
Kristin Halvorsen (SV):
Jeg takker for
finansministerens svar, og er helt enig i det som er hans utgangspunkt,
nemlig at relativt små forskjeller mellom folk er en veldig viktig og
vesentlig kvalitet ved det norske samfunnet. Men vi må jo være klar over at
det er en kvalitet som ikke har kommet av seg selv, det er en kvalitet som
er et resultat av en politisk kamp. Og vi er på en måte midt oppe i den nå
også.
Den konkrete saken som
finansministeren kommenterer, er et direkte resultat av en endring som
Arbeiderpartiet fikk stortingsflertallet med seg på for kort tid siden. Det
er gått ett år, og man ser at det er ikke muligå legge vekt på etiske
standarder innenfor næringslivet for å hindre den grådighet og jappekultur
som er på vei. Så tasset jeg ut på trappen på morgenen i dag og oppdager at
hr. Petersen i Høyre er i ferd med å ta innersvingen på Arbeiderpartiet når
det gjelder å bruke lovverket for å hindre den typen kultur.
Jeg kunne godt tenke meg å spørre
finansministeren om han ikke føler seg beklemt hvis det skal være sånn at SV
må gå til Høyre for å få et lovverk på området som gjør at vi kan få stoppet
dette.
Statsråd Jens Stoltenberg:
Markedskreftene er helt uegnet til å sikre rettferdig og jevn fordeling av
inntekter og goder, derfor må de reguleres og kontrolleres for å bidra til
jevn fordeling. I tillegg må de reguleres og kontrolleres for å unngå at
markedskreftene undergraver markedet. Det er en kjent sak at det er veldig
sterke krefter i markedet som handler om nettopp å forsøke å manipulere
markedet for å sikre seg selv store gevinster, og også det krever offentlig
regulering for å unngås.
Det er feil at det er de lovendringene
som trådte i kraft 1. januar, som gjør at vi har opplevd det vi nå har sett
i enkelte kredittforetak og verdipapirforetak. Det er helt feil, de tingene
vi har sett, kunne like gjerne ha skjedd med det gamle lovverket. Vi kommer
med nytt lovforslag på fredag; det lovforslaget kommer til å innebære
vesentlige skjerpinger på viktige områder som gjør at de tingene vi nå har
sett, ville vi hatt bedre hånd om, og en rekke av de tingene som i hvert
fall ifølge mediene har skjedd, ville vært forbudt.
Kristin Halvorsen (SV):
Det er ikke
mulig for meg å gå inn i en debatt med finansministeren om et lovforslag som
jeg ennå ikke har sett, den diskusjonen får vi ta på fredag når det kommer.
Men finansministeren kan jo ikke bortforklare at det som skjedde da vi
behandlet første del av verdipapirloven i fjor omtrent på denne tiden, var
den mest omfattende liberalisering som har skjedd på nettopp dette politiske
området på veldig mange år, og det var fordi Arbeiderpartiet hadde lagt seg
på en sånn tilbakelent « la oss følge med »-politikk, der de sa at dette som
gikk på mulig egenhandel m.m., var en del av en naturlig utvikling.
Så håper jeg bare at finansministeren
legger på bordet en helt annen vilje til styring og en helt annen
« muskelmasse » i det forslaget vi får på bordet på fredag, for her nytter det
ikke med gode ord og pene pekefingre og etiske standarder.
Statsråd Jens Stoltenberg:
Jeg er helt
enig i at det er vanskelig å diskutere et lovforslag som ikke er lagt fram.
Det får vente til fredag, for først skal vi ha dette i statsråd, så legger
vi det fram, og da kan vi diskutere det. Men det er altså fortsatt ikke
riktig å påstå at det er de lovendringene som kom 1. januar, som er årsaken
til det vi nå har sett. Egenhandel var tillatt også med det gamle
lovverket. Og det vi også har sett med disse eksemplene, er at det egentlig
ikke er egenhandel, men atferden til de ansatte og måten de har formidlet
informasjon på - ifølge mediene, og som eventuelt blir bekreftet gjennom
Kredittilsynets undersøkelser - som er det klanderverdige. Og det betyr -
litt avhengig av hva man mener med egenhandel og hvor omfattende slike
begrensninger skal være - at det ikke er åpenbart at bare et forbud mot
egenhandel for ansatte hadde vært tilstrekkelig. Tvert imot er det også
snakk om venner, bekjente, slektninger, og at det er formidling av
informasjon og eventuell misbruk av informasjon som er problemet, og da er
det kanskje vel så viktig å regulere det.