Steinar Bastesen (TF): Jeg har et spørsmål til fiskeriministeren. Det forekommer meg at det å snakke om noe annet enn kontantstøtte i dette huset er - jeg hadde nær sagt - som å banne i kjerka, men jeg drister meg frampå likevel.

Norge har i utenrikspolitiske spørsmål i fiskeriforvaltningen, og spesielt i hvalfangstforvaltningen, vist en fast og konsekvent holdning. Jeg er klar over at man i Utenriksdepartementet jobber for Norge i forvaltningsspørsmål utenriks, men likevel har kommissæren vår i Hvalfangstkommisjonen uttalt at Norge er villig til å kompromisse i forbindelse med et forslag som er kommet fra Irland. Det er snakk om å begynne å drive kun kystnær fangst. Det er i strid med konvensjonsteksten i IWC. Er Norge på glid i dette spørsmålet? Er det en ny holdning til dette spørsmålet fra Regjeringens side?

Statsråd Peter Angelsen: Jeg har merket meg uttalelsen fra hvalfangstkommissæren i media. Jeg vil bare si det slik at spørsmålet om mandat for neste årsmøte i IWC har ikke vært drøftet i Fiskeridepartementet eller Regjeringen. Sånn sett er Regjeringens holdning til norsk hvalfangstpolitikk ikke endret. Det at en tjenestemann uttaler seg til media og gir sine synspunkter på hva som vil være tjenlig for Norge, kan jeg ikke se er så veldig galt. Det må være mulig å ha en åpen debatt om norsk forvaltning også av vågehval, og vi setter stor pris på at man har en åpen debatt også internasjonalt. Det er på den måten Norge kan få gjennomslag for det vi anser for å være våre rettferdige krav innen hvalfangtsforvaltningen. Vi skal arbeide aktivt innenfor den linjen som har vært ført hittil, og vårt mål er først og fremst å få CITES til å nedklassifisere vågehvalen fra listen over truede dyrearter.

Steinar Bastesen (TF): Den 30. januar reiser en delegasjon til Karibien til et ekstraordinært IWC-møte. Hvis ikke mandatet til den delegasjonen ennå er diskutert, synes jeg det er på tide at Fiskeridepartementet tar dette opp med Utenriksdepartementet og gir dem mandat, for der skal nemlig grunnlaget legges for neste ordinære IWC-møte, som skal være i Oman utpå ettersommeren.

Statsråd Peter Angelsen: Mandatet til den delegasjonen er ikke endret i forhold til det tidligere mandatet til våre representanter i Hvalfangstkommisjonen.

Presidenten : Vi går videre til neste hovedspørsmål, fra Grethe G Fossum.

Grethe G Fossum (A): Jeg vil få lov til å stille barne- og familieministeren noen spørsmål.

Jeg må si at disse spørsmålene om kontantstøtten har gjort meg meget forvirret. La meg ta noen eksempler. De familiene som får kontantstøtte, må finne seg i å fortelle hvordan pengene skal brukes - det sier i hvert fall statssekretæren. Skal denne registreringen foregå på sosialkontoret?

Ikke alle skal få kontantstøtte, sier barneministeren. Rusmiddelmisbrukere skal i hvert fall dømmes til å ha barn i barnehagen. Kan jeg forvente at disse familiene skal registreres på sosialkontoret?

Familier som har barn i barnehagen, skal ikke ha kontantstøtte. Derfor må de også registreres. Skal det også registreres på sosialkontoret?

Ser vi her konturene av Kristelig Folkepartis kontrollstat gjennom kontantstøtten? Jeg vegrer meg for å kalle det dyneløfting, men det ligger ganske nær. Det forunderlige er at det eneste som ikke skal kontrolleres og kreves i forbindelse med kontantstøtten, er at en av foreldrene bruker mer tid til småbarna. Synes ikke barne- og familieministeren også at dette er forunderlig?

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg ber om orsaking, men eg reknar med at eg kjem til å gjenta meg sjølv litt.

At Grethe Fossum er forvirra, er for så vidt ikkje noko nytt. Men den debatten som har vore i det siste i forhold til kontantstøtte, har vore ein levande og pågåande debatt, og det viser at det er stor interesse for utforminga av kontantstøtta, og det synest eg er positivt.

Dei spørsmåla som representanten Fossum stilte, kjem til å bli omtalte i proposisjonen, og Grethe Fossum vil få rikt høve til å uttala seg om dei diverse forslaga.

Når representanten spør om dette er eit døme på Kristeleg Folkeparti sin kontrollstat, vil eg vera så fr imodig å seia at vårt forslag til kontantstøtte faktisk er det motsette av ein kontrollstat; det er snakk om å opne for valfridom - og slik som eg kjenner omgrepa, er valfridom og kontrollstat ikkje særleg sameinte omgrep. Vi ynskjer altså å legga til rette for større valfridom. Det er det som ligg til grunn for ei reform til beste for borna og foreldra.

Alle desse andre spørsmåla som representanten reiste, finn eg ikkje grunn til å svara på i dag, fordi dette arbeidet er i gang i departementet, og det vil bli lagt fram for Stortinget i samband med proposisjonen.

Grethe G Fossum (A): Jeg konstaterer at det i skjul av valgfriheten skal foregå en registrering, fordi man skal finne ut hvordan kontantstøtten blir brukt, hva den brukes til, og hvem som får den. Det må da være kontroll! Men nok om det.

Barne- og familieministeren har også uttalt i P2 for ikke så lenge siden at kontantstøtte var samfunnsøkonomisk lønnsomt. Jeg vet ikke hva ministeren legger i « samfunnsøkonomisk », men uansett ville det være greit å få dette regnestykket fram.

Nå som fredningstiden er over, er det slik at man faktisk må begynne å kreve noe av denne regjeringen. Jeg forventer da at barne- og familieministeren legger fram et regnskap som viser at det lønner seg med kontantstøtte, når vi vet at de som er ute i arbeidslivet, faktisk betaler gjennomsnittlig 60.000kr i skatt til kommune og stat. (Presidenten klubber.) Dessuten legger de igjen foreldrebetaling. Jeg venter på regnestykket.

Presidenten : Presidenten minner representanten Fossum om taletidsbegrensningen.

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: No må eg ærleg innrømma at eg synest ikkje at denne fredingstida har vore særleg merkande. Dersom det eg har hatt av pågang når det gjeld kontantstøtte frå Arbeidarpartiet si side, representerer ei fredingstid, er eg spent på kva som skal skje heretter.

Eg sa i eit eller anna program at ein ikkje skal sjå heilt bort frå at kontantstøtta faktisk kan vera samfunnsøkonomisk lønsam, og då tenkte eg bl.a på dette med utbygging av fleire barnehagar. Eg trur kontantstøtta vil føra til at vi treng færre plassar for dei minste, fordi fleire foreldre heller kjem til å velja å vera meir saman med borna sine heime enn å senda dei til barnehage.

Stortinget skal få oversendt ein proposisjon. Der kjem det sjølvsagt til å stå ganske mykje, og der vil nok representanten få svar på ein del av dei spørsmåla ho stiller. Men det å registrera ein del ting i forhold til utforminga av kontantstøtta, er ganske viktig for evalueringa. Vi har sagt at vi ynskjer (presidenten klubber) å evaluera ordninga ut ifrå ein del kriterium som eg ikkje har tid til å nemna, og då er det viktig at ein har ei registrering. I dag har vi jo ei registrering av dei som går i barnehage, så det blir ikkje noko meir komplisert enn ei barnehageregistrering, som eg trur òg representanten er interessert i at vi skal ha.

Presidenten : Presidenten tillater seg å minne om at taletiden registreres på panelet foran dem som har ordet.

Vi går da til neste hovedspørsmål, fra Per Roar Bredvold.

Per Roar Bredvold (Frp): Jeg vil stille spørsmål til statsråd Anne Enger Lahnstein angående nytt operahus i Oslo.

Det viser seg at mange av dem som bor i og flytter til Oslo, ønsker å bo her mye på grunn av det rike kulturtilbudet Oslo har, i tillegg til bl.a arbeidsplasser. Hvorfor vil Regjeringen forsterke denne mulige effekten av fraflytting fra distriktene til Oslo nettopp ved å bygge et nytt operahus her hvor kulturtilbudet er meget godt fra før? Vil det ikke være bedre å plassere bygget et annet sted i Norge, og aller helst fordele midlene på mer og flere andre kulturtilbud ute i distriktene for å demme opp for denne urovekkende utviklingen? Det viser seg at nettopp kulturtilbud er en av flere avgjørende faktorer for hvor folk bosetter seg.

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Her tas det opp flere forhold. Men la meg først konstatere at jeg oppfatter spørsmålet som en støtte til å bruke 1,4milliarderkr på et nytt operahus, alternativt å spre pengene utover til kulturtilbud ellers i Norge. Det er hyggelige signaler fra Fremskrittspartiet - og kanskje litt overraskende.

Når det gjelder sentraliseringseffekten av en opera, må jeg si at jeg ser på operasatsingen som et kulturelt løft, et nasjonalt løft. Jeg tror at alle som er opptatt av at Norge skal være en kulturnasjon, vil se at det er viktig å ha et skikkelig operahus, og at det er bred aksept i hele landet for at et operahus må og bør ligge i landets hovedstad.

Ellers deler jeg fullt ut bekymringen som her kommer til uttrykk over sentraliseringen som nå skyter fart. Det er nok også riktig at kulturtilbud er viktig for hvor folk velger å bo, og derfor er det jo en utfordring til oss som statlig myndighet med ansvar for kultur, og til kommuner og fylker, å styrke den kulturelle aktiviteten i hele landet, slik at folk som velger å bo i Distrikts-Norge, kan få et godt kulturelt tilbud.

Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker for svaret, men jeg syns det er merkelig ut fra at statsråden og det partiet og den regjeringen statsråden representerer, i valgkampen hevdet at det å styrke distriktene skulle være noe av det viktigste de ville jobbe for. Et annet spørsmål er om det er moralsk forsvarlig å bruke nærmere 1,5milliarderkr på å bygge et nytt operahus, som Fremskrittspartiet vil kalle et luksusprosjekt når det er så mange uløste oppgaver bl.a innenfor helse- og omsorgssektoren som etter Fremskrittspartiets syn må løses først.

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Det er riktig som representanten understreker, at Senterpartiet er veldig opptatt av at vi skal spre aktivitet og sikre at folk velger å bo i hele landet, sånn at vi kan holde oppe bosettingen. Det er bra både for bygdene og for byene. Og det skal vi selvfølgelig komme tilbake til fra Regjeringens side, bl.a med en distriktspolitisk redegjørelse.

Når det gjelder spørsmålet om vi kan bruke nærmere 1,5milliarderkr på et nytt operahus, mener jeg at svaret på det er et absolutt ja. Jeg vil si det sånn at hvis vi ikke greier å prioritere kulturen, og hvis vi ikke greier å gi både kulturarbeiderne og kunstnerne gode arbeidsvilkår, glemmer vi kanskje noe av det viktigste og noe av det som jeg mener diskusjonen om verdikommisjonen har vist, nemlig at folk er opptatt av verdier som ikke måles i kroner og øre.

Når det så gjelder å prioritere syke og eldre, skal vi også gjøre det. Det er ingen konflikt her, vi er nødt til å greie begge deler.

Ågot Valle (SV): Jeg er glad for statsrådens understreking av hvor viktig det er å ha et rikt og oppegående kulturliv i form av en opera, og også et rikt og oppegående kulturliv ute i distriktene som en motvekt til eller et middel for å hindre sentralisering.

Men nå kommer det jo veldig mange signaler om at kultursektoren ute i kommunene taper relativt sett i forhold til de andre oppgavene som kommunene skal ivareta. Kulturlivet er ofte rettsløst, og det er også pengeløst. Det har ikke rettigheter og blir ofte salderingspost. Da er mitt spørsmål: Hva vil statsråden gjøre for å styrke kommuneøkonomien slik at det kan komme kulturlivet til gode? Og vil statsråden se med velvilje på og ta initiativet til å utrede en kulturlov, slik at kulturlivet kan få rettigheter - slik som Senterpartiet tidligere har gått inn for?

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Når det gjelder prioritering av kultur og kunst rundt omkring i hele landet, må jo vi som er opptatt av det, arbeide hele tiden med å styrke forståelsen for en slik prioritering, styrke forståelsen for denne aktivitetens egenverdi, og også være opptatt av ringvirkningene for bosetting, for sysselsetting osv.

Når det gjelder spørsmålet om kulturlov, er det riktig at Senterpartiet tidligere sammen med SV har gått inn for en kulturlov og altså ved lov sikre en prioritering av dette på linje med veldig mange andre områder. Jeg er kommet til at det er litt for defensivt. Vi løser ikke disse utfordringene ved lov, men rett og slett ved å øke forståelsen for at kultur og kunst er sektorovergripende og grunnleggende viktig for folk. Jeg kan også love representanten Valle at Senterpartiet skal kjempe for at kommunenes økonomi generelt blir slik at man får rom for å prioritere mer til kunst og kultur.

Presidenten : Vi går da videre med hovedspørsmål fra Ansgar Gabrielsen.

Ansgar Gabrielsen (H): Jeg har et spørsmål til statsråd Lahnstein som Regjeringens visestatsminister.

I dagens utgave av Aftenposten ser vi at Senterpartiet vil øke arbeidsgiveravgiften. Forslaget innebærer at arbeidsgiverkostnadene vil øke med 25%. Begrunnelsen for dette fra nestlederen i Senterpartiet, formannen i næringskomiteen, er at det er en investeringsboom i Sør-Norge, og det pekes bl.a på Gardermoen og Rikshospitalet. Og nå går jo Senterpartiet inn for operahus, som da vil øke dette presset som er så stort. Han vil altså pålegge alle private bedrifter en økning av arbeidsgiverkostnadene på 25%, med den begrunnelsen at det offentlige bygger veldig mye i Sør-Norge.

Mitt spørsmål er: Er det tenkelig at Senterpartiets holdning - som jeg antar nestlederens utsagn er et uttrykk for - kan bli Regjeringens politikk?

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Jeg ser på utspill av kategorien økt arbeidsgiveravgift i det sentrale østlandsområdet som uttrykk for diskusjonsvilje når det gjelder å få fram forslag som kan bidra til å spre aktiviteten i landet. Differensiert arbeidsgiveravgift har alltid vært et viktig virkemiddel for å få sysselsetting i hele landet, og vi vet at vi de siste årene har redusert arbeidsgiveravgiften i dette området med 4-5%. Så jeg synes ikke det er overraskende at det nå kommer utspill som går i retning av at vi i den pressede situasjonen som vi nå er i, kanskje burde se på arbeidsgiveravgiften i dette området, også fordi det ville bety en prioritering av andre deler av landet.

Hvorvidt dette blir Regjeringens politikk, er vel et annet spørsmål. Men at vi kan ha en diskusjon om det, synes jeg er veldig nyttig, og det ville forundre meg hvis ikke også andre partier er opptatt av nettopp det presset i økonomien som er knyttet til aktiviteten i det sentrale østlandsområdet.

Ansgar Gabrielsen (H): Visestatsministeren sier at hun ikke er overrasket over at nestlederen går ut. Nei, det finner jeg naturlig at hun ikke er, jeg antar at lederen har gitt sitt samtykke til det. Og hun karakteriserer det bare som et utspill. Jeg frykter imidlertid at den usikkerheten dette er med på å skape om hvor næringslivet nå bør investere, vil være vedvarende, og jeg tror det er helt avgjørende at flest mulig av næringslivets rammebetingelser blir så sikre som mulig. Med den usikkerheten som nestlederen i Senterpartiet og nå faktisk også visestatsministeren åpner for, synes jeg det er nødvendig med en offisiell avklaring fra Regjeringens side om man virkelig har planer om å bruke dette virkemiddelet som et første skritt for å stoppe den frivillige tilstrømningen som skjer i enkelte pressområder. Mitt spørsmål til slutt blir da: Kan vi forvente og kan næringslivet forvente en avklaring fra Regjeringen om hvorvidt dette er et strakstiltak som vil komme, eller om det - som visestatsministeren sier - bare er et løsaktig utspill fra nestlederen i et av partiene?

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Det var da ikke min karakteristikk av dette utspillet.

Jeg tror ikke at det som står i Aftenposten i dag har skapt store rystelser i næringslivet i det sentrale østlandsområdet. Og om det skulle bidra til å få folk til å tenke at kanskje vi kunne investere andre steder av landet, kanskje er det en fordel og mulig også å bruke den kapasiteten som finnes i andre deler av landet, synes jeg egentlig det er en fin effekt.

Regjeringen kommer, som jeg nevnte, med en redegjørelse om distriktspolitikken. Vi har fått til en samordning i Kommunaldepartementet av dette store saksområdet, og vi vil selvfølgelig komme tilbake til det.

Presidenten : Vi går da videre med hovedspørsmål fra Sylvia Brustad.

Sylvia Brustad (A): Jeg har et spørsmål til visestatsministeren.

Det er enighet mellom Arbeiderpartiet og Regjeringen om at småbarnsforeldre trenger mer tid med barna sine, men vi er uenige om hvordan vi skal nå det målet. For Arbeiderpartiets vedkommende mener vi det er riktig å utvide foreldrepermisjonen, bygge flere barnehager, gjøre dem billigere og mer fleksible.

Før valget var Senterpartiet langt på vei enig i dette, men de har nå tydeligvis slukt den nye kontantstøtten for å kunne sitte i regjering. I tillegg til at den ikke gir noen garanti for tid, syns jeg at vi i dag igjen har fått bekreftet at det skal innføres en form for vandelsattest for å få kontantstøtte.

En annen bivirkning er at kommunene nå bremser barnehageutbygginga eller stopper opp i påvente av dette, og i særdeleshet er grendebarnehagene truet. Det fører til at barna blir kjørt lenger for å komme til barnehagen, det fører til at barnehagene blir færre, og det fører til at distriktene mister et viktig konkurransefortrinn når det gjelder arbeidskraft. Mener statsråden at dette er en heldig utvikling for barna og for distriktene? Og mener senterpartilederen at dette er i tråd med Senterpartiets politikk?

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Jeg skulle ønske at Arbeiderpartiet hadde valgt å ta opp denne hansken på en noe mer konstruktiv måte, for det er tross alt slik at man nå har fått bevilget ganske mange hundre millioner kroner for 1998 til å styrke barnefamilienes økonomi. Regjeringen arbeider nå med en konkret utforming av dette, hvor veldig mange av de spørsmål som nå ble reist, selvfølgelig vurderes. Derfor skulle jeg ønske at vi fra Arbeiderpartiets side i hvert fall så en noe mer åpen og velvillig holdning til hvordan vi kan møte foreldrenes behov for mer tid med barna, og også hvordan vi kan møte behovet for valgfrihet. I diskusjonen om valgfrihet er det jo sånn at barnehagetilbudet er en forutsetning for å ha valgfrihet, og derfor har også Regjeringen lagt vekt på å sikre full barnehagedekning innen år 2000.

Sylvia Brustad (A): Jeg registrerer at det sies at det skal sikres full barnehagedekning, men jeg hørte også hva barneministeren sa her i stad. Det var nemlig at det trengtes færre plasser enn det arbeiderpartiregjeringa la opp til da vi la fram vår plan. Den var faktisk den regjeringa som startet med å undersøke behovet i kommunene. Men det signalet jeg har fått fra Regjeringa i dag, virker som at det er greit at kommunene nå legger sine planer på is i påvente av at man skal undersøke videre om behovet. Vi ser allerede nå helt klare signaler fra mange kommuner som sier at de legger ned barnehager for de minste til fordel for en kontantstøtte som staten betaler, slik at det blir billigere for kommunene. Det mener Arbeiderpartiet er negativt først og fremst fordi barna som dette gjelder, har behov for å gå i barnehage. Vi mener det er negativt også i forhold til distriktene, fordi vi vet at hvis vi skal få småbarnsfamilier til å bo i distriktskommuner, er det å ha kulturtilbud, det å ha gode barnehageplasser, viktige konkurransefortrinn. Men jeg registrerer at senterpartilederen ikke er så opptatt av den sida. Jeg registrerer også at senterpartilederen er enig i det som barneministeren har sagt, at det er i orden at kommunene nå legger på is de planer som de burde ha hatt for å fullføre barnehageutbygginga. Det syns jeg er trist.

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Jeg mener at representanten Brustad her trekker helt feil slutninger. Jeg hørte ikke at familieministeren bekreftet at det legges planer for å legge barnehageutbyggingen på is. Jeg hørte tvert imot barne- og familieministeren si at det var satt i gang arbeid for å få fram en plan for full barnehagedekning innen år 2000, som er en del av Voksenåsen-erklæringen. Jeg er enig med Brustad i at både barnehagetilbud og kulturtilbud er viktig for å opprettholde bosettingen, og det skal selvfølgelig vi i Senterpartiet sikre og ivareta etter beste evne. Og så håper jeg selvfølgelig at vi i mange av disse spørsmålene kan finne fram til gode løsninger i Stortinget. Det er avhengig av at opposisjonspartiene også vil bidra til å finne nettopp konstruktive løsninger. I så måte må jeg si at disse rundene med Arbeiderpartiet knyttet til å gi mer tid til barna for småbarnsfamiliene, ikke lover helt bra. Men som sagt, her har vi fått til store, ekstra bevilgninger til de minste barna, og da er det jo viktig å finne en utforming som gjør at vi kan få til en reform som tjener de målene som vi er ute etter.

Presidenten : Vi går da til siste hovedspørsmål i dagens muntlige spørretime, fra Øystein Hedstrøm.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til forsvarsministeren som går på redningsberedskapen med helikopter i Oslofjorden.

I 1995 vedtok Stortinget enstemmig et forslag fra Arild Hiim og meg selv om å etablere en fullverdig redningshelikopterberedskap i Oslofjorden og Skagerrak. I fjor høst sa daværende justisminister at det skulle leies inn et tungt redningshelikopter, og da statsbudsjettet ble fremlagt, gikk det frem at det skulle plasseres ved Rygge, men at man skulle se det i sammenheng med utprøving av et enhetshelikopter i Forsvaret. Luftforsvarets forsyningskommando har innhentet anbud fra tre helikopterfabrikker. Det går et rykte om at det skal fattes et vedtak om innleie i morgen, og at den helikoptertypen som velges, Sikorsky S70 Black Hawk, har en kabinstørrelse på bare halvparten av det Sea King har i dag, og er mindre egnet. Så mitt spørsmål til statsråden er: Vil man ha en bedre kabinstørrelse, velge et bedre helikopter, og vil man ta hensyn (presidenten klubber) til døgnberedskap på 15 minutter (presidenten klubber), slik Fostervoll-utvalgets forslag er?

Presidenten : Presidenten vil minne representanten Hedstrøm om taletidsbegrensningen.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Datoen i dag er sentral i det spørsmålet representanten reiser. Det er altså for lengst bestemt at en midlertidig styrking av redningshelikopterberedskapen i Oslofjordregionen skal ses uavhengig av behandlingen av Redningshelikopterutvalgets innstilling, nettopp for å kunne styrke beredskapen på et tidligere tidspunkt enn hva ellers ville ha vært mulig.

Status for prosessen med å leie inn to helikoptre for dette formålet er som følger: Tre helikopterleverandører ble inviteret til å levere anbud. De operative kravspesifikasjonene var på vesentlige områder faktisk høyere enn for dagens redningshelikoptre, altså Sea King. To leverandører leverte tilbud ved fristens utløp i desember. Disse tilbudene har vært evaluert ved Forsvarets forsyningskommando, og dagen i dag - den 21. januar - blir de presentert for Forsvarsdepartementet, Justisdepartementet, Sosial- og helsedepartementet og Forsvarets overkommando.

Det må sterkt understrekes at det selvsagt ikke er tatt noen avgjørelse om hvilke leverandører eller hvilken helikoptertype som skal innleies. Det er en avgjørelse som skal godkjennes av Forsvarsdepartementet etter samråd med de øvrige involverte departementer. Når avgjørelsen er tatt, vil det bli innledet kontraktsforhandlinger med den valgte leverandør. Å si nøyaktig, slik representanten spør om, når helikoptrene vil være på plass, er vanskelig, spesielt ettersom innholdet i tilbudene for øyeblikket er ukjent både for departementet og meg, men målet er selvsagt at det skal skje så snart som mulig. Jeg håper at svaret i stor grad kan være en god datering til 21. januar og til den utvikling saken nå har fått.

Øystein Hedstrøm (Frp): Stortinget har tidligere satt visse minimumskrav for hva som skal gjelde for fullverdige redningshelikoptre, og også fagmiljøene og brukerne har synspunkter på dette. Mitt spørsmål til statsråden vil da bli: Vil man ta hensyn til de minimumskrav som Stortinget tidligere har satt, og ta med på råd f.eks hovedredningssentralen i Bodø og på Sola, Forsvarets redningshelikopterskvadron og brukerne før man treffer det endelige valg?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Alle som har gode og fornuftige innspill, vil bli tatt med på råd, vil bli lyttet til, og jeg har den tro at vi skal få en god løsning på akkurat denne saken.

Steinar Bastesen (TF): Jeg har et spørsmål til fiskeriministeren. Det forekommer meg at det å snakke om noe annet enn kontantstøtte i dette huset er - jeg hadde nær sagt - som å banne i kjerka, men jeg drister meg frampå likevel.

Norge har i utenrikspolitiske spørsmål i fiskeriforvaltningen, og spesielt i hvalfangstforvaltningen, vist en fast og konsekvent holdning. Jeg er klar over at man i Utenriksdepartementet jobber for Norge i forvaltningsspørsmål utenriks, men likevel har kommissæren vår i Hvalfangstkommisjonen uttalt at Norge er villig til å kompromisse i forbindelse med et forslag som er kommet fra Irland. Det er snakk om å begynne å drive kun kystnær fangst. Det er i strid med konvensjonsteksten i IWC. Er Norge på glid i dette spørsmålet? Er det en ny holdning til dette spørsmålet fra Regjeringens side?

Statsråd Peter Angelsen: Jeg har merket meg uttalelsen fra hvalfangstkommissæren i media. Jeg vil bare si det slik at spørsmålet om mandat for neste årsmøte i IWC har ikke vært drøftet i Fiskeridepartementet eller Regjeringen. Sånn sett er Regjeringens holdning til norsk hvalfangstpolitikk ikke endret. Det at en tjenestemann uttaler seg til media og gir sine synspunkter på hva som vil være tjenlig for Norge, kan jeg ikke se er så veldig galt. Det må være mulig å ha en åpen debatt om norsk forvaltning også av vågehval, og vi setter stor pris på at man har en åpen debatt også internasjonalt. Det er på den måten Norge kan få gjennomslag for det vi anser for å være våre rettferdige krav innen hvalfangtsforvaltningen. Vi skal arbeide aktivt innenfor den linjen som har vært ført hittil, og vårt mål er først og fremst å få CITES til å nedklassifisere vågehvalen fra listen over truede dyrearter.

Steinar Bastesen (TF): Den 30. januar reiser en delegasjon til Karibien til et ekstraordinært IWC-møte. Hvis ikke mandatet til den delegasjonen ennå er diskutert, synes jeg det er på tide at Fiskeridepartementet tar dette opp med Utenriksdepartementet og gir dem mandat, for der skal nemlig grunnlaget legges for neste ordinære IWC-møte, som skal være i Oman utpå ettersommeren.

Statsråd Peter Angelsen: Mandatet til den delegasjonen er ikke endret i forhold til det tidligere mandatet til våre representanter i Hvalfangstkommisjonen.

Presidenten : Vi går videre til neste hovedspørsmål, fra Grethe G Fossum.

Grethe G Fossum (A): Jeg vil få lov til å stille barne- og familieministeren noen spørsmål.

Jeg må si at disse spørsmålene om kontantstøtten har gjort meg meget forvirret. La meg ta noen eksempler. De familiene som får kontantstøtte, må finne seg i å fortelle hvordan pengene skal brukes - det sier i hvert fall statssekretæren. Skal denne registreringen foregå på sosialkontoret?

Ikke alle skal få kontantstøtte, sier barneministeren. Rusmiddelmisbrukere skal i hvert fall dømmes til å ha barn i barnehagen. Kan jeg forvente at disse familiene skal registreres på sosialkontoret?

Familier som har barn i barnehagen, skal ikke ha kontantstøtte. Derfor må de også registreres. Skal det også registreres på sosialkontoret?

Ser vi her konturene av Kristelig Folkepartis kontrollstat gjennom kontantstøtten? Jeg vegrer meg for å kalle det dyneløfting, men det ligger ganske nær. Det forunderlige er at det eneste som ikke skal kontrolleres og kreves i forbindelse med kontantstøtten, er at en av foreldrene bruker mer tid til småbarna. Synes ikke barne- og familieministeren også at dette er forunderlig?

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg ber om orsaking, men eg reknar med at eg kjem til å gjenta meg sjølv litt.

At Grethe Fossum er forvirra, er for så vidt ikkje noko nytt. Men den debatten som har vore i det siste i forhold til kontantstøtte, har vore ein levande og pågåande debatt, og det viser at det er stor interesse for utforminga av kontantstøtta, og det synest eg er positivt.

Dei spørsmåla som representanten Fossum stilte, kjem til å bli omtalte i proposisjonen, og Grethe Fossum vil få rikt høve til å uttala seg om dei diverse forslaga.

Når representanten spør om dette er eit døme på Kristeleg Folkeparti sin kontrollstat, vil eg vera så fr imodig å seia at vårt forslag til kontantstøtte faktisk er det motsette av ein kontrollstat; det er snakk om å opne for valfridom - og slik som eg kjenner omgrepa, er valfridom og kontrollstat ikkje særleg sameinte omgrep. Vi ynskjer altså å legga til rette for større valfridom. Det er det som ligg til grunn for ei reform til beste for borna og foreldra.

Alle desse andre spørsmåla som representanten reiste, finn eg ikkje grunn til å svara på i dag, fordi dette arbeidet er i gang i departementet, og det vil bli lagt fram for Stortinget i samband med proposisjonen.

Grethe G Fossum (A): Jeg konstaterer at det i skjul av valgfriheten skal foregå en registrering, fordi man skal finne ut hvordan kontantstøtten blir brukt, hva den brukes til, og hvem som får den. Det må da være kontroll! Men nok om det.

Barne- og familieministeren har også uttalt i P2 for ikke så lenge siden at kontantstøtte var samfunnsøkonomisk lønnsomt. Jeg vet ikke hva ministeren legger i « samfunnsøkonomisk », men uansett ville det være greit å få dette regnestykket fram.

Nå som fredningstiden er over, er det slik at man faktisk må begynne å kreve noe av denne regjeringen. Jeg forventer da at barne- og familieministeren legger fram et regnskap som viser at det lønner seg med kontantstøtte, når vi vet at de som er ute i arbeidslivet, faktisk betaler gjennomsnittlig 60.000kr i skatt til kommune og stat. (Presidenten klubber.) Dessuten legger de igjen foreldrebetaling. Jeg venter på regnestykket.

Presidenten : Presidenten minner representanten Fossum om taletidsbegrensningen.

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: No må eg ærleg innrømma at eg synest ikkje at denne fredingstida har vore særleg merkande. Dersom det eg har hatt av pågang når det gjeld kontantstøtte frå Arbeidarpartiet si side, representerer ei fredingstid, er eg spent på kva som skal skje heretter.

Eg sa i eit eller anna program at ein ikkje skal sjå heilt bort frå at kontantstøtta faktisk kan vera samfunnsøkonomisk lønsam, og då tenkte eg bl.a på dette med utbygging av fleire barnehagar. Eg trur kontantstøtta vil føra til at vi treng færre plassar for dei minste, fordi fleire foreldre heller kjem til å velja å vera meir saman med borna sine heime enn å senda dei til barnehage.

Stortinget skal få oversendt ein proposisjon. Der kjem det sjølvsagt til å stå ganske mykje, og der vil nok representanten få svar på ein del av dei spørsmåla ho stiller. Men det å registrera ein del ting i forhold til utforminga av kontantstøtta, er ganske viktig for evalueringa. Vi har sagt at vi ynskjer (presidenten klubber) å evaluera ordninga ut ifrå ein del kriterium som eg ikkje har tid til å nemna, og då er det viktig at ein har ei registrering. I dag har vi jo ei registrering av dei som går i barnehage, så det blir ikkje noko meir komplisert enn ei barnehageregistrering, som eg trur òg representanten er interessert i at vi skal ha.

Jan Petersen (H): Mitt spørsmål går også til barne- og familieministeren, og det dreier seg om kontantstøtten.

Jeg vil gjerne på bakgrunn av det forrige spørsmålet minne om at kontantstøtten er en sak som er båret frem av flere partier. Kristelig Folkeparti er ett av dem, Høyre er et annet. Forutsetningen for denne reformen er jo tillit til familiene og til deres valg. Kjernen er altså valgfriheten og tillitspolitikken. Både statsråden og hennes statssekretær har de siste dagene reist tvil om de virkelig har denne tilliten til familiene. Jeg vil derfor gjerne stille følgende spørsmål:

Er det slik at kontantstøtten nå skal tildeles alle de barnefamilier som har barn i den aktuelle alder? Og kan statsråden bekrefte at hun vil legge til side de tankene som går ut på at det offentlige skal sortere hvem som er verdig, og hvem som ikke er verdig til å utøve valgfriheten?

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg er fullt klar over at ideen om kontantstøtte har breidd seg utover til fleire parti enn Kristeleg Folkeparti. Eg er òg fullt klar over at når det gjeld budsjettet i haust, var det Framstegspartiet og Høgre som støtta Regjeringa i denne saka. Eg er òg fullt klar over at det er der støtta ligg i høve til den tenkinga vi har når det gjeld dette med valfridom. Vi meiner at barnehageplass er viktig, men det er òg valfridom - ein kan velja å ta omsorga sjølv. Så der er eg heilt på linje med representanten.

Når det gjeld tillit til familiane, har eg faktisk trekt det fram i heile denne debatten, for i valfridom for familiane ligg òg ein tillit. Eg har lyst til å understreka at denne reforma ikkje fyrst og fremst er til for foreldra si skuld, den er til for borna si skuld.

Når det gjeld den uroa som vart vekt i førre veke i høve til m.a utsette born, har eg aldri snakka om ein vandelsattest for foreldre, eg har aldri snakka om noko kontantstøttepoliti. Det eg har peikt på, er at vi faktisk har ei barnevernslov i dag som er i bruk, og som skal vera i bruk. Det er heilt opplagt at det barnevernet som vi har i Noreg - og der sentrumsregjeringa kom med forslag til påplussing då vi la fram vårt alternative budsjett, for vi ser at her er det mange uløyste oppgåver - det skal framleis ha ei oppgåve i høve til dei utsette borna, og det er i samarbeid med barnevernet ein må vurdera heilt spesielle tiltak. Det er ikkje snakk om å ha noko regelverk eller forandra reglane eller gjera noko nytt, men det er snakk om at barnevernet òg når kontantstøtta blir innført, skal gjera jobben sin i høve til dei utsette borna.

Jan Petersen (H): Dette må sies å være et ganske klart tilbaketog, og det ønsker jeg velkommen. Jeg synes det er bra at statsråden bekrefter både valgfriheten som prinsipp og at det er barna som skal stå sentralt. Men det er ganske underlig at det eneste statsråden har ment, er å bekrefte at den lovgivningen som er på området og som er riktig, kan bestå. Det er vel riktig å si at det inntrykk hadde bredd seg at det var noe helt annet hun egentlig var ute etter. Når vi leser hennes statssekretærs uttalelse, er det jo også helt åpenbart at det er noe han er ute etter.

Mitt neste spørsmål bli da om dette synspunktet som statsråden nå har gitt uttrykk for, også vil bli meddelt hennes statssekretær.

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Det er ikkje snakk om eit tilbaketog i det heile tatt. Representanten er like klar over som eg at det ikkje var eit utspel frå meg, det var noko som blei fanga opp, at eg er oppteken av dei utsette borna. Dei som er motstandarar av kontantstøtta, har lagt det ut som at endeleg har statsråden funne ut at vi har nokre utsette born. Og så trur dei at vi ikkje har tenkt på det før. Dersom ein går gjennom alle dei foredraga og innlegga eg har hatt om kontantstøtta i valkampen i haust og heilt fram til i dag, vil ein sjå at eg nesten alltid har teke opp at vi spesielt må ta hand om dei utsette borna, og det reknar eg med at òg Høgre faktisk er oppteke av. Det er ikkje snakk om eit tilbaketog, det er berre snakk om å understreka at vi har ein del utsette born som må takast vare på. Eg er oppteken av det, det er ikkje noko som spesielt Arbeidarpartiet er oppteke av, som ein faktisk kan få inntrykk av når dei har kommentert det som er blitt kalla eit utspel. Eg trur representanten Petersen veit at ikkje alt som blir lagt ut som eit utspel, er eit utspel. Men vi veit korleis ting fungerer.

Presidenten: Erna Solberg - til tilleggsspørsmål.

Erna Solberg (H): Jeg vil få lov å følge opp spørsmålet om graden av tillit til foreldrene, for departementet er nå i gang med å utforme den praktiske gjennomføringen av kontantstøttemodellen. Det virker som om man ønsker å igangsette en byråkratisk modell med stort skjemavelde, hvor kommunene eventuelt skal ha en stor del av ansvaret for å gjennomføre det praktiske. Hovedargumentet fra Valgerd Svarstad Haugland for hennes modell har hele tiden vært at det ikke skal gå på bekostning av barnehageplassene, i motsetning til en mye enklere modell som ville innebære at man utbetalte hele kontantstøtten sammen med barnetrygden og lot barnehagene kreve en høyere foreldrebetaling.

Mitt spørsmål til statsråden er: Er det ikke en del av tilliten til foreldrene nettopp å gjøre dette systemet enklest mulig, gjøre valget mulig, at foreldre er så voksne at om de har valget mellom 36.000 kr eller barnehageplass, eller få 36.000 kr og betale noe mer for barnehageplassen, så skjønner de at det faktisk er det samme valget de må foreta?

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Jo, det kan ein gjerne seia. Når det gjeld standpunkt i forhold til modell, kjem vi tilbake til det. Vi greier ut fleire modellar, og vi vil koma tilbake til Stortinget med det. Eg veit at Høgre har sin modell, eg veit at Framstegspartiet har sin modell, og eg veit òg at Regjeringa kjem til å landa på ein modell. Den debatten vil vi ha her i Stortinget når den tida kjem. Men eg synest det er viktig når vi set i gang ei så stor reform som dette, at grunnarbeidet skal vera gjort skikkeleg, slik at vi vel den modellen som er best og som vil fungera best òg for vidare barnehagedrift, for det er faktisk ganske viktig (presidenten klubbar) i denne samanhengen. - Eg får for lita tid.

Presidenten: Det er en taletidsbegrensning som jeg antar at forsamlingen ønsker å etterleve.

John I Alvheim - til tilleggsspørsmål.

John I Alvheim (Frp): Fremskrittspartiet var også et av de partiene som støttet kontantstøtteforslaget. Men med de nye signaler som er gitt, og som er nevnt av representanten Jan Petersen, om at man nærmest skal forlange vandelsattest - i forhold til det frie valg, som var hovedutgangspunktet - kan man ikke regne med at Fremskrittspartiet i fortsettelsen vil støtte dette forslaget. Vi kan overhodet ikke akseptere at sosiale forhold, familienes eventuelle ulike problemer, skal være avgjørende for hvorvidt kontantstøtte skal gis. Barnevernet har sine arbeidsoppgaver, og det skal det fortsatt ha, men dette skal ikke blandes inn i tildelingen av kontantstøtte. Kan statsråden bekrefte dette?

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Statsråden kan stadfesta at det er heilt uaktuelt å krevja vandelsattest, og det sa eg òg i mitt svar til Jan Petersen.

Presidenten: Oddbjørg Ausdal Starrfelt - til tilleggsspørsmål.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg er for så vidt glad for at statsråden seier at nokre barn har det bra i barnehage, men ein kan jo stilla spørsmålet om det berre gjeld barn som er i kontakt med barnevernet. Så kan eg òg stilla spørsmål om korleis ein vil fylgja opp dette i praksis. Det er ikkje sånn, vil eg tru - eg vil gjerne ha statsråden sitt syn på det - at det berre er barn som har foreldre som har rusproblem, eventuelt psykiske problem, som treng barnehageplass. Barn som er funksjonshemma, f.eks, treng å vera i barnehage for å få gode og tilrettelagde tilbod. Korleis skal ein få foreldra til desse barna til å ta imot barnehageplass? Skal dei få ekstra støtte når dei no må gje frå seg 3.000 kr pr. månad for å bruka ein barnehageplass?

Når det gjeld dei som er i kontakt med barnevernet, er dette med barnehageplass som regel eit frivillig tiltak i eit samarbeid med foreldra. Dersom foreldra no må gje frå seg 3.000 kr, kan me risikera at fleire av desse tiltaka må iverksetjast med tvang. Korleis ser statsråden på det?

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg har faktisk uttalt ganske mange gonger at det er veldig mange born som har det bra i barnehage. Eg har vore ein ivrig forkjempar for barnehagar, og eg har ikkje på nokon måte sagt at barnehage er eit dårleg tilbod til born. Men framleis vil eg stå for valfridom, at foreldra sjølve skal få velja. Eg må ærleg innrømma at eg har inga som helst tru på at foreldre til funksjonshemma born som har eit godt tilbod i barnehage, der bornet får ei tilpassa opplæring, trening og hjelp, med den avlastinga det gir, kjem til å ta dei ut av barnehagen på grunn av ei kontantstøtte. Eg synest det høyrest heilt usannsynleg. Eg trur nettopp desse foreldra vil seia ja og amen til ein barnehageplass, som mange av dei faktisk har stått i kø for å få, for dei treng absolutt den avlastinga som barnehagen gir. Eg trur heller ikkje andre oppegåande foreldre som ynskjer å ha borna sine i barnehage, kjem til å ta dei ut på grunn av ei kontantstøtte. Eg trur dei framleis kjem til å senda dei i barnehagen. Å laga eit bilete av at det no berre vil vera alkoholikarborn som blir plasserte i barnehage, er ei teikning som ikkje eg kjenner meg igjen i. Eg trur heller ikkje det kjem til å skje.

Presidenten: Jon Olav Alstad - til tilleggsspørsmål.

Jon Olav Alstad (A): Jeg skjønner at statsråden har behov for å bruke litt tid på å forklare hva hun egentlig mener, men jeg synes vi kunne fått et klart svar. I dag er det sånn at barnevernet i stor grad bygger på et samarbeid med foreldrene. Men hvis vi skal begynne å bruke denne paragrafen, vil jo det bety ganske mange tvangstiltak i fylkesnemnden for å få gjennomført det barne- og familieministeren har pekt på. Betyr det at barne- og familieministeren legger opp til en litt annen profil på barnevernet, med en langt sterkere bruk av tvangstiltak enn før? Og hvis det er sånn at barne- og familieministeren nå prøver å komme seg unna uttalelsene fra forrige uke om at det skal stilles en del forutsetninger for utbetaling av kontantstøtte, betyr det at hun vil tillate at en del unger - 1-2-åringer, som vi snakker om i dette tilfellet - som er i en spesiell situasjon, som har spesielle behov, og som ikke har det samme grunnlaget og kanskje heller ikke får den oppfølgingen som de fleste andre i dette landet får, skal ofres for en politisk eksperimentering som Kristelig Folkeparti og barne- og familieministeren har bestemt seg for skal gjennomføres?

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg har for så vidt ikkje behov for å forklara nærmare det som eg har sagt ganske mange gonger. Eg har streka under behovet for å ha omsorg for dei svakaste, og eg har streka under barnevernet si viktige rolle. Eg kan jo òg legga til at denne regjeringa styrkjer barnevernet noko - det trengst kanskje meir styrking - uavhengig av kontantstøtte.

Eg har òg lyst til å seia at forslaget frå Arbeidarpartiet, som då skal vera alternativ til kontantstøtte, ikkje gjer noko frå eller til i forhold til barnevernet. Så har eg lyst til å seia at det samarbeidet mellom foreldre og barnevernet som er i dag, det skal sjølvsagt vidareførast, og det trur eg faktisk òg barnevernet er innstilt på. Det skulle berre mangla. Vi har ein paragraf som veldig sjeldan er i bruk, og eg vonar òg at den vil bli teken i bruk veldig sjeldan, for å bruka tvangstiltak er aldri eit positivt utgangspunkt. Men lova ligg der, og den ligg der uavhengig av kontantstøtte, og barnevernet skal altså halda fram med si viktige oppgåve, uavhengig av kontantstøtte.

Kristin Halvorsen (SV): Jeg har tenkt å gå videre på denne debatten om kontantstøtten og stille et spørsmål, men denne gangen til Senterpartiets leder og vår kulturminister Anne Enger Lahnstein.

Jeg var inne på tidligere hvilken vei Regjeringen ønsker å forhandle i Stortinget om hvordan detaljene når det gjelder kontantstøtten skal utformes når den tid kommer. Vi er selvfølgelig helt klar over at Regjeringen skal legge fram et forslag som de står på. Men så har man jo sett av reaksjonene fra Høyre og Fremskrittspartiet at det der kan være veldig lite å gi i forhold til noen betenkeligheter som kan være ved systemet med kontantstøtte.

Jeg lurer derfor på om jeg kan få et klart svar på følgende: Er det sånn at Regjeringen på bakgrunn av høstens budsjettforlik med Høyre og Fremskrittspartiet, som sikret kroner til kontantstøtte innført fra 1. august, føler seg forpliktet til også å forhandle i retning av Høyre og Fremskrittspartiet om de konkrete utformingene av kontantstøtten?

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Etter å ha hørt denne runden, kan vi i hvert fall slå fast at det er stor interesse for den konkrete utformingen av reformen med kontantstøtte. Jeg velger å tolke det positivt, for jeg tror det er veldig mange som etter hvert har erkjent at småbarnsforeldre er i en tidsklemme, og at valgfrihet er viktig. Og jeg vil gi spesielt Kristin Halvorsen ros, for hun var av de første som var modig nok til å erkjenne at her har man fanget opp et behov blant småbarnsforeldre.

Det arbeides med den konkrete utformingen av reformen i Regjeringen, og jeg har tillit til at barne- og familieministeren, som har ansvaret for utformingen av den, finner en form som gjør at nettopp hensynet til barnehageutbygging og således reell valgfrihet blir ivaretatt, og at også de hensyn som det her har vært fokusert sterkt på, blir ivaretatt.

For Senterpartiets del står vi selvfølgelig på den avtalen vi inngikk i forbindelse med Voksenåsen-erklæringen. Og så er det slik at når Regjeringen har lagt fram sin plan og sin proposisjon for Stortinget, er det opp til partiene på Stortinget å finne ut hvordan man kan lose dette gjennom slik at vi kan få en god ordning, og med flertallet i Stortinget bak oss. Så det vil i hvert fall være mitt krystallklare råd: at man har tillit til at sentrumspartiene på Stortinget finner en vei som gjør at vi kan få reformen igjennom på en hensiktsmessig måte.

Kristin Halvorsen (SV): Det er litt vanskelig å få et helt klart svar på det jeg spør om. Sånn som jeg oppfatter kulturministeren nå, mener ikke Senterpartiet eller Regjeringen at Høyre og Fremskrittspartiet når forslaget om utformingen av kontantstøtten kommer, har abonnement på å forhandle med Regjeringen om hvordan vedtektene helt konkret til slutt skal bli. Det betyr at det er en mulighet for SV og Arbeiderpartiet til å gripe fatt i det jeg ser som de største svakhetene ved kontantstøttemodellen i Kristelig Folkepartis form slik den foreligger. Og det er to: Den ene er jo det familieministeren selv har vært inne på, nemlig at når det gjelder en del utsatte barn, vil systemet ut fra sin struktur gi noen ulemper. Det vil være vanskeligere for barnevernet f.eks i de sakene der de nå får tips fra barnehagen om at noen barn kan være i risikosonen - den typen tips vil man nå kanskje ikke få før disse barna kommer i skolealderen, for det vil ikke være andre voksne som kjenner dem. Den andre åpenbare svakheten er at man får kontantstøtte selv om man har dagmamma og praktikant, men mister den hvis man har en barnehageplass. Dette er kanskje svakheter som det går an å rette på.

Presidenten: Presidenten minner om taletidsbegrensningen.

Statsråd Anne Enger Lahnstein: De spørsmålene som representanten her tar opp, er jo noe som Regjeringen vil ta med i vurderingen når vi legger fram vår proposisjon. Og så er det sånn at ingen har abonnement på å finne flertallsløsninger i Stortinget. Jeg skulle jo ønske at signalene fra Arbeiderpartiet var litt mer positive i grunnholdning til denne reformen enn det vi har sett så langt, og jeg må jo innrømme at det er vanskelig å se hvordan Arbeiderpartiet skal kunne støtte en slik reform, som de har brukt såpass mye tid på å prøve å undergrave. Samtidig står vi, som jeg sa i stad, selvfølgelig på Voksenåsen-erklæringen. Vi har tillit til at barne- og familieministeren på vegne av Regjeringen legger fram en proposisjon som er god og ivaretar viktige hensyn, og så er det opp til Stortinget å finne en løsning som det kan bli flertall for.

Presidenten: Karl Eirik Schjøtt-Pedersen - til tilleggsspørsmål.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): Visestatsministeren har en fortid som sosialarbeider, og jeg er helt sikker på at hun er enig med meg i at det i mange tilfeller kan være slik at i den utstrekning det er sosiale problemer, er det særskilt nyttig for barn å kunne være i barnehage. I andre tilfeller, f.eks når det gjelder innvandrergrupper, kan det være en språklig støtte å være i barnehage. Nå vil det være opp til foreldrene å velge eventuelt å ta 36.000 kr i kontantstøtte istedenfor å ta hensyn til hva barnets utvikling ville være best tjent med.

Barne- og familieministeren har sagt at barnevernsaker er spesielle. Men jeg vil gjerne spørre visestatsministeren: Er det ikke andre saker enn rene barnevernsaker hvor barnet åpenbart vil være tjent med barnehageplass, og hvor foreldrene kan velge å ta pengene framfor å ta hensyn til barnets utvikling?

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Jeg legger ikke skjul på at jeg er opptatt av at alle som ønsker det, skal få barnehageplass, og jeg er også opptatt av at barnehagenes rolle for barna blir oppvurdert og vurdert på en slik måte at man ser at det her er viktig for mange barn å ha barnehageplass.

Når det gjelder den konkrete utformingen, som dette spørsmålet går på, har jeg tillit til at barne- og familieministeren finner en form på dette som ivaretar alle disse hensyn. Hensikten med hele reformen er å komme ut av tidsklemmen, at småbarnsforeldrene får mer tid til barna, og at vi kan gi barna og småbarnsforeldrene bedre muligheter i et samfunn som er stadig mer presset. Det er da selvfølgelig også sånn at hensynet til barnehagen må ivaretas.

Steinar Bastesen (TF): Jeg har et spørsmål til fiskeriministeren. Det forekommer meg at det å snakke om noe annet enn kontantstøtte i dette huset er - jeg hadde nær sagt - som å banne i kjerka, men jeg drister meg frampå likevel.

Norge har i utenrikspolitiske spørsmål i fiskeriforvaltningen, og spesielt i hvalfangstforvaltningen, vist en fast og konsekvent holdning. Jeg er klar over at man i Utenriksdepartementet jobber for Norge i forvaltningsspørsmål utenriks, men likevel har kommissæren vår i Hvalfangstkommisjonen uttalt at Norge er villig til å kompromisse i forbindelse med et forslag som er kommet fra Irland. Det er snakk om å begynne å drive kun kystnær fangst. Det er i strid med konvensjonsteksten i IWC. Er Norge på glid i dette spørsmålet? Er det en ny holdning til dette spørsmålet fra Regjeringens side?

Statsråd Peter Angelsen: Jeg har merket meg uttalelsen fra hvalfangstkommissæren i media. Jeg vil bare si det slik at spørsmålet om mandat for neste årsmøte i IWC har ikke vært drøftet i Fiskeridepartementet eller Regjeringen. Sånn sett er Regjeringens holdning til norsk hvalfangstpolitikk ikke endret. Det at en tjenestemann uttaler seg til media og gir sine synspunkter på hva som vil være tjenlig for Norge, kan jeg ikke se er så veldig galt. Det må være mulig å ha en åpen debatt om norsk forvaltning også av vågehval, og vi setter stor pris på at man har en åpen debatt også internasjonalt. Det er på den måten Norge kan få gjennomslag for det vi anser for å være våre rettferdige krav innen hvalfangtsforvaltningen. Vi skal arbeide aktivt innenfor den linjen som har vært ført hittil, og vårt mål er først og fremst å få CITES til å nedklassifisere vågehvalen fra listen over truede dyrearter.

Steinar Bastesen (TF): Den 30. januar reiser en delegasjon til Karibien til et ekstraordinært IWC-møte. Hvis ikke mandatet til den delegasjonen ennå er diskutert, synes jeg det er på tide at Fiskeridepartementet tar dette opp med Utenriksdepartementet og gir dem mandat, for der skal nemlig grunnlaget legges for neste ordinære IWC-møte, som skal være i Oman utpå ettersommeren.

Statsråd Peter Angelsen: Mandatet til den delegasjonen er ikke endret i forhold til det tidligere mandatet til våre representanter i Hvalfangstkommisjonen.

Grethe G Fossum (A): Jeg vil få lov til å stille barne- og familieministeren noen spørsmål.

Jeg må si at disse spørsmålene om kontantstøtten har gjort meg meget forvirret. La meg ta noen eksempler. De familiene som får kontantstøtte, må finne seg i å fortelle hvordan pengene skal brukes - det sier i hvert fall statssekretæren. Skal denne registreringen foregå på sosialkontoret?

Ikke alle skal få kontantstøtte, sier barneministeren. Rusmiddelmisbrukere skal i hvert fall dømmes til å ha barn i barnehagen. Kan jeg forvente at disse familiene skal registreres på sosialkontoret?

Familier som har barn i barnehagen, skal ikke ha kontantstøtte. Derfor må de også registreres. Skal det også registreres på sosialkontoret?

Ser vi her konturene av Kristelig Folkepartis kontrollstat gjennom kontantstøtten? Jeg vegrer meg for å kalle det dyneløfting, men det ligger ganske nær. Det forunderlige er at det eneste som ikke skal kontrolleres og kreves i forbindelse med kontantstøtten, er at en av foreldrene bruker mer tid til småbarna. Synes ikke barne- og familieministeren også at dette er forunderlig?

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg ber om orsaking, men eg reknar med at eg kjem til å gjenta meg sjølv litt.

At Grethe Fossum er forvirra, er for så vidt ikkje noko nytt. Men den debatten som har vore i det siste i forhold til kontantstøtte, har vore ein levande og pågåande debatt, og det viser at det er stor interesse for utforminga av kontantstøtta, og det synest eg er positivt.

Dei spørsmåla som representanten Fossum stilte, kjem til å bli omtalte i proposisjonen, og Grethe Fossum vil få rikt høve til å uttala seg om dei diverse forslaga.

Når representanten spør om dette er eit døme på Kristeleg Folkeparti sin kontrollstat, vil eg vera så fr imodig å seia at vårt forslag til kontantstøtte faktisk er det motsette av ein kontrollstat; det er snakk om å opne for valfridom - og slik som eg kjenner omgrepa, er valfridom og kontrollstat ikkje særleg sameinte omgrep. Vi ynskjer altså å legga til rette for større valfridom. Det er det som ligg til grunn for ei reform til beste for borna og foreldra.

Alle desse andre spørsmåla som representanten reiste, finn eg ikkje grunn til å svara på i dag, fordi dette arbeidet er i gang i departementet, og det vil bli lagt fram for Stortinget i samband med proposisjonen.

Grethe G Fossum (A): Jeg konstaterer at det i skjul av valgfriheten skal foregå en registrering, fordi man skal finne ut hvordan kontantstøtten blir brukt, hva den brukes til, og hvem som får den. Det må da være kontroll! Men nok om det.

Barne- og familieministeren har også uttalt i P2 for ikke så lenge siden at kontantstøtte var samfunnsøkonomisk lønnsomt. Jeg vet ikke hva ministeren legger i « samfunnsøkonomisk », men uansett ville det være greit å få dette regnestykket fram.

Nå som fredningstiden er over, er det slik at man faktisk må begynne å kreve noe av denne regjeringen. Jeg forventer da at barne- og familieministeren legger fram et regnskap som viser at det lønner seg med kontantstøtte, når vi vet at de som er ute i arbeidslivet, faktisk betaler gjennomsnittlig 60.000 kr i skatt til kommune og stat. (Presidenten klubber.) Dessuten legger de igjen foreldrebetaling. Jeg venter på regnestykket.

Presidenten: Presidenten minner representanten Fossum om taletidsbegrensningen.

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: No må eg ærleg innrømma at eg synest ikkje at denne fredingstida har vore særleg merkande. Dersom det eg har hatt av pågang når det gjeld kontantstøtte frå Arbeidarpartiet si side, representerer ei fredingstid, er eg spent på kva som skal skje heretter.

Eg sa i eit eller anna program at ein ikkje skal sjå heilt bort frå at kontantstøtta faktisk kan vera samfunnsøkonomisk lønsam, og då tenkte eg bl.a på dette med utbygging av fleire barnehagar. Eg trur kontantstøtta vil føra til at vi treng færre plassar for dei minste, fordi fleire foreldre heller kjem til å velja å vera meir saman med borna sine heime enn å senda dei til barnehage.

Stortinget skal få oversendt ein proposisjon. Der kjem det sjølvsagt til å stå ganske mykje, og der vil nok representanten få svar på ein del av dei spørsmåla ho stiller. Men det å registrera ein del ting i forhold til utforminga av kontantstøtta, er ganske viktig for evalueringa. Vi har sagt at vi ynskjer (presidenten klubber) å evaluera ordninga ut ifrå ein del kriterium som eg ikkje har tid til å nemna, og då er det viktig at ein har ei registrering. I dag har vi jo ei registrering av dei som går i barnehage, så det blir ikkje noko meir komplisert enn ei barnehageregistrering, som eg trur òg representanten er interessert i at vi skal ha.

Per Roar Bredvold (Frp): Jeg vil stille spørsmål til statsråd Anne Enger Lahnstein angående nytt operahus i Oslo.

Det viser seg at mange av dem som bor i og flytter til Oslo, ønsker å bo her mye på grunn av det rike kulturtilbudet Oslo har, i tillegg til bl.a arbeidsplasser. Hvorfor vil Regjeringen forsterke denne mulige effekten av fraflytting fra distriktene til Oslo nettopp ved å bygge et nytt operahus her hvor kulturtilbudet er meget godt fra før? Vil det ikke være bedre å plassere bygget et annet sted i Norge, og aller helst fordele midlene på mer og flere andre kulturtilbud ute i distriktene for å demme opp for denne urovekkende utviklingen? Det viser seg at nettopp kulturtilbud er en av flere avgjørende faktorer for hvor folk bosetter seg.

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Her tas det opp flere forhold. Men la meg først konstatere at jeg oppfatter spørsmålet som en støtte til å bruke 1,4 milliarder kr på et nytt operahus, alternativt å spre pengene utover til kulturtilbud ellers i Norge. Det er hyggelige signaler fra Fremskrittspartiet - og kanskje litt overraskende.

Når det gjelder sentraliseringseffekten av en opera, må jeg si at jeg ser på operasatsingen som et kulturelt løft, et nasjonalt løft. Jeg tror at alle som er opptatt av at Norge skal være en kulturnasjon, vil se at det er viktig å ha et skikkelig operahus, og at det er bred aksept i hele landet for at et operahus må og bør ligge i landets hovedstad.

Ellers deler jeg fullt ut bekymringen som her kommer til uttrykk over sentraliseringen som nå skyter fart. Det er nok også riktig at kulturtilbud er viktig for hvor folk velger å bo, og derfor er det jo en utfordring til oss som statlig myndighet med ansvar for kultur, og til kommuner og fylker, å styrke den kulturelle aktiviteten i hele landet, slik at folk som velger å bo i Distrikts-Norge, kan få et godt kulturelt tilbud.

Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker for svaret, men jeg syns det er merkelig ut fra at statsråden og det partiet og den regjeringen statsråden representerer, i valgkampen hevdet at det å styrke distriktene skulle være noe av det viktigste de ville jobbe for. Et annet spørsmål er om det er moralsk forsvarlig å bruke nærmere 1,5 milliarder kr på å bygge et nytt operahus, som Fremskrittspartiet vil kalle et luksusprosjekt når det er så mange uløste oppgaver bl.a innenfor helse- og omsorgssektoren som etter Fremskrittspartiets syn må løses først.

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Det er riktig som representanten understreker, at Senterpartiet er veldig opptatt av at vi skal spre aktivitet og sikre at folk velger å bo i hele landet, sånn at vi kan holde oppe bosettingen. Det er bra både for bygdene og for byene. Og det skal vi selvfølgelig komme tilbake til fra Regjeringens side, bl.a med en distriktspolitisk redegjørelse.

Når det gjelder spørsmålet om vi kan bruke nærmere 1,5 milliarder kr på et nytt operahus, mener jeg at svaret på det er et absolutt ja. Jeg vil si det sånn at hvis vi ikke greier å prioritere kulturen, og hvis vi ikke greier å gi både kulturarbeiderne og kunstnerne gode arbeidsvilkår, glemmer vi kanskje noe av det viktigste og noe av det som jeg mener diskusjonen om verdikommisjonen har vist, nemlig at folk er opptatt av verdier som ikke måles i kroner og øre.

Når det så gjelder å prioritere syke og eldre, skal vi også gjøre det. Det er ingen konflikt her, vi er nødt til å greie begge deler.

Ågot Valle (SV): Jeg er glad for statsrådens understreking av hvor viktig det er å ha et rikt og oppegående kulturliv i form av en opera, og også et rikt og oppegående kulturliv ute i distriktene som en motvekt til eller et middel for å hindre sentralisering.

Men nå kommer det jo veldig mange signaler om at kultursektoren ute i kommunene taper relativt sett i forhold til de andre oppgavene som kommunene skal ivareta. Kulturlivet er ofte rettsløst, og det er også pengeløst. Det har ikke rettigheter og blir ofte salderingspost. Da er mitt spørsmål: Hva vil statsråden gjøre for å styrke kommuneøkonomien slik at det kan komme kulturlivet til gode? Og vil statsråden se med velvilje på og ta initiativet til å utrede en kulturlov, slik at kulturlivet kan få rettigheter - slik som Senterpartiet tidligere har gått inn for?

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Når det gjelder prioritering av kultur og kunst rundt omkring i hele landet, må jo vi som er opptatt av det, arbeide hele tiden med å styrke forståelsen for en slik prioritering, styrke forståelsen for denne aktivitetens egenverdi, og også være opptatt av ringvirkningene for bosetting, for sysselsetting osv.

Når det gjelder spørsmålet om kulturlov, er det riktig at Senterpartiet tidligere sammen med SV har gått inn for en kulturlov og altså ved lov sikre en prioritering av dette på linje med veldig mange andre områder. Jeg er kommet til at det er litt for defensivt. Vi løser ikke disse utfordringene ved lov, men rett og slett ved å øke forståelsen for at kultur og kunst er sektorovergripende og grunnleggende viktig for folk. Jeg kan også love representanten Valle at Senterpartiet skal kjempe for at kommunenes økonomi generelt blir slik at man får rom for å prioritere mer til kunst og kultur.

Ansgar Gabrielsen (H): Jeg har et spørsmål til statsråd Lahnstein som Regjeringens visestatsminister.

I dagens utgave av Aftenposten ser vi at Senterpartiet vil øke arbeidsgiveravgiften. Forslaget innebærer at arbeidsgiverkostnadene vil øke med 25 %. Begrunnelsen for dette fra nestlederen i Senterpartiet, formannen i næringskomiteen, er at det er en investeringsboom i Sør-Norge, og det pekes bl.a på Gardermoen og Rikshospitalet. Og nå går jo Senterpartiet inn for operahus, som da vil øke dette presset som er så stort. Han vil altså pålegge alle private bedrifter en økning av arbeidsgiverkostnadene på 25 %, med den begrunnelsen at det offentlige bygger veldig mye i Sør-Norge.

Mitt spørsmål er: Er det tenkelig at Senterpartiets holdning - som jeg antar nestlederens utsagn er et uttrykk for - kan bli Regjeringens politikk?

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Jeg ser på utspill av kategorien økt arbeidsgiveravgift i det sentrale østlandsområdet som uttrykk for diskusjonsvilje når det gjelder å få fram forslag som kan bidra til å spre aktiviteten i landet. Differensiert arbeidsgiveravgift har alltid vært et viktig virkemiddel for å få sysselsetting i hele landet, og vi vet at vi de siste årene har redusert arbeidsgiveravgiften i dette området med 4-5 %. Så jeg synes ikke det er overraskende at det nå kommer utspill som går i retning av at vi i den pressede situasjonen som vi nå er i, kanskje burde se på arbeidsgiveravgiften i dette området, også fordi det ville bety en prioritering av andre deler av landet.

Hvorvidt dette blir Regjeringens politikk, er vel et annet spørsmål. Men at vi kan ha en diskusjon om det, synes jeg er veldig nyttig, og det ville forundre meg hvis ikke også andre partier er opptatt av nettopp det presset i økonomien som er knyttet til aktiviteten i det sentrale østlandsområdet.

Ansgar Gabrielsen (H): Visestatsministeren sier at hun ikke er overrasket over at nestlederen går ut. Nei, det finner jeg naturlig at hun ikke er, jeg antar at lederen har gitt sitt samtykke til det. Og hun karakteriserer det bare som et utspill. Jeg frykter imidlertid at den usikkerheten dette er med på å skape om hvor næringslivet nå bør investere, vil være vedvarende, og jeg tror det er helt avgjørende at flest mulig av næringslivets rammebetingelser blir så sikre som mulig. Med den usikkerheten som nestlederen i Senterpartiet og nå faktisk også visestatsministeren åpner for, synes jeg det er nødvendig med en offisiell avklaring fra Regjeringens side om man virkelig har planer om å bruke dette virkemiddelet som et første skritt for å stoppe den frivillige tilstrømningen som skjer i enkelte pressområder. Mitt spørsmål til slutt blir da: Kan vi forvente og kan næringslivet forvente en avklaring fra Regjeringen om hvorvidt dette er et strakstiltak som vil komme, eller om det - som visestatsministeren sier - bare er et løsaktig utspill fra nestlederen i et av partiene?

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Det var da ikke min karakteristikk av dette utspillet.

Jeg tror ikke at det som står i Aftenposten i dag har skapt store rystelser i næringslivet i det sentrale østlandsområdet. Og om det skulle bidra til å få folk til å tenke at kanskje vi kunne investere andre steder av landet, kanskje er det en fordel og mulig også å bruke den kapasiteten som finnes i andre deler av landet, synes jeg egentlig det er en fin effekt.

Regjeringen kommer, som jeg nevnte, med en redegjørelse om distriktspolitikken. Vi har fått til en samordning i Kommunaldepartementet av dette store saksområdet, og vi vil selvfølgelig komme tilbake til det.

Sylvia Brustad (A): Jeg har et spørsmål til visestatsministeren.

Det er enighet mellom Arbeiderpartiet og Regjeringen om at småbarnsforeldre trenger mer tid med barna sine, men vi er uenige om hvordan vi skal nå det målet. For Arbeiderpartiets vedkommende mener vi det er riktig å utvide foreldrepermisjonen, bygge flere barnehager, gjøre dem billigere og mer fleksible.

Før valget var Senterpartiet langt på vei enig i dette, men de har nå tydeligvis slukt den nye kontantstøtten for å kunne sitte i regjering. I tillegg til at den ikke gir noen garanti for tid, syns jeg at vi i dag igjen har fått bekreftet at det skal innføres en form for vandelsattest for å få kontantstøtte.

En annen bivirkning er at kommunene nå bremser barnehageutbygginga eller stopper opp i påvente av dette, og i særdeleshet er grendebarnehagene truet. Det fører til at barna blir kjørt lenger for å komme til barnehagen, det fører til at barnehagene blir færre, og det fører til at distriktene mister et viktig konkurransefortrinn når det gjelder arbeidskraft. Mener statsråden at dette er en heldig utvikling for barna og for distriktene? Og mener senterpartilederen at dette er i tråd med Senterpartiets politikk?

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Jeg skulle ønske at Arbeiderpartiet hadde valgt å ta opp denne hansken på en noe mer konstruktiv måte, for det er tross alt slik at man nå har fått bevilget ganske mange hundre millioner kroner for 1998 til å styrke barnefamilienes økonomi. Regjeringen arbeider nå med en konkret utforming av dette, hvor veldig mange av de spørsmål som nå ble reist, selvfølgelig vurderes. Derfor skulle jeg ønske at vi fra Arbeiderpartiets side i hvert fall så en noe mer åpen og velvillig holdning til hvordan vi kan møte foreldrenes behov for mer tid med barna, og også hvordan vi kan møte behovet for valgfrihet. I diskusjonen om valgfrihet er det jo sånn at barnehagetilbudet er en forutsetning for å ha valgfrihet, og derfor har også Regjeringen lagt vekt på å sikre full barnehagedekning innen år 2000.

Sylvia Brustad (A): Jeg registrerer at det sies at det skal sikres full barnehagedekning, men jeg hørte også hva barneministeren sa her i stad. Det var nemlig at det trengtes færre plasser enn det arbeiderpartiregjeringa la opp til da vi la fram vår plan. Den var faktisk den regjeringa som startet med å undersøke behovet i kommunene. Men det signalet jeg har fått fra Regjeringa i dag, virker som at det er greit at kommunene nå legger sine planer på is i påvente av at man skal undersøke videre om behovet. Vi ser allerede nå helt klare signaler fra mange kommuner som sier at de legger ned barnehager for de minste til fordel for en kontantstøtte som staten betaler, slik at det blir billigere for kommunene. Det mener Arbeiderpartiet er negativt først og fremst fordi barna som dette gjelder, har behov for å gå i barnehage. Vi mener det er negativt også i forhold til distriktene, fordi vi vet at hvis vi skal få småbarnsfamilier til å bo i distriktskommuner, er det å ha kulturtilbud, det å ha gode barnehageplasser, viktige konkurransefortrinn. Men jeg registrerer at senterpartilederen ikke er så opptatt av den sida. Jeg registrerer også at senterpartilederen er enig i det som barneministeren har sagt, at det er i orden at kommunene nå legger på is de planer som de burde ha hatt for å fullføre barnehageutbygginga. Det syns jeg er trist.

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Jeg mener at representanten Brustad her trekker helt feil slutninger. Jeg hørte ikke at familieministeren bekreftet at det legges planer for å legge barnehageutbyggingen på is. Jeg hørte tvert imot barne- og familieministeren si at det var satt i gang arbeid for å få fram en plan for full barnehagedekning innen år 2000, som er en del av Voksenåsen-erklæringen. Jeg er enig med Brustad i at både barnehagetilbud og kulturtilbud er viktig for å opprettholde bosettingen, og det skal selvfølgelig vi i Senterpartiet sikre og ivareta etter beste evne. Og så håper jeg selvfølgelig at vi i mange av disse spørsmålene kan finne fram til gode løsninger i Stortinget. Det er avhengig av at opposisjonspartiene også vil bidra til å finne nettopp konstruktive løsninger. I så måte må jeg si at disse rundene med Arbeiderpartiet knyttet til å gi mer tid til barna for småbarnsfamiliene, ikke lover helt bra. Men som sagt, her har vi fått til store, ekstra bevilgninger til de minste barna, og da er det jo viktig å finne en utforming som gjør at vi kan få til en reform som tjener de målene som vi er ute etter.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til forsvarsministeren som går på redningsberedskapen med helikopter i Oslofjorden.

I 1995 vedtok Stortinget enstemmig et forslag fra Arild Hiim og meg selv om å etablere en fullverdig redningshelikopterberedskap i Oslofjorden og Skagerrak. I fjor høst sa daværende justisminister at det skulle leies inn et tungt redningshelikopter, og da statsbudsjettet ble fremlagt, gikk det frem at det skulle plasseres ved Rygge, men at man skulle se det i sammenheng med utprøving av et enhetshelikopter i Forsvaret. Luftforsvarets forsyningskommando har innhentet anbud fra tre helikopterfabrikker. Det går et rykte om at det skal fattes et vedtak om innleie i morgen, og at den helikoptertypen som velges, Sikorsky S70 Black Hawk, har en kabinstørrelse på bare halvparten av det Sea King har i dag, og er mindre egnet. Så mitt spørsmål til statsråden er: Vil man ha en bedre kabinstørrelse, velge et bedre helikopter, og vil man ta hensyn (presidenten klubber) til døgnberedskap på 15 minutter (presidenten klubber), slik Fostervoll-utvalgets forslag er?

Presidenten: Presidenten vil minne representanten Hedstrøm om taletidsbegrensningen.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Datoen i dag er sentral i det spørsmålet representanten reiser. Det er altså for lengst bestemt at en midlertidig styrking av redningshelikopterberedskapen i Oslofjordregionen skal ses uavhengig av behandlingen av Redningshelikopterutvalgets innstilling, nettopp for å kunne styrke beredskapen på et tidligere tidspunkt enn hva ellers ville ha vært mulig.

Status for prosessen med å leie inn to helikoptre for dette formålet er som følger: Tre helikopterleverandører ble inviteret til å levere anbud. De operative kravspesifikasjonene var på vesentlige områder faktisk høyere enn for dagens redningshelikoptre, altså Sea King. To leverandører leverte tilbud ved fristens utløp i desember. Disse tilbudene har vært evaluert ved Forsvarets forsyningskommando, og dagen i dag - den 21. januar - blir de presentert for Forsvarsdepartementet, Justisdepartementet, Sosial- og helsedepartementet og Forsvarets overkommando.

Det må sterkt understrekes at det selvsagt ikke er tatt noen avgjørelse om hvilke leverandører eller hvilken helikoptertype som skal innleies. Det er en avgjørelse som skal godkjennes av Forsvarsdepartementet etter samråd med de øvrige involverte departementer. Når avgjørelsen er tatt, vil det bli innledet kontraktsforhandlinger med den valgte leverandør. Å si nøyaktig, slik representanten spør om, når helikoptrene vil være på plass, er vanskelig, spesielt ettersom innholdet i tilbudene for øyeblikket er ukjent både for departementet og meg, men målet er selvsagt at det skal skje så snart som mulig. Jeg håper at svaret i stor grad kan være en god datering til 21. januar og til den utvikling saken nå har fått.

Øystein Hedstrøm (Frp): Stortinget har tidligere satt visse minimumskrav for hva som skal gjelde for fullverdige redningshelikoptre, og også fagmiljøene og brukerne har synspunkter på dette. Mitt spørsmål til statsråden vil da bli: Vil man ta hensyn til de minimumskrav som Stortinget tidligere har satt, og ta med på råd f.eks hovedredningssentralen i Bodø og på Sola, Forsvarets redningshelikopterskvadron og brukerne før man treffer det endelige valg?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Alle som har gode og fornuftige innspill, vil bli tatt med på råd, vil bli lyttet til, og jeg har den tro at vi skal få en god løsning på akkurat denne saken.