Laila Kaland (A): Eg vil stille følgjande spørsmål til helseministeren:

Ei rekkje land kan ved forsking og undersøkingar påvise helseskadar på kvinner og born ved implantasjon av silikonprotesar. Årleg får ca 2.000 kvinner i Noreg operert inn silikon i kroppen.

Kva meiner statsråden om denne utviklinga, og er det ikkje på tide at Noreg forbyr desse operasjonane?

Statsråd Gudmund Hernes: Det er to hovedgrunner til at kvinner får operert inn proteser av silikon i sine bryst: Silikonproteser brukes når bryster skal gjenskapes etter at bryst er fjernet på grunn av kreft eller annen sykdom, og av kosmetiske grunner, f.eks. der kvinnene synes at brystene er for små.

Det er velkjent at protesene kan gi lokale komplikasjoner. Mulige generelle bivirkninger av silikonimplantater har vært diskutert internasjonalt i en årrekke, og det blir årlig publisert flere hundre artikler i medisinske tidsskrifter. En nylig publisert artikkel i det svært anerkjente internasjonale tidsskriftet The Lancet tyder på at det kan være en sammenheng mellom påviste blodforandringer - antistoffer - og sykdomsfenomener hos en gruppe av de opererte kvinnene. Det konkluderes imidlertid med at ytre undersøkelser er nødvendig for eventuelt å kunne knytte blodprøvefunnene nærmere sammen med mulige sykdomstegn.

Så langt kan vi derfor konkludere med at det ikke er entydig dokumentasjon for de påståtte generelle bivirkninger. Spørsmålet er også blitt gjenstand for omfattende utredninger, bl.a. i England, og norske helsemyndigheter har inntatt det samme standpunkt som de øvrige europeiske land. Statens helsetilsyn har fulgt feltet nøye, og Helsetilsynet har anbefalt en restriktiv bruk av implantatene og at kvinnene bør gis utførlig informasjon om at slike operasjoner, på lik linje med annen medisinsk behandling, kan være forbundet med bivirkninger eller komplikasjoner. Helsetilsynet har heller ikke funnet entydig dokumentasjon på at barn som ammes av mødre med silikonimplantater, tar skade av dette. Norske helsemyndigheter har derfor ikke funnet tilstrekkelig grunn til å fraråde amming.

De implantater vi bruker i Norge, er godkjent i EØS-området. Helsetilsynet følger utviklingen på feltet nøye og har nå innkalt landets medisinske ekspertise innen flere fagområder for en fullstendig oppdatering av de internasjonale funn og anbefalinger.

Jeg vil be Helsetilsynet anmode landets leger om å bruke skriftlig informert samtykke ved denne type behandling. I det pågående arbeidet med ny pasientrettighetslov vil for øvrig bestemmelsen om informert samtykke bli nærmere vurdert. Jeg vil også foreslå en lovbestemmelse som gir hjemmel for å nedlegge reklameforbud mot denne type kirurgi.

Laila Kaland (A): Eg er klår over at det er to ulike grupper vi snakkar om her. Dei som treng protesar etter ein canceroperasjon, synest eg har rett til å få vurdert ein protese. Det eg reagerer spesielt på, er dei oppslaga som har vore i det seinare, der det frå ny amerikansk forsking blir påstått at ved implantasjon av silikon i brysta vil spesielt kvinner som ammar, få overført antistoff, som igjen kan bli overførte til barna. No seier helseministeren at dei skal gå ut med betre opplysning og større satsing på forsking. Men eg må seie at det kvinneidealet som blir framstilt, som er veldig - eg veit ikkje om eg kan seie det, president - puppefiksert, synest eg er noko underleg. Og viss det er det som er det viktigaste, framfor å ta omsyn til helsa, dåsynest eg det er noko som er galt. Det er i silikon ca 37 giftstoff som industrien er veldig forsiktig med å bruke, og då synest eg det er rart at ein kan føre det inn i kroppen.

Statsråd Gudmund Hernes: Når det gjelder silikon generelt, brukes det i flere medisinske sammenhenger. Det brukes f.eks. ved en del hofteproteser, og det brukes også ved kneproteser, slik at også på andre felt er dette produktet i bruk, og ofte med svært god nytte. Men jeg er for det første helt enig med representanten Kaland i at så alvorlige inngrep til mer kosmetisk bruk er uheldig, og det er også grunnen til at jeg mener man ikke bør ha adgang til å reklamere for det. Det andre er at jeg mener at de som allikevel velger å utsette seg for denne type inngrep, må bli skikkelig informert. Jeg har derfor bedt Helsetilsynet utarbeide informasjonsmateriell som skal tilstilles de kvinnene som ønsker slike inngrep, og at de også da skal undertegne på at de er blitt skikkelig informert om de mulige skadevirkningene. Vi vet at det er slike skadevirkninger lokalt. Det kan være det andre steder, det gjenstår ennå å bevise.