Stortinget - Møte onsdag den 23. april 1997

Dato: 23.04.1997

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 12

Svein Ludvigsen (H): « Det er bred enighet om at røyking er helseskadelig, og at bedriftene skal bidra til at ansatte tar vare på helsa. Jo flere som slutter å røyke, desto bedre arbeidsmiljø. Tiltak for å redusere røyking er av vesentlig samfunnsmessig interesse. Skattedirektoratet mener likevel at ansatte som deltar på røykeavvenningskurs til kr 600,-, skal betale skatt av beløpet som for velferdstiltak.

Kan statsråden bekrefte at Regjeringen ser på dette som sykdomsforebyggende, og at direktoratet feiltolker skattereglene? »

Statsråd Jens Stoltenberg: Skattedirektoratet har i brev av 22. januar 1997 til SAS uttalt at arbeidsgivers finansiering av røykeavvenningskurs for ansatte innebærer en skattepliktig ytelse til arbeidstakeren.

I ligningspraksis er det lagt til grunn at den ansattes fordel ved å delta i bedriftshelsetjeneste ikke er skattepliktig når ordningen bare omfatter forebyggende helseundersøkelse og ikke behandling. Skattedirektoratet har i sitt brev gitt uttrykk for at røykeavvenningskurs generelt er å anse som behandlende tiltak, og at det dermed foreligger skatteplikt for ansatte som benytter seg av tilbudet. Standpunktet om at røykeavvenningskurs er å anse som behandling, er i overensstemmelse med uttalelse fra Statens helsetilsyn.

Sosial- og helsedepartementet har vurdert saken noe annerledes, og anser røykeavvenningskurs som et forebyggende tiltak. Det fremheves at røyking er en av de viktigste risikofaktorene for hjerte-/karlidelser og kreft, og derigjennom en av de viktigste årsakene til sykdom og død. De viser videre til at røykeavvenningskurs bidrar til at folk slutter å røyke, og dermed reduseres risikoen for sykdom og død. I denne sammenheng finner Sosial- og helsedepartementet at røykeavvenningskurs er sykdomsforebyggende virksomhet.

Sosial- og helsedepartementets uttalelse har gitt grunnlag for en fornyet vurdering av om røykeavvenningskurs er å anse som forebyggende eller behandlende tiltak i skattemessig forstand. En slik fornyet vurdering er foretatt av Skattedirektoratet, som i brev av 22. april 1997 fastholder sitt standpunkt om skatteplikt.

Finansdepartementet vil nå vurdere om det bør foretas en endring av naturalytelsesforskriften slik at det innføres et uttrykkelig skattefritak for røykeavvenningskurs finansiert av arbeidsgiver.

Svein Ludvigsen (H): Jeg takker for svaret og konstaterer at det var et steg i riktig retning, ennskjønt ikke langt nok. Jeg konstaterer at Skattedirektoratet ikke tolker røykeavvenningskurs som et rimelig velferdstiltak, men statens helsetilsyn og Sosialdepartementet understreker viktigheten av at færre røyker, og fagdepartementet endog mener at slike kurs er viktige innenfor det sykdomsforebyggende arbeid. Det får meg til å trekke én konklusjon: Verken bedrifter eller ansatte som deltar på slike kurs, skal straffes med skatt. Når Skattedirektoratet gjør det til et poeng at under halvparten av f.eks. de statsansatte ikke røyker, og at kursing derfor ikke kan sies å være rettet til « en betydelig gruppe ansatte », spør jeg hvordan tankegangen i direktoratet er. Skulle det bety at dersom flere enn halvparten av de ansatte hos SAS hadde tatt seg en blås, ville de ha sluppet skatt på avvenningskursene?

I brevet som statsråden refererer til, sier direktoratet til SAS at

røykeavvenningskurs arrangert i regi av en bedriftshelsetjenesteordning også vil bli skattepliktig for den ansatte, idet det bare er forebyggende helseundersøkelser som ikke utløser fordelsbeskatning

Jeg kan ikke tolke det på annen måte enn at man i Skattedirektoratet mener at de ansatte skal slippe skatt for fordelen ved å få konstatert skadene av røyking, mens de skal betale skatt av medisinsk og faglig hjelp for å forhindre de samme skadene. (Presidenten klubber.) Synes statsråden at det er logisk?

Presidenten: Presidenten beklager å måtte avbryte.

Statsråd Jens Stoltenberg: Utgangspunktet her er følgende: Alle fordeler ervervet gjennom arbeid er skattepliktige. Det gjelder selvfølgelig lønn, det gjelder f.eks. fordeler som bil, det gjelder andre gratis naturalgoder som arbeidsgiver måtte velge å gi til arbeidstaker, og andre såkalte frynsegoder. Det er det bred enighet om i Stortinget, for hvis man sa at bare lønnen er skattepliktig, men ikke naturalytelser som bil eller andre frynsegoder, ville selvfølgelig mer og mer av en arbeidstakers godtgjørelse gis som naturalgoder i stedet for lønn. Der er det altså bred enighet.

Så er problemet at det er en del områder der det er vanskelig å sette grensen. Vi hadde det i forhold til PC, og vi har det åpenbart i forhold til noen helsetjenester, for hvis man generelt fritok arbeidsgivers kjøp av helsetjenester til arbeidstakere, ville det lett kunne bli et omfattende frynsegode der man unngikk skattelovens bestemmelser. Så står man overfor det problemet at man skal definere grensegangen, og da har man hatt en grense knyttet til forebyggende og behandlende tiltak. Det har vært litt uenighet om hvorvidt det er forebyggende eller behandlende, og det ser vi nå på i Finansdepartementet.

Svein Ludvigsen (H): Statsråden nevnte selv saken om hjemmebaserte PCer og eventuell skatteplikt. Der foretok Stortinget en grensegang, en slik grensegang som jeg og mange andre nå ber statsråden om å foreta. Jeg oppfatter statsråden dit hen at han også ser nødvendigheten av en prinsipiell opprydding, og mitt spørsmål til slutt til statsråden blir: Når kommer den? Når kan vi forvente at denne saken blir brakt ut av verden? Verken Skattedirektoratet, departementet, næringsliv eller ansatte burde bli plaget med den form for fortolkning av skattereglene som direktoratet her har gjort. Det er på en måte å drive et flisespikkeri som jeg ikke syns står i forhold til sakens omfang. Så når kommer oppryddingen?

Statsråd Jens Stoltenberg: Først vil jeg gjerne si at når det gjaldt PC, var det departementet som la ut nye forskrifter da vi ble kjent med saken. Først i går behandlet Stortinget Dok.nr.8-forslaget, men da var allerede de nye forskriftene fastsatt av departementet.

Når det gjelder røykeavvenningskurs, er altså situasjonen den at det er litt faglig uenighet om hvorvidt det skal betraktes som forebyggende eller helbredende, og det er vel knyttet til det mer grunnleggende vitenskapelige spørsmål om det å røyke i seg selv er en lidelse, eller om det påfører framtidig lidelse. Det kan jo både røykere og ikke-røykere diskutere, men Finansdepartementet skal altså ta stilling til det spørsmålet, og det vil komme til å ha betydning for om vi skal endre reglene og dermed gjøre røykeavvenningskurs skattefrie.

Når det kommer? Så fort som mulig. Det er jeg litt usikker på når er, men vi vil gjerne ha saken ut av verden, vi også.