Ågot Valle (SV):
Jeg har følgende
spørsmål til kommunal- og regionalministeren:
I enkelte kommuner har kommunelovens
bestemmelser om behandling av årsbudsjett blitt brukt slik at
mindretallspartier i endelig votering har blitt tvunget til å velge mellom
to forslag til helhetlig budsjett, til tross for at partigruppene ikke har
ønsket å støtte noen av forslagene.
Vil statsråden ta initiativ til
endringer i lov, forskrift eller rundskriv, slik at kommunestyremedlemmer i
likhet med stortingsrepresentanter kan slippe å stemme for
budsjettalternativer de ikke ønsker å støtte?
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad:
Kommuneloven § 35 nr. 2 bestemmer at dersom det er satt fram alternative
budsjettforslag og ingen av disse får flertall ved første gangs avstemning,
skal det deretter stemmes alternativt mellom de to forslag som fikk flest
stemmer.
Etter de alminnelige voteringsreglene
stemmes det enkeltvis over de framsatte forslag. Dette kan medføre at ikke
noe forslag får flertall i kommunestyret. Før vedtakelsen av den nye
kommuneloven forekom det tilfeller hvor ikke noe budsjettforslag fikk
tilstrekkelig flertall, fordi de enkelte partier eller grupperinger bare
stemte for sitt eget forslag og konsekvent stemte mot alle andre forslag.
Kommunen vil i slike tilfeller stå uten noe budsjett og kan ikke foreta
utbetalinger med mindre det foreligger en rettslig forpliktelse til dette.
Dette kan medføre at kommunen etter kort tid vil befinne seg i en meget
vanskelig situasjon.
For å sikre at kommunen vedtar et
årsbudsjett, foreslo Kommunelovutvalget en regel om bundet avstemning dersom
ikke noe forslag fikk alminnelig flertall. Departementet sluttet seg til
forslaget om å pålegge kommunestyremedlemmene å stemme subsidiært for andre
forslag enn sitt eget dersom ikke noe forslag fikk alminnelig flertall.
Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget mot Fremskrittspartiets stemmer.
En kunne tenke seg at dersom ikke noe
alternativ oppnådde flertall ved første gangs votering, kunne årsbudsjettet
ved annen gangs votering vedtas med relativt flertall, dvs. uten at noe
forslag fikk mer enn halvparten av stemmene. Det ville imidlertid innebære
å svekke det alminnelige prinsippet om at vedtak skal treffes med alminnelig
flertall av de stemmer som avgis. Det er etter mitt syn ikke en ønsket
løsning når det gjelder en så sentral sak som årsbudsjettet. Konsekvensen
vil kunne bli at et flertall av kommunestyremedlemmene ikke vil føle noe
ansvar for det vedtatte budsjettet. Muligheten for å bruke årsbudsjettet
som det sentrale styringsdokumentet det er, vil i så fall bli betydelig
svekket.
Jeg er av den oppfatning at hensynet
til at kommunene får vedtatt et årsbudsjett med alminnelig flertall, bør
veie tyngst. Dette har beklageligvis den bivirkning at noen
kommunestyremedlemmer kan bli tvunget til å stemme for et annet forslag enn
sitt eget. Jeg anser imidlertid ikke dette som så problematisk - ut fra en
helhetsvurdering - at jeg vil ta initiativ til noen endring av loven på
dette området.
Ågot Valle (SV):
Jeg takker for
svaret.
Nå er det jo ikke slik at det bare
handler om partienes muligheter til å stemme mot sitt eget forslag, men det
har også noen videre konsekvenser. Jeg er enig i statsrådens vurderinger om
å ha et årsbudsjett som skal være et sentralt styringsdokument. Men vi ser
nå virkningene av kommunelovens bestemmelser. Jeg har sett det i Bergen.
For å få gjennom et flertall for sitt budsjett var ordførerkoalisjonen
avhengig av å gå inn i forhandlinger med to partier. I denne sammenheng var
det Høyre og/eller SV. Da ble kommunelovens bestemmelser oppfattet brukt som
et maktmiddel, en trussel i forhandlingene, slik at det ikke ble noen reelle
forhandlinger. Dette må også gå ut over legitimiteten i
budsjettbehandlingen. (Presidenten klubber.)
Ser ikke kommunalministeren at det er
et demokratisk problem at det kan bli brukt som et maktmiddel i
forhandlinger?
Presidenten: Presidenten må igjen be
representanten Ågot Valle passe på klokka.
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad:
Jeg går ut fra at alle kommunestyrerepresentantene kjenner loven og vet at
de har rett til å legge fram sitt eget budsjettforslag. Jeg kan ikke se at
det å sikre et flertall for et årsbudsjett ved subsidiær stemmegivning
skulle føre til noen svekkelse av demokratiet. Det er for øvrig det vi i
praksis gjør her i huset også. Så lenge vi ikke har ett parti som har
flertall, må vi enten inngå kompromisser undervegs i budsjettbehandlingen
eller stemme subsidiært, for å sikre at landet har et budsjett for kommende
år.
Ågot Valle (SV):
Statsråden refererte
til rutinene her i Stortinget.
Her i Stortinget har faktisk
gruppelederne inngått en avtale om at man ikke skal bli nødt til å stemme
mot sin egen overbevisning. Dersom dette i flere tilfeller viser seg å bli
brukt som et maktmiddel i forhandlinger, vil da kommunalministeren se på
kommuneloven igjen og komme med forslag til endringer - enten de forslagene
hun selv refererte til, eller muligheten for å stemme blankt eller på andre
måter sikre at kommuneloven også kan fungere demokratisk?
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad:
Jeg kan bare gjenta det jeg sa i mitt første svar: Av de avveininger vi har
foretatt, mener vi - og jeg - at den kommuneloven vi har i dag, bør
opprettholdes, og så er det opp til partiene og grupperingene i
kommunestyret å behandle årsbudsjettene.
Og som jeg sa: Alle partier har
anledning til å legge fram sitt eget budsjett, og alle bør også føle ansvar
for at de får et budsjett for kommende år, slik at de eventuelt ved
subsidiær stemmegivning sørger for det.