Kjellbjørg Lunde (SV):
Eg har
fylgjande spørsmål, eigentleg til statsministeren:
Det er norsk politikk å innarbeide
internasjonale konvensjonar i vårt lovverk.
Kvifor vil ikkje Regjeringa innarbeide
Dei sameinte nasjonane sin barnekonvensjon i barnelova?
Statsråd Sylvia Kristin Brustad:
Internasjonale konvensjoner gjennomføres i norsk rett på tre måter: Det er
ved henvisning, omskrivning eller konstatering av rettsharmoni, dvs. at det
konstateres at det er samsvar mellom konvensjoners krav og norsk rett, slik
at lovendring ikke er nødvendig.
Den vanligste gjennomføringsmetode for
menneskerettighetskonvensjonene er å konstatere såkalt rettsharmoni. Da FNs
barnekonvensjon ble ratifisert av Norge 8. januar 1991, ble slik
rettsharmoni konstatert, med ett forbehold. Dette var et forbehold som ble
opphevet 19. september 1995 som følge av toinstansreformen i vår
straffeprosesslovgivning.
18. september 1989 ble det opprettet
et offentlig utvalg med oppdrag å se på forholdet mellom internasjonale
konvensjoner og norsk lovgivning. Utvalget foreslo ikke å henvise til FNs
barnekonvensjon. Når det gjaldt begrunnelsen for ikke å henvise til FNs
barnekonvensjon, la utvalget særlig vekt på at Barnekonvensjonen er en
spesialkonvensjon som utdyper det vernet som allerede følger av de
alminnelige menneskerettighetskonvensjonene, som beskytter enhver, også
barn. Særlig kan FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter
framheves. I tillegg til at barn er beskyttet av det vernet som gis enhver,
fastslår Artikkel 24 i denne konvensjonen at ethvert barn uten
forskjellsbehandling skal ha rett til slike beskyttelsestiltak som dets
stilling som mindreårig krever.
Utvalget la også vekt på at mange av
Barnekonvensjonens bestemmelser er vage og i noen grad skjønnsmessige. De
vil derfor gi mindre veiledning for domstolenes avgjørelser i konkrete
saker.
Det presiseres videre i utredningen at
når utvalget mener at en bør ta utgangspunkt i hovedkonvensjonene, innebærer
det selvsagt ikke at særkonvensjonene blir mindre viktige. Dersom noen
særkonvensjoner skulle inntas i en lov, ville det imidlertid være vanskelig
å forsvare hvorfor noen, men ikke alle tas med.
Regjeringa er nå i ferd med å
utarbeide en proposisjon med bakgrunn i utredningen om lovgivningen om
menneskerettighetskonvensjoner, og vil i denne sammenhengen også vurdere
nærmere spørsmålet om hvilke menneskerettighetskonvensjoner det bør henvises
til i norsk lov. I Norge har vi imidlertid et godt utbygd lovverk for barn.
Vi har barneloven, barnevernsloven, arbeidsmiljøloven, vergemålsloven osv.
som spesielt verner mindreårige. Vi har også bestemmelser om økonomiske,
sosiale og kulturelle rettigheter som også omfatter barn.
Departementet har en aktiv oppfølging
av barnekonvensjonen, og vi arbeider nå med Norges andre rapport til FNs
barnekomite. Norge fikk for øvrig ros av barnekomiteen for sin
barnepolitikk under behandlinga av Norges første rapport.
Kjellbjørg Lunde (SV):
Eg skal takke
for svaret.
Ja, det er vel ei trøst for statsråden
og Regjeringa at dei av og til får ros. Det er faktisk slik at vi har ei
ganske bra lovgjeving for barn i Noreg. Men det har vist seg at utanlandske
barn som er her i Noreg av dei grunnar vi veit dei er her, ikkje har det
same rettsvern i forhold til føresegnene om barns beste som vi har i vårt
lovverk, som norske barn. Det er ganske mange som har vore opptekne av
dette spørsmålet om barnelova sine føresegner kontra f.eks. føresegnene i
utlendingslova. Dette tok vi opp i samband med behandlinga av førre
innvandrarmeldinga på initiativ frå mange menneskerettsorganisasjonar, også
Redd Barna. I striden som fylgde, og i dei debattane vi har hatt seinare,
har det vore heilt klart presisert frå regjeringshald at utlendingslova skal
ha førerett framfor barnelova. Ei rekkje jusprofessorar og andre som er
opptekne av desse spørsmåla, har påpeikt at den praktiseringa vi har i
forhold til den typen barn som eg refererer til, ikkje er i samsvar med
konvensjonen. Derfor vil eg no spørje denne statsråden: Er det no slik at
den gjennomgangen som ho viser til no, vil sikre det same rettsvernet for
f.eks. desse asylsøkjarbarna som blir sende ut av landet? Det er etter mange
si oppfatning heilt i strid med både vår barnelov og Barnekonvensjonen i FN.
Er det slik at det no vil bli rydda opp i dette, slik at barn med den
tragiske bakgrunn som mange asylsøkjarbarn har, skal ha same rettsvern som
norske barn?
Statsråd Sylvia Kristin Brustad:
La
meg aller først understreke at den barnekonvensjonen vi har, er i tråd med
det som er gjeldende norsk rett. Jeg vil også understreke at det som
Regjeringa representert ved Justisdepartementet nå jobber med, er en
menneskerettslov, og det er i den forbindelse at det jeg var inne på i mitt
hovedsvar, vil bli vurdert.
Når det gjelder konkrete spørsmålet
omkring utenlandske barn og norske barn, er det jo også i forbindelse med
den type saker en selvfølge at forholdet til Barnekonvensjonen blir vurdert.
Det blir vurdert, og det aktes også å bli vurdert i framtida. Når det
gjelder det konkrete spørsmålet omkring det som dreier seg om
Barnekonvensjonen, vil altså det bli vurdert i forbindelse med
menneskerettsloven som Regjeringa nå jobber med.
Kjellbjørg Lunde (SV):
Det er snart ti
år sidan dette spørsmålet kom høgt opp på den politiske dagsordenen i
samband med at vi då vi behandla innvandrarmeldinga, oppdaga at
asylsøkjarbarna ikkje eingong var registrerte som sjølvstendige individ når
dei blei behandla i vårt system. Og så har det ved jamne korsvegar blitt
tatt opp dette med det generelle gapet mellom korleis vi behandlar
utanlandske barn og norske barn i forhold til barns beste.
Sakkunnige fråsegner og heilt klare
oppfatningar i eit stort fleirtal i det norske folk om at desse barna ikkje
har det same rettsvern som dei andre, har ikkje ført til noka forbetring.
Derfor har Redd Barna igjen teke dette spørsmålet opp, aktualisert sjølvsagt
no i samband med utsendinga av dei to foreldrelause barna, der avgjerda no
blei endra. Derfor vil eg spørje statsråden om det ikkje snart no er på
tide å skjere igjennom og vise det kvinnemotet som skal til for å vise at vi
meiner alvor, at vi ikkje skal ha forskjellsbehandling av barn når det gjeld
barns beste i dette landet.
Statsråd Sylvia Kristin Brustad:
Det
bør ikke herske noen tvil om at vi ikke ønsker forskjellsbehandling av barn
i forhold til de lover og regler som gjelder i forhold til norsk lovgivning.
Jeg understreker det jeg sa i mitt
forrige svar, at forholdet til barnekonvensjonen blir vurdert i slike saker.
Det er selvfølgelig slik at en i en del sammenhenger må foreta en
helhetsvurdering. Men jeg er helt sikker på at Justisdepartementet, som
behandler denne typen saker, holder fanen høyt i forhold til hva som er
barns beste. Det er selvfølgelig også slik at det blir nøye vurdert i alle
slike saker. Det er blitt gjort fram til nå, og det vil komme til å bli
gjort i framtida. Vi vil også komme tilbake til det som dreier seg spesielt
om barn i forhold til den menneskerettighetsloven som jeg allerede har vært
inne på.