Magnhild Meltveit Kleppa (Sp):
Mitt
spørsmål til barne- og familieministeren lyder slik:
På vitjing i Manglerud bydel i Oslo
28. mai 1997 uttalte statsråden at ho ynskjer meir fleksible løysingar når
det gjeld forholdet mellom talet på vaksne og barn i barnehagane.
Meiner statsråden dette gir signal om
barnehagen som ein stad der vaksne har tid og tryggleik for det einskilde
barnet?
Statsråd Sylvia Kristin Brustad:
Jeg
er svært opptatt av at barnehagen skal være et sted der barn får omsorg,
trygghet og læring i lek og samvær med andre barn og voksne. Vi har
barnehager med god kvalitet i Norge, og det skal vi fortsatt ha. Men
innenfor den rammen må det likevel være mulig å ha anledning til å snakke om
fleksibilitet og andre måter å organisere barnehagene på. Og da snakker jeg
ikke bare om bemanning.
Barnehageloven sier at bemanninga i
barnehagene skal være tilstrekkelig til at personalet kan drive en
tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Skjønnsbegrepet « tilstrekkelig » er
benyttet for å si noe om hvor stort personale en barnehage må ha totalt
sett. Hva som er tilstrekkelig, må vurderes ut fra antallet barn sett i
forhold til omsorgs- og tilsynsansvaret. Det er et ansvar for eieren av
barnehagen å sørge for at dette er oppfylt, og det er et ansvar for kommunen
å føre kontroll med at arbeidsstokken til enhver tid er stor nok. Med
tilfredsstillende pedagogisk virksomhet er ment at barnehagen skal drives i
samsvar med formålsparagrafen i barnehageloven og rammeplanen.
I forskriften til barnehageloven har
departementet gitt regler om pedagogisk bemanning i barnehagene. Disse sier
at det skal være én pedagogisk leder pr 14 - 18 barn over tre år, og én
førskolelærer eller pedagogisk leder pr. 7 - 9 barn under tre år, og der
barnas oppholdstid er mer enn seks timer. Det er denne forskriften jeg har
sagt at jeg vil vurdere å gjøre mer fleksibel. Bakgrunnen for det er at jeg
ser at den kan være til hinder for den fleksibiliteten vi ønsker, både når
det gjelder tallet på barn i hver gruppe, aldersblanding, oppholdstid og
tallet på dager barnet skal være i barnehagen, som vi vet kan variere.
Erfaringene fra Utviklingsprogrammet
for barnehagene viser bl.a. at personalet selv også mener at denne måten å
regulere tallet på barn pr. førskolelærer ikke alltid er like
hensiktsmessig. Noen dager i uken trenger kanskje noen flere barn å være i
barnehagen, mens det andre dager kan være færre. Måten forskriften er bygd
opp på, henger igjen fra den tida vi for det meste hadde heldagsbarnehager
der barna gikk full tid hver eneste dag.
Når vi nå nærmer oss full dekning av
barnehageplasser - vi er ikke i mål, men vi nærmer oss målet - trenger vi
etter mine begreper noe mer fleksible løsninger. Jeg ønsker ikke gjennom
dette på noen måte å senke kvaliteten i de barnehagene vi har, men jeg mener
det må være rom for å tenke over om forskriften slik den er i dag, er
tjenlig nå som 6-åringene går over i skolen, flere små barn kommer inn i
barnehagene, vi har fått ett års foreldrepermisjon, og vi får mange
varianter av barnehagetilbud. Jeg tror også vi vil få mer aldersblanding i
barnehagene, noe jeg for øvrig hilser velkommen.
Før vi fikk rammeplanen var
forskriften om pedagogisk bemanning den viktigste sikringen for pedagogisk
kvalitet i barnehagen. Nå sikrer rammeplanen denne kvaliteten på en annen
måte. Denne legger vekt på trygghet og omsorg i hverdagslivet, nærhet i
samspillet med voksne og barn, og omsorg både for det enkelte barn og for
gruppen som sådan. For å få dette til må barnehagen både ha førskolelærere
og annet personell som til sammen gir barna både omsorg, tilsyn og læring.
Jeg vil også legge til at en selvfølgelig trenger noen flere voksne for de
små barna enn for de store. Men etter mine begreper er det den totale
bemanninga i den enkelte barnehage som må telle.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp):
Trygg
omsorg står sentralt når foreldre drøftar korleis dei sjølve skal løysa
eigen kvardag i forholdet mellom omsorg og eventuelt arbeid. Der valet står
mellom barnehage, dagmamma eller eventuelt permisjon frå eige arbeid, er det
den tid og merksemd dei vaksne har til det einskilde barnet som står
sentralt. Då er det stor forskjell på ein barnehage som har i gjennomsnitt
tre 1-åringar og 2-åringar pr. vaksen, og ein som har opp til f.eks. fire.
Meiner statsråden at hennar standpunkt
er eit signal om ytterlegare tryggleik for småbarnsforeldra, eller ser ho at
det ho faktisk seier no, kan verta oppfatta som det stikk motsette?
Statsråd Sylvia Kristin Brustad:
Jeg
mener at mitt svar på spørsmålet fra representanten Meltveit Kleppa er et ja
til trygghet for barn i barnehage. Det er også et ja til at vi faktisk
ønsker å nå målsettinga om full barnehagedekning. Derfor har jeg satt
spørsmålstegn ved om det er riktig å ha nasjonale normer når det gjelder
bemanninga, nettopp fordi det vil variere så mye fra barnehage til barnehage
og fra kommune til kommune.
Jeg vil også understreke at for
Arbeiderpartiet har det aldri vært aktuelt å lage barnehager som en slags
oppbevaringsplass. Vi ønsker barnehager av god kvalitet. Men vi må også
passe på at vi ikke lager regler, normer og forskrifter som er så firkanta
og så rigide at de faktisk ikke tjener saka, nemlig barna.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp):
Det er
eit faktum at Regjeringa har redusert utdanninga for førskulelærarar med 240
plassar. Sett saman med det faktum at statsråd Brustad tidlegare har lufta
forslaget om å få andre yrkesgrupper inn i barnehagen, understrekar det den
uro som mange no føler. Ho fekk så mykje motbør mot forslaget om å plassere
snikkarar i barnehagen at ho trekte det. No brukar ho i staden uttrykket
fleksibilitet i talet.
Når vi no, som statsråden seier, snart
nærmar oss målet om det som kan karakteriserast som full barnehagedekking,
er det trist å konstatera at ho sjølv sår monaleg tvil om kvaliteten på
denne typen barnehage. Det er ikkje grunn til ... (presidenten klubber) ...
eg skal stoppa der.
Statsråd Sylvia Kristin Brustad:
Det
er ikke jeg som har sådd tvil om at det trengs god kvalitet i barnehagen.
Det er det i så fall representanten Kleppa som har gjort. Jeg har på vegne
av Arbeiderpartiet nå minst tre ganger sagt at vi skal ha høy kvalitet i
barnehagen.
Når det gjelder førskolelærerne, har
Regjeringen lagt fram en plan som betyr at vi vil ha tilstrekkelig antall
utdannede førskolelærere i barnehagen. Det er ikke tvil om at de er
nøkkelpersonellet. Når det gjelder debatten om snekkere i barnehagene som
foregikk tidligere dette halvåret, tror jeg representanten Meltveit Kleppa
vet at det var et eksempel satt på spissen. Det var selvfølgelig aldri
meningen at snekkere skulle inn i barnehagen og overta stillingene til
førskolelærerne. Det var et eksempel på at det også i barnehagen kan være
viktig å trekke inn andre yrkesgrupper.
Jeg bare gjentar: Det er mye som kan
gjøres uten at en forringer kvaliteten i barnehagen. I Gjøvik kommune har
de f.eks. byttet ut 60 store barn med 60 små barn, med samme bemanning og
med støtte fra det lokale Førskolelærerlaget og Kommuneforbundet. Så
kreativitet etterlyses, og det til beste for barna.