Øystein Djupedal (SV):
Jeg vil gjerne
stille nærings- og handelsministeren følgende spørsmål:
Styret i Arcus AS besluttet i
styremøte 9. april 1997 å legge ned tapperivirksomheten i Trondheim innen
utgangen av 1998 og sentralisere all tapperivirksomhet i Oslo. Det er stor
usikkerhet om dette er økonomisk og praktisk lønnsomt, og om det vil være
mulig å skaffe nye arbeidsplasser til de ansatte i selskapet.
Hvilke initiativ vil statsråden ta for
å sikre at anlegget og arbeidsplassene blir videreført?
Statsråd Grete Knudsen:
Arcus-konsernet ble opprettet i forbindelse med delingen av A/S
Vinmonopolet. Selskapet har vært operativt siden januar 1996 og består av
Arcus Produkter AS og Arcus Distribusjon AS, som begge eies av
holdingselskapet Arcus AS.
I St.prp.nr.11 (1995-1996)
understreket Sosial- og helsedepartementet, som da var ansvarlig
departement, at det var viktig at det allerede ved etableringen av de
konkurranseutsatte virksomheter legges vekt på at selskapene drives
forretningsmessig. Det ble fremhevet at krav til konkurransedyktighet og
lønnsomhet i de nye selskapene tilsier at det må legges vekt på
rasjonalisering og effektivitet.
Innst.S.nr.89
(1995-1996) sluttet seg til disse synspunktene.
I henhold til aksjelovens § 8-20 er
det selskapets bedriftsforsamling som etter forslag fra styret tar
avgjørelse i saker som gjelder « rasjonalisering eller omlegging av driften
som vil medføre større endring eller omdisponering av arbeidsstyrken ».
Dette er en slik sak, og
bedriftsforsamlingen vil behandle den i møte 23. april 1997.
Styret i Arcus besluttet på møte 9.
april 1997 å sentralisere all sin tapperivirksomhet til Hasle i Oslo, med
den negative konsekvens dette vil måtte få for Trondheim. Styret har
uttrykt stor forståelse for viktigheten av å skape nye muligheter som
erstatning for tapperivirksomheten i Trondheim og har i den forbindelse
bevilget 10 mill. kr til « Prosjekt nye muligheter ». Alle muligheter for
alternativ virksomhet i Trondheim skal forsøkes.
Jeg håper derfor at
bedriftsforsamlingen vil føre videre gode tradisjoner i bedriften som bygger
på et nært samarbeid mellom ledelse og ansatte når det gjelder
fremtidsplanene. Det har tidligere vist seg vellykket for denne bedriften.
I en slik sammenheng vil jeg også vise til at de resultatkrav Stortinget
stilte til virksomheten i Arcus-konsernet, i høy grad synes å bli oppnådd.
Øystein Djupedal (SV):
Jeg takker
statsråden for svaret, som ikke var spesielt overraskende. Det statsråden
ikke tar stilling til, er at hun er generalforsamling i et heleid statlig
aksjeselskap og som sådan også har muligheten til å legge føringer for hva
selskapet skal gjøre. Det er vanskelig å se at det finnes argumenter,
verken økonomisk eller praktisk, for en sentralisering, noe de ansatte har
vist i en meget utførlig rapport for styret. Statsråden sier i sitt svar:
« Alle muligheter for alternativ virksomhet i Trondheim skal forsøkes. » Jeg vil
derfor tillate meg å spørre statsråden: Betyr det at statsråden - hvis det
ikke gjennom « Prosjekt nye muligheter » viser seg mulig å få alternativ
virksomhet ved tapperiet i Trondheim - vil gå inn og si at prosjektet skal
få forlenget levetid, for å sikre at de noen og 40 arbeidsplassene det her
er snakk om, kan videreføres? Styret har altså satt en galgenfrist til
utgangen av 1998. Det kan synes som kort tid, for det er tross alt bare 1
1/2 år, og som statsråden vet, tar det tid å etablere nye arbeidsplasser.
Vil hun gi forlenget frist hvis det ikke er mulig?
Statsråd Grete Knudsen:
Jeg synes at
jeg gav et meget konstruktivt svar, så jeg opplever at representanten
kanskje hadde bestemt seg på forhånd for hva han skulle si. Det synes jeg
er trist i en meget alvorlig situasjon, der man trenger alle de gode
kreftene. Men Stortinget har faktisk bestemt at det skal være visse
prosedyrer. Det er etablert styre, og det er også etablert en
bedriftsforsamling som til syvende og sist er den som skal avgjøre dette i
sitt møte. Men jeg forventer at de styrende organer følger opp det
konstruktive samarbeidet som har vært mellom de ansatte og ledelsen i denne
bedriften både før og etter omorganiseringen, som faktisk har klart å
gjennomføre denne omleggingen på en meget konstruktiv måte.