Stortinget - Møte onsdag den 17. desember 1997

Dato: 17.12.1997

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 30

Inge Myrvoll (SV): Ettersom det bare er ett oppfølgingsspørsmål, kan jeg ikke gå videre med refleksjonene, men kommer med neste spørsmål til samferdselsministeren:

Et selskap planlegger oppstart av ferje mellom Bergen og Stavanger for vogntog og tunge kjøretøyer. Dette vil ha positive miljø- og trafikksikkerhetsmessige virkninger og vil være et godt tilbud for næringsliv og ikke minst for yrkessjåførene, og således være i tråd med våre overordnede samferdselspolitiske målsettinger.

Vil samferdselsministeren sørge for at dette tilbudet ikke blir stanset ved at det ilegges bompenger som vil medføre at det blir økonomisk ulønnsomt?

Statsråd Odd Einar Dørum: Søknaden fra Brøvig & Partners AS datert den 4. juni 1997 om konsesjon for usubsidiert ferjerute mellom Bergen og Stavanger er foreløpig ikke realitetsbehandlet av Samferdselsdepartementet. I samsvar med departementets rundskriv om saksbehandlingen av rutesaker har Hordaland fylkeskommune forberedt saken og avgav i begynnelsen av desember innstilling til departementet. Departementet har sendt den til Vegdirektoratet til uttalelse, med svarfrist den 12. januar 1998. Samferdelsesdepartementet tar sikte på å avgjøre saken kort tid etter at Vegdirektoratets uttalelse foreligger.

I samsvar med flere av høringsinstansene har fylkesutvalget i Hordaland anbefalt konsesjonssøknaden, under forutsetning av at det blir krevet bompenger tilsvarende bompengekostnader på alternative reisestrekninger, dvs. Rennfast og Trekantsambandet.

Ettersom departementet foreløpig ikke har realitetsbehandlet søknaden, kan jeg på nåværende tidspunkt ikke ta stilling til den konkrete søknaden og eventuelle konsesjonsvilkår. Jeg vil imidlertid ved behandling av søknaden vurdere nøye miljø- og trafikksikkerhetsgevinster i saken.

Inge Myrvoll (SV): Jeg håper statsråden følger opp det han sa, at man vil ta beslutninga etter kort tid. I den forrige saka har anbefalinga fra Vegdirektoratet ligget ett år i departementet. I denne saka har en brukt altfor lang tid før den kom til Vegdirektoratet og seinere til departementet. Søknaden burde vært behandlet for lengst.

Det som er skremmende når man leser en del av saksdokumentene, er det Statens vegvesen Hordaland skriver i sitt brev av 26. september 1997:

Sjølv om det er ein fordel å få redusert tungtrafikken på dagens vegnett, vil vegsjefen rå frå at det vert gjeve løyve til ei ny direkteferje mellom Bergen og Stavanger. Ei slik rute vil svekke trafikkgrunnlaget for ei ytterlegare styrking av dagens stamvegsamband, og ei snarleg nedbetaling av Trekantsambandet.

Her bruker man økonomi som argument mot noe som har miljøkonsekvenser og trafikksikkerhetskonsekvenser.

Jeg vil bare ha en forsikring fra statsråden om at det grunnleggende for ham når han tar avgjørelse i denne saka og i liknende saker, er de overordnede målene: trafikksikkerhet og miljø.

Statsråd Odd Einar Dørum: Som statsråd i denne saken har jeg med meg to ting som ballast. Punkt 1 har jeg vært inne på, at jeg nøye vil vurdere saken ut fra miljømessige og trafikksikkerhetsmessige forhold. Og punkt 2: Jeg vil se igjen på de rettslige bindinger som foreligger. Og jeg vil anta at de rettslige bindingene må være veldig konkrete og spesifikke hvis man uten videre kan trekke den slutning at ferjesambandet Bergen - Stavanger undergraver andre vegprosjekt som er finansiert på annen måte. Men nettopp ved å gå gjennom de rettslige bindingene vil jeg også forsikre meg om at de ikke blir brukt på en måte som er urimelig i forbindelse med denne saken.